Karmsundgata Beskrivelse av delstrekningene

Transkript

1 Karmsundgata Beskrivelse av delstrekningene Vedlegg: 1 Dato:

2 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Karmsundgata Haugesund - kommunedelplan detaljplan og reguleringsplan for Karmsundgata Anda Bergljot Plan;Veg Veganlegg Detaljplan (PBL) Helge Hillnhütter, Randi Thomsen Anda, Bergljot

3 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Rogaland fylkeskommune for å gjennomføre kommunedelplan for Karmsundgata. Strekningsanalysen inngår som bakgrunnsmateriale for kommunedelplanarbeidet. Oppdragsgiver har vært Anders Sæternes, kontaktperson for oppdraget. Helge Hillnhütter og Randi Thomsen har utarbeidet notatet. Bergljot Anda har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Stavanger, Anda, Bergljot Oppdragsleder Ole Martin Lund Kvalitetssikrer

4 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene 4 1 Innhold 2 Strekningsinndeling og Kategorisering Delstrekning A Delstrekning B Delstrekning C Delstrekning D Delstrekning E Utviklingsområde Europan Delstrekning F Delstrekning G Delstrekning H Delstrekning I Delstrekning J Delstrekning K... 27

5 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene 5 2 STREKNINGSINNDELING OG KATEGORISERING Analysen dekker området fra Karmsundbro til Kvala. Den har fokus på kvaliteter langs Karmsundgata, herav landskap, vegetasjon, bygninger og andre elementer som skaper byrom og landskapsrom. Dette som grunnlag for prosessen med utarbeidelse av strekningsanalyse og planprogram for nevnte streknnig. Hele utredningsstrekningen kan deles inn i 11 delstrekninger som framstiller hver for seg et oversiktlig og lesbart landskaps- eller byrom. Figur: inndeling av områder ut fra kategori.

6 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning A 1. Huset står nær veien og framstiller et orienteringspunkt i et ellers flatt veikryss. Huset er ikke veldig spesielt. 2. Romdannende trerekke. 3. Utsiktspunkt, sikt til sjøen. Viktig for orientering, sikten bør opprettholdes! 4. Utsiktspunkt med sikt til tårnet på Hauge kirke og Haraldstøtta. 5. Støyvoll med støyskjerm. 6. Støyskjerm.

7 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning B 1. Esso bensinstasjon sammen med store trær og bygg utgjør et orienteringspunkt. Her går veien over til en gate som danner overgangen mellom landskap og by, her kjører man inn i byen. 2. Trerekke som sammen med bygg beskrevet under 1 og 3 danner et gaterom. Noen av trærne er store og viktige for dannelsen av gaterommet og gatemiljøet. Trær og hus som står tett inntil veien, danner en markert innkjøring i byrommet fra det åpne landskapet i strekning A. 3. Bygninger står veldig nær veilegemet og danner et gatemiljø. Utvendig vurdering av tilstand til bygningene er middels god. 4. Byggene danner et gatemiljø, og framstår som bra opparbeidet. Byggene som grenser mot gaten er del av et bygningsmiljø som strekker seg i østvestlig-retning på tvers av gaten. Legg merke til merkestein nederst til venstre.

8 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning C 1. Vernet etterkrigs bygningsmiljø, «De tusen hjem». 2. Bygg som ligger veldig nær veien 3. Trerekker med store, gamle trær er svært viktige romdannende elementer for dette gate- og bygningsmiljøet. 4. Teknisk bygg/trafo, muligens vanskelig å flytte, gammelt og staselig, står nær veien. 5. Undergangen tar mye plass i gaterommet, og fremstår mer som en barriere blant annet på grunn av ekstensiv bruk av gjerder.

9 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning D 1. Grøntområde som utgjør framtidig byggeområde (til høyre på bildet over). 2. Grøntareal som er enestående på hele veistrekning og dermed et orienteringspunkt. Grøntområdet ligger på en høyde. En veiutvidelse i denne retningen vil kreve en støttemur som kutter gatenivåets funksjoner av fra grøntarealet og skaper en nivåforskjell. 3. Viktige trær som danner rom og trekker grøntarealene fra punkt 2 lengre ut mot vest, over vegen til grøntarealet som er framtidig utbygningsområde, samt mot sør. 4. Bygg som sammen med utearealene og bygg (5) danner et mikromiljø. Bygget ligger høyere i terrenget, en gateutvidelse i denne retningen resulterer i støttemurer. Her er enkelte eldre styva trær som bør vurderes/hensyntas.

