KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune Skjoldnes November 2007

2 Innhold 1. Bakgrunn Oppdragsgiver Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet Lokalisering Andre forhold 5 3. Mål og metoder Mål for kulturminnedokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen: 6 4. Dokumentasjon av kulturmiljø Historikk og andre historiefortellende elementer Nåsituasjonen Bebyggelse A: Villa Skjoldnes B: Anneks Villa Skjoldnes C: Hagedam Konow Lund Villaen Naust ved sjøen nedenfor Konow Lund Villaen Andre kulturelementer Kommunikasjonslinjer Sluttkommentarer Skriftlige kilder Figurliste 22 2

3 1. Bakgrunn 1.1 Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS på oppdrag fra Skjoldnes Utvikling AS. 1.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge til rette for etablering av boliger med tilhørende tilkomst, parkering og utearealer. Det skal i tillegg tilrettelegges for næringsareal til Villa Skjoldnes. 2. Planområdet 2.1. Lokalisering Planområdet ligger i Fana bydel, like nord for Skjoldabukta ved Nordåsvannet. Området ligger både på vestsiden og østsiden av RV 553, Fritz C Riebers veg. Figur 1. Lokalisering av planområdet (kilde: Statens vegvesen) Planområdet omfatter gnr. 40, bnr. 55 og 112 m. fl., og er avgrenset som vist på figur 2 under. Planområdet er ca 43 daa stort. 3

4 Figur 2. Avgrensing av planområdet Vestsiden av planområdet grenser til Nordåsvannet. I nord, sør og øst grenser området til områder med spredt boligbebyggelse. Innenfor planområdet er det i dag ligger to større villaer med parkanlegg. Planområdet ligger på et høydedrag mot Nordåsvannet. Motorvegen Fritz C Riebers veg skjærer seg gjennom den østlige delen av planområdet, og i vest går en bratt skrent ned til Nordåsvannet. Området er ellers relativt flatt, med mindre høydeforskjeller. Planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest, plan nr , vedtatt i bystyret Planområdet er i denne planen vist som fremtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Området ved Villa Skjoldnes er vist som område for blandet formål bolig/næring. 4

5 Figur 3. Bilde tatt fra Troldhaugen mot eksisterende villaer i planområdet Andre forhold Vegetasjonen i planområdet består hovedsakelig av tett blandingsskog. I den vestre delen av planområdet, ned mot Nordåsvannet går det en bratt skrent som er kategorisert som landskap med svært høy verdi i temakart Overordnet grønnstruktur i kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Innenfor planområdet ligger to villaer; familien Riebers gamle eiendom gnr 40/112, Sundts veg 55 og Villa Skjoldnes på gnr 40/55, Sundts veg 57. Sundts veg 55 (her kalt Konow Lund Villaen ) er tegnet av arkitekt Frederik Konow Lund og er vurdert bevaringsverdig av Byantikvaren i Bergen. Villa Skjoldnes er tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kårbø og stod ferdig i Villa Skjoldnes er i dag i bruk som selskapslokaler. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest ble det utarbeidet et kulturminnegrunnlag av Byantikvaren. ( Arkeologisk registrering. Del av reguleringsplan Skjold, gnr 40 bnr 55, 112 m. fl., Fana bydel, Bergen kommune Byantikvaren 2007, Arkeologisk registreringsrapport nr. 3 (saksnummer: del av )). Byantikvaren vurderte planområdet til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og gjennomførte på det grunnlag arkeologisk registrering av området 19. februar De arkeologiske undersøkelsene påviste ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. 5

6 Figur 4. Bilder av Villa Skjoldnes til venstre og Konow Lund Villaen til høyre (Foto 3 RW arkitekter) 3. Mål og metoder 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av reguleringsplanen Metoder benyttet under dokumentasjonen: Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Per Fett-hefte Søk i databasene Arkeoland og Askeladden Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader og kulturminnerapport. Billedmateriale; Nåsituasjon 4. Dokumentasjon av kulturmiljø 4.1. Historikk og andre historiefortellende elementer De eldste tider er behandlet av i Byantikvaren i rapporten Arkeologisk registrering. Del av reguleringsplan Skjold, gnr 40 bnr 55, 112 m. fl., Fana bydel, Bergen kommune Byantikvaren 2007, Arkeologisk registreringsrapport nr. 3 (saksnummer: del av ). Byantikvarens arkeologiske undersøkelser påviste ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Kort historikk I mellomalderen ( ) lå gården under Nonneseter kloster i Bergen. Det var 11 registrerte gårder på Skjold ca

