Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminner Indre Arna, Lakslia, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl.

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminner Indre Arna, Lakslia, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. Gamle Vossebanen, stålbjelkebro over Strutelvi Dato Revidert

2 Forord I 2011 ble det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for gnr. 287, del av bnr. 8 og 638 m.fl. i Lakslia i Indre Arna i forbindelse med reguleringsforslag for området. Etter offentlig ettersyn av planforslaget, stoppet arbeidet opp og planforslaget ble ikke fremmet for 2. gangs behandling. Det er i 2015 utarbeidet nytt planforslag for området. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligbygging på eiendommene. Kulturminnedokumentasjonen er oppdatert i forhold til nytt planforslag.. Grunneiere og tiltakshavere er Arne Attraktiv AS (tidligere Jæger Eiendom AS) og fam. Otterlei. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os, rev Innhold 1. Bakgrunn og avgrensing 3 2. Grunnlag 4 3. Topografi og tidlig historie 4 4. Ferdselsårer 7 5. Bebyggelsesstruktur Enkeltobjekt og anlegg Oppsummering og konklusjon Kilder 17 2

3 1. Bakgrunn og avgrensing I forbindelse med at det er varslet oppstart av arbeid med detaljregulering på gnr. 287, del av bnr. 8 og 638 mfl, i Lakslia i Indre Arna, er det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for oppføring av konsentrert småhusbebyggelse for 46 enheter med tilhørende uteareal og infrastruktur. Planområdet er på ca. 65 daa og omfatter i tillegg til eiendommene, del av den kommunale vegen Lakslia og del av Indre Arnavegen. Området ligger i Indre Arna bydel og er avgrensa av Storelva i vest og Strutelvi i sør. I øst inngår del av Indre Arnavegen fra krysset med Stølsvegen ved Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord, en strekning på ca. 1 km. I nord grenser planområde til ubygd areal. Området er ikke bebeygget med hus, men den Gamle Vossebanen, som nå er veterantogbane, går gjennom området. Den gamle postveien til Christiania gikk tidligere gjennom planområdet. Figur 1. Planområdets avgrensing vist med svart stiplet linje. 3

4 2. Grunnlag Dokumentasjon om Gamle Vossebanen og den gamle postveien til Christiania er innhentet fra Byantikvaren i Bergen, Jernbaneverket, Museet Gamle Vossebanen, Norsk Jernbaneklubb og diverse bøker fra Bergen off. bibliotek. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur. I forbindelse med arbeidet er det utført befaringer av området. 3. Topografi og tidlig historie Området innerst i Arnavågen hadde gårdsnummer 87 frem til sammenslåingen med Bergen kommune i Da fikk området gnr I 1900 ble gnr. 87 delt opp i 25 bruk. Befolkningsøkningen de første 50 årene var ikke særlig stor. Senere på 60-tallet ble deler av innmarken og utmarken til gnr. 87 igjen delt opp og lagt ut til boligfelt. Det ble bygd eneboliger og noen lavblokker på 70-tallet. Senere ble det bygd eneboliger og rekkehus rundt Ådnamarka skole (bygd i 1972) som ligger 150 m øst for planområdet. På 60-, 70- og 80-tallet ble det bygd industri, og bolig- og industrifelt ble skilt fra hverandre. Industriområdene måtte ligge i nærheten av jernbane eller hovedveg (Færøvik, 1986). Torofrabrikken på andre siden av Storelva ble etablert på 60-tallet ( Eiendommen gnr. 287, bnr. 638 ble utskilt fra bnr. 8 i Områdets topografi består av et relativt flatt platå øst for Storelva, med bratt skråning ned mot elva i vest og skråning mot Indre Arnavegen og eldre bebyggelse i øst. Området er delt i to av den kommunale vegen Lakslia og av den Gamle Vossebanen. Områdets vegetasjon består for det meste av løvskog med høy og særs høy bonitet, åpen jorddekt fastmark og lavere busker. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU bestående av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og anortositt. Løsmassedekket består av bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. Figur 2. Bergartsforekomst i planområdet. 4

