Kulturminnegrunnlag. Bybane. Nesttun-Rådal
|
|
- Sidsel Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun-Rådal Byantikvaren i Bergen 1
2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Grunnlag og kilder... 4 Avgrensning... 4 Særtrekk... 4 Områdets topografi og eldre historie... 5 Tidlige historie... 6 Bebyggelsesstruktur... 8 Tidlig boligbygging Krigshistorie Etter krigen Konklusjon bebygelsesstruktur Ferdselsårer Osbanen fra Nesttun Konklusjon ferdselsårer Enkeltobjekter og anlegg Enkeltobjekter og anlegg Gårdstun Skoler Hus som forutsettes revet Konklusjon Historiskebilder.21 Dagensbilder.25 Kart 33 Forside: Widerøesamlingen på billedsamlingen. Bilde UBB-W-SH
3 Forord Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlagene er en integrert del av Bergen kommunes planlegging på kommuneog kommunedelplannivå, og utarbeides også i forbindelse med konsekvensutredninger og store reguleringsplaner. For enkelte reguleringsplaner av en vis størrelse, utstrekning eller spesielt interessante områder vil det også være aktuelt å utarbeide kulturminnegrunnlag på reguleringsplannivå. Kulturminnegrunnlagene utarbeides etter en fast standard, med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet hos Byantikvaren benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminnegrunnlag blir utarbeidet etter samme mal og med utgangspunkt i samme tema. Forskjeller innenfor de ulike planområdene fører likevel til en viss grad av individuell behandling og vektlegging. I forbindelse med planleggingen av forlengelse av Bybanen fra Nesttun til Rådalen/Lagunen har Byantikvaren i Bergen blitt bedt om å lage en rapport over nyerer tids kulturminner som vil kunne bli berørt av anleggelsen av en bybanetrasè. En rekke bygninger er forutsatt revet og disse er spesielt vurdert og dokumentert. Av ferdselsårer er det først og fremst Osbanen som berøres av bybanen. Inngrep i forhold til Osbanen må være skånsomme. Det er spesielt traseens bredde, høyde over havet og kurvatur som er viktig å bevare. Den delen av Osbanen som er innefor bybanens planområde bør reguleres til spesialområde vern. Den gamle kirkeveien er det eneste gamle veifar innenfor planområdet som eksisterer i dag. Bybanen vil, slik den er planlagt, påvirke den delen som går inn i Fanaveien. Byantikvaren ber om at resten av veien reguleres til spesialområde vern og bevares som gangvei. Kommunens nye fortettingpolitikk, slik den også kommer til uttrykk i den nye kommuneplanens arealdel (pr mars 2007 ikke ennå vedtatt) legger opp til en økt fortetting langs bybanetrasèen. Det vil derfor i dette arbeidet være viktig å ikke bare se på de kulturminnene som direkte blir berørt av traseen, men også kulturminnestrukturer i områdene like ved banen, spesielt stoppestedene. Det blir tre stoppesteder i tillegg til på Nesttun. På Skjoldsskiftet, ved Skjold og ved Lagunen. Tekst og kart er utarbeidet av Byantikvaren ved spesialkonsulent Jonatan Krzywinski. Rådgiver Marianne Knutsen har vært prosjektleder. BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Mars 2007 Siri Myrvoll byantikvar 3
4 Innledning Grunnlag og kilder Det er ikke tidligere utarbeidet noen kommunedelplan med kulturminnegrunnlag for dette planområde. Kulturminnegrunnlaget er dermed ikke basert på noe tidligere arbeid. Viktige kilder har vært skiftekart, etterretingskart fra 2.verdenskrig, ortofoto fra 1951, bygdebok for fana, byggesaksarkivet, universitetsbibliotekets billedsamling, byarkivet og topografisk arkiv. Befaring i området har også vært viktig for utarbeidelsen av dette kulturminnegrunnlaget. Avgrensning Planområdet strekker seg fra Nesttun til Lagunen senter. Den følger i grove trekk dagens veisystem. Bortsett fra tunnel fra Nesttun til Skjoldskiftet og trasse langs Apeltunvannet fram til Lagunen senter. Nesttun er dekket kulturminnemessig av tidligere planer. Midttun er også stort sett regulert av nyere reguleringsplaner.. (I en ny reguleringsprosess på Midttun må enkeltobjektene Midttun skole og Solhaug reguleres til spesialområde vern). Stoppestedet ved Skjold ligger i et enebolig/tomannsbolig område. De to offentlige bygningene, skolen og kirken, er de eneste som bryter med dette. De fleste eneboligene er fra 50- og 60-tallet, men noen er av nyere dato. Dette bygningsmiljøet er sårbart ovenfor fortetting. Stoppeholdeplassen Lagunen berører ingen kulturminneinteresser. Særtrekk Planområdet er dominert av enebolig bebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet fram til i dag. De klart fleste bygningene er fra etter krigen. Opprinnelig var dette et gårdsområdet. Vi finner rester av dette i bebyggelsen. Planområdet følger Fanaveien. Fanaveien er bygget på den gamle bygdeveien som vi finner igjen på kart fra Traseen kan være mye eldre en det. Osbanen er også et dominerende faktor innenfor planområdet. 4
