KULTURMINNER OG KULTURMILJØER LANGS KARMSUNDGATA

Transkript

1 Haugesund kommune Teknisk forvaltningsenhet Notat Vår ref. Saksnr 2011/3592 Løpenr /2012 Arkivkode RL1699 Saksbehandler Ada Scheffler Tlf Vår dato KULTURMINNER OG KULTURMILJØER LANGS KARMSUNDGATA Kulturminner og kulturmiljøer langs Karmsundgata - notat Dette notatet tar utgangspunkt i Beskrivelse av delstrekningene for Karmsundgata, Rogaland fylkeskommune/asplan Viak, , hvor en del historiske momenter allerede er tatt med. Vi vil med utgangspunkt i denne se om det er flere objekter som bør sees nærmere på, uten at dette kan bli en fullstendig, detaljert analyse av kulturminner langs Karmsundgata. Det vil imidlertid gi en pekepinn på hvilke kulturmiljøer som eksisterer og hvilke områder tettheten av kulturminner er stor. Vi vil ta forbehold om at det kan være kulturminner som ikke er tatt med, ettersom vi ikke har hatt mulighet til å gå inn i hvert enkeltbygg langs strekningen. Illustrasjon hentet fra Beskrivelse av delstrekningene for Karmsundgata, Rogaland fylkeskommune,/asplan Viak, datert Besøksadresse Sentralbord Bankgiro E-postadresse Kirkegaten postmottak@haugesund.kommune.no Postadresse Telefaks Organisasjonsnr Postboks Haugesund

2 2 Historikk Allerede i 1918 var Karmsundgata planlagt som en gjennomfartsvei og innfartsvei fra nord og sør i Haugesund. Men trafikken gikk i mange år etter dette fra sør i Salhusvegen, gjennom Haraldsgata og videre nordover gjennom Haugeveien. Rundt 1950 gikk ikke Karmsundgata lengre enn til Oddagata, og der møtte en Lotheparken med Hvite Bånds parkkafé som med vegens utvidelser måtte rives. I 1955 ble Karmsundgata åpnet gjennom Lotheparken, på omtrent samme tid som rutebilstasjonen ble flyttet fra sentrum til Flotmyr. Karmsundgata ble bygget etappevis og er i dag den gjeldende ferdselsåra inn til, og gjennom Haugesund. Delstrekningene Del A til J Langs Karmsundgata og Tittelsnesvegen ligger det mange bygninger og anlegg med verneverdier. Mange av disse er fra perioden etter 1900 og er derfor ikke SEFRAK-registrert. For å få en grundig dokumentasjon av kulturminneverdiene bør det gjøres enkeltvise vernevurderinger for hvert enkelt miljø. Delstrekning A Tittelsnesvegen 40 og 42 på østsiden av Tittelsnesvegen, er bolighus i tre trolig bygget rundt 1930-tallet. Bygningsmiljø hvor det ene har uthus/garasje ut mot veg/støyskjerm. Delstrekning B På denne strekningen har vi bensinstasjonen på vestsiden og fine bygningsmiljøer med en del trær på østsiden. Bygningene her er fra begynnelsen av 1900-tallet med glassverandaer ut mot hagen og Karmsundgata. Skeisvollsvegen 1 og 2 er registrert i SEFRAK, begge bygget rundt 1880-tallet. På vestsiden av vegen står det en rekke med bygninger tett til gata. De er noe endret, men kan tilbakeføres til opprinnelig uttrykk. Bygningene rundt punkt 4 i Beskrivelse av delstrekningene på begge sider av vegen utgjør helhetlig bygningsmiljø bygget hovedsakelig på slutten av 1930-tallet. Særlig mot vest er det stramt bygget opp i Rekavikgata og Karmsundgata 314 A, B, C og D og 324 A, B, C D.

3 Merkesteinen markerer den tidligere kommunegrensen mellom Haugesund og Skåre kommuner. Den er av nyere dato. Delstrekning C Delstrekningen starter med trafo på østsiden av Karmsundgata. Den er av den første type transformatorkiosk som Haugesund Elektrisitetsverk bygde, trolig tegnet av arkitektene Ola Halseide og Einar Halleland. Den er sannsynligvis bygget på begynnelsen av 1920-tallet, utført i mur med teglstein på tak og har høy verneverdi. Kommunegården / De tusen hjem ble bygget mellom 1919 og 1921 og er et større sosialt boligprosjekt som fyller ett helt kvartal på Hauge (Karmsundsgt / Haugevn 75-79). Bygården har karetlignende bebyggelse ut mot Karmsundsgata. Bygningene er et stykke kvalitetsarkitektur med høy bevaringsverdi. Foto fra Digitalt Museum, tatt 1956/57. Bildet er tatt fra Karmsundgata og en ser sørover på «De tusen hjem», og Haugeveien inn til høyre. Videre sør for Kommunegården kommer en rad med murhus bygget på skrå, Karmsundgata borettslag, fra 1940/50-tallet. 3

