Ledelinjer skal kun brukes i farlige situasjoner, der det er kritisk med informasjon. Da er det ekstra viktig at det gjøres riktig.
|
|
- Sigrid Jenssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spørsmål 1 Orientering, veifinning og naturlige ledelinjer Mye bør og skal skaper usikkerhet hva skal man gjøre? Erfaringer, tegninger, konkrete eksempler osv. fungerer som oppslagsverk, og kan gjøre at man ikke tenker over bakgrunnen/hvorfor man gjør dette og på alternative løsninger. Ledelinjer skal kun brukes i farlige situasjoner, der det er kritisk med informasjon. Da er det ekstra viktig at det gjøres riktig. Diskusjon: Farlige steder bør heller sees på som et minimum og det absolutt viktigste å ha ledesystem. Andre steder må man jobbe for naturlige ledelinjer, men det bør ikke stilles krav på samme måte. Det er kontekstavhengig - i noen få situasjoner BØR det uansett brukes kunstige ledelinjer. Hvis en skal begrense de kunstige, bør man være mer nøye på å forklare bakgrunnen for de naturlige. Det bør også økes til SKAL-krav på visse punkter. Dette bør være likt over hele landet. Innspill: Ledelinjer må være et supplement på kollektive knutepunkter, og der behovet kan være stort og nødvendig. Det bør lages et helt eget kapittel for kunstige ledelinjer, slik at vi får like symboler/indikatorer for hele landet. Varselsindikatorer på plattformer: Hvis det legges varselsfelt på plattformer, bør det legges oppmerksomhetsfelt FØR varselfelt på perrongen. Får man et system på at det er normen, så er sjansen mindre for at blinde tror det er gatekryssing, og farlige situasjoner kan da unngås. Innspill: Oppmerksomhetsfelt er ikke sinusheller, men heller med skarpe striper på tvers. Det må sees nærmere på markering av kantene på busstopp, for dette er et viktig tiltak, for å hindre skader ved avstigning. Det står i loveverket ( 8-4 ledd 5b). Det mangler gode beskrivelser og eksempler på naturlige ledelinjer i veilederne. Innspill: Gangsoner med visuelle/taktile kanter er grunnprinsippet i all tenking, for dette fanger alle mennesker, uansett funksjonshemning. Når det gjelder stolper rekkverk osv. må disse ha god kontrast ( 8-4 ledd 5c) dette oppnås med at det brukes så mørke farger som mulig. Lovverket er sterkere og tydeligere enn standardene noe bør kanskje komme inn i lovverket? Kanskje bør standardene bygges opp rundt lovverket og vise hvordan det som står i lover kan oppnås. Det er vanskelig å tilgjengeliggjøre teoretisk fagstoff til planleggere de liker bedre eksempler. Ledesystem i stedet for ledelinjer. Ledelinjer leder planleggerne i gal retning, ved at de fort kan fokusere kun på linjene i stedet for et helhetlig system. Innspill: Hva en benevner de ulike løsningene som, viktig for at en skal unngå unødvendige kunstige ledelinjer. Ordet naturlige ledelinjer må byttes ut med ordet ledesystemer, for ledelinje er en kunstig linje. Realiteten er annerledes enn normalen. En idé kunne være å ha et telefonnummer man kan ringe hvis man ikke finner løsninger.
