KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 34 BNR 5, 6, 7 M.FL. Søreide Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Søreide Panorama

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 34 BNR 5, 6, 7 M.FL. Søreide Ytrebygda bydel i Bergen kommune Søreide Panorama

2 Kulturminnedokumentasjon For gnr 34 bnr 5,6 og 7, Søreide Innhold 0. Sammendrag reguleringsplan 5 1. Bakgrunn Oppdragsgiver Planområde Hensikten med planarbeidet Arealdisponering 6 2 Reguleringsmessige forhold Kommuneplan for Bergen 7 3. Mål og metoder Mål for kulturminnedokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen: 7 4. Dokumentasjon av kulturmiljø Historikk og andre historiefortellende elementer Nåsituasjonen Vegetasjon Bebyggelse Kulturelementer Kommunikasjonslinjer Sluttkommentarer Skriftlige kilder 29 Vedlegg 29 p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 4

3 0. Sammendrag reguleringsplan Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS. Kompas AS er engasjert som planlegger for veien. Planområdet ligger i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6 og 7 m.fl. Formålet med reguleringsplanen er å regulere for boliger med tilhørende infrastruktur. Området er ca 37 daa. Planområdet er uregulert, og er satt av til byggeområde/interessant fortettingsområde i kommuneplanen. Det reguleres for 133 nye boliger. 5 eneboliger og 128 leiligheter i blokk. Det er satt av areal til felles grøntanlegg i tilknytning til blokkene. Ca 8,5 daa reguleres til friluftsområde og det reguleres gangforbindelse fra Ytrebygdsvegen til Dolvikhaugene og Søreidåsen. Det er tatt inn rekkefølgekrav i plane i forhold til skolekapasitet i området. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 5

4 1. Bakgrunn 1.1 Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS. Compas AS er engasjert som planlegger for veien. 1.2 Planområde Området ligger i Ytrebygda bydel på Søreide, jf oversiktskart og områdekart fig. 1.1 og Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6, 7, 10 og 44 samt gnr. 35 bnr. 3, 4, 59,107, 108, 120, 126, 130, 137, 143, 158 og 532. YTREBYGDA Fig. 1.1 Ytrebygda bydel 1.2 Hensikten med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å regulere til boligformål med tilhørende infrastruktur, bl.a. gangvei fra Søreideåsen til Ytrebygdveien/Dolvikveien. 1.3 Arealdisponering Det skal legges til rette for ca. 100 boliger inkl. 5 eneboliger. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 6

5 2 Reguleringsmessige forhold 2.1 Kommuneplan for Bergen I kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (2019) har området formål uregulert byggeområde/interessant fortettingsområde. Planforslaget vil ikke være i konflikt med overordnede planer. Planområdet Fig. 2.1 Arealformål i kommuneplanens arealdel (2019) 3. Mål og metoder 3.1. Mål for kulturminnedokumentasjonen Med denne kulturminnedokumentasjonen ønsker en å vise eksisterende kulturmiljø og eventuelle kulturminner i tilknytting til planområdet som blir berørt av en gjennomføring av reguleringsplanen Metoder benyttet under dokumentasjonen: Befaring Dokumentsøk gjennomgang av tilgjengelige historiske kilder Gjennomgang av eksisterende planer og registreringer i området Per Fett-hefte Søk i databasene Arkeoland og Askeladden Innkomne merknader i forbindelse med planstart/reguleringsplanarbeid, deriblant Byantikvarens merknader. Billedmateriale; o Nåsituasjon o Fremtidig situasjon (prospekt) p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 7