10 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Vernet bygg som danner identitet sammen med store trær og bygg på andre siden av veien. Utgjør et viktig orienteringnspunkt. Inngang mot Karmsundgata utgjør en begrensing for veiutvidelsen. 4 og 5 framstiller et viktig element i bymiljøet. Veiutvidelse bør utredes nøye! 6. Undergang. 7. Bygg som ligger nær veien og orienterer seg funksjonelt mot veien. Bygg danner gatemiljø. Tiltak som støyskjerm som tetter igjen kontakten mot veien bør ses bort fra for å beholde gate- og bymiljøet.

11 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning E Mye av bebyggelsen (5, 6, 7, 8) på vestsiden av Karmsundgata ligger veldig nær veien. Den framstår som kraftige kanter/vegger som danner gaterommet. Østsiden av Karmsundgata utgjør et stort utviklingsområde (3,4) sammen med busstasjonen. Det er klart at koblingen mot sentrum i vest må styrkes ved utbyggingen. 1. Trær som danner en allé. Dette er et viktig romdannende element for Karmsundgata så lenge det ikke finnes bebyggelse på østsiden. 2. Parken fungerer som et interessant blikkfang og orienteringspunkt på strekningen, og gir en sterk oppfattelse av at man befinner seg i en by av viktighet og tradisjoner. Parken utgjør i dag endepunktet for en øst-vest-akse som knytter hele arealet romlig mot sentrum og sjøkanten i vest. Denne korridoren vil få en viktig funksjonell rolle med utbyggingen av østsiden av Karmsundgata (3). Behovet for kobling av funksjoner på tvers av veien økes, noe som tydelig øker behovet for å utrede muligheter for fartsdempende tiltak og lavere hastighet for biltrafikken. Bruer/underganger er ikke gode løsninger i så sentrale bystrøk.

12 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Utviklingsområde Europan 4. Busstasjonen som kollektivt knutepunkt har i dag dårlig tilgjengelig fra sentrum. Byaksen (2) framstår ikke som en benyttet gangakse i dag, men må forventes å bli endret ved utvikling av området øst for Karmsundgata (3). 5. Bygg som står nær veien, delvis med funksjoner/innganger henvendt mot veien. Bygget framstår med sin størrelse som et viktig romdannende element for Karmsundgata og parken. Fasader har behov for oppgradering. 6. Enkelt bygg som står nær veien, mindre viktig i bymiljøet.

13 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Trafo/teknisk bygg uten funksjonalitet for byrom. Står veldig nær Karmsundgata. Størrelsen og utsmykningen med måkene på fondveggen ut mot rundkjøringen danner et orienteringspunkt langs veien, men ikke utforming av bygget. Flytting kan være teknisk problematisk. 8. Bygg i 30-tallsstil, murhus, henvender seg funksjonelt mot veien. Utgjør et viktig hjørne for park(2)/gaterommet langs Karmsundgata. Avgrenser parken sammen med Vernet industribygg som står nær Karmsundgata. Landmerkefunksjon pga størrelsen og ren 50 talls-fasade. Danner et orienteringspunkt og en viktig kant for gaterommet.

14 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Idrettsanlegg som er veldig nær veien. Tilhører transformasjonsområde Undergang må vurderes, muligens integreres til ny utvikling på østsiden av KG (3). 12. Undergang som knytter et fint parkområde/lekeplass sammen med utviklingsområdet (3) og busstasjonen(4). Viktig forbindelse for myke trafikanter langs Karmsundgata. Må muligens bygges om eller igjen ved utvidelsen av Karmsundgata siden utvidelsen ikke kan gå mot vest.

15 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Liten «lommepark» med frodig staudebeplantning fungerer som et overraskelseselement/ avvekslende element, særlig for gående. Sammen med de to husene i bakgrunnen danner de et grønt pusterom langs veien.

16 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning F Hele strekningen oppleves som et sammenhengende landskapsrom som er begrenset av fotgjengerbrua i nord og sykehusbygget i sør. Bygningene på vestsiden av Karmsundet står tett inntil veien mens det er mer plass på østsiden. Stort sett alle byggene er i seg selv mindre identitetsdannende. Identiteten til gaterommet er preget av en helhetlig, lav/tett bebyggelse, med funksjoner som delvis henvender seg mot veien. Gaterommet ligger mellom stadion og bysentrum, noe som tidvis kan danne økt gangtrafikk på tvers av Karmsundgata. 1. Gangbrua utgjør et viktig orienteringspunkt. At gangtrafikken er trukket bort fra Karmsundgata på stedet vises igjen i butikkfasader ved siden av brua i vest (2). Om utvidet gatesnitt får plass under brua og hvilke konsekvenser det har for myke trafikanter som beveger seg langs Karmsundgata må utredes. 2. Butikken ligger nær veien. Bygget framstår i enkel, funksjonell byggestandard. Funksjonene til forretningen er vendt bort fra Karmsundgata. 3. Trerekkene er forholdsvis unge og framstår som et miljødannende element i gaterommet. Bevaring av trær som har vokst til en god størrelse anses som positivt for gatemiljøet. Trerekken bør suppleres ved utbygging (til venstre i bildet over, punkt 2).