2 Flere bilder og illustrasjoner kan være til hjelp, også på det naturlige system. Innspill: Viktig at veiledere viser gode løsninger, og ikke bare dårlige eksempler da de også kan feste seg i minnet. Forstår en ikke hvordan blinde og svaksynte orienterer(noe som kan være svært forskjellig) er det ikke lett å vurdere de dårlige eksemplene. Hva er målsettingene med ledelinjene? Man bør spørre seg selv dette spørsmålet, både for naturlige og kunstige ledelinjer. Begrense bruk, få inn der det skal brukes i SVV shåndbøker for utforming av veier. Kompetanse mangler. Det er lett å følge illustrasjoner og eksempler fremfor å kunne og forstå ledelinjer. Veiledere og standarder bør ha kompetansehevende tiltak. Diskusjon: Ifølge den ene gruppen blir forfattere av håndbøker bedt om å ikke skrive begrunnelser og bakgrunn, men kun beskrive hvordan det skal være. I beste fall aksepteres et vedlegg med slik informasjon. Ordinære kravkurs og fordypningskurs for de som prosjekterer og anlegger ledelinjer. Bevisstgjøring den som planlegger og bygger bør vite hvorfor man lager kunstige og naturlige ledelinjer så ikke det mister hensikten sin. Kun en liten justering kan ødelegge. Temahefte for hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvordan blinde orienterer. Bør legges ved veiledere og standarder, og bør leses før man lager noe. Innspill: Øke kompetansen om hvordan og hva blinde trenger for å orientere seg. Uenighet kunstige ledelinjer kan bevisstgjøre folk flest om et ordnet system for blinde, og at man ikke skal plassere ting over linjene! Spørsmål 2 Når man skal bruke kunstige ledelinjer Drift knyttet til bruk av kunstige ledelinjer. Ikke lett å drifte og vedlikeholde, men det er avhengig av materiale. Hvilke målpunkter viktige med kritiske punker ved fare. Ellers bør man ha en klar strategi for å velge ut målpunkter. Eks. på situasjon med unødvendig kunstige ledelinjer er Carl Berner-krysset. Det blir sett på som ufunksjonelt. Handler mye om prosjektleder, hvem som har prosjektert, hvilke brukere som har vært med på kvalitetssikring osv. Mer bruk av landskapsarkitekter fører til et samarbeid, fremfor hvis det kun er ingeniører som prosjekterer. Det er viktig å planlegge hele systemet, ikke bare enkelte deler.
3 Norge har ikke bestemt seg for hva vi vil med kunstige ledelinjer - er det en overordnet tanke/ide om det hele? Trenger vi kanskje en sterkere definisjon? Hva vil man oppnå med dette? I noen land fins brukes ledelinjer kun som varsel/oppmerksomhet, og i andre land legges linjer fra A til B. Dårlig veiledning i overgangen mellom naturlige og kunstige ledelinjer. Velges kunstige for ofte fordi overgangene mellom kunstige og naturlige er vanskelig å få til? Legger man kunstige hele veien fordi det er enklere enn å styre med overgangene? Hva skal de kunstige ledelinjene brukes til? Transport vs. opplevelser? Sverige/Uddevalla stor gågate med ledelinje midt i gata. De med dårlig syn klarte å følge ledelinjen, men fikk ingen opplevelse av omkringliggende miljø. Folk skal noe, som å shoppe, og ikke bare fra A til B. Kunstige ledelinjer dekker ofte et ikke eksisterende behov. Når en velger å legge kunstige, må de oppfattes på lik måte. Trygt, forutsigbart osv. Gangsoner, men med varsel ved farlige situasjoner. Åpne plasser, terminalbygg, osv klarer man å lese dette med naturlige ledelinjer? Er supplerende ledelinjer et bedre ord? Begrepsbruken bør kanskje gås nøyere gjennom? Diskusjon: Flere diskuterte om man bør finne bedre begreper. Ledelinjer vs. ledesystem? Ledelinjer og ramper