4 Karmsundgata. Bilde fra 1960-tallet, fra Digitalt Museum. Samme husrekke i 2011, med noe høyere trær. Delstrekning C har flere flotte trerekker som utgjør viktige romdannende elementer i gate og bygningsmiljøet. Karmsundgata 297 er SEFRAK-registrert og er ifølge registreringen bygget på 1800-tallet. Det ble flyttet noe mot øst da vegen ble utvidet i Gateløpet Selve gateløpet i denne delen av Karmsundgata er flott utført i en kombinasjon av veg, trerekker, enkelttrær, plener, fortau som fungerer bra som et helhetlig grep. Mellom Kommunegården og Oddagata har den et særpreget uttrykk hvor det bør vurderes hva som kan gjøres for å beholde den tydelige strøkskarakteren. Lotheparken er i kommunens Grøntstrukturplan vurdert som et område med svært stor grønnstrukturverdi. Delstrekning D Delstrekning D starter med grøntområdet Lotheparken. Grøntarealene på begge sider av Karmsundgata tilhørte opprinnelig Lotheparken, men den ble delt av Karmsundgata på midten av 1950-tallet. Lotheparken ble gitt i gave til byen som offentlig park av Constance og Arne Lothe i

5 Karmsundgata 271 ligger i nedkanten på sørsiden av Lotheparken, trolig bygget på slutten av 1920-tallet. Sammen med Karmsundgata 273 og Oddagata 14, utgjør disse bygningene et verneverdig bygningsmiljø. Karmsundgata 271 er en særpreget redervilla og har høy bevaringsverdi/egenverdi. Her er det også styvede trær mot Karmsundgata. I strekningsanalysen er bare karmsundgata 271 markert som vernet bygg, punkt 4. Her bør man se på en større helhet. Kulturmiljøet har utkjørsler til Karmsundgata. På vestsiden ligger Karmsundgt. 264 (nå Tonjer Media ), som trolig er bygget på slutten av 1920tallet som en villa. Røde Kors kjøpte bygningen på midten av 1950-tallet og innredet bygningen til fødehjem. Det var i drift ut på 1970-tallet haugesundere kom til verden på fødehjemmet, som i dag huser et reklamebyrå. Det som i strekningsanalysen er markert som punkt 7, består av ulike bygg fra ulike byggeår, og de henvender som mot vegen. De er av ulik karakter, men utgjør likevel en helhet. Delstrekning E 5

6 Delstrekning E er den viktigste strekningen i forhold til koblingen mot bykjernen. Her er flere momenter som må ivaretas. De grønne områdene som er merket med tallene 1, 2, 12 og 13 er viktige grønne byrom og alléer. Parken i 2) er en del av en viktig akse som forbinder Flotmyr med Ludolf Eides plass, Vår Frelsers Kirke, Torggata med Fiskerne og ned til Smedasundet. Både bygg markert med 5) og 8) avgrenser parken og aksen med skråskjærte vegger. Karmsundgata 220 sørsiden av Karmsundgata ved rundkjøringen til Flotmyr Bebyggelsen langs Flotmyrgt mellom Tuhauggt og Ludolf Eidesgt har bevaringsverdi som et helhetlig bygningsmiljø, og Karmsundsgt 220 er det bygget som ligger nærmest veianlegget og nevnes vnes dermed spesielt ettersom den ligger noe tettere på Karmsundgata. Karmsundgata 190 (markert med 9 i Beskrivelse av delstrekningene) var opprinnelig HSD sitt bussverksted med bensinstasjon og er et stykke anonym kvalitetsmodernisme, blant de viktigeste e etterkrigsbyggene i Haugesund. Bygningen ble for noen år siden omfattende ombygd fra bussverksted / garasje til kontorer uten at det har endret bygningens karakter. Delstrekning F Karmsundgata 172, 174 og 176 er alle opprinnelige trevillaer bygget rundt 1920 med mansardtak. De er noe endret gjennom årenes løp, men utgjør et opprinnelig bygningsmiljø, og er etterliknet i stil av de nyere bygningene som er bygget videre sør langs Karmsundgata. 6