5 Områdets topografi og eldre historie Området Nesttun-Skjold-Rådalen domineres av et kupert terreng. Høyden over havet er ca 50 meter med det høyeste på 100m. Det høyestliggende området ligger rett sør for banetraseen. Topografi over planområdet. Bergartene er mest gneis med et innslag av glimmerskifer. 5
6 Tidlige historie Steinalder Blå strandlinje fra 4000 før nåtid, lilla strandlinje fra 9800 før nåtid Vi har ingen kjente fornminner fra steinalder fra Skjold. Fram til ca 4000 før nåtid var steinalderkulturene i Bergensområdet orientert rundt marine fødelsmidler. Boplassene fra denne perioden finner en nær datidens strandlinje. På kartet ovenfor ser vi strandlinjen fra 4000 før nå tid (blå linje) og strandlinjen fra 9800 før nå tid (lilla linje). I området mellom de to linjene er det et særlig potensiale for funn av steinalderboplasser. Som vi ser av kartet gjelder det særlig området rundt Apeltunvannet. Området nord for Lagunen er stort sett for høyt eller allerede utbygget med vei. Skråningen fra Skjold og ned mot motorveien har et visst potensiale for arkeologiske funn. Det samme gjelder fordypningen i terrenget der hvor Harald Skjoldsvei går ned mot Nordåsvannet. Området nærmere Skoldskiftet har et potensiale for funn av spor fra eldre steinalder da det var grunn sjø for 9800 årsiden. Områdene rundt er stort sett utbygget, men kan også inneha et potensial for funn. Vi har få funn fra jernalder i området. Bruker av bruk 7, Nils Nilsen fant i 1939 en gravhaug fra eldre jernalder på bruket sitt. I følge beskrivelsene til Per Fett skal disse ha ligget øst for tunet, rett ved bekken som gikk i søkket der nede. Så langt jeg har kunnet rekonstruere plasseringen ligger den der Skjoldslien 58 (bnr1099) ligger i dag. Skjoldslien 58 ble bygget i På rapporten fra Fett datert 1940 står det håndskrevet held nederst at Haugtufta er frigitt 6
7 april Per Fett utførte i forbindelse med funnet en utgravning av kammeret. Disse viste at haugen var 3-4 m høyt. Kammeret var 3.9m langt 60-75cm bredt og 60cm høyt. Det ble funnet en del gjenstander i graven. Selv om at graven i dag er vekke kan vi regne med at høyt potensiale i dette området. Graven på skjold. Kilde Per Fett: Nye gravfunn frå eldre jernalder på Vestlandet i Bergen Museums årbok s.12 Byantikvaren vil, uavhengig av denne rapporten, gjennomføre arkeologiske registreringer for å avdekke om bybanetrasèen vil komme i konflikt med hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. Dette utføres som standard prosedyre for å overholde undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9. 7
8 Bebyggelsesstruktur Gården Skjold, (gnr 40) er en av de eldste i Fana. Det eldste tunet skal være der bruk 1 og 4 er i dag. Dette området er i dag tett nedbygget, men mange av bygningene står fremdeles. Skjold har fra gammelt av hatt tre tun. Utskiftingen førte dermed ikke til så store flyttesjau. Bruk 1 ligger der det eldste tunet på Skjold lå. Ganske mye av tunet står igjen selv om ikke alt skriver seg fra før utskiftingen. Flere av bygningene gjør likevel det. I stedsnavn i Fana kalles denne gården Nordregarden Det eldste tunet med bruk 1 og bruk 4 i 1950-årene. Samme område som over i dag. Fana Blikk holder til her i dag 8