er særløsninger. Grunnordning (uu) først, og så ekstra ledelinje hvis nødvendig da trengs den særløsningen. Naturlige ledelinjer overalt hvor det er mulig, men supplerende der det ikke er mulig. Hva er forskjellen på naturlige og kunstige? Både hva man kaller det, og hva som er hva? Blomsterbed, dekorlinjer osv. er lagt der med en annen funksjon, men fungerer som naturlig ledelinje Diskusjon: trengs mer eksemplifisering av hva som er naturlige ledelinjer - alt som har en annen funksjon, men som fortsatt kan lede. Men man bør tenke leding bevisst i planlegging og prosjektering. Kunstige ledelinjer kommer i tillegg der det ikke er lett å orientere seg. Begrunnelser i skjemaer osv hvorfor legger du kunstig ledelinje her? Kan dette løses på en annen måte? Spørsmål 3 Hvilke grupper man skal designe omgivelsene for For alle, men noe dimensjonering må til. Driftsmaskiner og driftsaspektet må tas med i dimensjoneringen. Det blir ikke tilgjengelig på fortau hvis ikke driftsmaskinen kommer til der. Diskusjon: Skal man virkelig planlegge UU ut fra hvilke redskaper man har tilgjengelig? Viktig å ikke glemme at tilgjengeligheten er vekk store deler av året fordi det ikke er penger til å drifte systemet. Man må tenke drift helt innledningsvis i prosjektet. Hva blir konsekvensene
4 hvis folk ikke kan bruke det? UU er gode løsninger for alle, ikke bare spesialløsninger. Det må driftes på en mest mulig lettvint måte. Det viktigste er ikke at man unngår ledesystemer fordi de ikke kan brukes 2-3mnd i året, det er bedre å ha noe som kan benyttes 8mnd i året. Taktile og visuelle ledelinjer er viktig slik at man treffer alle! Men betydningen av den taktile har kanskje blitt undervurdert. Kontrast har større nytteverdi enn taktil merking. Diskusjon/innspill: Vi må ikke glemme at det i samfunnet er mange som har stor nytte av visuelle ledelinjer. Hvite kantlinjer og sebrastriper i fotgjengeroverganger er en del av dette, men også her bør vi tenke på hva som fungerer ved snø. Eksempler på etterstrebing av 100%-løsning. Naturlig ledelinjer kan være vanskelig å få godt til. I stedet for 95%-løsning med naturlige ledelinjer, så velger man kunstige ledelinjer for å være sikker på å få det til 100%. Diskusjon: definisjon av UU du skal treffe de aller fleste, men ikke alle. Naturlige ledelinjer bør byttes ut med integrerte ledelinjer i stedet? Integrerte og supplerende ledelinjer, i stedet for naturlige og kunstige. Kunstige ledelinjer er særløsninger på samme måte som rullestolrampe, og ikke uu. Fikk ikke diskutert, men kontrast er vel så viktig som taktil overflate. Det er også andre grupper enn synshemmede som har nytte av logiske veifinningssystemer. Enkle ledesystem for alle, gjerne med farger for de seende for å lette orientering. Spørsmål 4 Design av systemer av kunstige ledelinjer Varierende bruk av varselfelt på perronger. Vanskelig å løse, og bli enige. Supplerende ved behov, men hva er behov? Går over i naturlige ledelinjer. Opptatt av de tre siste steinene før varselfelt. SHD og HB278 benytter striper for oppmerksomhet, mens NS går rett på varselfelt. Oslo forskjellige har ansvar på ulike steder. Derfor får man ulike løsninger. Misforstår man systemet kan det føre til livsfarlige situasjoner. Knottefelt brukes hvor du skal krysse. Brukes dette på busstopp noen steder og ikke andre, vil blinde kunne gå ut i veien på et veldig farlig sted. Viktig at det er forskjellige løsninger som gir tydelig beskjed mellom f.eks. bussholdeplass og fotgjengerovergang slik at det ikke skal kunne misforstås hvor en er.
