Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nordre Åstveit.Boliger. Arealplan-ID

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nordre Åstveit.Boliger. Arealplan-ID Revidert 26/6-2015

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjon av kulturminnemiljø Dagens situasjon Historikk Åstveit gård. Gnr 209 bnr Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Enkeltobjekter innenfor planområdet Solbakken «Eføyen». gnr 209 bnr 706 (tidll. Bnr 14) Bolighus på gnr 209 bnr Adkomst til tiltaket Ferdselsårer Konklusjoner Kilder... 10

3 1. Sammendrag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av Plottaplan as i sammenheng med detaljregulering av gnr 209 bnr 14, 696 m.fl. Detaljreguleringen for Nedre Åstveit Park vil tilrettelegge for åtte leiligheter fordelt på to volum lokalisert på gnr 209 bnr 696. Det er fra før lokalisert et bolighus av typen Block Watne fra Dette bygget forutsettes revet for å gi plass til nytt tiltak. Adkomstveg til tiltaket vil gå i randsonen av privat parkanlegg på bnr 1. Det er tatt særlige hensyn til vegetasjon, landskap og visuell fremtoning av vegen sett opp mot både park og bebyggelse innenfor bnr 1. Åstveit er område i KPA som krever arkeologiske avklaringer. Ønsket tiltak skal lokaliseres på arealer som i dag er bebygget. Vi har hatt en god dialog med Hordaland Fylkeskommune i forhold til potensiale for arkeologiske funn innenfor planområdet. Det har blitt foretatt en befaring med arkeolog Jostein Aksdal fra Hordaland Fylkeskommune den Det ble i ettertid foretatt prøvestikk og det ble konkludert med at vegtraséen går over nyere fyllmasser. Det er ikke potensiale for automatisk fredete kulturminner i tilknytning til vegtraséen. Innenfor planområdet er det ingen automatisk fredete kulturminner og heller ingen bygg registrert i Sefrak registeret. Det er et bolighus med uthus fra 1881 innenfor planområdet som har noe historisk verdi. Dette skal bevares. 2. Bakgrunn Eiendommene gnr 209 bnr 14 og 696 er utgangspunktet for utvikling av prosjektet Nedre Åstveit Park. På eiendommen bnr 706 (tidl.14) står det i dag et eldre bolighus. Denne eiendommen og deler av hagearealet på bnr 14 er i prosessen skilt ut som egen matrikkel bnr 706. På bnr 696 står det i dag et eksisterende bolighus som er fra tidlig Dette bolighuset skiller seg ut i strøket både i forhold til arkitektonisk utrykk og relasjonen til parkanlegget på Rasmus Meyers Legat`s eiendom på bnr 1. Det er ønske om å få dette bygget revet for å gi plass til nye enhter. Planarbeidet søker også å få til et sterkere skille mellom den private parken og bebyggelsesbeltet. Det er ønske om å få oppført åtte leiligheter fordelt på to volum. Fasadene på leilighetene er tenkt brutt ned til dimensjoner som henspeiler uttrykk typisk for eneboliger. Se illustrasjoner i planbeskrivelse og rammesøknad for utfyllende informasjon. 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Mål for dokumentasjonen er å kartlegge om det er særlige verneverdier i forhold til kulturlandskap og kulturmiljø. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjonen er basert på befaringer og litteratursøk. 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Dagens situasjon