9 Bruk 11 (nåværende 1607) har vært gjenstand for en diskusjon de siste årene. Bruket ligger innenfor området som er regulert til kirkeformål. Bygningene er i kommunalt eie og det har vært ønsket fra Byantikvaren og politisk hold at husene bevares og få en ny bruk. Bruket er omtalt fra Ved utskiftingen i 1859 er det ni bygninger på bruket. Utskiftningskartene viser situasjonen før utskiftningen. Dette tunet har eksistert fra før utskiftingen. Fana Bygdebok ser også at bruk 11 ikke ble flyttet i forbindelse med utskiftingen. I dag står kun to bygninger igjen. Ett våningshus og et uthus. Vi kan ved å sammenligne utskiftingskartet og se at begge disse bygningene er tilstede på kartet. På reguleringskartet for gnr 40 bnr 3 fra 1949 viser tre bygninger igjen på bruk 11. Våningshuset, uthuset og en løe som lå bak våningshuset. I Byantikvarens uttalelse til rivesak 17. september 2004 at våningshuset kan være eldre en 1850 og at deler av det kan gå tilbake til Laftet i uthuset dateres til 1700-tallet eller eldre. Bygningene kan identifiseres på skiftekartet fra Samme utsnitt som ovenfor på bruk 11. I dag er de fleste husene i tunet vekke. Den nye kirken dominerer området. Også på bruk 3 ( nåværende 1566) står det igjen et våningshus som kan gjenkjennes fra utskiftingskartet fra Bruk 8 er ikke fra før utskiftingen. Bygningen tyder på at den ble bygget ganske tidlig etter utskiftingen. I følge stedsnavn i Fana heter stedet Flatene og på utskiftingskartene går det fram at her er det gode åkrer. Ortofoto fra 1951 over bruk 11 (rød sirkel) Konklusjon gårdsbebyggelse. Ganske mye av gårdbebyggelsen på Skjold eksisterer fremdeles. Deler av denne er fra før utskiftingen på skjold i 1859 og kan strekke seg tilbake til 1700 muligens enda eldre. Gårdsstrukturen på en del av brukene er fra 1600-tallet. Selv om gårdsbebyggelsen ligger klemt 9 Samme utsnitt med skiftekartet fra 1859 lagt bak dagens vei og bygninger. Tunet er lett identifiserbart.
10 innimellom nyere bebyggelse så er den en berikelse for området. Tidlig boligbygging Da Osbanen åpnet i 1894 ble det attraktivt med boligbygging på Skjold. Det var mest tomter til villaer og eneboliger som ble utparsellert. Området beholdt likevel sitt landlige preg til lenge etter krigen. Krigshistorie Tyske militære hadde under krigen en stor aktivitet både på Øvsttun og Skjold. Et britisk etterretningskart fra krigen viser at de allierte regnet det for å være tre konsentrasjoner med tysk aktivitet i skjoldsområdet Det var det de kalte for travparken-nesttun, som er Skjold Øvsttun og Vaulardal (som ligger ved Ramstad). Noen av brakkene fra krigen eksisterer i dag. En av dem er bygget inn i et kontorbygg/ eldresenter (ved det gamle sandtaket) på Skjold. Det er også en del bygninger fra den tyske okkupasjonen på Øvsttun. Det er alt i alt lite krigsminner igjen i planområdet. Engelsk etterretningskart over Skjold. Sorte bygninger er tyske/rekvirert tyske. Det er spesielt Midttun og rundt travparken at det er konsentrasjoner. Kilde:Digitalarkivet Etter krigen Det var først etter krigen at utbyggingen i området skjøt fart, slik det er i mange områder rundt Bergen. Til nå hadde utbyggingen vært preget av enkelthus-utbygging. Nå ble det laget reguleringsplaner som tok for seg område for område og bygget ut. Ett av de tidlige er Skjoldslia. Reguleringsplanen var utarbeidet i 1949 og vedtatt i Den ble utarbeidet av P. Torp-Pedersen. Reguleringsplanen følger Skjoldslia med bygging av vertikalt delte tomansboliger. På reguleringsplanen er det tegnet inn midlertidige bygg, muligens bygget under/rett 10
11 Reguleringsplan for Skjoldslia fra etter krigen. Disse blir i følge GAB skiftet ut senere enn de som er tegnet inn som nye. Disse kommer rett etter reguleringsplanen er vedtatt. I 1955 ble det godkjent en reguleringsplan av arkitektfirma Torgeir Alvsaker og E. Vaardal Lunde i Lille Skjoldsdal der det er mest eneboliger men også noen rekkehus. I 1960 var det området rett nord for Apeltunvannet sin tur. Et større område opp til Sætreveien ble det regulert for eneboliger/tomansboliger med hager. I 1971 kom områdets eneste reguleringsplan med blokkbebyggelse som formål (R ). Dette er på høyden sør for Fanaveien kalt Mårdalen. I 1977 ble det vedtatt en plan langs Bjørneveien. Formålet var bolig, barnehage og grøntområde. Grøntområdet er et av de få litt større ikke utbygde områdene som faller inn i rimelig avstand til et av bybanestoppene. I 1981 ble det laget en reguleringsplan for kirke rett ved skolen og inne på samme eiendom som gamle bruk 11. Kirken ble først bygget i I tidligere Fanaveien 52 var det en større enebolig/villa bygget i 1911 som i 1982 ble regulert til enebolig tun. I 1996 ble det utarbeidet en reguleringsplan (R ) hvor et større område av det uregulerte Skjold ble regulert. De få områder innenfor denne planens