5 Detaljutforming er viktig det å skille busstopp fra fotgjengerfelt er viktig, det har to ulike funksjoner. Blinde tenker ikke over kantsteinshøyden. I potensielt farlige situasjoner er det helt avgjørende at man har et enhetlig system som gjør at dette fungerer. Men Blindeforbundet i Trondheim støtter knotter på perrong så man er ikke enig med seg selv. For å få et enhetlig system skal man ikke ha medvirkning på hvordan indikatorene skal se ut, men hvor i byen de skal ligge. Skremmende at det er bygd så mye uten at det er enhetlig. Klare retningslinjer for hele landet ulike sanntidssystemer osv. I sum blir det langt fra optimalt. Med tanke på sikkerhet er enhetlige systemer helt avgjørende. Så kan man diskutere hvordan det bør være etter at man er blitt enige om at alt skal være likt overalt. Balansere mellom nødvendig varsling og overvarsling. Systemet i Japan også nyttig for turister som ikke forstår japanske skilter, men ser linjene. Danmark blank helle der ledelinjer krysser hverandre. Oppmerksomhetsfelt bør unngå å markere butikkinnganger fordi butikker flytter. Torg bør også ha gangsoner langs fasader og på tvers Når man bygger et prosjekt på en gitt strekning, hva skjer da med tilgrensende strekninger? Hvis man i mellomtiden har byttet system hva gjør man da? Ulike vegeiere bygger til ulike tider, ulike prosjekter er over begrensede areal og stopper i ingenting blir ikke integrert i omgivelsene. Antar det da mister mye av funksjonen sin. Diskusjon: de fleste bruker det som er tilgjengelig der det er tilgjengelig. Andre løsninger brukes av blinde og svaksynte, men der det varsles fare er konsekvensene ekstra store. Spørsmål 5 Kryssløsninger Det meste har kommet opp. Viktig i kryssløsning at riktige indikatorer er brukt riktig. En bedre verktøykasse for å lage gode løsninger der virkeligheten ikke er som på tegningen, spesielt i kryss hvor de ofte ikke er som på tegningen. Det skal ikke være tilfeldig hva man ender opp med. Buss som stopper for langt unna perrong uten god visuell kontrast, gjør at folk tråkker feil. Det fører til fall og skader. Kumlokk og støpejernsheller kan forveksles, eller bli et forstyrrende element om de er lagt i hverandre. Avvikende kryssinger fotgjengerfelt i buede løsninger, skrågater osv. Det trengs gode eksempler for hvordan dette bør utføres.
6 Nivåsprang 2cm. Vanskelig å ikke ha toleranse for at ulike grupper trenger ulike løsninger. Men er det optimalt? 90grader på gangfelt ikke alltid mulig. Hva da? Hvordan gjør man det? Opphøyde gangfelt krav til kantstein. Den mangler ofte. Man vet ikke at man går fra gangareal til trafikkareal. Det er ikke varselindikatorer overalt, og det er ikke alltid det oppdages. Rundkjøring ingen ideell løsning. Behov for grundig evaluering av hvordan dagens kompromissløsninger fungerer for alle, både på sommer og vinter. Plassering av fotgjengerovergangen er like viktig som utforming. Og stolpens plassering i lysregulerte kryss. Varselfelt og retningsindikatorer ved oppgradering av eksisterende gangfelt i bue. Mer kunnskap trengs. Planleggere av veier tenker kanskje ikke nok på myke trafikanter og andre grupper, men tenker på biler og bussers fremfommelighet. Om de ikke vet eller ikke vil vite, vet vi ikke. Diskusjon: lyssignaler med taktile kart begynner å forsvinne.? 2cm er ikke 2 cm, og det er for lite. England må på 6cm for at førerhunden skal stoppe. Må se på ulike løsninger. Forskjell på å gå rett ut i overgang, kontra å komme på overgangen fra 90grader! Revurdering av om dagens anbefalte løsninger ved fotgjengeroverganger er gode nok. Mange steder er det ingen kant ved overgang fra fortau til fotgjengerovergang når forskningen sier at en (uten snø) trenger en kant på rundt 6 cm for at de fleste skal registrere den på vei ut i fotgjengerovergangen. Fotbrett på rullestol treffer kanten et problem. Stillegående trafikk gir utfordringer for å navigere i lydbildet. Trenger man mer lovregulering? Man er enig om hvor viktig det er, men veilederne er ikke tilstrekkelige til å sikre ivaretakelse? Vi må først forske og finne ut hvordan det bør lages før man lager lover. Norge har problemet med vinteren, det bør tenkes på. Sebrastriper etterspørres det står i HB 270. Men det finnes fotgjengerfelt uten sebrastriper det er et problem biler holder høy fart, svaksynte ser det ikke, førerhund finner det ikke. Sebrastriper trengs, og med god kontrast. Tilrettelagt krysningspunkt. Innspill: Sebrastripene bør inn i håndboka, for dette er det mest visuelle som finnes i gategrunn i dag, og er det desidert beste hjelpemidlet som finnes for synshemmede. Førerhunder er også opplært til å finne disse.