5 Figur 3. Høydelagskart over planområdet. 5

6 Figur 4. Oversikt over kulturminner i og utenfor planområdet. 6

7 4. Ferdselsårer Det går to veger gjennom planområdet, Fv277 Indre Arna-vegen og Lakslia. I tillegg går gamle Vossebanen og postvegen Christianiaveien. Figur 5. Fremkomstveger i 1900 (Færøvik, 1986). Planområde merket med rød ring. 7

8 Kulturminnedokumentasjon Indre Arna, Lakslia,, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. Postvegen Christianiaveien Ferdselsveien i gammel tid gikk fra Bergen gjennom dalen hvor Svartediket i dag er demmet opp. Videre gikk den opp Hardbakkadalen, over Borgoskaret til gården Borgo og ned til Arna (se figur 5). Det er sikre indikasjoner på at veien eksisterte allerede på 1100-tallet. Postvesenet i Norge, på sin side, ble ikke opprettet før i Christianiaveien førte fra Bergen i østlig lei gjennom Arna, gikk videre gjennom Voss, Gudvangen og Lærdal, før den fortsatte over Filefjell gjennom Valdres ned til Oslo. På 16- og 1700-tallet var dette den første og eneste postveien østover ( Fra Bergen til Christiania tok posten 8 9 dager. I 1783 ble postvegen lagt om fra å gå over Borgo, til å gå over Nattland, Grimo og Brattland og videre over Lono til Indre Arna (Andersen, 1999). Denne gikk rett gjennom planområdet. Omleggingen fikk konsekvenser for noen av gårdbrukerene som hadde land langs postvegen. Vegen gikk over utmarken, helst etter gamle stier, men de måtte utvides grunnet vegstandarden (Andersen, 1999). Lokalt var vegen mye brukt frem til Vossebanen kom i 1883 (Gjerdåker, 1989). Figur 6. Traséen for postvegen går tvers over gnr. 287, bnr

9 Vossebanen Figur 7. Gamle Vossebanens trasé mellom Trengereid og Nesttun ( Gamle Vossebanen er den eldste av den gamle hovedlinjen mellom Bergen og Oslo. I 1875 ble det fattet stortingsvedtak om anleggelsen av Vossebanen, og banen ble først påbegynt i 1875 (Byantikvaren, 2006). Banen var ferdig til Voss i 1883 som smalsporet bane, ombygget til normalspor i 1904 og sluttført over fjellet i Det var dampdrift frem til elektrifiseringen i Åpningen av Arnanipa og Ulrikstunnelen i 1964 forvandlet denne strekningen til et sidespor for dieseltrukket godstrafikk frem til 2001( Blant de som hadde arbeidsplassen sin på Bergensbanen, finner vi blant annet postfunksjonærer. Det var et eget postkontor på en av vognene. Her kan vi se hvordan landet vårt har blitt sentralisert; hver liten grend har sin egen hylle. Mange plasser finner en knapt igjen på kartet i dag ( har beholdt sine tresviller og manuelt signalsystem uberørt av de siste årenes teknologiske utvikling. Gamle Vossebanen er den eneste norske museumsbanen som har vært en hovedlinje ( Veterantoget på Gamle Vossebanen kjører hver søndag fra 19. juni til 11. september de 18 kilometerne mellom Garnes og Midttun. Underveis passerer toget gamle Arna og Haukeland stasjoner. Turen går gjennom Arnadalen til Haukeland hvor terrenget skifter karakter til typisk 9

10 vestlandsnatur med tuneller og fjellsider med vannet like nedenom. Etter 18 kilometer ruller toget inn på Midttun stasjon som er banens endepunkt i dag ( Det pågår for tiden arbeid med formelt vern av Gamle Vossebanen gjennom plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Arbeidet er ikke sluttført, men Jernbaneverket vil inntil formell plan foreligger agere som om et slikt vern foreligger. Figur 6. Lokomotiv som fremdeles kjører på gamle Vossebanen ( Figur 9. Postvogn på Gamle Vossebanen ( 10

11 5. Bebyggelsesstruktur Det finnes ingen bebyggelse innenfor planområdet, bortsett fra en garasje og et uthus nord i planområdet langs Indre Arnavegen. I området nord, sør og øst for planområdet består bebyggelsen av eneboliger, rekkehus og lavblokker. Vest for planområdet, på andre siden av Storelva, ligger blant annet Torofabrikken og Mjeldheim kirkegård. 11