område som ikke tidligere var nedbygd ble her regulert til eneboliger og rekkehus. På Midttun ble det i 2001 vedtatt en større offentlig reguleringsplan som omfatter store deler av Midttun. Formålet var utvidelse av gravplass og Midttun skole. Det er også et bevaringsområde for eldre trehus bebygelse i denne planen. Skal planen revurderes i forbindelse med Bybanen bør det lages spesialområde bevaring på Midttunskole og Solhaug aldersheim. Konklusjon bebygelsesstruktur Store deler av området som faller innenfor rimelig avstand fra bybanen er i dag preget av eneboliger/villabebyggelse. Området preges av en blanding av eldre gårdshus, tidlige villa, mellomkrigs og talls eneboliger blandet med nyere tids eneboliger. Det er få områder som egner seg for fortetting, hvis man ikke skal bryte opp områdets karakter. 11
12 Ferdselsårer Veier: Sammenligner en kartene helt fra utskiftingskartet fram til dagens situasjon så ser en at veitraseene har vært forbausende stabile. Fanaveien er selvsagt rettere og bredere, men går stort sett i samme trasè som den gamle bygdeveien. Bybanen følger Fanaveien og dermed den gamle bygdeveien fra Nesttun til Rå. Kirken på Birkeland var et viktig kommunikasjonspunkt. Her gikk postveien sørover til Stavanger, men også kirkeveier fra de omliggende distrikter. Det gikk en kirkevei fra Nordåsvannet ved Skjoldabukta og Skjeldahammaren over gamletunet (bruk 1) på Skjold til KirkeBirkeland. Veien mellom Skjoldsbukta og tunet på bruk 1 het Nordagota, nå Harald Skjoldsvei, og var en del av denne kirkeveien fra Nordås. En gjennomgang av veifarene på skiftekaret over gården Skjold fra 1859 viser en rekke veier. Vi kan ikke ved hjelp av kartet se hvilken karakter disse hadde. Om det var faktiske veier eller bare tråkk/stier. Få av disse er eksisterer i dag. Veiene Fanaveien, Harald Skjoldsvei og Skjoldsstølen (som også var trasèn til Osbanen) følger stort sett de gamle veiene. Bare et Gamle Kyrjevegen (mot Apeltunveien) lite stykke av kirkeveien (gamle kyrkjeveien) fra Fanaveien til Apeltunveien er opprinelig. Dette stykket bør reguleres til spesialområdevern. Osbanen fra Nesttun Allerede i 1885 var bygging av en bane fra Nesttun til Fana diskutert i kommunestyret i Fana. Det ble den gangen nedstemt, men ganske få år senere kom ideen opp igjen. Det var et privat selskap med noe støtte fra det offentlige. Selskapet fikk konsesjon på jernbane i 40 år i Denne gangen var den utvidet til å gå hele veien til Os. Osbanen var en såkalt tertiærbane, dvs en lett bygget bane med smalere spor en den vanlige smalsporet på 1,06m. Osbanens spor var på 75cm. Banen ble åpnet i Banen ble aldri noen finansiell suksess, men gikk etter hvert greit. Det var 12 stasjoner. Innenfor planområdet var det Nesttun og Skjold som var stasjoner/stoppesteder. 12
13 Veiveesnet har allerede forandret høyden på Osbanetraseen med flere meter i forbindelse med fotgjengerovergangen til Midttunskole. Her ses osbanetraseen fra fotgjengerbroen. Banen fikk en stor betydning for landbruket. Det var med banen med en gang mye lettere å få transportert jordbruksvarer som melk til Bergen. Andre veien var det spesielt trelast og husdyrfôr som ble transportert. Osbanen ble nedlagt i Selskapet hadde allerede tidligere begynt med buss, og transporten på vei som var raskere og mer fleksibel, utkonkurrerte banen. Banemateriellet forsvant allerede i 1936, men traseen ble bevart som gang og sykkelvei. Denne traseen eksisterer, med få avbrudd intakt i dag og er et viktig kulturminne. Med banetraseer er det spesielt viktig å bevare kurveatur og nivå. Det er dette som gjør banetraseer spesielle og gjenkjennelige i landskapet. Bybanen vil berøre Osbanen ved Skjoldsskiftet. Her vil bybanen krysse Osbanetraseen når bybanen kommer ut av tunnelen fra Nesttun og skal krysse Fanaveien. Osbanen vil derfor måtte legges litt om. Osbanetraseen er allerede i forbindelse med veivesenets omlegginger i krysset før Nesttun sentrum hevet med flere meter. Løsningen er i dag lite tilfredsstillende utifra den tanke at høyde er viktig for en banes karakter. Det er muligens bedre med en utflatning mellom de to kunstige forhøyningene. Konklusjon ferdselsårer De deler av kirkeveien og Osbanen som er innenfor planområdet bør reguleres til spesialområde vern. Osbanetrasèen i 1947 (UBB-W-SH ). Vi ser at trasèen ikke er særlig forandret fra da den var lagt ned i