17 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Fotgjengerovergang forbinder stadionområde med bysentrum på vestsiden av Karmsundgata. At gangforbindelsen ligger på gatenivå må anses som mer praktisk for myke trafikanter. Her blir biltrafikken ikke prioritert, og overgangen kan støtte fartsdempende tiltak som er ønskelig i sentrale bystrøk. 5. Boligbebyggelse av nyere dato. Lite identitetsdannende. Bygninger står tett inntil Karmsundgata men har ikke funksjoner orientert mot veien. 6. Eldre bygg, ikke helt oppusset, men framstår som de viktigste idenditetsdannende elementer i gateavsnittet. Alle begrenser utvidelsesmuligheter av veien. Alle bygg er funksjonelt vendt mot veien, de fleste har behov for adkomst fra Karmsundgata.

18 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Grøntareal uten utvidet funksjonalitet. Funksjonalitet er påvirket av veitrafikken og støynivå. Parken innleder gateløpet, men kan også tenkes bebygd, da det kan styrke gatens karakter. 8. Stadion danner tidsvis mye aktivitet. Byrommet må gi nok plass i tilfredstillende kvalitet for bevegelse av myke trafikanter på tvers av Karmsundgata, mellom stadion og bysentrum.

19 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning G Strekningsavsnittet er preget av å ha den tetteste bebyggelsen inn mot veien på hele utredningsstrekningen. Sammen med et vernet bymiljø(5) sør for sykehuset framstår situasjonen her som den mest komplekse når det gjelder utvidelse av Karmsundgata. Bygningsmiljøet av lav og tett karakter danner en tydelig kontrast til veiavsnitt sør for området som er mer åpent. Denne situasjonen danner en portalsituasjonen sør for delstrekningen (7). Her kjører man fra et mer åpent landskap inn til byen. Dette styrker orienteringsevnen og opplevelse av å være i en bysituasjon, og kan positivt påvirke kjørevaner langs veien, da bykjøring krever en lavere hastighet og generellt mer hensyn til andre trafikanter og trafikantgrupper. Denne «byportalen» bør ikke svekkes ved en mulig utvidelse. 1. Heimevernhuset. Hus fra 1920 i stein som er pent opparbeidet og danner en viktig orienteringspunkt langs Karmsundgata. Huset preger og gir identitet til hele gatemiljøet foran.

20 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Sykehuset står veldig nær veien og danner en tydelig kant for gaterommet. Norddelen er under ombygging, en høyere fasade kan anses som positivt for gaterommet. Funksjonelt har sykehuset innganger mot Karmsundgata, i tillegg ligger det en bussholdeplass foran. Behov for tilgjengelighet for myke trafikanter rundt sykehuset kombinert med krav til universell utforming av miljøet rundt sykehuset utgjør en utfordring med utvidelse av Karmsundgata. 3. Parkeringsplassen er knyttet til sykehuset. Undergangen mellom parkeringsplass og sykehuset gjøres bedre synlig, og tilfredstille krav til universell utforming. Forholdet til myke trafikanter må forbedres. Situasjonen bør utredes med hensyn til en likestilling av gangtrafikken med biltrafikk. Underganger og overganger kan utgjøre en utfordring for framkommelighet. Bymiljøet danner heller ikke en situasjon som fører myke trafikanter bort fra gateoverflaten i stor nok grad.

21 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Intakte bygningsmiljøer. Danner identitet og bør bevares slik strukturen framstår. 5. Vernet bygningsmiljø. Framstår som en tydelig begrensing for veiutvidelsen. Situasjon i dag er preget av trange adkomstsituasjoner for beboerne. Miljøet er avhengig av adkomst over Karmsundgata.

22 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Bygninger står veldig nær veien. Gatedannende. Også her er bebyggelsen identitetsgivende for bymiljøet og er del av en intakt byggestruktur. 7. Overgangen fra et mer åpent landskap til tettbebygget bystrøk danner en portal for byen. Situasjonen utgjør et viktig punkt for orientering og markerer en overgang til andre kjøreforhold for bilister.

