Kulturminnedokumentasjon Gassverktomten Jekteviken

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Gassverktomten Jekteviken

2 1.Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Definisjoner Planstatus Historikk Gassverktomten Dagens situasjon Omkringliggende bebyggelse Konklusjon

3 1.Sammendrag Kulturminnerapporten er utarbeidet i forbindelse med plan Bergenhus, gnr 164, bnr 4, 5 og 225 m.fl., Gassverktomten. Formål for planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av en dobbel terminal for bossnett som skal betjene Nordnes, Nøstet, deler av Sentrum og Nygårdshøyden samt Møhlenpris. Planområdet omfatter gjenværende del av den opprinnelige bygningsmassen på Gassverktomten. Gassverkbygningen er gitt hensynssone bevaring av kulturmiljø C. Selve bygningen er regulert til kontor, forretning og tjenesteyting. Dette åpner for at bygningen også kan tas i bruk til museale formål. Bygningen er i dag i svært dårlig forfatning. Bossnett sin planlagte terminalbygning er lokalisert om lag 80 meter sør for gassverkbygningen. Videre reguleres det for parkanlegg mellom gassverkbygningen og planlagt bossterminal. Med bakgrunn i plassering og utforming av nytt terminalbygg har en vurdert det slik at nybygget ikke kommer i konflikt med resterende bygningsmasse på gassverktomten. 3

4 2. Bakgrunn Forslagsstiller BossNett AS bygger ut rørbasert system for innsamling av boss i Bergen sentrum. Eiendommen som utgjør planområdet er kjøpt av morselskapet til BossNett, BIR AS, for bygging av en dobbel terminal for bossnett som skal betjene Nordnes, Nøstet, deler av Sentrum og Nygårdshøyden samt Møhlenpris. 4

5 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Dokumentasjonen er utarbeidet for å gi en oversikt og status over bebyggelse og andre strukturer av kulturhistorisk verdi i og rundt planområdet. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Det har vært foretatt befaring i området, med formål å påvise/dokumentere synlige antikvarisk verdifulle bygningsdetaljer, konstruksjoner. Videre bygger kulturminnedokumentasjonen på gjennomgang av eksisterende litteratur og kartmateriale. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng 5

6 4. Planstatus I kommunedelplan for Sentrum , er planområdet vist som bygninger av høy antikvarisk verdi, samt bygninger som omfattes av spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplaner. Kdp sentrum ( ) byform bebyggelsen 6

7 Gassverktomten er regulert i reguleringsplan for Reg. plan nr: Dokken Nøstebukten reguleringsendring for firefelts vei Utsnitt av plankart plannummer , Dokken Nøstebukten Tegnforklaring plankart reg. plan nr S2 er på 2,4 daa. Det er gitt spesialområde bevaring av bygninger og anlegg. Det setter begrensninger på bruken av tomten. Hvorvidt det vil være mulig å bebygge området sør for Gassverkbygningen og nord for M, vil først kunne avklares i en dialog med antikvariske myndigheter og fagetat. Fra planbestemmelsene siteres: 7

8 Tidligere gassverksbygning skal bevares på grunn av bygningens kulturhistoriske verdi. Alle tiltak skal skje med omsyn til karakteren i området. Man kan ikke rive eksisterende bygg innenfor spesialområdet. Bygget sitt opprinnelige preg skal tas vare på når det gjelder målestokk, takform, fasader, materialvalg samt inndeling og utforming av vinduer og dører Bygningen skal nyttes til forretningsdrift, kontorvirksomhet, mindre håndverksbedrift eller lignende. Kjøpesenter tillates ikke Endringer på bygget utover enkelt vedlikehold er søknadspliktig. Før behandling av byggesøknaden, skal en innhente uttale fra antikvarisk myndighet Feltet skal ha atkomst fra Torborg Nedreaas gate. 8

9 5. Historikk Gassverktomten Det foreligger ingen fullstendig antikvarisk registrering av gassverkbygningen. Bygningen var en del av et større gassverk som ble etablert på stedet i begynnelsen av forrige hundreår. Gassverket i Bergen ble bygget i 1856 og var i drift til Det begynte som et privat selskap på vestsiden av Lille Lungegårdsvann i Hovedoppgaven til selskapet var å skaffe byen en moderne gatebelysning med gass. Inntil Gassverket kom i drift hadde byens gatebelysning bestått av tranlamper. Innføring av gasslamper betød også at antall gatelamper økte vesentlig. I 1908 flyttet Gassverket fra Lille Lungegårdsvann til Jekteviken. Vannkraften begynte etter hvert å gjøre sitt inntog, men det var behov for gass på kjøkkenet. Gassen ble produsert av kull, med koks som et biprodukt. Koks ble brukt til brensel i bygninger, og Gassverket la stor vekt på å lage koks av god kvalitet. Dette var av betydning for Gassverkets økonomi. En benzolfabrikk ble bygget rett før 2. verdenskrig. Anlegget var det største i Norge etter gassverket i Oslo. Produksjonen av gass basert på koks ble lagt ned i 1865, da bensin ble råstoffet. Bensinprisen steg etterhvert så sterkt at gass ble helt utkonkurrert av elektrisiteten. Siste gasskunde ble frakoblet 20. november 1984 (kilde: Bergen Bergen Lysverker). Fotografiet under viser gassverket i Den gang omfattet produksjonsanlegget en rekke større produksjonsbygg, lager for kull og koks, gasstanker, utskipningskai med mer. Følgende er hentet fra kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Bergen havn: Arkitekten bak gassverkbygningen var gassverkingeniør Kjell Helgeby. Bygningen er utført i et historistisk formspråk, da spesielt med nyromanske bygningsdetaljer. Gassverkbygningen er et typisk eksempel på industriarkitektur fra århundreskiftet. Den håndverksmessige utførelsen av murverket, som er engelsk hulmur murt av engelske håndverkere, er av meget høy kvalitet. (.) og den siste gjenværende gassverkbygningen har høy historisk og arkitektonisk verneverdi. 9