14 Enkeltobjekter og anlegg Gårdstun Det finnes innenfor påvirkningsområdet for bybanen en rekke eldre gårdshus. Disse er verneverdige. Noen av disse vil kunne være utsatt for press da de ofte har litt eiendom/mark rundt seg som ikke er nedbygget. Vi vil i det følgende konsentrere oss om de som ikke er nevnt tidligere i teksten. Bruk 7 er et av de tunene som eksisterte før Det var to våningshus på bruket. Hver av dem med eget fjøs. I dag står det bare ett hus igjen, Nedre Skjoldsveien 7. Tunet og tuntreet ligger fremdeles bak huset og er ett av få tilgjengelige grøntområder som finnes i strøket. Huset er godt holdt og har bevart sitt utsende. Huset er klart bevaringsverdig. 14
15 Bruk 22 ble utskilt fra bruk 11 i Bruket ligger i dag helt på kanten ut mot motorveien. Det er i dag 2 bygninger igjen på bruket. Våningshuset og løen. Våningshuset er et klassisk sveiservilla. Løen er sterkt ombygd. Bruket har fremdeles litt innmark foran tunet som gir bruket et visst inntrykk av å være et gårdsbruk. Bruk 8 var nytt i I dag står våningshuset og en løe. 15
16 Skoler Dagens Midttun skole stod ferdig i Skolen ble opprettet i I 1898 kom det et nytt skolehus og til slutt dagens i Arkitekt var Erling Ross. Samme arkitekt tegnet Minde skole som var ferdig i Midttun skole i dag. Skolen har et autentisk preg Midttun skole i 1950-årene. Foran skolen ser vi den nye skolen fra Kilde: Billedsamlingen UBB-W-SH Skjold skole fra 1950-årene Skjold skole ble bygget i Arkitekt var Øystein Nestaas. Kilde: Billedsamlingen UBB-W-SH
17 Hus som forutsettes revet Langs trasèen er det en del hus som forutsettes revet. Fanaveien 60 (40/345)- Eiendommen ble fradelt i 1951 og bygningen tatt i bruk i1956 Fanaveien 50 (40/190) Eiendommen var fradelt fra bruk 40/7 i Huset er bygget i 1949 og er en enebolig med hybel i sokkelleiligheten -Fanaveien 50 (40/190) Eiendommen var fradelt fra bruk 40/7 i Huset er bygget i 1949 og er en enebolig med hybel i sokkelleiligheten -Fanaveien 48 (40/189) eiendomen fradelt i 1943 eneboligen tatt i bruk i Disse to husene er bygget omtrent samtidig: de er relativt som eneboliger i tre med skifertak. Begge er utvendig meget autentisk og har en viss verdi som representanter for sin periode. Fanaveien 46 (40/485) eiendommen ble fradelt i 1955, bygget i Butikklokaler i førsteetasjen boliger resten. Huset har seks boliger. Bygningen har ikke antikvarisk verdi. 17
18 Fanaveien 44 (40/187)- fradelt i 1943 tatt i bruk i 1952 mye samme type som fanaveien 50 og 48. Fanaveien 12 (42/197)- fradelt i 1928 tatt i Bruk i Huset er forholdsvis lite. To etasjer 7X7.5m. Valmert tak.huset ligger rett ved den gamle kirkeveien som også vil bli berørt av bybanetraseen. 18
19 Fanaveien 10a (42/394) fradelt i Tatt i bruk i Huset er av samme type som Fanaveien 50,48,44, men er mer ombygget siden Huset er av tre og har skifer på taket. Bygningen har liten verneverdi Fanaveien 10 (42/127)- Fradelt i 1918 sannsynligvis bygget noen år senere. Eiendommen har gjennomgått en rekke forandringer, men huset er fremdeles lett gjenkjennelig. Huset har liten verneverdi. 19
20 Nesttunbrekka 66 (42/112) ble utskilt i 1917 og tatt i bruk i Huset er en trebygning på to etasjer med et høyt spisstak med skifer. Bygget er utvendig ganske originalt og har en verneverdi. Nesttunbrekka 66 i 50 årene 20
21 Konklusjon Bybanetrasèen mellom Nesttun-Rå berører en del kulturminner. Den viktigste direkte konflikten med kulturminne er i forhold til Osbane traseen som i dag er en gang og sykkelsti. Nivå og kurvatur viktige faktorer når det gjelder vern av jernbanetrasèer. De deler av kirkeveien og Osbanen som er innenfor planområdet bør reguleres til spesialområde vern. Bybanens krysningen av Osbanen bør derfor skje uten at en forringer disse kvalitetene. Bybanen fører til at noen hus blir revet i banetraseen. Som beskrevet ovenfor har noen av disse husene verneverdi. Disse må dokumenteres grundigere før riving. Bybanen gir også en effekt utenfor selve baneleggingen og utenfor selve reguleringen. Erfaringer så langt viser at områdene som ligger nær bybanen får et økt utbyggingspress. Det har derfor vært vesentlig å analysere områdene som helhet også utenfor selve planen. Området domineres av