Oppdragsgiver. Nordås Bruk As. Rapporttype. Kulturminnedokumentasjon KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON

Transkript

1 Oppdragsgiver Nordås Bruk As Rapporttype Kulturminnedokumentasjon KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON

2

3 KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (12) KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Nordås vest / Kannevikneset Dokument nr.: Vedlegg P Filnavn: Kulturminnedokumentasjon.docx Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av HBR Kontrollert av KVW Godkjent av KVW Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Foto frontside: Flyfoto fra 1950 (Kilde: Bergenskart) Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T

4 4 (12) KULTURMINNEDOKUMENTASJON INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE FERDSELSÅRER BEBYGGELSESTUKTUR ENKELTOBJEKTER OG ANLEGG... 9 FIGUROVERSIKT Fig. 1. Stedsnavnkart. Kristitræskjenet og Kristitræ er avmerket med sirkel Fig. 2 Flyfoto fra 1951 (Kilde: Bergenskart) Fig. 3 Flyfoto fra 1970 (Kilde: Bergenskart) Fig. 4 Ortofoto med plangrensen i gult (Kilde: Bergenskart) Fig. 5 Nordåsneset nr. 26 Fig. 6 Nordåsneset nr. 18 Fig. 7 Nordåsneset nr. 2, oppført før Til høyre skimtes nr. 4, oppført 1946 Fig. 8 Nordåsneset nr. 8, hvor det tidligere har vært butikk. Fig. 9 Nordåsneset nr. 52, det nyeste bygget innenfor planområdet, reist i Fig. 10 Feste for løpestreng på Gnr/bnr 121/273 Fig. 11 Naust på Gnr/bnr 121/54 Fig. 12 Naust på gnr/bnr 121/848 TABELLOVERSIKT Tabell nr. 1 Tidfesting av enkeltobjekter Rambøll

5 KULTURMINNEDOKUMENTASJON 5 (12) 1. SAMMENDRAG Nordåsneset og Nordås er et forstadområde til Bergen. Siden tallet har det vært solgt parseller til bolighus. På Nordåsneset, har det funnet sted boligbyggingen fra tallet og frem til i dag. Hovedstrukturen på ferdselsårer har vært mer eller mindre den samme siden tallet. Etter gjennomgang av kildematerialer samt befaringer finner vi det lite sannsynlig at det innenfor planområdet finnes kulturminner av bevaringsverdig. Området utgjør heller ikke et helhetlig kulturmiljø. 2. BAKGRUNN Nordås bruk AS ønsker å utvikle området med hovedformål bolig. Ved oppstart av planarbeidet med detaljregulering ba Byantikvaren i sin uttale at det ble utarbeidet beskrivelse og dokumentasjon av planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø og at dette ble utarbeidet som egen rapport. I forbindelse med mulig undersøkelse for fornminner er dette omtalt i planbeskrivelsen og det foreligger en uttale fra Hordaland Fylkeskommune. 3. TOPOGRAFI OG TIDLIG HISTORIE Planområdet har en nord, nord-vest- vendt strandlinje mot Nordåsvannet. Terrenget reiser seg bratt opp fra vannet for så å flate ut i platåer. Lavest liggende platå er Kannevikneset, på kote ca +10, hvor det står et hus, ved nr. 18 på kote ca og ved nr. 42, på kote Det høyest liggende platået er tett bebygget. Planområdet ligger innenfor gård nummer 121, Nordås. Nordås og Sørås (gnr. 120) var opprinnelig en gård, Ås, som sammen med Skjold (gnr 140), regnes som de eldste etablerte bosettingsplassene i byfjellene sør. De kan være etablert alt i folkevandringstid (ca e. Kr.), og ble trolig delt før Svartedauden. (Kilde: «Kulturminnegrunnlag for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør, Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet», Byantikvaren). På tallet ble bruk nr. 52, 53 og 54, fraskilt bruk nr. 8 som del av arv mellom 3 brødre (muntlig kilde). Det er ingen registrerte SEFRAK- bygninger, eldre kultur- eller fornminner i planområdet. Det er heller ingen registrerte kulturmiljø eller områder for kulturlandskap (Kilder: karti.vest.no, kulturminnesok.no, ngu.no og miljøstatus.no.). Det ble på befaring ikke observert spesielle spor av nyere tids kulturminner. Det er heller ikke observert spor etter eldre driftsbygninger relatert til gårdsdrift men, i følge rapport for biologisk mangfold (Bjørn Moe, Botanisk utredning, datert 17 juni 2012, se vedlegg til planrapporten) har det vært slått og beiting på eiendom Gnr/bnr 121/273, ca 50 år tilbake i tid. Kildesøk dokumenterer at det var en gård på Rotvollen, nord øst for Kannevikneset, men om Kannevikneset tilhørte Rotvollen gård eller ei er usikkert. Om Rotvollen gård sies det: Ramboll