7 På østsiden av Karmsundgata ligger det som nevnt i 6) tre eldre bygg på skrå, Karmsundgata 165, 165 B og 163, av ulik karakter samtidig som de henger tydelig sammen, trolig i et eldre gateløp. Vi har lite informasjon om disse byggene, som trolig er bygget mellom 1890 og Rekken før rundkjøringen, Karmsundgata , som også trolig er oppført rundt 1920, tilhører et helhetlig bygningsmiljø som trekker seg vestover, karakterisert med trevillaer med villahager fra samme byggeperiode: Delstrekning G Heimevernhuset på østre side av Karmsundgata er i beskrivelsen av strekningsanalysen tatt med som punkt 1) og er et flott murbygg fra Rett sør for Heimevernhuset ligger tre funksjonalistiske trevillaer på rekke, Karmsundgata , alle bygget på midten/slutten av 1930-tallet. Rekken av funkisvillaer fortsetter som boligmiljø lengre sør som et helhetlig funkisstrøk fra slutten av 1930-tallet. Strøket består av lett identifiserbare bygninger og er et komplett og homogent kulturmiljø. 7

8 Området sør for sykehuset, på vestsiden av Karmsundgata og nord for Lillesund skole, nevnt som 5), er også et helhetlig kvartal med bevaringsverdig bebyggelse med hovedsakelig fra tallet, men også eksempler fra 1930/1950. Området er særpreget med forseggjort villabebyggelse med hager. Delstrekning H Ingen registrerte kulturminner Delstrekning I Ingen registrerte kulturminner Delstrekning J Helt sør på delstrekningen ligger Park hotell. Det ble oppført som Touring Motor Hotel, kalt Motorhotellet, og åpnet i Arkitekten bak bygget er Karl Magne Lea. Hotellet ble oppført i fire etasjer mot vest, men ble allerede i 1976 påbygget med to etasjer, og dessuten en tredje etasje over konferansesalen. På 1970-tallet hadde også hotellet bensinstasjon og dagligvarebutikk i sørenden. Hotellet er Haugesunds viktigste eksempel på brutalisme med typisk materialbruk av betong, og er bevaringsverdig. 8

9 9 Oppsummering Området innehar svært mange kulturmiljøer fra de første tiårene av 1900-tallet. SEFRAKregistreringene er gjort av bygninger som er bygget før år 1900 og vi mangler derfor informasjon om bygninger, anlegg og andre kulturminner. Mange av kulturmiljøene er helhetlige bygningsmiljøer ofte med viktige trerekker mot vegen, og det er i hovedsak boligbebyggelse, villabebyggelse. Av de kulturmiljøene vi vil vurdere som viktigst å ivareta er: 1. Villa i Karmsundgata 271 med tilhørende kulturmiljø og grøntdrag 2. Bebyggelsen langs Flotmyrg. mellom Tuhaugg. og Ludolf Eidesplass, inklusive Karmsundg. 220 ved Skjoldavn. 3. Kommunegården/ «De Tusen Hjem» 4. Karmsundgata 190 Bensinstasjon og tidl. HSD bussverksted/ 5. Villabebyggelsen langs Alexander Kiellandsgt 6. Funkisbebyggelsen øst for sykehuset 7. Park hotell I tillegg vurderes Karmsundgatens karakter på strekningen Haugebanen-Oddagt å ha høy arkitektonisk verdi. På denne strekningen har Karmsundsgt allé, tydelig grøntbuffer mellom fortau/sykkelsti og kjørebane og passerer gjennom et friområde / parkdrag (Lotheparken / Lille- Lothen). Det anbefales at denne karakteren søkes videreført og utviklet på strekningen Flotmyr- Haugebanen i en fornyet Karmsundsgate. Kilder: Bilder: Øyvind Bjørnson (2004): Haugesund Dei trødde sjøen Trygve Eriksen jr.: Vernevurdering Øystein Nilsen (2012): Karmsundgata eller Rossabøgata? Artikkel i Haugesund Avis Kristian Magnus Vikse (2009): Lys og varme i hundre år En 100 årig energihistorie fra Haugalandet Tor Inge Vormedal (2011): Historien om Haugalandet 1970-tallet BOTSFOR-rapport (2011) Skråfoto: Blom Trygve Eriksen jr. Ada Scheffler Digitalt Museum.no