Kulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl.

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Datert

2 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Dokumentasjon av kulturminnemiljø Konklusjoner Kilder Sammendrag Kulturminnedokumentasjonen dokumenterer planområdet mht. til mulige kulturminner og kulturminnemiljø samt eksisterende bebyggelse nærliggende planområdet. Eneboligområdet vest for planområdet er dokumentert samt enebolig innenfor gnr./bnr. 123/163 som skal rives. Steingard langs eiendomsgrense 123/2 i sør er også befart og dokumentert. En hustuft ble observert innenfor gnr./bnr. 123/95 øst i planområdet. Området er preget av å være til tider steilt med berghyller nedover. 2. Bakgrunn Byantikvaren påpeker at det i området kan være aktuelt med spor av jordbrukskulturminner, steingarder og krigsminner. I tillegg må eneboligene øst for planområdet bli dokumentert og konsekvensene vurdert. I følge kulturminnegrunnlaget er det spesielt steingjerder som markerer skille mellom innmark og utmark og gamle veier til utmarken som kan finnes i området. Over Lyderhorn går det også flere gamle ferdselsveier. Det er i følge Hordaland fylkeskommune ikke grunnlag for arkeologiske undersøkelser i området. 3. Mål, metoder Metoder benyttet under dokumentasjonen Det er nyttet ulike metoder under dokumentasjonen. Befaring er utført og det er tatt utgangspunkt i ulike kulturminnegrunnlag og historiske foto av området. 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Billedmateriale: Foto av dagens situasjon, historiske foto, prospekt og lignende Området er lite utviklet i 1951, men har utviklet seg mye i etterkrigstiden, noe som tydelig viser på historiske foto under. Kjøkkelvikveien er ikke opparbeidet som i dag og området der vegen, skolen og barnehagen ligger i dag er preget av å være jordbruksområde. På flyfoto fra 1951 er det antydning til to mindre bygninger på eiendommen 123/163, se særlig figur 2 under. 2

3 Figur 1 Flyfoto Bergenskart.no Figur 2 Flyfoto 1951 som viser bygninger innenfor gnr./bnr. 123/163. Bergenskart.no 3

4 Bygningene ser ut til å være fjernet ved neste historisk flyfoto tatt i 1970, vist i figur under. Fram til 1970 er Kjøkkelvikvegen og skolen bygget samt litt bebyggelse vest for planområdet. Kjøkkelvik skole Enebolig planlagt revet Figur 3 Historisk flyfoto Bergenskart.no Kjøkkelvik skole Enebolig planlagt revet Figur 4 Historisk flyfoto Bergenskart.no 4

5 Mellom 1980 og 2005 er det også bygd mye ut nord for planområdet, øst for Kjøkkelvikvegen samt at tunnel under Lyderhorn er blitt ferdigstilt, se figur 5 under. Kjøkkelvik skole Figur 5 Historisk flyfoto Bergenskart.no Fra 2005 og fram til i dag er området fortettet ytterligere og i Lyderhornslien er det oppført flere blokker. I 2012 ble reguleringsplan for Lyderhornslien Sør vedtatt der det legges opp til ytterligere blokkbebyggelse sør for det som er bygget ut i dag. Blokker Lyderhornslien Kjøkkelvik skole Reguleringsplan Lyderhornslien Sør Figur 6 Historisk flyfoto Bergenskart.no 5

6 4.2 Historikk, evt andre historieformidlende element. Loddefjord gård var en av de få vest for Lyderhorn som ikke lå øde etter Svartedauden. Gården lå ved foten av fjellet omtrent der hvor Lyderhorn borettslag ligger i dag (innenfor gnr./bnr. 123/3), som er et stykke fra planområdet. Dalføret vest for Lyderhorn er preget av etterkrigsarkitektur i form av høyblokker, terrasseblokker, lavblokker og rekkehus. Bygninger nær planområdet er stort sett oppført fra 1991 fram til i dag med unntak av eneboligene vest for planområdet (Kilde: kulturminnegrunnlag for Sotrasambandet). 4.3 Topografi og historisk utgangspunkt I kulturminnegrunnlag for området Byfjellene vest, utarbeidet i 2003, fremkommer det at skogen i området forsvant i yngre steinalder. Det var trolig press på skogressursene i den tiden det var en gradvis endring fra jakt og sanking til dyrehold og dyrking av jorda med fokus på tømmer og brensel i tillegg til beite, som førte til at skogen ikke kom igjen med det første. De fleste kulturminnene på byfjellene i vest ble bygget i et treløst kulturlandskap. De siste hundre årene er derimot skogen kommet tilbake som en konsekvens av klimaendringer, mindre beite og aktiv skogplanting. Grunnlaget for kulturminnene er endret og de står nå i et endret naturmiljø. 4.4 Ferdselsårer Innenfor planområdet er det ingen registrerte eldre ferdselsårer, se figur 7 under. En liten sti er registrert ved enebolig på gnr. /bnr. 123/163, men henger ikke sammen med andre stier i området. Denne er trolig også opparbeidet i forbindelse med eneboligen. Flere registrerte eldre ferdselsveier utenfor planområdet går fra Lyderhornslien og opp til toppen av Lyderhorn. Området er bratt og har i lengre tid vært vanskelig å ferdes i. Figur 7 Utsnitt fra kulturminnedokumentasjon Sotrasambandet 2012 som viser eldre veifar. 6