12 Kulturminnedokumentasjon Indre Arna, Lakslia,, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. 6. Enkeltobjekt og anlegg Stålbjelkebro over Lakslia Broen er en stålbjelkebro fra Broen er 4,7 m lang og er skiltet med en høyde på 2,3 m. Broen inngår som objekt i ferd med å få vernestatus. Figur 10. Stålbjelkebro over Lakslia. Fasade mot øst. Figur 1. Stålbjelkebro over Lakslia sett ovenfra mot sørøst. 12

13 Figur 12. Oversikt over overgangen til Lakslia av Gamle Vossebanen mot sørøst. Stålbjelkebro over Strutelvi Opprinnelig bro fra 1904, sprengt og bygd opp igjen i ,2 m lang. Ligger rett sør for planområdet. Figur 13. Stålbjelkebro over Strutelvi. 13

14 Figur 14. Stålbjelkebro over Strutelvi. Fasade mot nord. 14

15 7. Oppsummering og konklusjon Det er to viktige nyere tids kulturminner innenfor planområdet: 1) Trasé for den gamle Postveg til Christiania og 2) Gamle Vossebanen, som nå trafikkeres med veterantog. Postvegen er i dag lite synlig. Det er kun i nordre del av gnr. 287, bnr. 638 mot Lakslia at traséen er synlig, men Byantikvaren har gjort registreringer som fastslår at traséen går langs Lakslia i nord, tvers gjennom planområdet og videre sørover langs Langerekkja. Denne traséen blir i dag brutt av jernbanelinjen Gamle Vossebanen. Postvegen til Christiania Ettersom det ikke er synlige spor i terrenget etter Postvegen til Christiania, bortsett fra muligens ved innkjøringen til planområdet og ettersom traséen blir brutt av jernbanelinjen, har en i planforslaget valgt å ikke vise en eksakt trasé for postvegen, men i stedet legge hensynssone - bevaring kulturmiljø på uteoppholdsareal, del av naturområde og del av internveg fra nord til sør på eiendom 287/638 og knytte bestemmelser til hensynssonen om at området skal utformes med historiefortellende element fra postvegen. Fig. 15. Illustrasjonsplanen for Lakslia, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl., datert

16 Gamle Vossebanen I kommunedelplanen for Indre Arna er det for planområdet bl.a. satt krav om at undergangen under jernbanelinjen må utbedres i høyde. Dagens undergang har høydebegrensning på 2,3 m. Med bakgrunn i vernearbeidet som pågår for Vossebanen, kan ikke Jernbaneverket tillate tiltak på dagens undergang/stålbjelkebro. Det har i denne sammenheng vært avholdt befaring med Jernbaneverket og Bergen kommune for å komme fram til en løsning. Jernbaneverket har akseptert forslagsstillers løsning om å bygge en ny undergang nord for dagens undergang og bruke den gamle til myke trafikkanter. En slik løsning er bygd i Orkdal kommune i Sør Trøndelag. I Sundts veg på Nesttun er en tilsvarende løsning valgt, men her blir jernbanelinjen ikke lenger benyttet av tog, men som gangog sykkelveg. Figur 16. Eksempel fra Orkdal kommune. Tverrprofil med ny og gammel jernbaneundergang. Figur 17. Foto som viser ny og gammel undergang i Sundts veg på Nesttun. Jernbanelinjen blir i dag benyttet som gang- og sykkelveg. 16

17 I planforslaget er Gamle Vossebanen regulert til Jernbane med hensynssone bevaring kulturminne med følgende reguleringsbestemmelser: «Den gamle Vossebanen er regulert til jernbane med hensynssone bevaring kulturmiljø. Innenfor hensynssone H570 _1 skal alle tiltak avklares med Jernbaneverket og antikvarisk fagetat/ Byantikvaren.» Konklusjon De to viktige nyere tids kulturminner innenfor planområdet: Postvegtraséen til Christiania og Gamle Vossebanen blir tatt hensyn til i planforslaget. 8. Kilder Andersen, R. Arna Bygdebok, band 1, Byantikvaren, Gamle Vossebanen, Kulturminneutredning, 2006 Færøvik, A. Arna, frå bygd til bygdeby, Gjerdåker, J. Postvegane i Hordaland, brosjyre