6 6 (12) KULTURMINNEDOKUMENTASJON Før i tiden var det en gård i Rotvollen som var eid av Johannes Nordås, populært kalt "Johannes på Roten", for å skille ham fra to andre bønder i området, Johannes N. Nordås ("Nilse-Johannes") og Johannes S. Nordås ("Tomat-Johannes"). ( Kartet nedenfor viser stedsnavn for planområdet og omkringliggende områder. Innenfor planområdet er det karakteristiske navn som «Kristitræskjenet» og sør for planområdet Kristitræ. Navnenes opprinnelse er ukjent. Det er også flere navn med stamme rot, Rotvollen, Rotamyri, Rotaskjenet. Fig 1. Stedsnavnkart. Kristitræskjenet og Kristitræ er avmerket med sirkel. Rotamyri er avmerket med rektangel (Kilde: Bergenskart). 4. FERDSELSÅRER Det er ikke fremkommet dokumentasjon om ferdselsårer i planområdet fra før Nordåsneset er en privat veg og det er lite dokumentasjon tilgjengelig. Flyfoto fra 1951 viser at det som i dag er Nordåsneset den gangen var en forlengelse av Nordåsvegen og at vegen sluttet ved nr. 18. I 1970 hadde dette endret seg og Nordåsneset var da blitt en sidevei til Nordåsvegen. Flyfotoene kan tyde på at i 1951 delte vegen seg i to omtrent der som Gnr/gnr 121/198 ligger i dag. På flyfoto fra 1970 ser det ut som denne eiendommen, Nordåsneset nr. 2, den gang hadde adkomst fra Nordåsvegen. Rambøll

7 KULTURMINNEDOKUMENTASJON 7 (12) Fig. 2 Flyfoto fra 1951 (Kilde: Bergenskart) Fig. 3 Flyfoto fra 1970 (Kilde: Bergenskart) Ramboll

8 8 (12) KULTURMINNEDOKUMENTASJON 5. BEBYGGELSESTUKTUR Bebyggelsen i området er organisert linjert langs vei/gate. Vestlige del av område har karakter av å være villa strøk, der boligen ligger sentralt plaser på tomten et stykke fra veien. Lenger øst, ligger bebyggelsen tettere sammen og nærmere veien. Adkomster til eiendommene har endret seg noe over tid i takt med at nye veistrekninger er kommet til og at Nordåsveien er utvidet fra 1-felts til 2-felts veg. Fig. 4 Ortofoto med plangrensen i gult (Kilde: Bergenskart) Rambøll