6 4. Dokumentasjon av kulturmiljø 4.1. Historikk og andre historiefortellende elementer Søreide Søreide gård ble sannsynligvis ryddet før Kristus. Det gamle tunet lå der bruk 5 ligger i dag, rett sørøst for Søreide skole, like ved vegen. I mellomalderen hørte gården til Nonneseter kloster i Bergen. På slutten av 1520-tallet ga Fredrik I klosterjordegodset til den danske adelsmannen Vincent Lunge. Lungeætta hadde garden frem til 1667, da ble ¾ av den solgt til Katarina Munthe som var gift med Herman Garman på Fjøsanger. Den kjente bergensborgeren Jørgen Thormølen kjøpte denne delen i Ti år senere solgte han til Ludvig Middelstrup. Resten av gården kjøpte han få år før 1700 av enka etter Hans Hjort på Stend. Hjort hadde kjøpt denne delen i 1680 av Lungeætten. Den gamle innmarken på Søreide lå i bø med innmarka både til Nordeide og Dolvik. Grensen mellom Dolvik og Søreide markeres enda av et godt bevart steingjerde nord for Dolviksveien. Fra gammelt av hadde Søreide, Nordeide og Haukeland felles utmark sør og øst for innmarka på Søreide. Denne delen kalte de Øvremarka. Etter utskiftingen i 1880-årene ble mye av utmarken på Søreide ryddet og oppdyrket. Folketall På 1500-tallet var det bare en bruker på Søreide gård. Omkring 1600 var det to, i 1635 var det tre som hadde hver sin tredjedel av gården. På 1800-tallet økte tallet fra tre til seks brukere, og etter 1900 var det en tid syv gårdsbruk. Omkring 1690 ble den første husmannsplassen tatt opp, i 1730 var det to husmannsplasser. På tidlig 1800-tall var det fire husmannsplasser på Søreide. Ved folketellingen 1900 var det 8 husstander på Søreide, og etter at bussforbindelsen til Bergen kom i 1917, økte tallet på husstander. Særlig på 50-60tallet kom det mange husstander, noe som gjenspeiles i villabebyggelsen fra denne tiden. De siste tyve årene har det vært en ekspansiv økning i folketallet på Søreide. Folketallsutvikling Søreide gård Kilde: Jacob T. Larsen: Gards og ættesoge, Fana Bygdebok bind 4, Fana Bygdeboknemnd I 2001 var folketallet i grunnkrets 1620 Søreide oppe i 3020 (Kilde: SSB Folke- og boligtelling 2001), mens det i 2003 var økt til 3558 (kilde: Bergen kommune). Ved siden av jordbruket har fiske vært den viktigste næringen for beboerne på Søreide. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 8

7 Fotopunkter vegetasjon SØREIDE PANORAMA Gnr 34 bnr 5,6 og 7 m.fl Plangrense Grantreholt sett mot nordøst Store grantrær sett mot sørvest Hasselkratt sett mot nord Nummereringen viser til nummereringen på oversiktskartet foran. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 9

8 4.2. Nåsituasjonen Vegetasjon Det er mye hassel på planområdet. Det er en liten teig med grantrær på den sørligste kollen i planområdet. Disse følger en gammel steingard, og er muligens en gammel grensemarkering mellom to teiger. På flatene er det stort sett gress mest trolig rester av gammelt kulturbeite. Tilgroingen har ikke kommet så langt i området, det er tydelig at folk fortsatt bruker deler av området. Foto 6.1. Grantreholtet sett mot nordøst Mellom de to markante kollene vest på planområdet står det to større graner i åpent lende, se bildet til høyre. Disse står på linje mot vest med den ovenfornevnte granteigen. I forbindelse med utbyggingen bør en forsøke å ta vare på disse trærne. Området har stor utbredelse av hasselkratt. Vegetasjonen ellers er i følge Grønn Etat (i merknad/brev av ) knyttet til rasmark. Denne skogsfloraen gir god tilgang på næring, og bidrar til at det er mye ekorn og fugleliv i området. Fo Foto Hasselkratt sett mot nord p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 10

9 Fotopunkter bygninger SØREIDE PANORAMA Gnr 34 bnr 5,6 og 7 m.fl Plangrense Verkstedet sett mot sørvest Verkstedet sett fra vest Verkstedet sett mot øst Verkstedet sett fra vest mot øst Bolighus sett fra nordvest Skur sett mot nordøst Skykje sett mot nordøst Nummereringen viser til nummereringen på oversiktskartet foran. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 11

10 Bebyggelse Eksisterende bygninger på gnr 34 bnr 6 (bygning 2A, 2B og 3 nedenfor) forutsettes revet i sin helhet. Under vises en oversikt over de bygninger som blir direkte berørt av det planlagte tiltaket og som står inne på planområdet. Bygning 1 gnr 35 bnr 59 Skykje uten bordkledning, som blir benyttet til lager for ved og lignende. Foto Skykjen sett mot nordøst Bygning 2A gnr 34 bnr 6 Foto 9.1. Verkstedet sett mot sørvest Denne bygningen har tidligere vært verksted og møbelsnekkeri. Etter at virksomheten opphørte, har bygningen stått til nedfalls. Forutsettes revet. Foto 9.2. Verkstedet sett mot vest p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 12

