KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Kråkehaugen Bergen kommune Opus Bergen AS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Kråkehaugen Bergen kommune Opus Bergen AS"

Wenche Gjertsen
7 år siden
Visninger:

1 KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Kråkehaugen Bergen kommune Opus Bergen AS

3 Innholdsliste Innledning.1 Historie..2 Kulturminner i planområdet..5 Kulturminner i nærområdet..10 Oppsummering 12 Kilder 13

4 Innledning I forbindelse med ønsket oppstart av arbeid med reguleringsplan for Fana, gnr 12 bnr 322 m.fl., Kråkehaugen, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Fana og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet ligger 5 km sør for Bergen sentrum, i Fana bydel. Planområdet har en sentral beliggenhet på Kråkehaugen på Fantoft, i enden av en arm av Fantoftvegen. Planområdet grenser mot eneboligbebyggelse mot nord, øst og vest, og mot et grøntområde mot sør. Planområdet er avgrenset av bilveger (armer av Fantoftvegen) mot sør, øst og nord (se figur 2). I sør går bilvegen over i en gang-/sykkelveg mot vest. Planområdet ligger på en høyde på moh, og i sørvest skråner terrenget bratt nedover. Planområdet er bevokst med løvskog med middels bonitet. 1

Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet ligger 5 km sør for Bergen sentrum, i Fana bydel.

5 Figur 2. Planområdet er omtrentlig stiplet. Den sorte sirkelen viser omtrentlig lokalisering av det gamle gårdstunet. Størstedelen av planområdet er del av sentrumsformål S14 i overordnet plan (kommuneplanens arealdel ). I gjeldende reguleringsplan for området (gnr 12 bnr 1, Fantoft, planid ) er planområdet regulert til boligformål. Historie Gården Fantoft ble trolig ryddet mellom ca 800 og 1350 (Larsen 1980:219). Navnet kommer trolig av forn og tuft, og betyr gammel tuft (Larsen 2001:77). Navnet har gården trolig fått i vikingtid eller tidlig middelalder, og det er derfor mulig at gården også lå øde en gang i forhistorisk tid (Alt Larsen 2001:77). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Vincents Lunges jordebok fra Flere ødegårder ble brukt som underbruk av gårder i nærheten, og i følge jordeboken lå ødegården Fantoft under Storetveit (Larsen 1980:301). Fantoft lå øde i senmiddelalder og ble først ryddet igjen på slutten av 1500-tallet (Larsen 1980:404). Fra 1700-tallet til rundt 1850 var det svært vanlig at byborgere og embetsmenn i Bergen skaffet seg avlsgårder eller lystgårder som ble drevet med leid arbeidskraft, enten for eieren selv, eller for byfolk som eieren hadde bygslet gården til (Larsen 1980:304). Avlsgårdenes 2

I gjeldende reguleringsplan for området (gnr 12 bnr 1, Fantoft, planid 30610000) er planområdet regulert til boligformål.

6 primære oppgave var å gi eieren husdyrprodukter for en billig penge. Gården representerte også en mulighet for eierne til å komme seg ut fra byen til roen og den friske luften på landet. Figur 3. Gården Fantoft, prospekt av Dreier fra På avlsgårdene/lystgårdene ble det som oftest reist prangende hovedbygninger med kunstferdige hageanlegg (Myking 1993:70). Fantoft var avlsgård i perioden , deretter eid av bønder kortere perioder på 1700-tallet. Gården ble avlsgård igjen etter 1773, og mot slutten av 1700-tallet var det fire husmannsplasser på Fantoft (Myking 1990:34). Hovedhuset lå på platået ut mot utsikten, vest for driftsbygningene, og var et enetasjes hus med saltak, bygget på en høy grunnmur av gråstein (Trumpy 1977:33). Lystgårdene var som oftest store, kostbare anlegg som ikke kunne tjenes inn på gårdsdriften, og mange ble solgt utover i 1860-årene (Myking 1993: ). Hovedbruket på Fantoft var imidlertid fremdeles eid av byborgere på slutten av 1800-tallet. Hovedhuset her ble revet på slutten av 1800-tallet (Trumpy 1977:33). Det gamle gårdstunet på bnr 1 Fantoft lå sør for planområdet, ved dagens bnr 284, i området der det er vist gårdsbygninger på flyfotoet fra 1951 (se figur 2 og 4). Som flyfotoene viser ble Fantoft for alvor bygget ut fra slutten av 1960-årene. Fantoft studentboliger ble bygd i årene

Fantoft var avlsgård i perioden 1635-1730, deretter eid av bønder kortere perioder på 1700-tallet.

7 Figur 4. Området i 1951 øverst, 1970 i midten og 2009 nederst. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. 4

8 Kulturminner i planområdet Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet i dag. Eneboligen sør i planområdet (gnr 12 bnr 324) er oppført i På gnr 12 bnr 321 er restene etter gravearbeid synlig, trolig fra nyere tid. I et område på ca 3x4 meter ser det ut til å være gravd bort masse og fylt på med stein. Steinene er ikke murt opp, men ligger løst i en røys. Figur 5. Påfylte masser på gnr 12 bnr 321. Et eldre veifar går delvis innenfor/like sør for planområdet. Dette er den gamle veien fra gårdstunet på Fantoft og vestover mot Birkelundsbakken, se flyfoto fra 1951 (figur 4). Deler av veifaret er bevart, og er i dag grusveg/gang-/sykkelveg. En kort strekning av veien har en lav oppmuring mot det skrånende terrenget på østsiden av veien, og et par steder er det bevart kantsteiner (se figur 12). 5

Steinene er ikke murt opp, men ligger løst i en røys. Figur 5. Påfylte masser på gnr 12 bnr 321. Et eldre veifar går delvis innenfor/like sør for planområdet.