4 Bebyggelsen i området er hovedsakelig eneboligbebyggelse av varierende størrelse. Et større kontorog næringsbygg er lokalisert ved et kaianlegg ved sjøen. Nyere eneboliger på naboeiendommene gnr 209 bnr 471 og 681 er store og gir bebyggelsen preg av fragmentert uttrykk. Særlig bnr 471 fremstår som massiv, mye på grunn av tette flater og lite vegetasjon på ubebyggede deler av tomten. På tilstøtende arealer i nord finnes det en del uthus, garasjer og anneks til bolighuset «brunehuset» på bnr 1. Adkomstveg skal gå utenfor denne bebyggelsen slik at det skal bli et klarere skille mellom dette tunet og resterende bebyggelse i området. 4.2 Historikk - Åstveit gård. Gnr 209 bnr 1 Åstveit gnr 209 bnr 1 har vært del av en av storgårdene i Bergens omegn. Det er antatt at gården ble etablert senest i eldre jernalder. Åstveit betyr trolig «glenne, rydning» og indikererer at gården har vært en rydning i skog og utmark. Åsen det siktes til i første ledd av stedsnavnet er sannsynligvis Rindane, som strekker seg i nordvestlig- sørøstlig retning over gården. Navneformen indikerer videre at jordbruksarealet er sekundært, tilhørende en større gård. Det er antatt at Åstveit lå under storgården Eide. Ved utgangen av middelalderen var det Allehelgenskirken i Bergen som eide området. Det er videre antatt at mye av kirkens jordegods var gammelt krongods gitt av kongene på eller 1200-tallet. Under reformasjonen i 1536 overtok kongen kontroll over jordegodset til Allehelgenskirken. Kongens støttespillere fikk råderett over jordbruksland. Det ble foretatt et makeskifte av Åstveit mellom kongen og Hannibal Sehested i 1649, og Sehested sikret seg gården. Åstveit kom etter kort tid på danske kongens hender igjen, men ble avhendet i årene for å finansiere krigføring mot Sverige. Fra 1664 og utover til 1745 var eiere av Åstveit høytstående embetsmenn i samfunn og kirke. I 1745 ble Åstveit solgt på auksjon til to ugifte kvinner ved etternavnet Schiøtte. I 1759 ble kongens

5 gjeninnløsningsrett opphevet da Fredrik Ivendorph kjøpte denne retten. Ivendorph var sannsynligvis den første som lot oppføre standsmessige bygninger på Åstveit. Gullsmed Arent Greve kjøpte gården i 1797 og opprustet gården betydelig. Åstveit kom på Meyer- familiens hender i 1841 da enken Magdalena M. K. Greve solgte gården. Gustav A. Meyer satte i gang oppdyrking og utbedringer av jordbruksarealer. I tinglysning fra 1913 ble Åstveit overført til Rasmus Meyer. Rasmus Meyer var utdannet ingeniør og videreførte familiebedriften Vaksdal Mølle. Han var en ledende skikkelse innen norsk industri. Rasmus Meyer var særlig interessert i botanikk og hagebruk. Han anla arboretet Jomfruhaugen og hageanlegget på bnr. 1. Ved hjelp av sin sønn Finn Koller Meyer, som var utdannet hagearkitekt, planla han den 40 mål store parken i engelsk stil. 4.3 Automatisk fredete kulturminner I følge riksantikvarens kulturminnekart ligger tuftene av et mulig bosetnings-aktivitetsområde datert til steinalderen, vest for planområdet. Vernestatusen er uavklart 1, men området ligger avgrenset i landskapet vest utenfor planlagte tiltak og vil ikke bli berørt hverken av planforslagets bebyggelse eller adkomstveg. Kulturminnet ligger i dag i tett nærhet til eksisterende boligbebyggelse, men med en slik avstand, ca 17 meter 2, at det ikke vil berøres av forslagstillers tiltak. Det er gjort flere funn av løse gjenstander fra steinalder på Åstveit, men disse er ikke georeferert og det er usikkert hvor de ble funnet. Økser av grønnstein fra Bømlo, som kan dateres til steinalder, er funnet i Åstveit-området. 4.4 Nyere tids kulturminner Ingen bygg innenfor eller i tilknytning til planområdet er registrert i Sefrak registeret Bergenskart.no Plankart

6 4.5 Enkeltobjekter innenfor planområdet - Solbakken «Eføyen». gnr 209 bnr 706 (tidll. Bnr 14) Innenfor planområdet ligger et bolighus oppført i Denne eiendommen ble utskilt fra bnr 10 i Huset ble sannsynligvis oppført av Clemet Johnsen. Huset ble overtatt av tønnefabrikkeier Fredrik Lyder Meyer i Fra 1931 til 1978 var det Gustav Albert Meyer og Sigrid Neuwejahr som eide huset. Bolighuset fremstår i god stand og skal bevares. I planprosessen er bygget skilt ut fra bnr 14 med eget bruksnummer 706.