11 Foto 9.3. Verkstedet sett mot øst Foto 9.4. Verkstedet sett fra vest mot øst Bygning 2 B gnr 34 bnr 6 Dette skuret er trolig blitt brukt til kaninoppdrett. Som en ser, har det stått til nedfalls en tid. Forutsettes revet. Foto Skur sett mot nordøst Bygning 3 gnr 34 bnr 6 Bolighuset som har stått og forfalt. Innomhus bærer det preg av ubudne gjester, som har tagget de fleste veggene og gjort skade på interiøret (se bilder nedenunder). Forutsettes revet. Foto Bolighus sett mot nordvest p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 13

12 Interiør bygning 3 Foto interiør 1.etasje, østre hjørne Foto interiør 1. etasje Foto interiør 1. etasje sørvestre hjørne p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 14

13 Foto interiør 2. etasje øst Foto interiør 1.etasje, trapp til 2. etasje p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 15

14 Fotopunkter kulturelementer SØREIDE PANORAMA Gnr 34 bnr 5,6 og 7 m.fl Plangrense , 8.1/ Gapahuk sett mot nord Gapahuk sett mot øst Slengedisse sett mot sørvest Bro over bekk sett mot vest Bro over bekk sett mot nord Brønn sett mot nord Bakkemur sett mot nord Bakkemur sett mot sør Bakkemur/platting sett mot nord Steinmur over sti ovenfor planområdet, sett mot nordøst Bekk sett mot nordøst Bekk sett mot øst Bekk sett mot nordøst Bekk sett mot vest Nordre steingjerde sett mot sørøst Nordre steingjerde sett mot nordvest Nordre steingjerde sett mot nordøst Søndre steingjerde sett mot sørvest Søndre steingjerde sett nordøst Bekk Nummereringen viser til nummereringen på oversiktskartet foran. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 16

15 Kulturelementer Steingjerder Det er registrert to steingjerder på området. Disse har trolig markert grenselinjer mellom innmark og utmark, før utskiftingen i 1880-årene ga nye forutsetninger for gårdsdriften. 1. Steingjerdet i sør Foto Søndre steingjerde sett fra sørvest Foto Søndre steingjerde sett mot nordøst. Steingjerdets rester mot vest, i retning av den vestre kollen på planområdet. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 17

16 2. Steingjerdet i nord: Foto Nordre steingjerde sett mot sørøst Foto Nordre steingjerde sett mot nordvest. Foto Nordre steingjerde sett mot nordøst p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 18

17 Foto Steinmur over sti ovenfor planområdet, sett mot nordøst. Steingjerdet som vises her krysser stien i nordvestlig retning ovenfor planområdet, og fortsetter som nordre steingjerde i noenlunde rett linje nedenfor skrenten (se kart s. 24). Bekk som kulturbærende naturelement Bekken som går gjennom sentrale deler av området gir grunnlag for opplevelser som rennende vann kan gi; kryssningspunkter, muligheter for ulike leker i forbindelse med vann (lekebåter m.m.), naturopplevelsen det er å følge en bekk fra startpunkt til endepunkt. Bekken i området fremstår derfor som viktig kulturbærende element i området og en forutsetning for en rekke bruksmuligheter av området (herunder lek og (vann-)undervisning og rent visuelle opplevelseseffekter). Det er lagt noen større flate steiner over bekken for å lette ferdselen over. Foto 5.2 Bro over bekk sett mot nord Foto 5.1 Bro over bekk sett mot vest p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 19

18 Foto Bekk sett mot nordøst Nordøst i området renner bekken langs med fjellsiden, hvor den blir fylt med vann. Foto Bekk sett mot øst Der hvor det nordre steingjerdet krysser bekken, er det lagt ned mye arbeid for at gjerdet skal sperre for gjennomgang via bekken. Bekken renner ut av planområdet i sørøst. Foto Bekk sett mot nordøst p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 20

19 Foto Bekk sett mot sørvest I plangrensen mot sørøst blir bekken ledet inn i en kulvert og ført under jorden. Nyere kulturelementer Dagens aktivitet i området har sitt fysiske uttrykk i blant annet en gapahuk, samt en slengedisse i et av trærne. Foto 2.1. Gapahuk sett mot nordøst Foto 2.2 Gapahuk sett mot øst p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 21