7 Spørsmål 6 Utforming av ledelinjer, varselfelt og oppmerskomhetsfelt Belysning viktig, og gatevarme for å synliggjøre ledelinjer. Hva har man lært av prosessene som har vært gjort så langt? Hva kan vi lære av det og bruke det videre? Hvordan kan man drifte godt nok, hvis man må prioritere? Mangler mye kunnskap, det trengs FOU som studerer drift og vedlikehold, kostnader, friksjon under ulike forhold osv. og som også tester ulike ploger og maskiner og hvordan de påvirker ulike typer ledelinjer. Vi bør tenke at dette er et land med vinter, og med store forskjeller i landet. Noen ganger må ledelinjen bare la skjules, og heller holde på god måking osv. Men da må det være forutsigbart hvor det er måkt og ikke. x Innspill: det finnes muligheter til å lage holdepunkter som synes selv om det er snø. De beste løsningene må finnes til ulike steder. Den ultimate løsningen er ikke her enda. Det trengs mer forskning for å løse de norske vinterutfordringene. I større grad ta med i utformingene at vi skal ha ledelinjer som også fungerer ved snø og is. Bevisstgjøre dem som brøyter, slik at det tilrettelegges med naturlige ledelinjer langs brøytekant. På Jæren har man en prioritert brøyterute. Samfunnskostnaden på fortausvarme fremkommelighet, fallulykker osv. kan det lønne seg å bruke penger på strøm fremfor ulykker? Spørsmål 7 Materialer Man bør være tydeligere på levetid, kostnader, om materialene fungerer osv. Hvordan brukes det? Fungerer det for brukerne? Materialer som ikke blir så glatte eller at kontrasten forsvinner når det regner på dem. Dette får du for denne prisen, legger du mer i det, får du dette! Holdbarhet, fargekontrast, friksjon påvirkes av is/snø/tid osv - mye er ikke testet ordentlige enda. Trengs FOU LED-lys hvordan kan det utnyttes? Bør undersøkes nærmere.
8 Erfaringer på materialvalg må samles, systematiseres osv. Mer kunnskap om driftsmetoder. Ulike standarder for ulike bussholdeplasstyper krav til drift og vedlikehold. En pott, kjøper inn det en får til for de pengene. Er det bra nok med den dårligere løsningen? Legging og drift/vedlikehold går av ulike budsjetter et problem. Kunnskap og bevisstgjøring av gode og holdbare materialer. Prisforskjeller er av betydning hvis investeringsbudsjettet er lavt i utgangspunktet. Tror likevel de fleste vil velge holdbart materiale om dette sparer driften for penger. Alle er kjent med at investeringsbiten får penger, ikke drift. Siden UU kom inn i bildet har det ikke blitt bevilget mer penger til drift. Dette må opp på høyere nivå det må en bevisstgjøring til i hele linja. Spørsmål 8 Generelt om veiledere, håndbøker og standarder Anbefalinger tas ikke hensyn til i like stor grad. Det er kanskje for åpent på kritiske punkter. Når det gjelder sikkerhet skal det være skal-krav. Der det ikke er så kritisk kan anbefalinger være førende. Sjekkliste hvilke fallgruver kan være vanlige, vanlige feil, tenkt helhetlig, fungerer det driftsmessig, estetisk ok, kontraster osv? TEK skal definere funksjonskrav. HB278 skal vise hvordan kravene innfris. HB skal hjelpe oss å gi gode løsninger, kjapt og billig uten at det kreves spesialkompetanse. Innspill: Håndboken bør helt og holdent bygge på kapittel 8 i TEK 10. Minimumskravene bør følges. Det trengs en nasjonal standard. Få tydeligere anbefalinger på når kunstige skal brukes, og at de blir standardiserte. Få et godt verktøy for de som skal legge det. Veiledere kan alle være riktige og med gode hensikter. Det er viktig at vi får en lik standard og like løsninger der dette er av betydning. Det er også viktig med gode eksempler og bilder i veiledere, men hvis veilederen blir for bastant er vi redde for at disse følges slavisk og at planleggeren glemmer hensikten. F.eks. er ikke kunstige ledelinjer det vi etterstreber få inn flere eksempler på naturlige ledelinjer.
