Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Transkript

1 Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området. Midtun var et av få bondegods i Fana i 1620 (Fana Bygdebok del 4, s. 249). Gården ble trolig ryddet i folkevandringstiden, og er siden blitt delt opp i en rekke bruk Området har vært registrert med ulike gårdsnumre: Fram til 1838 : gnr 71 i Skjold Skipsreide : gnr 56 i Skjold Skipsreide 1852 til i dag : gnr 43 i Fana Mye av gårdsdriften er de siste årene lagt ned, og i inn- og utmarken er det bygd store lagerhus, fabrikker og forretningsbygg. Folkemengden på Midtun har økte jevnt fra 1800 og fram til 1946: År Folketall Figur 1: folketallet på Midtun En ser at folkemengden vokste jevnt i hele perioden (kilde: Bygdebok for Fana, bind 4). I november 2001 bodde det 1227 personer i Midtun grunnkrets (SSB 2001) Fornminner Det er funnet et spyd fra vikingtid på Midtun (registernummer B5922) mogeleg der det gamle heradshuset står på gnr 43 ifølge Per Fett (UIB 1971). Det gamle heradshuset er i dag lokalisert sammen med dagens bydelsadministrasjon ved Hardangerveien like overfor Nesttun sentrum. På tiltaksområdet er det ikke registrert funn av fornminner Andre historiefortellende elementer Som bildedokumentasjonen under viser, er det spor etter tidligere gårdsdrift i området i form av en gjengrodd sti/kjerreveg som stedvis er støttet opp med mindre steinmurer. Plasseringen oppe i skråningen over leiren vitner om en nøysom bruk av områdets ressurser i tidligere tider, hvor selv de mest utilgjengelige delene av gårdsarealet ble utnyttet. Disse stiene har mest sannsynlig ligget ubenyttet siden Midtun leir ble opprettet i 1955, og bærer preg av gjengroing og forfall. Stien/kjerrevegen er søkt vist på kartet nedenunder. For å gjøre billeddokumentasjonen mer oversiktlig, er det satt et nummer på de 5 gjenstående bygningene på området, samt ved inngangen til fjellhallen. Nummereringen er tilfeldig. Det er ikke registrert andre spor etter tidligere kultivering av området enn den gjengrodde stien/kjerrevegen. 2

2 2 Midtun Leir Generelt Midtun Leir ble etablert i Leiren har vært brukt til lager og garasjer av forsvaret, og er bebygget med fem lager/garasjebygg og en fjellhall på ca. 750 kvm. Alle byggverk er oppført i 1955, og arkitektonisk gir de et bilde av den tids formgiving. Alle bygningene har behov for omfattende restaurering og vedlikehold, og skal rives for å gi plass til ny bruk av området. Fjellanlegget er i meget dårlig stand og bruken er begrenset. 3

3 Nord Sti i bruk Gjengrodd sti/kjerreveg 3 Bygningsnummer Figur 2: Tiltaksområdet 4

4 1. Hovedbygning 2 etasjer, ca. 490 bta m 2. Har hovedsakelig vært benyttet til teknisk lager og kontor. I underetasjen finner en garderobe/bad, fyrrom og blindkjeller. I 1.etasje er det entré/gang, lager, bod, gang/trapp kontorer, wc og teknisk rom. Byggets fasade mot sør. Byggets bakside (mot nord). Bilde 1 sett mot vest, bilde 2 sett mot øst. 5

5 Byggets side mot vest. Byggets fasade mot øst. Vinduer for kjeller nederst. Bygget sett ovenfra mot øst. 6

6 Lasteramper med tilhørende dører og vindusdetaljer. Inngangspartiet 7

7 8 Arkitektoniske detaljer, hovedbygget.

8 2. Bygget sørvest for hovedbygningen Sørveggen og østveggen Nordveggen og vestveggen Takkonstruksjonene 9

9 3. Bygget sørøst for hovedhuset Nordveggen Østveggen. Sørveggen. Taket. 10

10 4. Bygget nord for fjellanleggets inngang Takkonstruksjonen Vestveggen er fullstendig tilgrodd av buskas. Sørsiden Østsiden Nord og østsiden 11

11 5. Bygget lengst sør Nordsiden Vestsiden Sørsiden Østsiden 12

12 6. Fjellhallens inngang Et mindre skur mellom bygg 3 og 4 Området mot nabohus i øst 13

13 Åpne flater Det sørøstre hjørnet av tiltaksområdet 14

14 Porten i sør Porten i nord Den nordligste delen av tiltaksområdet 15

15 Muren langs planområdets nordgrense. Spor etter tidligere jordbruk Like utenfor nordgrensen er det murverk som viser at her har vært jordbruksdrift tidligere. Murene følger plangrensens nordvestre hjørne. Rester etter en sti/kjerreveg skjærer inn på planområdet i nord som vist på bildet under. Stien/kjerrevegen følger den nordvestlige grensen til planområdet. Via et par svinger som er støttet opp med enkle murverk i naturstein, ender den i bratt terreng i fjellsiden sørvest i området. Stien/kjerrevegens inntreden nord på planområdet. Faret er merket med stiplet linje. Her går vegen over et søkk i bakken med en bro over. 16

16 Støttemur i en sving Støttemur i sving. Denne fungerer også som stopper for jordsig. Plassering på stien/vegen vist ved pil. 17

17 18 Stien/kjerrevegens øverste parti mot sørvest. Treet under viser terrenget rundt stien/kjerrevegen i det øverste partiet. Nederste bildet viser fjellsiden i sørvest. Grunnet terrenget munner vegen ut i dette området.

18 3. Konklusjoner Det er fine kvaliteter i utkant av planområdet til turbruk. Gjengrodd sti/kjerrevei ligger i et svært ulendt terreng og fører ingensteds hen. Dens egenskaper som tur- og rekreasjonsområde må således ses på som mindreverdige. Den kan fremstå som et synlig spor etter tidligere tiders bruk av området, men objektet som sådant oppleves ikke som verken grensesprengende eller enestående i sin art. En kan derfor ikke se at denne i noen grad skulle kunne innvirke på en fremtidig bruk av området. 4. Kilder Fana Bygdebok del 4 Gards og ættesoge, Jacob T. Larsen, Fana Bygdeboknemnd Fana Bygdebok del 1 Fra de eldste tider til 1665, Jacob T. Larsen, Fana Bygdeboknemnd Førhistoriske minne i midhordaland, Fana Prestegjeld, Per Fett, UIB Skifte Eiendom; Tilstandsrapport over Midtun Leir, Ingeniør-Takstmann Per Skaar MNTF, oktober Opus Bergen AS 4. februar