9 Figur 6. Det gamle veifaret i og ved planområdet markert med rødt, i 1951 (over) og 2009 (under). 6

10 Figur 7. Parti av tørrmur ved det gamle veifaret, like vest for gnr 12 bnr 324. Foto mot sørøst. Figur 8. Samme stedet som figur 7, den lave muren er synlig langs høyre kant av veien. 7

11 Figur 9. Parti av det gamle veifaret med bevarte kantsteiner, i svingen på gnr 12 bnr 280. Foto mot øst/sørøst. Figur 10. Samme område som figur 8, etter stormen i februar Foto mot øst. 8

12 Figur 11. Parti av det gamle veifaret ved gnr 13 bnr 852, i vestre ende av planområdet. Portstolpe til venstre på bildet. Foto mot øst. Figur 12. Områdene med kantsteiner er omtrentlig markert med grønt, området med oppmuring er omtrentlig markert med rødt. 9

13 Kulturminner i nærområdet Like sør for planområdet, i arealet avsatt til grøntområde i kommuneplanen, er det kjent dyrkingsspor fra bronsealder (Askeladden id ). Ca 200 meter nord for planområdet, i den nåværende bybanetraséen, er det registrert tre kokegroper, en kullmile, ett stolpehull, kullforekomst og annet arkeologisk enkeltminne, med dateringer fra både jernalder og middelalder (Askeladden id ). Denne lokaliteten ble fjernet i forbindelse med etablering av bybanen. Figur 10. Registrerte kulturminner i nærområdet. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. På Storetveit, 450 meter nordvest for planområdet, ligger restene etter en lystgård (Askeladden id 86014). Stamerhuset, hovedbygningen fra ca 1860, er vedtaksfredet. Huset er en énetasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel, valmtak med flatt midtparti og spissgavlet ark som skyter frem fra huset og står på to søyler. Huset er omgitt av en stor hage som opprinnelig ble anlagt i landskapsstil. Denne er en del redusert i nyere tid, og er ikke fredet. Like nord for huset står et eldre stabbur som ikke er fredet. Ca 300 meter sør for planområdet ligger Fantoft kirkested (Askeladden id 84115). Her står en kopi av stavkirken fra Fortun i Sogn, som brant ned i Kopien ble reist i

både jernalder og middelalder (Askeladden id 114270). Denne lokaliteten ble fjernet i forbindelse med etablering av bybanen. Figur 10. Registrerte kulturminner i nærområdet.

14 Figur 11. Stamerhuset, trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Atelier K. Knudsen (marcus.app.uib.no/billedsamlingen) I følge Hordaland fylkeskommune er grunnmurer etter gårdsbygninger synlige som søkk i plenen i grøntområdet sør for planområdet. I følge fylkeskommunen er det også kjent en rydningsrøys og en jordkjeller i området. De nevnte kulturminnene er ikke kartfestet (Rapport, Hfk 2011). Figur 12. Foto av den opprinnelige stavkirken på Fantoft, Atelier KK. (marcus.app.uib.no/billedsamlingen). 11

sør for planområdet. I følge fylkeskommunen er det også kjent en rydningsrøys og en jordkjeller i området.

15 Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planområdet ligger i et veletablert boligområde der de gjenværende kulturminnene ligger spredt og adskilt. Delvis i og sør for planområdet går restene etter et gammelt veifar. 12

16 Kilder: Hordaland fylkeskommune 2011: Fantoft gnr 12 bnr 1 Bergen kommune. Kulturhistoriske registreringar, reguleringsplan bustader Fantoft. Rapport Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok 1. Fra de eldste tider til AS John Grieg, Bergen. Larsen, Jacob T. 2001: Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS. Myking, John R. 1990: Fana Bygdebok 2. Bønder nær byen J. W. Eides Trykkeri. Trumpy, Bjørn 1977: Bergenske lyststeder. Foreningen til norske minnesmerkers bevaring. Nettsteder: dokpro.uio.no askeladden.ra.no bergenskart.no marcus.app.uib.no/billedsamlingen 13

Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS. Myking, John R. 1990: Fana Bygdebok 2. Bønder nær byen 1665-1870. J. W. Eides Trykkeri.

18 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER P14044 OPPDRAGSANSVARLIG Gunnar Wiederstrøm MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos KRÅKEHAUGEN ADRESSE: Gnr 12 bnr 322 m.fl., Fana Bergen kommune PLANNR. REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Kråkehaugen AS

no PROSJEKTNUMMER P14044 OPPDRAGSANSVARLIG Gunnar Wiederstrøm MEDARBEIDERE

Like dokumenter

Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen

Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen Gnr 12 bnr 316 m.fl. 09.09.2013 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 12 bnr 316 m.fl., Fantoftvegen, Bergen kommune, er det