ISBN Ledelinjer og veifinning Bevegelsesfrihet for synshemmede

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ISBN 978-82-92998-35-9. Ledelinjer og veifinning Bevegelsesfrihet for synshemmede"

Transkript

1 ISBN Ledelinjer og veifinning Bevegelsesfrihet for synshemmede

2 INNHOLD Hvordan kommer jeg dit jeg skal?...3 Hva får du svar på i dette heftet?... 5 Naturlige og kunstige ledelinjer...6 Naturlige ledelinjer er førstevalget...8 Et samfunn for alle Ledende elementer hvorfor? Grundig planlegging og aktiv brukermedvirkning Syv prinsipper for god orientering og veifinning Ledefelt og ledelinjer innendørs Innendørs versus utendørs Oppmerksomhetsfelt...22 Tapper, trinn og nivåforskjeller...24 Varselfelt ved gangfelt Trappeneser...27 Lov- og regelverk...28 Nyttige nettsteder Forsidefoto: Bilde av Stine Jåthun som går på et ledefelt. Ledefeltet er klart og tydelig avgrenset fra dekket for øvrig. En slik gangbane gjør det enkelt å orientere seg med hvit stokk. Foto: Siri Berrefjord. Bildet viser mennesker som ferdes i et stort og åpent uteområde som har tydelige avgrensede gangbaner som det er trygt å gå langs for blinde og svaksynte. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. Heftet er produsert av midler fra Husbanken. I redaksjonen har sittet: Mattis Michaelsen Sverre Fuglerud Ann-Irene Dæhlin Beate Alsos Opplag: 4000 Trykk: Senter Grafisk Grafisk design: Anne Rita Egeland 2

3 Hvordan kommer jeg dit jeg skal? Bakgrunnen for at vi lager dette heftet er enkel. Utgangspunktet er tre kjernespørsmål som vi alle trenger svar på for å kunne orientere oss: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit? Ledelinjer og ledende elementer bidrar til at alle, inkludert blinde og svaksynte, finner svar på disse essensielle spørsmålene. 3

4 4 Bildet viser et ryddig gangfelt med møbleringssoner og gåsone. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter.

5 Hva får du svar på i dette heftet? Systematisk bruk av ledelinjer og ledende elementer, gjør gatebildet lettere å lese og orientere seg i for alle. Ledende elementer er hjelpemidler som gjør det enklere for blinde og svaksynte å finne frem. Riktig utformede ledelinjer styrker fremkommeligheten og viser vei. På denne måten økes kvaliteten på bygg og uteområder for alle som ferdes der. De ledende elementene gjør det lettere for synshemmede å kompensere ved bruk av berøringssansen og hørselen. Ledelinjer må være både taktile (følbare) og visuelt godt synlige. Gode kontraster og god synlighet sikrer at svaksynte kan utnytte restsynet og komme trygt og effektivt frem. Godt synlige ledende elementer, hjelper også seende med å finne veien på steder hvor det er krevende å orientere seg. Norges Blindeforbunds rådgivere ser imidlertid at det mangler kompetanse og forståelse på området. Med dette heftet ønsker vi å gi en kortfattet innføring i: Hvorfor er ledelinjer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt (farefelt) viktige Hvordan ledelinjer brukes Hvordan ledelinjer må utformes myndighetenes krav, nasjonale standarder og Blindeforbundets råd og anbefalinger Den primære målgruppen er beslutningstakere, planleggere, arkitekter, utbyggere og entreprenører. Vi ønsker å nå frem til alle som avgjør hvordan de fysiske miljøene vi ferdes i utformes, og på den måten setter rammene for brukernes bevegelsesfrihet og orienterings- og utfoldelsesmuligheter. Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, ga i januar 2015 ut veilederen «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning». Blindeforbundet satt i prosjektets referansegruppe og veilederen gir grundig. og god kunnskap om hvordan bygninger, uteområder og transportanlegg utformes slik at alle kan orientere seg og finne frem. Til dette heftet har vi brukt veilederen aktivt som inspirasjon og viktig kilde. Vår ambisjon har imidlertid vært å lage en enkel og kortfattet første innføring om ledelinjer. Etter at leseren har fått på plass grunnforståelsen og forhåpentlig stimulert interessen, vil vi anbefale Statens vegvesens og direktoratets veileder for dybdekunnskap og detaljer. Du finner den ved å søke på Heftet er utarbeidet med støtte fra Husbanken. 5