9 KULTURMINNEDOKUMENTASJON 9 (12) 6. ENKELTOBJEKTER OG ANLEGG Bygningene innenfor planområdet er av forskjellig alder, de fleste av nyere dato eller av ukjent alder. Det er flere egenartede boliger innenfor planområdet uten at de kan dokumenteres å være bevaringsverdige. Ingen av byggene innenfor planområdet er listet i «Arkitektur guide Bergen» og ved web søk er det heller ikke kommet frem dokumentasjon på at noen av byggene har arkitektonisk bevaringsverdi. Rambøll har vært i kontakt med Fana historielag vedrørende info om bygningsarkitektur for gnr.121, bnr.54 (nr. 18) og 278 (nr. 26) men det er ikke fremkom relevante opplysninger. Nedenfor er en tabell med tidfesting av bebyggelsen innenfor området baser på kart og flyfoto. Byggeår er angitt i kursiv for noen av husene (Kilde: Bergenskart). Byggeår som er oppgitt av muntlig kilde er angitt i blå kursiv. Tabell nr. 1 Tidfesting av enkeltobjekter Før nåtid Nr. 18 (ca ) Nr. 2 (1956) Nr. 52 (2011) Nr. 42 (1946) Nr. 4 Nr. 56 (1998) Nr. 50* Nr. 6 (1959) Naust tilhørende Nn. 18 (1992) Nr. 8 (1967) Nr. 26 (1967) *Nr. 50 ligger utenfor planområdet men er tatt med her da den er bygget før 1951 og er et av de tre tidligste husene i området. De mest karakteristiske husene er nr. 18, 26 og 42. Dette er store boliger med villapreg bygget i kombinasjon av mur og treverk. Nr. 18 er enebolig med 3 etasjer, status år er ukjent men fra før Bygget har trekk som minner om boliger tegnet ar arkitektene fra Bergensskolen. Nr. 42 er enebolig med 3 etasjer oppført i Nr. 26 er 3 etasjes enebolig med sokkel leilighet/hybel oppført i Ramboll

10 10 (12) KULTURMINNEDOKUMENTASJON Fig. 5 Nordåsneset nr. 26 (Foto: Rambøll) Fig. 6 Nordåsneset nr. 18 (Foto: Rambøll) I Nordåsneset nr. 8 har det tidligere vært butikklokaler. De store vinduene er skiftet ut og det er ingen originale trekk fra butikkverksomheten som er bevart. Huset er i dag en horisontaldelt tomannsbolig med hybel/leilighet i kjelleren. Nordåsneset nr. 2 og 4 er i Bergenskart oppført med byggeår henholdsvis 1956 og 1946 men uttrykket er ikke typisk for perioden. Det antas at byggene i ettertid har blitt modernisert og altaner påført. Fig. 7 Nordåsneset nr. 2, oppført før Til høyre skimtes nr. 4, oppført 1946 (Foto: Rambøll). Fig. 8 Nordåsneset nr. 8, hvor det tidligere har vært butikk. Rambøll

11 KULTURMINNEDOKUMENTASJON 11 (12) Fig. 9 Nordåsneset nr. 52, det nyeste bygget innenfor planområdet, reist i 2011 (Foto: Rambøll. ) Anlegg Flyfoto fra 1980 viser dyrket mark på Gnr/bnr 121/273. Dette antas å være gartnerivirksomhet jf godkjent reguleringsplan R , datert Området viser også i dag gjengrodde spor etter denne virksomheten men, ikke noe av bevaringsverdig verdi. Fig. 10 Feste for løpestreng på Gnr/bnr 121/273 (Foto:Rambøll) Naust Naustene innenfor planområdet er av ulik karakter. Naustet som tilhører Gnr/bnr 121/54 er oppført i 1992 men, i tradisjonell stil med grind konstruksjon. Bygningen er oppført i naturmaterialer som gjør at det i liten grad er synlig fra sjøen. Byggeår for naust Gnr/bnr 121/ 848 er ukjent. Ramboll

12 12 (12) KULTURMINNEDOKUMENTASJON Fig. 11 Naust på Gnr/bnr 121/54 Fig. 12 Naust på gnr/bnr 121/848 (Foto. Rambøll) KILDER Rapporter: Kulturminnegrunnlag for Forvaltningsplan for Byfjellene Sør, Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet», Byantikvaren En vurdering av biologisk mangfold på Kannevikneset i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, Bjørn Moe, botanisk utredning, 18 juni 2012 Arkitekturguide Bergen, Jan Nyberg og Eva Røyrane, BT Muntlige kilder. Nett søk: karti.vest.no kulturminnesok.no ngu.no miljøstatus.no Rambøll