7 Området viser i dag ingen tegn til bruk utover flere stier i ulike retninger. De tydeligste tråkkene går fra flaten i Litlebotn (naboeiendom) og nordover oppunder de bratte fjellsidene. En sti snor seg oppover mot fjellet over et strekk på under 100 meter, se stedsanalysekart under. Figur 8 Utsnitt fra stedsanalysekart som viser stier i området i dag. ABO Plan & Arkitektur AS 7

8 4.5 Bebyggelsesstruktur og viktige strukturer i kulturlandskapet Eneboligområdet vest for planområdet består av mindre boliger oppført fra i etterkrigstiden, se figur 9 under. I kartet viser også steingard langs grense gnr./bnr.123/2. Gnr./bnr. 123/163, enebolig 1959, planlagt revet Gnr./bnr. 123/176, enebolig med sokkelleilighet, Gnr./bnr. 123/155, enebolig fra Gnr./bnr. 123/158, enebolig fra Gnr./bnr. 123/88, enebolig fra Gnr./bnr. 123/129, enebolig fra Gnr./bnr. 123/170, enebolig fra Gnr./bnr. 123/288 og 156, tomannsbolig fra Gnr./bnr. 123/87, enebolig fra Gnr./bnr. 123/40, enebolig fra Figur 9 Utsnitt av teknisk kart som viser steingard, registrerte stier og annen eiendomsinformasjon i planområdet. Bergenskart 8

9 4.6 Enkeltobjekt og anlegg 4.6.1Gnr./bnr. 123/163. Eneboligen på gnr./bnr.123/163, som er planlagt revet, er del av eneboligområde som er oppført i en 15- års periode fra De er i noenlunde samme størrelse, men langt fra identiske. Eneboligen som er planlagt revet er fra 1959 og ligger litt lengre opp og øst enn de andre. I tillegg er offentlig veg fram til områdene i reguleringsplan for Lyderhornslien Sør regulert mellom eneboligen og de andre. Bygningen er tatt i bruk og er i tre etasjer med totalt 193 m 2 BRA. I figur 10 under er bygningen vist i forhold til de andre eneboligene i samme området. Gnr.bnr.123/163 Enebolig fra 1959 Figur 10 Skråbilde som viser eksisterende eneboligområde sør for planområdet og plassering av enebolig. Google Earth. Figur 11 Foto av enebolig på gnr./bnr, 123/163. ABO Plan & Arkitektur AS. 9

10 Figur 12 Foto som viser eksisterende bolig på gnr./bnr. 123/163 som skal rives. ABO Plan & Arkitektur AS Figur 13 Bygningstegninger som viser fasader. Bergen kommune arkiv. 10

11 Figur 14 Snitt og etasjeplan. Bergen kommune arkiv. Figur 15 Loft og kjellerplan. Bergen kommune arkiv. 11

12 4.6.2 Gnr./bnr. 123/176 Består av bygning fra 1964 med sokkelleilighet og tilhørende uthus i dårlig stand. Figur 16 Foto som viser enebolig gnr./bnr. 123/176. ABO Plan & Arkitektur AS Figur 17 Foto som viser uthus på gnr./bnr. 123/176. ABO Plan & Arkitektur AS 12

13 4.6.3 Gnr./bnr. 123/155 Enebolig fra Figur 18 Foto som viser enebolig på gnr./bnr. 123/155. ABO Plan & Arkitektur AS 13

