Litlestølen boligområde, detaljplan

Transkript

1 Litlestølen boligområde, detaljplan Plan nr Saksnr Utarbeidet av: ToA Kontrollert av: TAG Godkjent av: Fagområde: Arealplan Ansvarlig enhet: Region Bergen Avdeling plan og infrastruktur

2 INNHOLD 1. BAKGRUNN DOKUMENTASJON AV NYERE TIDS KULTURMINNEMILJØ Historikk gården Breivik gnr 137 og Litlestølen bnr. 141, Bebyggelse Steingard Ferdselsårer KONKLUSJONER KILDER... 8 FIGURER Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanen Figur 2: Planområdet for reguleringsplan Figur 3: Gårdene i tidligere Laksevåg kommune, Gnr 137 Breivik Figur 4: Høymiddelaldergårdene i ytre Laksevåg Figur 5: Kart fra Figur 6: Drotningsvikvegen 26, Figur 7: Tegninger av bolighuset, fra Figur 8: Reguleringsplan for Drotningsvik, planid: Område hvor steingard og eldre overdekket demning ligger. Kartgrunnlaget viser også hvor bekken tidligere gikk Side 2 of 8

3 1. Bakgrunn Denne kulturminnerapporten er utarbeidet som del av arbeidet med detaljreguleringsplan for Litlestølen boligområde. Området ligger i Laksevåg bydel, langs Drotningsvikvegen. Planområde omfatter del av Drotningsvikvegen og gnr. 137, bnr. 140, 141 mfl. Området har status som byggeområde i kommuneplanen sin arealdel. Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanen ( ). Figur 2: Planområdet for reguleringsplan. Side 3 of 8

4 2. Dokumentasjon av nyere tids kulturminnemiljø 2.1 Historikk gården Breivik gnr 137 og Litlestølen bnr. 141, 143 Gården Breivik ligger i tidligere Laksevåg kommune ( ). Laksevåg kommune ble skilt ut fra Askøy og slått sammen med Bergen 1972 og hadde ved sammenslåingen innbyggere. Vi vet ikke sikkert når de første menneskene slo seg ned i Breivik. Den eldste skriftlige kilden er en skatteliste fra 1591, og stedet kalles da "Bredeuig ødegaard". Siden gården kalles en ødegård, må den ha blitt lagt øde tidligere. Sannsynligvis har dette skjedd under den store pesten, Svartedauden, rundt Ut fra dette kan vi slutte at gården var bebodd i middelalderen. Etter at gården ble bosatt på ny, sannsynligvis rundt år 1600, var den kirkegods, eid av Bergens Domkapitel. Først på midten av 1800-tallet, da byborgerne trengte kapital til den begynnende industrialiseringen, ble gården og andre gårder i området solgt til selveiende bønder. I 1801 bodde det 12 mennesker i Breivik, fordelt på tre familier. I 1865 var folketallet steget til 27, og menneskene fordelte seg på seks husholdninger. I 1900 var gården delt opp i elleve bruksnummer og folketallet var kommet opp i 59. I 1950 var gården Breivik delt opp i 186 bruksnummer. Figur 3: Gårdene i tidligere Laksevåg kommune, Gnr 137 Breivik. Figur 4: Høymiddelaldergårdene i ytre Laksevåg. Bnr. 141, 143 ligger på det som ble kalt Litlestølen. Navnet er et motstykke til gnr. 138, Stølen, som var Breiviks støl inntil Stølen ble skilt ut som egen gård. Den store stølen, gnr. 138, ble etter hvert bebodd, og Litlestølen overtok som støl. Litlestølen lå like utenfor bøgjerdet den gamle stein- Side 4 of 8

5 garden, som gikk omtrent der Drotningsvikveien går nå, og var praktisk siden det var en flate der kyrne kunne samles om kvelden for å bli melket. Her rant det en bekk som var god å ha for konene som skulle stå for melkingen. Bekken kom fra Alvømyrene ovenfor og rant gjennom et tilgrodd basseng som var dannet sør for en demning. Demningen er nå dekket til av jordmasser fra en lekeplass. 2.2 Enkeltobjekter Enkeltobjekter i planområdet og nærmiljøet er omtalt nedenfor og lokalisering er vist i figur Demning Demningen ligger i dag på gnr bnr 137/555 utenfor planområdet for Litlestølen. Vannet i bassenget har folk i Breivik sannsynligvis brukt til å drive en kornmølle. En luke i demningen ble brukt til å regulere vannet i bekken som rant gjennom Litlestølen. Ved Drotningsvikveien dannet bekken en foss, og her har det vært naturlig å ha en mølle som bøndene i Breivik kunne male kornet sitt på. I matrikkelen fra 1723 står det at gården ikke hadde noen kvern, og senere papirer bekrefter dette. Den sannsynligste forklaringen på dette byggverket er at da gården ble lagt øde etter svartedauden, forfalt møllen og bassenget grodde til. Demningen stammer derfor etter all sannsynlighet fra middelalderen Bebyggelse I mellomkrigstiden planla Laksevåg kommune å bruke Litlestølen som tomt for et nytt aldershjem, og tomten fikk navnet Kveldsro. Det ble det ikke noe av, og i 1946 kjøpte Osvald Paulsen tomten. På begynnelsen av 1950-tallet bygde han og konen, Klara, hus på eiendommen, som nå fikk navnet Litlestølen. Figur 5: Kart fra Figur 6: Drotningsvikvegen 26, Side 5 of 8

6 Figur 7: Tegninger av bolighuset, fra Steingard Det er spor etter en steingard vest for planområdet. Steingarden ligger i regulert grøntområde i plan Reguleringsplan for Drotningsvik. Antakelig er steingarden fra tiden da området ble brukt til støl og består av stein fra rydding av beitemark. Figur 8. Bilde av steingard vest for planområdet. Side 6 of 8

7 Steingard Tidligere bekk Eldre overdekket demning Figur 9: Reguleringsplan for Drotningsvik, planid: Området hvor steingarden og demningen ligger. Kartgrunnlaget viser også hvor bekken tidligere gikk. Side 7 of 8

8 2.3 Ferdselsårer Det er ingen ferdselsårer gjennom planområdet. 3. Konklusjoner Det er ingen kulturhistoriske spor på eiendommen som må sikres i planforslaget. Detaljplanen bærer det historiske navnet Litlestølen fra den gang området ble brukt som støl. 4. Kilder Fossen, Kjell: Laksevåg «Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led». Laksevågs historie, 3 bind, Bergen Side 8 of 8