6 Naturlige og kunstige ledelinjer Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller øynene, er følbare med føttene og følger de veiene publikum flest går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa, ønsker også synshemmede å ledes dit. Ledelinjer og ledefelt er et språk som bidrar til at fysiske omgivelser blir lesbare for alle. Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig belysning, slik at ledelinjer blir godt synlige. Motlys må unngås dette er spesielt viktig ved faremomenter, som eksempelvis trapper. Man skiller mellom naturlige og kunstige ledelinjer. Eksempler på naturlige, ledende elementer Utendørs: Vegger Fortauskanter/kantstein Veikant Soneinndelt belegning Kontraster mellom ulike typer underlag Gatestein/brostein Mur Gjerde Vannrenner Lukt fra et bakeri Møblering Håndlister Asfalt ved gress Helle ved gress Hekk (jevnt klippet) Blomsterrabatt Godt «vedlikeholdt» brøytekant Innendørs: Vegger Brystningsparti Halvvegg 6

7 Naturlig ledelinje innendørs. Bildet viser nedgangen til et av sporene på Oslo S som fungerer som en naturlig ledelinje som er lett å følge. Foto: Siri Berrefjord. Kunstig ledelinje innendørs. Bildet viser en kunstig ledelinje i tydelig god kontrast til omgivelsene rundt. Foto: Jan Tore Lindskog, Omsorgsbygg Oslo KF. Naturlige ledelinjer: Arkitektoniske virkemidler som brukes til å vise vei. Med «naturlige» menes at de naturlig tilhører bygningen eller uteområdet. For synshemmede er det utfordrende at arkitektur endres hele tiden. Blinde og svaksynte er avhengige av at arkitekturen er mest mulig selvforklarende noe den i stor grad er for seende. Forklaringen er enkel: Med synet tåler vi endringer, fordi vi forstår sammenhengen likevel. Normalt seende har stor oversikt og ser på lang avstand. Som synshemmet aner man bare det som er tett innpå man mangler den store oversikten. For synshemmede er det viktig at arkitektene ikke ensidig er opptatt av hvordan ting ser ut, men også av hvordan omgivelsene oppleves taktilt (følbart) hvordan de er å ta på og trå på, for å forstå. Kunstige ledelinjer: Kunstige ledelinjer kalles også retningsindikatorer. Dette er aktuelt å bruke når naturlige ledelinjer ikke gir tilstrekkelig retningsinformasjon. Spesialelementer legges i underlaget, for at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg etter dem. Eksempler (utendørs): Granittheller eller støpejernselementer med langsgående riller. De ledende elementene må være opphøyde, ikke frest ned i underlaget. For å unngå kollisjoner, skader og uhell, må ledelinjene være frie for fysiske hindringer. Konkrete krav og spesifikasjoner til kunstige ledelinjer beskrives på heftets side 18 til 21. 7

8 Naturlige ledelinjer er førstevalget Med god planlegging kan bygninger og uteområder utformes slik at orientering skjer ved hjelp av naturlige, ledende elementer. En vegg, en lyddusj eller et duftende bakeri viser deg vei. Er det nødvendig, kombineres deretter de naturlige ledelinjene med kunstige. Det blir ofte vist til at ledelinjer krever mye vedlikehold. Slik behøver det ikke å være. Vedlikeholdsarbeid og tilhørende kostnader skal ikke medvirke til at man lar være å utforme arealer på en god og oversiktlig måte. Velg riktige materialer til ledende elementer. Da blir det ikke behov for mye vedlikehold. Bevisst bruk av tradisjonelle, arkitektoniske virkemidler vil redusere behovet for «kunstige ledelinjer» som legges særskilt for at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg. («Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, 2015). Ledende elementer som estetisk plussfaktor Når bygg og uteområder planlegges og utformes, er man gjerne på jakt etter elementer som kan skape liv og gi estetiske kvaliteter. Ledelinjer kan fungere meget godt som dekor. Eksempel: De aller fleste store, åpne plasser brytes opp med visuelle elementer linjer, streker og lignende. Ledende elementer kan utmerket godt oppfylle to formål: 1. Vise vei 2. Live opp og gi noe pent å se på Fargekoder kan brukes til å identifisere ulike fløyer eller avdelinger i et bygg. Blindeforbundet har sett dette brukt med veldig godt resultat på skoler og sykehus. Eksempel: Døra inn til en bestemt fløy på skolen er rød, inn til den neste fløyen er den blå, og så videre. Fargen på døra går igjen inne i fløyen, i fargevalg, innredning og dekor. Den enkelte avdelingens fargekode kan også brukes til å lede i riktig retning. Eksempel: Skal du til røntgenavdelingen følger du den blå ledelinjen, hele veien fra inngangen til du er kommet frem til blå avdeling/røntgenavdelingen. 8