10 Bergen gassverk. Bildet er fra For øvrig vises til reguleringsbestemmelsene knyttet til verneverdien gjengitt over. Interiør- og eksteriørbilder fra eksisterende gassverkbygning fra Kilde: Bergen byarkiv. I det følgende vises foto fra det aktuelle området i perioden mellom 1910 til

11 Olai Olsen 11

12 Olai Olsen Widerø

13 Utsnitt fra historiske kart illustrerer utviklingen i området, kilde Bergenskart

14

15 6. Dagens situasjon I dag står bare en mindre del av den eksisterende bygningsmassen. Gassverkbygningen som vist under er en teglsteinsbygning reist i 1903 i forbindelse med at Bergen Gassverk flyttet fra vestsiden av Lille Lungegårdsvann til Jekteviken. Bygget var del av et større produksjonsanlegg for gass. Bygget strakk seg opprinnelig ca 20 lengre mot sør, der blant annet tjærebrønnen lå. Gassverket ble lagt ned i 1985, og bygget har siden den gang stått mer eller mindre ubrukt. Universitets eiendomsavdeling har bygget en pumpestasjon for sjøvann til sitt fjernvarmenett i et kjellerlokale i det gamle gassverkbygget. Universitetet har rustet opp kjelleren. Gassverkbygningen mot Torborg Nedreaas gate. Tilstandsvurdering Gassverkbygningen bærer sterkt preg av at den ikke har vært i bruk de seneste 25 årene. Det er ikke foretatt noen fagkyndig vurdering av bygget, men befaring viser sterkt forfall. - Taket lekker på en rekke steder - Svært mange av vinduene er knust og erstattet med plater - Innvendig murpuss er for det meste løsnet. - Muren har en rekke sprekker og murstein er i ferd med å falle ut. - Det er åpne soppskader en rekke steder i bygget. - Tregulv/trespiler i søndre del av bygget er i ferd med å råtne og det er forbundet med risiko å bevege seg inne i denne delen bygget. - Duer har hatt tilhold i søndre del av bygget og det ligger enorme mengder dueskit på gulv og maskiner. - De gamle maskinene for produksjon av gass er sterkt rustskadde. 15

16 Vi antar søndre del av bygningen må gjennom en totalrehabilitering. Nordre del av bygget er mindre skadet og lekkasjene er begrenset til et par steder, men det er påvist åpne råteskader der råten har angrepet bjelkefestene mot mur. Omfanget av dette er ikke avdekket. Produksjonshall med beholder og annet utstyr for produksjon av bensingass. Bilder fra søndre del av gassverksbygningen tatt innvendig og utvendig. 16

17 Nordre del av gassverkbygningen - eksteriør og interiør 17

18 6. Omkringliggende bebyggelse På motsatt side av Torborg Nedreaasgate ligger Jekteviksbakken 27. Sveitervillaen som i dag fungerer som Moske, ble opprinnelig bygget som bestyrerbolig for direktøren ved Gassverket. Jekteviksbakken 27 Planområdet grenser mot Torborg Nederaasgate 18 og 20, blokkbebyggelse fra 1950 som fortsatt har bevart sitt opprinnelige uttrykk. Torborg Nederaasgate 18 og 20 18

19 7. Konklusjon Gassverkbygningen er i planforslaget vist med hensynssone C bevaring, med følgende bestemmelse: Eksisterende bygning skal bevares. Alle tiltak skal skje med hensyn til karakteren i området. Bygget sitt opprinnelige preg skal tas vare på når det gjelder målestokk, takform, fasader, materialvalg samt inndeling og utforming av vinduer og dører. Bygningen skal nyttes til forretningsdrift, kontorvirksomhet, mindre håndverksbedrift eller museumsformål. Kjøpesenter tillates ikke. Endringer på bygget utover enkelt vedlikehold er søknadspliktig. Før behandling av byggesøknaden, skal en innhente uttale fra antikvarisk myndighet. Bossnett sin planlagte terminalbygning er lokalisert 80 meter sør for gassverkbygningen. Videre reguleres det for parkanlegg mellom gassverkbygningen og planlagt bossterminal. Med bakgrunn i plassering og utforming av nytt terminalbygg har en vurdert det slik at nybygget ikke kommer i konflikt med resterende bygningsmasse på gassverktomten. Planlagt situasjon 19

20 20