ene- og tomannsboliger (Det er et område med blokkbebyggelse). Disse er en blanding av eldre bygg fra perioden etter 1900 og mellomkrigstiden med en stor økning av bygg i 60-årene og bygninger helt fram til i dag. Det er få større områder som ikke er bebygd. Det er derfor vanskelig å se for seg en fortetning uten at en river eldre boliger. I tillegg til dette er det en del offentlige funksjoner som heller ikke åpner for fortetting. Langs Fanaveien er det også en del industri/bedriftsbygg som ikke har noen verneverdi. Den eldre gårdsbebygelsen som er identifisert i dette arbeidet ligger alle utenfor den foreslåtte plangrensen. Ved senere reguleringer i området bør disse vurderes regulert til spesialområde vern. 21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38 KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren # Bygninger identifisert via skiftekart 1859 Sefrak Bygninger fra før 1900 Bebyggelsesstruktur: Eldre Bebyggelse N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.1
39 KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING r r Byantikvaren Gravhaug Sefrak Bygninger fra skiftekart 1859 Eiendommer med jordbruks realiterte kulturminner. Bebyggelsesstruktur: jordbruksrealiterte kulturminner N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.2
40
41 KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren Blokkbebyggelse Helse/eldresenter Industri Skole/kirke Villaområde Bebyggelsesstruktur: Områder N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.4
42 KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren Osbanetraseen fra Nesttun til Rå Historiske veifra fra Skjold og omhegn Topografi og tidlig historie N 1:14500 Arbeidsområde KART 3.1
43
Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde
Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_ Saksnr:
Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_64460000 Saksnr: 201339220 Datert: 31/10-2017 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mål,
DetaljerREGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing
DetaljerArtec AS. Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon
Artec AS Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 2013.11.08 Rapport OMN MK FS Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerVeileder kulturminnedokumentasjon
Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter
DetaljerKulturminnedokumentasjon. for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.) Billedmateriale
DetaljerREGULERINGSPLANARBEID PÅ GNR. 40 BNR. 378 M.FL. FANA BYDEL PLAN ID 1201_ «STØLSFLATEN»
REGULERINGSPLANARBEID PÅ GNR. 40 BNR. 378 M.FL. FANA BYDEL PLAN ID 1201_64910000 «STØLSFLATEN» KULTURMINNEPLAN Innhold: Innledning Kort om områdets historie Planområdets historie Bygningsmiljø i området
DetaljerKulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.
Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000
Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.
DetaljerDokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø
Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø Detaljreguleringsplan for Laksevåg, Gnr. 123 bnr. 7 m.fl. Fagerdalen 2014-01-28 01 2014-01-28 Dokumentasjon av kulturminner og kulturminnemiljø MK KOH
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Datert 30.6.2016 1 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 2 5. Konklusjoner...
DetaljerREGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset
VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:
DetaljerStedsanalyse Granveien
Stedsanalyse Granveien Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Lokalisering og planstatus... 3 1.3. Områdets historikk... 4 2. Fortetting... 6 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan...
DetaljerØYKJENESET BOLIGOMRÅDE
Oppdragsgiver Stor Bergen Boligbyggelag Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2014-06-27 ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (10) ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng
DetaljerDølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.
Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan for Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Dato: 03.12.2012. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.)
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR.