7 Vincent Lunge fikk jordegodset av kongen i 1528, og den var i Vincent Lunges slekt til I 1680 ble Skjold kjøpt av landkomissær Hans Hjort på Stend. Kjøpmann Daniel Volpman kjøpte gården i 1696, og solgte til rådmann lars Hansen Weiner i Gården gikk i 1714 over i bondeselveie, og er blitt delt i 23 bruk. Etter 2. verdenskrig er mye utparsellert til boligtomter, men det var fortsatt drift på gården i På 1500-tallet ser det ut til at gården hadde 3 bruk. I 1600 til 1740 var det som regel 4 brukere. Utover 1800-tallet ble noen av husmannsplassene egne bruk, og det gikk for seg en deling av de største hovedbrukene, slik at det i 1890-årene var 10 bruk på Skjold. Etter at Osbanen åpnet i 1895 med stasjon på Skjold, ble flere parseller solgt til bolighus, og folketallet økte jevnt utover 1900tallet: Folketallet på Skjold Folketallet i området har økt kraftig fram til i dag: I 2001 bodde det personer i grunnkretsen Skjold (SSB Folke og boligtelling 2001 ). I 2003 hadde Bergen kommune registrert personer bosatt i grunnkretsen Skjold Nåsituasjonen Planområdet utgjør parseller fra den opprinnelige Skjold gård. Det er i dag 2 bolighus innenfor planområdet Konow Lund Villaen og Villa Skjoldnes, samt et naust. Konow Lund Villaen er vurdert som bevaringsverdig. Det står i tillegg et anneks med 18 sengeplasser ved Villa Skjoldnes. Dette ble oppført ca 1962, og en ønsker å rive dette Bebyggelse A: Villa Skjoldnes Historikk Villa Skjoldnes Sundts vei 57, gnr 40 bnr 55. Herskapshuset ble ferdigstilt i Arkitekter var Arnesen og Darre Kårbø. Frem til 1963 var eiendommen i privat eie av familien Phil Johannesen. 1 (Kilde: John Ragnar Myking: Bønder nær byen , Fana bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemd 1990). 7

8 Figur 5. Eldre foto av Villa Skjoldnes. (Foto: I 1962 ble villaen overtatt av organisasjonen Libertas og drevet som et kurs- og konferansesenter i ni år. I denne perioden ble et anneks bygget. Annekset rommer 18 enkeltrom. Disse er innredet med seng og skrivebord, samt dusj og toalett. Annekset brukes til overnatting i forbindelse med mindre kurs, konferanser og andre arrangementer. I 1972 ble eiendommen overtatt av staten, og frem til 1991 ble eiendommen tilholdssted for Statens Jordmorskole. I gjennomgikk hovedbygningen en omfattende rehabilitering. Husets egenart og stil ble tatt vare på samtidig som bruksarealene ble utvidet. Huset med anneks har deretter vært i bruk som lokale for mindre selskap, kurs og konferanser. Nåsituasjon Villa Skjoldnes Huset fremstår å være i god stand og godt vedlikeholdt. Tilhørende hageanlegg med allé og hagedam gir stedet et parklignende utseende som sammen med de arkitektoniske kvaliteter ved bygningen. Dette danner til sammen et viktig kulturmiljø i området. Villa Skjoldnes er fremdeles i bruk som lokale for mindre selskap, kurs og konferanser. Følgende bilder viser detaljer fra eksteriør og tilkjørselsvei: 8

9 Figur 6. Innkjørsel til Villa Skjoldnes, sett mot vest. Figur 7. Garasje utenfor Villa Skjoldnes, sett mot sør. Figur 8. Fasade sett mot øst. 9

10 Figur 9. Fasade sett mot sørøst. Figur 10. Frontpartiet, sett mot vest. Figur 11. Fasade, sett mot nordvest. 10

11 4.2.1 B: Anneks Villa Skjoldnes Bygget ca , tegnet av arkitekt A. Darre Kaarbø. Annekset rommer 18 enkeltrom. Disse er innredet med seng og skrivebord, samt dusj og toalett. I forbindelse med planlagt utbygging ønskes annekset revet. Følgende billedmateriell viser detaljer fra eksteriør og interiør. Figur 12. Tegninger for annekset datert (Arkitekt A. Darre Kaarbø). Figur 13. Annekset sett mot nordvest. (Foto: 11