20 Slengedisse Foto 3.1. Slengedisse sett mot sørvest. Brønn/bakkemur/platting I planområdets sørøstlige hjørne ligger noe som kan se ut som en grunn, åpen brønn. Den har en avrenning som renner ned i bakken et par meter mot vest fra brønnen. Funksjonen til brønnen vites ikke. Da den fremstår som grunn og åpen, har den neppe vært brukt til drikkevann. Brønnen er nå fylt igjen. Foto 8.1. Brønn sett mot nordøst Langsmed skrenten som kanter dette relativt flate området er det lagt opp en mur som kranser hele det sørøstre hjørnet av planområdet. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 22

21 Foto 8.2. Bakkemur sett mot nordøst Foto 8.2. Bakkemur sett mot sør Ovenfor bolighuset er det murt opp en bakkemur med en platting over. Hva denne har vært benyttet til vites ikke. Foto Bakkemur/platting sett mot nord p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 23

22 Fotopunkter kommunikasjonslinjer SØREIDE PANORAMA Gnr 34 bnr 5,6 og 7 m.fl. 1.1 Plangrense Kryss sett mot sørvest Bro sett mot nord Mur sett mot nordøst Veg og mur sett mot sørøst Løsmasser, sett mot sørvest Løsmasser, sett mot øst Parti av vegen sett mot nordøst Vegen sett mot sørvest Sti sett fra nordøst Sti sett mot nord Sti sett mot vest Sti sett mot nordvest Gårdsveg Stier Steinmur Nummereringen viser til nummereringen på oversiktskartet foran. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 24

23 Kommunikasjonslinjer 1. Gårdsveg Gjennom planområdet fra nord mot sør til om lag midt på planområdet, hvor den svinger seg opp fjellsiden, går det en gammel driftsveg/sti. Gårdsvegen kommer inn i planområdet fra Søreidåsen-vegen fra nord via gnr 35 bnr 3. et stykke inn på gnr 35 bnr 4 krysses vegen av en sti som kommer inn i planområdet fra Søreidåsen-vegen i det nordøstre hjørnet av planområdet. Krysset sammenfaller med rester av den nordre steinmuren, som er omtalt lenger foran. Foto 1.1. Kryss sett mot sørvest Her møtes stien og gårdsvegen, hvor de har felles bro over bekken. Foto 1.2. Bro sett mot nord Foto 1.3. og 1.4. Gårdsvegen og muren Her er vegen støttet opp med en mur i det den svinger bratt oppover fjellsiden mot Dolvikhaugene boligområde. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 25

24 Foto 1.5 og 1.6. Løsmasser Like over den oppmurte svingen, var vegen ved befaring sperret av ved hjelp av løsmasser. Forsering var vanskelig. Løsmassene er nå gravd vekk. Vegen opp fjellsiden er i farbar stand. Foto 1.7. Parti av vegen sett mot nordøst Vegen kommer opp like nedenfor Dolvikhaugene boligområde. Foto 1.8. Vegen sett mot sørvest p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 26

25 2. Stier Sti som krysser gårdsvegen og knyttes den sammen med stien som kommer fra vest, hvorpå de føyer seg sammen med gårdsvegen ved å møte denne ved krysningspunktet i bekken. Foto 1.9. Sti sett fra nordøst Stier og tråkk finner en også langs fjellsiden og langs bekken i den nordøstre delen av planområdet. Foto Sti sett mot nord Rett før gårdsvegen snor seg oppover fjellsiden, tar stien av fra gårdsvegen igjen, og går mot grantreholtet vist i bildet under. (se også bilde 6.1. foran). Foto Sti sett mot vest p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 27