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING NAKKESTAD LYNGDAL KOMMUNE GNR. 27 BNR. FLERE Rapport ved: Sikke
DetaljerTuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr
DetaljerRENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn
RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann
DetaljerFARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,
DetaljerDEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende
DetaljerReguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune
Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar
DetaljerTilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007).
opus bergen as Deres ref.: Vår ref.: P05028 Dato: 04.04.08 Tilleggsnotat til Kulturminnedokumentasjon. Tilsvar til Byantikvarens merknader (ref. 20051084/14 BBY-5120 29.06.2007). En viser til brev datert
DetaljerKulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter
Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON Ytrebygda, gnr. 38 bnr. 15 m.fl.
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Heldal Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 01/ 10.11.2017 Oppdrag: Type oppdrag: Oppdragsleder: Tema: Dokumenttype: Skrevet av: P16071 Søvikmarka
DetaljerKulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl.,
Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljreguleringsplan. Nasjonal arealplanid:1201_62500000. Oktober 2013 Forord Det er starta opp reguleringsarbeid
DetaljerDetaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om
DetaljerÅdland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan
Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14
DetaljerKulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø...
DetaljerNotodden kommune Høymyr
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Høymyr GNR. 90, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Høymyr Gardsnummer: 90 Bruksnummer:
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune Troldhaugvegen 5 Desember 2010 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet
DetaljerKulturminnedokumentasjon Årstadveien 16
Kulturminnedokumentasjon Årstadveien 16 1 Innhold Innledning... 3 Planområdet Status... 4 Automatisk fredete kulturminner... 6 Historisk utvikling i området... 7 Årstadveien 16... 10 Årstadveien 16- Strøkskarakter...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN
SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato
DetaljerRAPPORT KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅSANE, GNR. 189/63, M.FL, MYRDALSHOVDEN AREALPLAN-ID PROSJEKTNUMMER
PROSJEKTNUMMER 55433001 KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅSANE, GNR. 189/63, M.FL, MYRDALSHOVDEN AREALPLAN-ID 65630000 KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 22.12.2017 Sweco Norge AS Ann Katrine
DetaljerSKRIVERVEGEN A Skrivervegen 2, 4, 6, 8 Bebyggelse: Forretningsbygg Bygget: ukjent Tomtestørrelse: 1746 m2
Beskrivelse av område Skrivervegen/Idrettsvegen/Vestbyvegen Nedenfor vises en oversikt over den nærmeste bebyggelsen i boligområdet som Skrivervegen 18 er en del av. Områdene øst for Skrivervegen, med
DetaljerKulturminnedokumentasjon for Fløybanen Øvre stasjon. Reguleringsplan
Kulturminnedokumentasjon for Fløybanen Øvre stasjon Reguleringsplan Byantikvaren 2007 Forord Det foreliggende kulturminnedokumentasjonen er bestilt av Fløybanen AS for Fløybanen øvre stasjon og omliggende
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR M.FL.
KULTURMINNEDOKUMENTASJON YTREBYGDA. GNR 37 BNR 8. 364. 365 M.FL. Innhold Innhold 1.Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4 5. Konklusjoner... 11
DetaljerReguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE
Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen
VEDLEGG 4 OPPDRAG Hardangervegen 4, reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14866001 OPPDRAGSLEDER Marianne Bøe OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen
DetaljerKulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven
Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,
DetaljerSTOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2
Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Laksevåg, gnr. 136 bnr. 184 m.fl. og gnr. 137 bnr. 466 m.fl. Drotningsvik næringsområde
Kulturminnedokumentasjon Laksevåg, gnr. 136 bnr. 184 m.fl. og gnr. 137 bnr. 466 m.fl. Drotningsvik næringsområde 11.07.2014 1 Forord Kulturminnedokumentasjonen er et vedlegg til reguleringsplanen for Drotningsvik
DetaljerSøker med dette om dispensasjon fra reguleringsplan på gnr 39 bnr 48 på Transfarelvmoen.
Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Alta, 20.12.11 Søknad om dispensasjon Søker med dette om dispensasjon fra reguleringsplan på gnr 39 bnr 48 på Transfarelvmoen. Ønsker og bygge et bolighus på eiendommen.
DetaljerUSTE OVER NABOER OG INTERESENTER SOM ER KONTAKTET ELLER TILSKREVET PLAN
USTE OVER NABOER OG INTERESENTER SOM ER KONTAKTET ELLER TILSKREVET r- L_ KYST PLAN Veksthuset, 7240 Hitra - Tlf. 93 46 73 58 kystplan@kystplan.no - Orgnr. 990 958 246 MVA TILSKREVET EIENDOM VEDLEGG SVART
DetaljerA R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:
DetaljerVerneverdige bygg - en utfordring
Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13
DetaljerPROSJEKTLEDER. Irene Våge OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Kokstadflaten 4 AS Regulering Kokstadflaten 54 PROSJEKTNUMMER 28643001 PROSJEKTLEDER Irene Våge OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO 17.11.2017 REV. DATO Kulturminnegrunnlag 1. Innledning
DetaljerOrd og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.
Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter
DetaljerFræna kommune Teknisk forvaltning Plan
Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON. Plannavn: Grøvlesvingen, Åsane Gnr.173, bnr.25, 27, 28 Plan ID: Saksnummer:
KULTURMINNEDOKUMENTASJON Plannavn: Grøvlesvingen, Åsane Gnr.173, bnr.25, 27, 28 Plan ID: 63280000 Saksnummer:201318506 FORTUNEN AS Datert 22.01.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 2. BAKGRUNN 3. MÅL
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS 01.03.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Veidekke Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon
DetaljerOppdragsgiver. Nordås Bruk As. Rapporttype. Kulturminnedokumentasjon KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON
Oppdragsgiver Nordås Bruk As Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2016-06-06 KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (12) KANNEVIKNESET KULTURMINNEDOKUMENTASJON Oppdragsnr.:
DetaljerVURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER
Arkivsaksnr.: 08/1327-17 Arkivnr.: PLAN 053320090115 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Hjemmel: Plan-
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A
DetaljerPlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon. Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28. Arealplan-ID:
PlanID. 1201_64710000 Saksnr. 201525636 Kulturminnedokumentasjon Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28 Arealplan-ID: 64710000 18.11.2016 Forord Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forbindelse med
DetaljerSør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet
Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan
DetaljerPlanbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget
Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for
DetaljerRingerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss
Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Tlf 909 59283 Org nr 997 275 675 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANLEGGING AV GNR 87,
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E
DetaljerUTVIKLINGSAVDELINGEN RAMBØLL AS Att. Anders Johansen Bærumsveien 204 1357 BEKKESTUA Vår dato: 30.06.2017 Vår referanse: 2017/14361-2 Vår saksbehandler: Deres dato: 12.06.2017 Deres referanse: Inger Karlberg,
DetaljerKlage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus
Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013
RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013 REGULERINGSPLAN FOR GNR. 45/11 - SOKN - PLANID: 2007 008 NY FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversiktskart
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune
DetaljerNesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse
Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og
DetaljerFigur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød.
Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød. 5.1.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 30.01.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse... 3 3 Historie... 5 4 Kulturminner
DetaljerRegistreringsrapport
s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K
DetaljerGRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015
GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE Plannummer: 201214740 Opus Bergen AS November 2015 DOKUMENTINFORMASJON Utgave/dato: November 2015 Oppdrag: P 07071 Type oppdrag:
DetaljerKjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114
DetaljerRapport ved: Silje Hauge
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot
DetaljerV E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T
V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL.
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL. 1. Bakgrunn Bygg & Eiendomsservice AS har engasjert pka ARKITEKTER til å utarbeide en detaljert reguleringsplan for ca 25 nye
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen
OPPDRAG Fantoftvegen 16 reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 16584001 OPPDRAGSLEDER Tord Bakke OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Revidert 10.02.2016 Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 21.01.2015
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato
ON ARKITEKTER OG INGENIØRER AS Orkdalsveien 82 7300 ORKANGER Vår referanse Deres referanse Dato 201619866-6 24.11.2016 Reguleringsplan for Bremnestuva, eiendommene 50/3 med flere i Frøya kommune. Varsel
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.
Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn
Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON Registrering av bebyggelsen på Wergeland, Gnr 13, i forbindelse med planarbeidet for Wergeland Terrasse AS. Februar 2007 INNHOLD Planområdet... 3 Reguleringsplaner i området...
DetaljerKulturminnedokumentasjon
Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P37 Plankonsulent: Kulturminnedokumentasjon Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 Dato: 28.4.2017 1 Prosjektinfo Prosjekt nr: 359 Prosjektnavn: Hopsnesveien 48 Plan ID 1201_65240000
DetaljerMarienhø Ringebu Kommune
Marienhø Ringebu Kommune Gamle doktorboligen sentralt i området Området sett ovenfra, på gangvegen ved høydebassenget Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 28.12.2010 v/ Aksel Askeland side 1 1.
DetaljerInnherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten
Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Stian Austad Feskarvegen 2 7650 Verdal Deres ref: Vår ref: HMR 2007/8112 Dato: 19.11.2007 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting
DetaljerEiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.
1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide
DetaljerNotat Kulturminner, - miljø og -landskap
Vedlegg til KU- Eydehavn Notat Kulturminner, - miljø og -landskap Alle alternativene ligger øst for Eydehavn, som er et større kulturmiljø med eldre bebyggelse, delvis knyttet til industrien på Eydehavn,
DetaljerEksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.
VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering
DetaljerDETALJREGULERING RUSTEHEI
DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O
Detaljer