12 Figur 14. Annekset sett mot øst. (Foto: Skjoldnes Utvikling AS) Figur 15. Annekset sett mot nordøst. Figur 16. Annekset sett mot nordøst. (Foto: Skjoldnes Utvikling AS) 12

13 Figur 17. Interiør i annekset. (Foto: Skjoldnes Utvikling AS) C: Hagedam Det er anlagt en hagedam foran inngangspartiet til Villa Skjoldnes. Denne er skapt ved oppdemming av et bekkefar som gikk gjennom området. Dammen er flott opparbeidet med vannplanter, en kunstig øy midt uti, og omkranset med trær, blant annet går alléen som følger veien inn til området langs dammen. Dammen er et viktig kulturelement og er med å gi området et spesielt preg og økt opplevelsesverdi, både estetisk og som landskapselement. 13

14 Figur 18. Hagedammen sett mot øst. Figur 19. Hagedammen sett mot vest. Figur 20. Hagedammen sett mot nordvest. (Foto: 3RW arkitekter, ) 14

15 4.3. Konow Lund Villaen Sundts vei 55, gnr 40 bnr 211. Familien Riebers gamle eiendom, tegnet av arkitekt Konow Lund, ferdigstilt i Til villaen hører et hageanlegg med stier som strekker seg ned mot sjøen. Nåsituasjon Huset står i dag tomt, og bærer preg av manglende vedlikehold. Også hageanlegget fremstår med et noe forsømt preg. Villaen er et av Konow Lunds mer kjente verker, og er omtalt i boken Frederik Konow Lund Arkitekten som moret seg (red. Ulf Grønvold, Norsk Arkitekturforlag 1989). Den har et særpreget arkitektonisk uttrykk, og setter et preg på landskap og omgivelser som har stor opplevelsesverdi. Figur 21. Villaen sett mot nordvest. Figur 22. Villaen sett mot sør. 15

16 Figur 23. Villaen sett mot øst. Figur 24. Hagen foran vestfasaden sett mot sørvest. Figur 25. Hagen sett mot sørvest/mot Villa Skjoldnes. 16

17 4.4. Naust ved sjøen nedenfor Konow Lund Villaen Nedenfor Konow Lund Villaen står to naust. De er godt vedlikeholdt. Det søndre naustet er med i planforslaget. Det går stier opp til Konow Lund Villaen og gjennom et hageanlegg som er anlagt oppover fjellskrenten mot øst. Følgende bilder viser området som det fremstår i dag. Figur 26. Stier og deler av gammelt hageanlegg sett mot øst/sørøst. Figur 27. Naust nedenfor Konow Lund Villaen sett mot sørøst til venstre, mot nordvest til høgre 17

18 4.5. Andre kulturelementer Det går en sti fra boligområdet nord for planområdet og gjennom planområdet der broen krysser motorveien C. Riebers veg. Den er tydelig i bruk daglig. Figur 28. Sti fra nord mot øst og gjennom planområdet Kommunikasjonslinjer Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest beskriver at det allerede på 1700 tallet gikk et veifar fra Skjoldhammaren til Hop mot byen. Skjoldhammaren ligger like sør for planområdet. En ny villa er nå oppført her. Skjoldhammaren var ifølge Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest ilandstigningssted for båtfolk som kom over Nordåsvannet som en del av kirkeveien. Det menes at eneste mulig vei fra Skjoldhammaren er på sti til Villa Skjoldnes, da terrenget i området er svært bratt. Den nøyaktige traseen til den gamle kirkeveien fra Skjoldhammeren som er nevnt i kulturminnegrunnlaget for kommunedelplanen for Ny-Paradis-Hop-Nesttun og Nesttun vest, er i følge kulturminnegrunnlaget ikke kjent. Figur 31 under viser en kopi av et kart over veier på Bergenshalvøyen mot slutten av 1770-årene. En ser her avmerket en ride- og gangveg som går fra Rå over Skjold til Hop og videre til den når den gamle postveien ved Landås. Nærmeste kjørevei var fra Nordås til Stend. En kan gå ut i fra at stien opp fra sjøen har møtt ride- og gangvegen lenger inne på land. 18