26 Stien munner ut mellom trærne her. Foto Sti sett mot nordvest 6. Sluttkommentarer Det er ingen registrerte kulturminner som berøres direkte av planlagt utbygging. Planlagt utbygging kan derimot føre til bedre tilkomst fra sør. Gårdsvegen er tenkt åpnet opp og utbedret for å gjøre gjennomgangen i området bedre. Byantikvaren (i brev av , se vedlegg) uttaler at man ikke har kjennskap til kulturminner i dette området. Det er heller ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet, men det er kjent flere automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet. Byantikvaren har foretatt en befaring i området uten å finne noe. Stier, gjerder, trær og andre elementer i området som ikke berøres av utbyggingen vil så langt det er mulig bli tatt vare på. Stien/gårdsvegen som tidligere var stengt av med løsmasser, skal gjenopprettes i forbindelse med utbyggingen. Dette vil sikre mulighet for gjennomgang i området for turgåere og andre. Flatene i området har vært inngjerdet innmark og utmark. Når landbruk opphører i et område, vil det raskt gro opp store mengder kratt og kjerr. Landskapet vil da endre karakter fra åpent gårdslandskap til et mer utilgjengelig og mindre innbydende område for lek, rekreasjon og oppholdsplasser. At dette er tilfelle i planområdet, viser den tilgroingen som er registrert særlig i sørvestre del av planområdet. Det er ikke registrert noen former for lek/aktivitet i dette området, om en ser bort fra ubudne gjester i bolighuset på gnr 34 bnr 6. Det er ikke registrert vesentlige objekter eller elementer i planområdet som automatisk faller inn under noen form for offentlig vern. De registrerte elementer, så som steingjerder og gårdsveg, vil så langt det er praktisk og teknisk mulig ikke bli endret på som følge av utbyggingen. Fjerning av løsmassene i gårdsvegen har åpnet for ferdsel på denne vegen igjen. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 28

27 7. Skriftlige kilder Jacob T. Larsen: Fra de eldste tider til 1665, Fana Bygdebok bind 1, Fana Bygdeboknemnd 1980 John Ragnar Myking: Bønder nær byen , Fana Bygdebok bind 2, Fana Bygdeboknemnd 1990 Karl Erik Johansen: Fanabu og bymann , Fana Bygdebok bind 3, Fana Bygdeboknemnd 1993 Jacob T. Larsen: Gards og ættesoge, Fana Bygdebok bind 4, Fana Bygdeboknemnd 2001 Per Fett: Førhistoriske minne i Midhordaland Fana Prestegjeld, UIB Historisk Museum 1971 Kulturminnedatabasen Askeladden, Bergen Kommune: Kommuneplanens arealdel (2019) Bergen kommune: Grønt Atlas for Bergen, 1992/1993 Innkomne merknader vedrørende området fra Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av En har i tillegg hatt samtaler med brukere av området som en har møtt på befaring. Vedlegg 3. Bergen kommune, Miljø og byutvikling, Byantikvaren, i brev av Byantikvaren har ikke utarbeidet kulturminnegrunnlag for dette området, men vi har kjennskap til at det eksisterer flere viktige kulturminner i området. Vi ber derfor tiltakshaver om å utrede forekomster av kulturminnestrukturer i planområdet. Byantikvaren viser til regionale retningslinjer for forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i Hordaland, Fylkesdelplan for kulturminner, der det blir satt krav om dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på et tidlig stadium i all arealplanlegging. Hovedpunkt i dokumentasjonen skal være: kartlegging av tidligere bruk og utnytting av arealet, fysiske spor etter bosetting, næringsvirksomhet og kommunikasjonslinjer, samt bygg og anlegg, arkeologiske kulturminner, tekniske kulturminner, krigsminner og lignende. dersom man finner at det ikke finnes strukturer av antikvarisk og kulturell verdi, må dette også redegjøres for i videre planarbeid. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon om kulturminner og kulturminnemiljø, kan returneres for utfyllende dokumentasjon. Dokumentasjonen kan inngå som en del av planbeskrivelsen eller som en egen rapport som legges ved planen. Omfanget av dokumentasjonen må vurderes i forhold til forekomsten av kulturminnestrukturer i planområdet, men bør bestå av foto, kartinntegninger og kort beskrivelse av bygg, anlegg og historie. Vi har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet, men det er kjent flere automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet. Etter en vurdering av planområdet finner vi det nødvendig å foreta en befaring før vi kan uttale oss til planen. Ved befaringen vil vi ta stilling til om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, om det er nødvendig med videre arkeologisk undersøkelse for å få oppfylt undersøkelsesplikten etter 9 i Lov om Kulturminner. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 29

28 Befaringen vil bli utført så raskt som mulig. Normal feltsesong for arkeologiske registreringer er fra april til oktober. Vi gjør oppmerksom på at etter Kulturminnelovens 9, jf. 10, må kostnaden ved en arkeologisk registrering dekkes av tiltakshaver. Vi vil minne om at vi har en lovfestet tidsfrist på inntil 3 måneder (+ 1 måned ved funn av fornminner), jf. Lov om Kulturminner, 9 etter at planen er lagt ut til offentlig høring. p05028 Kulturminnedokumentasjon Søreide. 30