23 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Trafikkert undergang holder borte myke trafikanter fra veitrafikken langs Karmsundgata. Dette er et tilfredstillende tiltak for myke trafikanter, men det kan oppstå konflikter mellom bil og myke trafikanter rett ved siden av tiltaket. 9. Undergangen er dårlig synlig og er dårlig koblet til trafikksystemet for myke trafikanter langs Karmsundgata.

24 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning H Strekningen er preget av bebyggelse langs vestsiden (1,2) og trevegetasjon langs østsiden (4). Trær og bebyggelse danner et bredt gaterom. Bebyggelsen har ikke funksjoner vendt mot Karmsundgata. Gateavsnittet er preget av lite aktivitet av myke trafikanter, selv om det er gangveier på begge sider. Funksjonelle tilbud til fotgjengere mangler. Et nytt kontorbygg på vestsiden av Karmsundgata markerer overgangen fra landskap til by for bilister som kjører i nordlig retning. Bensinstasjonen framstår som et orienteringspunkt (3).

25 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning I Strekningsavsnittet har veipreg. Vegetasjon og/eller bebyggelse danner ikke gaterom. Funksjonelt er bebyggelsen for det meste ikke koblet til Karmsundgata her. Boligområder i den sørlige delen er utsatt i forhold til trafikkstøy. Videre framstår veien som en barriere mellom boligområdene, noe som begrenser myke trafikanter. 1. En kolle hindrer utsikt og danner med trerekken på andre siden av veien et gaterom. 2. Trerekke. 3. Meieriet er det eneste bygget som uthever seg når det gjelder størrelse, høyde og karakter, og framstår dermed som et orienteringspunkt for bilister. 4. Undergang for fotgjengere. 5. Boligbebeggelsen som er støyutsatt. Tydelig utredningsbehov for hele boligmiljø muligens føre til støyskjermings tiltak. 6. Boliger som har funksjoner knyttet til vei og ligger nærmest veien. Hvordan adkomst og støyskjerming kan sikres ved en utvidelse av Karmsundgata må utredes. 7. Gangbroen danner et enkelt landmerke for bilister og framstår som en upraktisk kobling for myke trafikanter på øst- og vestsiden av Karmsundgata.

26 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning J Pregende bygg langs strekningsavsnittet er bilforhandleren ved Opelkrysset og Hotellet i den sørlige enden. Den hvite låven ned mot sjøen er på grunn av beliggenhet delvis også et landemerke i dagens situasjon. Størstedelen av veien har lite kontakt med området rundt som ligger bak støyvoller og støyskjermer. Flere underganger knytter sammen områdene på østog vestsiden av Karmsundgata for myke trafikanter. Ingen bebyggelse har funksjoner koblet til veien, men noen ligger veldig nær. I sørenden av strekningen er det opphold i støyvollene/bebyggelsen slik at man ser inn i landskapsrommet. Karmsundbrua er her synlig fra Karmsundgata. 1. Bilhus som bygget landmerke. 2. Underganger, en i form av en vei som krysser under Karmsundgata 3. Støyvoll som framstår som en barriere mellom veiareal og omkringliggende arealer. Samtidig er vollen en funksjonell barriere. 4. Vernet hotellbygg framstår som et landemerke langs Karmsundgata. 5. Støyskjerm og voll. 6. Her ligger bebyggelsen nærmest veien. Situasjonen utgjør det trangeste partiet langs veiavsnittet. Konsekvens for bebyggelsen må utredes. 7. Støyskjerm. Bebyggelsen ligger veldig nær Karmsundgata, men det finnes nok plass på vestsiden av veien. 8. Trerekken må antageligvis fjernes ved utvidelsen av Karmsundgata. 9. Her ligger veien i åpent terreng, Karmsundbrua er synlig. Ved utbygging av arealer vest for Karmsundgata blir utsikten muligens begrenset.

27 Vedlegg: Beskrivelse delstrekningene Delstrekning K Strekningen ligger i Karmøy kommune. Karmsundgata er her preget av en synlig næringsbebyggelse på østsiden og lite synlig boligbebyggelse som ligger bak støyvollen på vestsiden. I den sørligen enden er Karmsundbrua synlig igjen. Gang- og sykkelvei ligger mellom Karmsundgata og bebyggelsen på østsiden. 1. Støyvold med vegetasjon, ingen funksjonell forbindelse mellom Karmsundgata og bygningsmiljø bak støyvolden. 2. Boligbebyggelse som er støyutsatt. Denne situasjonen bør forbedres og framstiller et utredningstema. 3. Næringsbygg uten funksjonell kobling til Karmsundgata. Noen bruker arealet til å stille ut varer, feks biler, langs veien. 4. Undergang 5. Siktakse mot Karmsund brua. Ved en planlagt utbygging blir bruen muligens ikke lenger synlig.

28 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no