19 Figur 29. Området ned mot sjøen fra Villa Skjoldnes, sett mot sør fra naustene. 19

20 Figur 29 Vegar på Bergenshalvøya. (Kilde: Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990). 20

21 5. Sluttkommentarer Den gamle kirkeveien fra Skjoldhammeren er nevnt i kulturminnegrunnlaget for kommunedelplanen, men den nøyaktige traseen er ifølge kulturminnegrunnlagets forfatter ikke kjent. En sti fra Skjoldhammeren og over Villa Skjoldnes er eneste mulige trase for en slik sti, da terrenget ellers er for bratt. En ny villa som er oppført på Skjoldhammeren har skjult stien, og det er vanskelig å finne rester av den i dag. Villa Skjoldnes og Konow Lund Villaen med tilhørende park/hageanlegg med hagedam representerer arkitektoniske og kulturhistoriske bevaringsverdier. 6. Skriftlige kilder Jacob T. Larsen: Fra de eldste tider til 1665, Fana Bygdebok bind 1, Fana Bygdeboknemnd 1980 John Ragnar Myking: Bønder nær byen , Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990 Karl Erik Johansen: Fanabu og bymann , Fana Bygdebok bind 3, Fana Bygdeboknemnd 1993 Jacob T. Larsen: Gards og ættesoge, Fana Bygdebok bind 4, Fana Bygdeboknemnd 2001 Bergen Kommune: Kommuneplanens arealdel (2019) Bergen kommune: Grønt Atlas for Bergen, 1992/1993 Byantikvaren Arkeologisk registrering. Del av reguleringsplan Skjold, gnr 40 bnr 55, 112 m. fl., Fana bydel, Bergen kommune Byantikvaren 2007, Arkeologisk registreringsrapport nr. 3 (saksnummer: del av ). Gunnar Hagen Hartvedt Bergen byleksikon, Kunnskapsforlaget Frederik Konow Lund Arkitekten som moret seg (red. Ulf Grønvold, Norsk Arkitekturforlag 1989). - hjemmeside på internett for Villa Skjoldnes selskapslokaler Bilder er om ikke annet nevnt fotografert av Opus Bergen AS. 21

22 7. Figurliste Figur 1. Lokalisering av planområdet (kilde: Statens vegvesen)... 3 Figur 2. Avgrensing av planområdet... 4 Figur 3. Bilde tatt fra Troldhaugen mot eksisterende villaer i planområdet Figur 4. Bilder av Villa Skjoldnes til venstre og Konow Lund Villaen til høyre (Foto 3 RW arkitekter)... 6 Figur 5. Eldre foto av Villa Skjoldnes. (Foto: 8 Figur 6. Innkjørsel til Villa Skjoldnes, sett mot vest Figur 7. Garasje utenfor Villa Skjoldnes, sett mot sør... 9 Figur 8. Fasade sett mot øst... 9 Figur 9. Fasade sett mot sørøst Figur 10. Frontpartiet, sett mot vest Figur 11. Fasade, sett mot nordvest Figur 12. Tegninger for annekset datert (Arkitekt A. Darre Kaarbø) Figur 13. Annekset sett mot nordvest. (Foto: Figur 14. Annekset sett mot øst...12 Figur 15. Annekset sett mot nordøst Figur 16. Annekset sett mot nordøst Figur 17. Interiør i annekset Figur 18. Hagedammen sett mot øst...14 Figur 19. Hagedammen sett mot vest Figur 20. Hagedammen sett mot nordvest...14 Figur 21. Villaen sett mot nordvest Figur 22. Villaen sett mot sør Figur 23. Villaen sett mot øst Figur 24. Hagen foran vestfasaden sett mot sørvest Figur 25. Hagen sett mot sørvest/mot Villa Skjoldnes...16 Figur 26. Stier og deler av gammelt hageanlegg sett mot øst/sørøst...17 Figur 27. Naust nedenfor Konow Lund Villaen sett mot sørøst til venstre, mot nordvest til høgre...17 Figur 28. Sti fra nord mot øst og gjennom planområdet Figur 30 Vegar på Bergenshalvøya. (Kilde: Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990)

23 Figur 31. Oversikt over fotostandpunkter 23