9 Naturlig ledelinje. Bildet viser en tydelig avgrenset gangbane. Dette blir en naturlig vei å følge for blinde og svaksynte. Foto: Jan Tore Lindskog, Omsorgsbygg. Oslo KF. Kunstig ledelinje. Bildet viser en kunstig ledelinje på et fortau. Foto: Lars Johny Dæhlin. 9

10 Et samfunn for alle I Norge er det bred enighet om at alle mennesker er likeverdige og skal ha samme muligheter: Vi skal bygge og utvikle et samfunn for alle. Idealet om et samfunn for alle, må reflekteres i utformingen og kvaliteten på bygninger og uteområder. Funksjonshemmedes utfoldelsesmuligheter, livskvalitet og deltakelse i samfunnet skal ikke begrenses av fysiske hindringer. Skal vi lykkes med å bygge et samfunn for alle, må omgivelsene være universelt utformet. Ledende elementer bidrar til at alle finner trygt frem dit de skal. Universell utforming definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. Fakta: nordmenn hadde i løpet av ett år hatt uhell i trapper eller ved kanter. Over slike uhell hver dag, resulterer årlig i bruddskader, hodeskader og over legebesøk. Fysisk utforming av bygninger og uteområder avgjør om vi oppfatter hindringer, trapper og nivåforskjeller og om vi blir ledet trygt dit vi skal. Dette er viktig for alle. Det er ikke bare blinde eller eldre som opplever uhell og skader: Tallene ovenfor er hentet fra en undersøkelse gjort av Ipsos MMI for Blindeforbundet (2014). Et gjennomsnitt av den norske befolkningen er spurt. Riktig varsling og utforming av trapper og trappeneser er ekstremt viktig for unngå ulykker, uhell og skader. Mer om varselfelt ved trapp og trappeneser på sidene 24 til

11 Bildet viser tvillingene Ola og Emil Gullstrand, gående sammen med far, Tage Gullstrand. Foto: Helle Gannestad. 11

12 Ledende elementer hvorfor? Synet er den viktigste orienteringssansen. Hvis synssansen er redusert eller mangler, må man kompensere ved å bruke andre sanser: Hørsel Berøringssansen: Man kjenner forskjell på overflater, former og strukturer med hender, føtter eller mobilitetsstokk (hvit stokk). Lukt Ledelinjer gjør det enklere for blinde og svaksynte å «lese» omgivelsene og orientere seg. De ledende elementene gjør det lettere for synshemmede å kompensere ved bruk av berøringssansen og hørselen. NB: Ledelinjene må også være visuelt godt synlige. Svaksynte bruker synet til å orientere seg, men er avhengige av gode kontraster og god synlighet for å kunne utnytte restsynet sitt og komme effektivt og trygt dit de skal. Det skjer flere uhell blant svaksynte enn blant blinde. Mange skader og ulykker kan unngås med tydelige visuelle markeringer og godt synlige ledesystemer. Logisk og sammenhengende ledesystem Normalt seende personer oppfatter gjerne først helheten i et rom eller på et uteområde, deretter oppfatter de enkeltelementer og detaljer. Hos mange synshemmede foregår denne prosessen motsatt: Enkeltelementene oppfattes først, deretter dannes oppfatningen av hvordan det hele henger sammen. Dette innebærer at det tar betydelig lengre tid å forstå og lese et område for en synshemmet, i forhold til hva som er tilfellet for en normalseende person. Synshemmedes mulighet for å oppfatte helheten, vil avhenge av kontraster, belysning og hvor komplekst synsbildet er. Jo mer informasjon som kreves for at sammenhengen skal oppfattes, desto lengre tid vil prosessen ta og desto større er sjansen for misforståelser. Ledende elementer gir synshemmede noe å følge i et bygg eller på et uteområde. