Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Transkript

1 Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

2 Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt at de fleste skal kunne orientere seg og finne frem Enkelt, logisk, gjenkjennbart, stramt Side 2

3 Naturlige ledelinjer En naturlig ledelinje etableres ved at elementer som naturlig hører med i gate, og som kan oppfattes av synshemmede, planlegges og bygges på en slik måte at synshemmede kan følge dem i en sammenhengende rute (SVV 2011) Markert linje (for eksempel annen farge, materiale og/eller overflate), i gulv på veg eller langs vegg som kan angi retning eller varsel om fare (DiB 2011) kan bestå av gjerder, kanter av ulike slag, husfasader eller tydelige forskjeller i gategrunnen (SVV 2011) kan være vegkant, asfalt mot gress, heller mot gress, helle, gatestein eller brostein, kantstein, gjerde, mur, hekk, blomsterrabatt eller godt vedlikeholdt brøytekant (SHD 2005) Det skal benyttes flere virkemidler, taktile, visuelle og auditive, som gir alternative former for nødvendig informasjon (SN 2011 uteomr.) I anlegg for arbeids- og publikumsbygninger skal visuell informasjon i form av belysning, skilter, kanter, ledelinjer og varselsfelt inngå i en helhetlig plan for veifinningssystemet. (SN 2011 bygg) Side 3

4 Orientering, veifinning, naturlige ledelinjer Vi finner likevel at: beskrivelsene og anbefalingene ofte er for korte, generelle og overfladisk omtalt til å gi god veiledning til dem som planlegger, prosjekterer og bygger det mangler gode nok beskrivelser av hvordan blinde og svaksynte orienterer seg til at de som planlegger, prosjekter og bygger selv kan vurdere hva som skal til for å oppnå brukbare gater, terminaler, mv. for blinde og svaksynte Side 4

5 Når bør kunstige ledelinjer brukes? Samstemte om at det i hovedsak skal brukes naturlige ledelinjer, og at bruken av kunstige ledelinjer bør begrenses Ganske samstemte når det gjelder i hvilke tilfeller det er aktuelt å bruke kunstige ledelinjer: Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje (TEK) Lede langs en rute der det mangler naturlige ledelinjer, Lede forbi hindringer; Lede til viktige målpunkter; Lede mellom målpunkt på transportterminaler (SHD 2005) taktilt og/eller visuelt ledende element som angir hvor du skal gå fra et punkt til ette eller flere målpunkter (SN 2011) Side 5

6 Når bør kunstige ledelinjer brukes? (SVV 2011) Kunstige ledelinjer brukes der hvor det er mangel på naturlige ledelinjer og på steder hvor alle har behov for å orientere seg raskt og sikkert Kan brukes når det er forhold knyttet til sikkerhet eller orientering som ikke lar seg løse for alle trafikanter bare med bruk av naturlige ledelinjer Fire forhold gjør bruk av kunstige ledelinjer aktuelt: komplekst gatebilde med behov for kraftig og entydig språk; behov for å varsle entydig om fare; behov for å fortelle at en er på et spesielt sted; behov for å rette opp eller kompensere for feilinformasjon i den naturlige utformingen Kan være aktuelle på følgende steder: I kollektivknutepunkter; Ved gangfelt; På holdeplasser; I andre situasjoner (sentrumsområder, gågater, torg og andre fotgjengerarealer, viktige gangforbindelser, komplekse trafikkarealer, over parkeringsareal, fra fortau til butikkinnganger, mellom bussholdeplasser Side 6

7 Når bør kunstige ledelinjer brukes? Veilederne etc. lister ganske mange situasjoner hvor det er aktuelt å bruke kunstige ledelinjer - dette kan bidra til at det bygges mer kunstige (standardiserte) ledelinjer enn ønskelig og nødvendig Veilederne er langt klarere i sine anbefalinger om hvor og hvordan man skal anlegge kunstige ledelinjer enn naturlige - dette kan bidra til at det bygges mer kunstige (standardiserte) ledelinjer enn ønskelig og nødvendig Halve kapittelet i HB 278 Dimensjoneringsgrunnlaget er viet kunstige ledelinjer Veilederne gir ikke utfyllende informasjon om hva som skal være motiver for å bygge kunstige ledelinjer hvordan blinde og svaksynte skal bruke dem dermed kan ikke de som planlegger, prosjekterer og bygger selv vurdere hva som er hensiktsmessig Side 7

8 Hvem det skal designes for Vi finner at veiledere, standarder og håndbøker tar hensyn til både blinde og svaksynte i sine anbefalinger om utforming av gater, terminaler, holdeplasser, mv. Taktil og auditiv informasjon for blinde Visuell og auditiv informasjon for synshemmede (kontraster, lys) Side 8

9 Kunstig ledelinjesystem Kunstig ledelinjesystem: Retningsindikator Oppmerksomhetsindikator Varselindikator Figur: Hb 278/Finn Aslaksen Side 9

10 Kunstig ledelinjesystem Hovedfunn: Samstemte veiledere Kun NS 1105 bruker varselfelt på busstopp Mer bruk av varselfelt i andre land (og i NBF-håndboken) Alle vektlegger entydig og enhetlig språk Diskusjoner: Hvor mye? Hvor mange POI? Hele sentrumsområder? Gjennom kollektivterminaler? Lovfesting vs. lokal tilpasning Bedre med ingen ledelinje enn feil ledelinjebruk? Side 10

11 Kryssløsninger Signalisere overgang fra gangareal til vei/sykkelbane Ta riktig retning ut fra fortauskanten Sikkerhet er hovedformålet Kilde: Hb 278 Hovedløsning gangfelt Side 11

12 Kryssløsninger Stort samsvar, små avvik SHD: Ved mindre enn 2m bred trafikkøy varselfelt over hele. NS11005 og HB278: Trafikkøyen ikke beregnet for å stoppes på hvis <2m og dermed ikke varselfelt Nivåsprang: NS maks 2 cm. Hb278 2 cm ± 3 mm. (NBF >2,5 cm) Varselindikatorer i eller før nedramping? Diskusjoner: Er veilederne tydelige nok på å begrunne standardene? Blinde og svaksyntes behov Kompromiss Forklare farer ved avvik, eks. ved nedsenket radius Får veilederne frem de viktige problemstillingene? Eks: rundkjøringer Universell utforming vs. særløsninger Svensk todelt modell Side 12

13 Utforming av ledelinjer Veilederne er ganske samstemte når det gjelder bredde, dybde og geometrisk utforming av indikatorene Veilederne anbefaler bredde på ledelinjer mellom 21-60cm. Veilederne anbefaler bredde på oppmerksomhetsfelt mellom cm, og dybde mellom 21-90cm. Veilederne anbefaler dybde på varselfelt mellom cm. Bredden er ikke spesifisert i cm. De største variasjonene oppstår der det er definert minimums- eller maksimumskrav. Side 13

14 Materialer Ulike materialer Betong utsatt for slitasje ifbm. vintervedlikehold Støpejern holdbare, lite skader ved brøyting Granitt holdbare, lite skader ved brøyting, estetisk god. Pictoform kan fungere godt inne, såfremt de ikke løsner. For smalt ute. Visuell kontrast Håndbok 278: minimum K=0,3 anbefaler K=0,5. Standard Norge, Ledelinjer i gategrunn: retnings- og oppmerksomhetsindikator K=0,4 varselindikator K=0,8 Side 14

15 Kostnader Det er få veiledere som nevner kostnader Betong ca. 400,-/lm Støpejern 735,-/lm (ca. 2x pris) Granitt 2000,-/lm (ca 5x pris) Estimerte kostnader til bygging av ledesystem Trikkeholdeplass: nybygg ca ,- utbedring ca ,- Bussholdeplass: nybygg ,- utbedring ,- Side 15

16 De viktigste utfordringene (mener vi) Det er ikke store avvik mellom ulike norske standarder, håndbøker og veiledere For mye fokus på kunstige ledelinjer sammenlignet med veifinning, orientering og naturlige ledelinjer? Trenger bedre og klarere veiledning om hvordan skape miljøer som er enkle å orientere se i og finne frem i og hvordan naturlige ledelinjer kan være til hjelp Mangler gode (nok) beskrivelser av hvordan blinde og svaksynte orienterer seg slik at de som planlegger, prosjekterer og bygger kan forstå dette og gjøre gode vurderinger av hvordan ulike og komplekse situasjoner kan løses godt Klarere prioriteringer av hva som er viktig(st) (?) Side 16

17 Lede hvor? Side 17