9 Heller temaveiledere som ikke er for bastante, men som kan brukes som kunnskapsgrunnlag/ oppslagsverk. Diskusjon: Planleggere forstår ikke hvorfor møter man da noe uvanlig blir det fort feil løsninger. Konsulenter bør også få kunnskapen, for mye blir satt bort. De bruker ofte bare HB. I Leeds har de register over konsulenter over som har kunnskap og kan brukes. Noen kommuner gir egne kurs. Men man kan i anbud også etterspørre kompetansen. Råd skal spørres om råd, ikke gi svar. Det blir en enkel løsning for mange hvis én blind sier det er OK har vi gjort vårt. Innspill: Råd fra enkeltpersoner med sin egen sko på kan være nyttig, men det kan også komme helt feil ut. Mener at vegdirektoratet på sitt team bør ha ansatt en person med lang erfaring i det å lære opp blinde og svaksynte i det å ta seg fram også for sammen med andre i direktoratet finne gode løsninger på alle de situasjonene som ikke er A4. Det er en del som har en holdning å gjøre ting enda enklere enn regelverket fordi det er billigere. Å få på plass gode holdninger er like viktig som gode veiledere. Ledelinjer ledelinjer er ofte lagt frem til en skjerm for at de blinde skal vaske skjermen! Spørsmål 9 Andre innspill til forbedringer av standarder, veiledere og håndbøker? Innspill: Da det er mange steder hvor løsningene ikke kan leses ut fra en veileder, men hvor en er nødt til å forstå og tenke selv er det med en veilederfunksjon som alle som bygger og drifter veger kan legge fram problemstillinger for en god idé rundt det med ledelinjer. Innspill: Visuelle/taktile kanter er lettest å oppnå med kantstein/brutt overflate, mot den rene gangsonen. Overgang asfalt, grus, og gress er ingen god overgang visuelt. Når det gjelder kontraster utendørs husk alltid solens påvirkning på gatelegemet i løpet av en 4 til 5 års periode. Spørsmål 10 Innspill til foreløpig intervjuguide til fase II Når dere intervjuer synshemmede, er dette meget vankelig å velge ut riktige personer, for en som har mistet synet for kort tid siden, har en helt annen følelse av synshemningen, en den som har lært seg til å leve med problemene. I tillegg har dere alle forskjellene som øyesykdommene forårsaker.
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt
DetaljerStatens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng
DetaljerIda S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis
Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet
DetaljerEvaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet
Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan
DetaljerFoto: Fredrik N. Jensen
05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest
DetaljerUniversell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger
Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen
DetaljerFoto: Knut Opeide Gående
Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva
DetaljerEvaluering av standarder og praksis for ledelinjer i transportsystemet. Aktørseminar 23. november 2012 Forskningsleder Aud Tennøy
Evaluering av standarder og praksis for ledelinjer i transportsystemet Aktørseminar 23. november 2012 Forskningsleder Aud Tennøy Terminologi Kunstige ledelinjer (her): Overflater med standardiserte retningsindikatorer,
DetaljerHVORDAN UNIVERSELL UTFORMING
HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende
DetaljerTrygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerUTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
DetaljerUniversell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest
Universell utforming Kollektivkurs Bergen 21. januar 2015 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive
DetaljerPrinsipper for ledelinjer
Prinsipper for ledelinjer Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Ledelinjer Kunstige ledelinjer vs naturlige ledelinjer Kunstige ledelinjer Ulemper: Kostbart å legge Vanskelig å drifte/vedlikeholde
DetaljerUniversell utforming av transportsystemet
Universell utforming av transportsystemet Bryne 25 oktober 2012 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest -Fra nettsiden til Miljøverndepartementet Noen ulike hensyn inn i planleggingen
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerStatens vegvesens arbeid med universell utforming. Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010
Statens vegvesens arbeid med universell utforming Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hvorfor er universell utforming viktig i Statens vegvesen? For Statens vegvesen betyr
DetaljerProduktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-
DetaljerELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg
ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg Ellingard Gruppen har lang erfaring med levering og montering av markeringer på harde belegg. Under følger en beskrivelse av de løsningene vi vanligvis benytter,
Detaljer12-6. Kommunikasjonsvei
12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som
Detaljerb. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal
DetaljerSkape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel
Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE 2015 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Hva er en god strekning? Hvem setter kriterier for hva som er en god strekning? Planleggeren? Bestilleren?
DetaljerTrafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon
Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....
DetaljerVIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA
VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering
DetaljerNorges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg
Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1 LEDELINJE - Granittheller med profil 2 KONTRASTMARKERING - Trappenese 3 OVERGANG - Nedsenket gatehjørne 4
DetaljerSel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming
DetaljerProduktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.98-678 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerHva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010
Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Forankring for arbeidet med uu Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) Offentlige myndigheter
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.636 Taktile indikatorer (ID=859) Datakatalog versjon: 2.15-832 Sist endret: 2018-11-14 Definisjon: Kommentar: Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Trapp
12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende
DetaljerTilgjengelighet- Universell utforming.
. Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp
12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder
DetaljerForebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037
Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET: UNIVERSELL UTFORMING Norges Blindeforbund Telemark 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 3 Sammendrag
DetaljerSkolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011
Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland 4.-5. september 2011 Funksjoner og brukergruppe Funksjoner og brukergrupper: S-VGS og SUS og Barneskole
DetaljerProduktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2017-03-20 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerEstetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon
Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon Forord Dette er en kortversjon av heftet «Estetisk, trygt og tilgjengelig» som Norges Blindeforbund ga ut i 2013. Heftet skal gi deg en kortfattet introduksjon
DetaljerKrav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by
Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike
DetaljerUniversell utforming Transport og knutepunkter
Universell utforming Transport og knutepunkter Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Universell utforming. Transport og knutepunkter. NAL akademiet - 19.mars 2010 Ingrid Haukeland, Landskapsarkitekt
DetaljerSkolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming.
Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Forutsetninger og ambisjoner Prosessen, medvirkning Konkrete løsninger i bygg og uterom Lærdom Plankonferanse på Sortland 4.-5. april 2011 Skolekvartalet
DetaljerLedefelt viser retning
500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.
DetaljerHeller. gir utemiljøet rene linjer. [Et vell av variasjoner]
HELLE GRÅ OG RØD 30X30X7 HELLE STRUKTURA MED BRUDDKANT [Et vell av variasjoner] BILDET VISER GANGBANEHELLER I SPESIALFARGE KOMBINERT MED SMÅGATESTEIN I GRANITT > gir utemiljøet rene linjer Vårt brede sortiment
DetaljerUniversell utforming kollektivtrafikk
Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres
DetaljerDirektoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17
Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate 13 0183 OSLO 14.02.2017 Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17 Regjeringen har foreslått å endre forskriften til Plan-
Detaljerinformerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori
informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.
DetaljerEstetisk, trygt og tilgjengelig
Estetisk, trygt og tilgjengelig Et samfunn for alle Kari Wiik daglig leder fylkeskontoret i Møre og Romsdal 1 million nordmenn (ikke bare synshemmede) får hvert år skader som følge av bygningsmessige
DetaljerSynshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106
Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert
Detaljer4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører
Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 17.03.14 Side 1 av 6 1. Hensikt/sammendrag Bidra til tilfredsstillende standard for veg ved oppbygging av nye og rehabilitering av eksisterende veger. Dette gjelder
Detaljer08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS
08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerGode råd ved utforming av butikk
Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan
Detaljer10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012
Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13
INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes
DetaljerOppsummering av norske og utenlandske erfaringer. Utfordringer i forhold til å anbefale nasjonale retningslinjer
WORKSHOP OM TAKTILE INDIKATORER I GATEMILJØ Trafikdage på Aalborg universitet, 24. august 2004 Liv Øvstedal, SINTEF: Oppsummering av norske og utenlandske erfaringer. Utfordringer i forhold til å anbefale
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerUniversell utforming en utfordring?
Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS
DetaljerGod sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.
Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før
DetaljerUniversell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør
Universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Hva innebærer uu? Midlertidig eller permanent funksjonsnedsettelse er ikke til hinder for utfoldelse i samfunnet
DetaljerSjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig
DetaljerEnkle ledsagerteknikker
Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Damslet Skilt AS (leverandørbransjen) 07.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1-3. Definisjoner. Taktile skilt På side 110 ( 12-18) nevnes kravet om taktil tekst/symbol
DetaljerISBN Inkluderende uteområder Bevegelsesfrihet for synshemmede
ISBN 978-82-92998-39-7 Inkluderende uteområder Bevegelsesfrihet for synshemmede INNHOLD Hvorfor heftet?...3 Blindeforbundets overordnede krav og anbefalinger til uteområder:... 5 Grundig planlegging og
DetaljerDu skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune
Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for
DetaljerHvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør
Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim 2012-10-30 Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør Emner Hva innebærer universell utforming? Prosjektet uu i drift
DetaljerTEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.
TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn
DetaljerGJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.
GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen
DetaljerTS-tiltak i by, del 01 Stokke
TYPE PLAN ARBEIDSTEGNING Tekniske tegninger TS-tiltak i by, del 01 Stokke Stokke kommune TEKNISKE DATA Tiltak: Type tiltak: Kartprojeksjon: Prosjektnr: Prof-nr: Vegtype: Punkttiltak langs Fv 303, 557 og
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerTANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerRåd og tips til universell utforming
Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell
DetaljerUtgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,
DetaljerGode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene
Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på
Detaljer1 UTFORMING AV VARSELINDIKATOR...2 2 SIKKERHETSSONE VED ULIKE HASTIGHETER...3
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 5 1 UTFORMING AV VARSELINDIKATOR...2 2 SIKKERHETSSONE VED ULIKE HASTIGHETER...3 2.1 med bredde 0,5 m (V 50 km/h)...3 2.2 med bredde 1,0 m (50 < V 140 km/h)...4
Detaljer10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger
10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og
DetaljerUteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016
Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 21. september 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-
DetaljerBussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger
Bussvei2020 på Nord-Jæren Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Historikk og bakgrunn I 2007 startet arbeidet med «KVU for transportsystemet på Jæren» Levert første gang 2009 Endelig levert i 2012
DetaljerSel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming
DetaljerUniversell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!
Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell
DetaljerTone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør
Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner
DetaljerSkolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde
Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm m 27. - 28. oktober 2005 Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Sterkt svaksynte Blinde Forbedre orienteringsforholdene Øke tilgjengeligheten/ organisering
Detaljer15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. 15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner
DetaljerUniversell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe Hvordan planlegger vi en skole for alle? Karen-Anne Noer, Universell utforming AS Trondheim, 25. oktober 2017 Sentrum videregående
DetaljerUniversell utforming Asker sentrum. Presentasjon; KRFF , Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel
Universell utforming Asker sentrum Presentasjon; KRFF 20.03.19, Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel Status for arbeidet > Delrapport 1 Tilstandsvurdering Asker sentrum > Delrapport 2 UU-registreringer Asker
Detaljer8-4. Uteoppholdsareal
8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike
DetaljerUniversell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn
Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerForskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth
Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth 1 Idé - forskningsopplegg Bakgrunn: NTP-mål om at trafikkveksten
DetaljerSHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?
SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom
DetaljerVurdering av tilgjengelighet / universell utforming Asker sentrum. Eldrerådet , Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel
Vurdering av tilgjengelighet / universell utforming Asker sentrum Eldrerådet 06.05.19, Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel Rapportarbeid Status og plan for offentlige utearealer i Asker sentrum (ESA 19/2216)
DetaljerLedelinjer i gategrunn. Veileder. xxxxxxx
Ledelinjer i gategrunn Veileder xxxxxxx 1 Oktober 2005 Utgiver: Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Veilederen er skrevet ved SINTEF Teknologi og samfunn på oppdrag fra og i samarbeid med Sosial-
DetaljerTilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift
Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste
DetaljerOrientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019
Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
DetaljerTilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.
Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst
DetaljerStedsutvikling og universell utforming
Stedsutvikling og universell utforming Frode Bakken, Statens vegvesen Region øst Scandic, Hamar, 30. november 2010 1985; Barrier Free Environments for Everyone, artikkel av Ron Mace Styringsdokumenter-
DetaljerSykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold
Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,
DetaljerGode råd til en bedre utformet butikk
Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan
Detaljer