7 - Uthus innenfor gnr 209 bnr 14. «Kennelen». Tilhørende det opprinnelige tunet er også et uthus. Dette skal også bevares og skal gjøres om til sykkelbod for beboere i nytt tiltak innenfor planområdet. I planprosessen har det fremkommet opplysninger om at bygget, slik det står i dag, ble oppført på 1950-tallet av Roald Meyer. Bygget ble anvendt som kennel frem til Taket er av gjenbrukte takstein lagt på bygget på 1990-tallet. Det har tidligere vært en brønn på stedet, men denne ble fyllt igjen ved oppføringen av kennelen.

8 - Bolighus på gnr 209 bnr 696 Planforslaget legger til grunn rivning av bolighus og carport på gnr 209 bnr 696. Bolighuset er oppført i 1972 og er vurdert til å ikke ha særlige arkitektoniske kvaliteter. Bolighuset er typehus av boligprodusenten Block Watne. Rivningssøknad er utarbeidet i forbindelse med plan- og byggesaken.

9 4.6 Adkomst til tiltaket Detaljreguleringen legger opp til at det blir hovedadkomst over bnr 1, med intensjon om å avgrense muligheten til å kjøre igjennom eksisterende gårdstun på bnr 1. Det har blitt brukt mye tid på finjustering av veggeometrien for å hindre at viktig vegetasjon går tapt og at forhold som angår Legatet blir ivaretatt. Vegen er senket i terreng slik at den ikke skal virke visuelt forstyrrende på parkanlegget. Etter endt anleggsperiode skal området langs ny veg revegeteres og tilbakeføres til original stand. Parkanlegget er preget av store rododendronbusker og høye bar- og lauvtrær. 4.7 Ferdselsårer Eiendommen tiltaket skal lokaliseres på har vært i privat eie. Parken er og har vært i privat eie. Det har ikke vært noen form for gjennomgangstrafikk i eller i tilknytning til planområdet. Åstveitveien er nærmeste eldre veifar. 5. Konklusjoner Oppføring av nytt tiltak innenfor gnr 209 bnr 14/696 i planforslaget vil berøre eiendommen gnr 209 bnr 706 noe, men ikke i særlig grad. Bygget på bnr 706 og uthuset på bnr 14 omfattes av hensynssone bevaring kulturmiljø. Anleggelse av ny veg, over gnr 209 bnr 1, inn til tiltaket vil berøre hageanlegget noe. Det er tatt særlig hensyn i prosessen for å spare verdifull vegetasjon, som store trær. Dette er sikret i bestemmelsene som følger planen og hensynssone naturmiljø for de deler av parkanlegget det er knyttet verdier til. I tillegg har vegen blitt senket i terreng for å redusere visuell fremtreden. Vi mener at planforslaget juridisk vil sikre og avklare parkanleggets grenser opp mot bebyggelsesstrukturen uten at det går på bekostning av områdets karakter og verdier. Dette vil være positivt for parkanleggets fremtid med hensyn til mulig kommunal overtakelse og skillet mellom

10 offentlig og privat eiendom. Enkeltobjekt med historisk verdi, som bolighuset Solbakken, er bevart og sikret nok areal til å fremstå intakt i autentiske omgivelser. Planforslaget åpner opp for at eiendommen bnr 706 kan bebygges med en bod eller lignende. Byantikvarens interesser er sikret i bestemmelsene også for tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan og bygningsloven. 6. Kilder Åsane i fortid og nåtid. Frode Fyllingsnes. Åsane- i fortid og nåtid. Kenneth Bratland. Bind V Åsane Bygdebok Askeladden