14 4.6.4 Gnr./bnr. 123/88 På eiendommen er det oppført en enebolig fra 1967 og et delvis nedbygd garasjehus. Figur 19 Foto som viser enebolig på gnr./bnr. 123/88. ABO Plan & Arkitektur AS Figur 20 Foto som viser garasjehus oppført på eiendom 123/88. ABO Plan & Arkitektur AS 14

15 4.6.5 Gnr./bnr. 123/170 På eiendommen er det oppført en enebolig med sokkelleilighet i Figur 21 Foto som viser enebolig oppført på eiendom 123/170. ABO Plan & Arkitektur AS 15

16 4.6.6 Gnr./bnr. 123/228 og 123/156. På eiendommen er det oppført garasjehus i 2002 og tomannsbolig i Figur 22 Foto som viser tomannsbolig oppført på eiendom 123/228 og 156. ABO Plan & Arkitektur AS På bnr. 156 er det også oppført et uthus ved begynnelsen av steingarden som går østover. Figur 23 Foto som viser tomannsbolig med garasje og uthus på de to ulike eiendommen. ABO Plan & Arkitetkur AS 16

17 4.6.7 Gnr./bnr. 123/145. På eiendommen er det oppført enebolig fra 1958 og garasjebygg. Figur 24 Foto som viser enebolig og garasjehus på eiendom 123/145. ABO Plan & Arkitektur AS 17

18 4.6.8 Gnr./bnr. 123/129, 87 og 40 På eiendom 123/129 er det oppført enebolig med sokkelleilighet fra På eiendom 123/87 er det oppført enebolig fra 1955 med tilhørende garasjehus og på eiendom 123/40 er det oppført enebolig fra 1953 med to tilhørende garasjehus. Figur 25 Foto som viser bebyggelse på gnr./bnr. 123/129, 87 og 40. ABO Plan & Arkitektur AS 18

19 4.6.9 Steingard/gjerde En sammenhengende steingard ligger i grensen til gnr./bnr. 123/2. Steingarden er overgrodd og i dårlig forfatning på nederste 60 meterne, mens den resterende delen (ca. 50 meter) opp mot fjellveggen er hel og intakt. I figur 26 under er steingarden inntegnet i et stedsanalysekart. Figur 26 Utsnitt fra stedsanalysekart som viser plassering av steingard. ABO Plan & Arkitektur AS Figur 27 Utsnitt fra teknisk kart som viser registrert steingard. Bergenskart.no 19

20 Figur 28 Foto av steingard langs eiendomsgrense ved gnr./bnr. 123/2 mot øst. ABO Plan & Arkitektur AS Figur 29 Foto av steingarden langs grense omtrent der ny tilkomstvei kommer. ABO Plan & Arkitektur AS 20

21 Hustuft Ifølge flyfoto fra 1951 stod det to bygninger på gnr./bnr.123/95. Bygningene vises ikke på foto etter Sporene i dag er tillagde forhøyninger i terrenget mot nord, øst og sør omkring en firkantet tuft. Flaten er frodig med gressvegetasjon og bregner, spinkle bjørketrær, furu, se foto i figur 30 og utsnitt av stedsanalysekart i figur 31 under. Figur 30 Foto som viser området der det tidligere har stått to bygninger. ABO Plan & Arkitektur AS. Figur 31 Utsnitt fra stedsanalysekart med tegnforklaring, som viser plassering av hustuft. ABO Plan & Arkitektur AS 21

22 5. Konklusjoner For eneboligområdet mot vest er det vurdert at planforslaget ikke vil få store konsekvenser, da framføring av tilkomstveg inn i området vil komme tettere på. Deler av steingarden vil ikke blitt tatt vare på som følge av framføring av samleveg inn i området. Også deler av steingarden som går i grensen til gnr./bnr. 123/2 lengst øst vil ikke kunne tas vare på. Den er også stedvis i dårlig forfatning. En sti som er registrert fra planområdet opp mot fjellet vil bli videreført. Denne er ikke registrert som eldre ferdselsveg. På registrert hustuft er det ikke spor etter grunnmur e.l., men tomten rundt bygningene viser tydelig. Eneboligen som skal rives er vurdert til ikke å være av vesentlig verdi. 6. Kilder Kulturminnegrunnlag for området byfjellene vest Kulturminnegrunnlag for Sotrasambandet Rv. 555 Storavatnet - Liavatnet 2012 Historiske flyfoto fra kartbase til Befaring utført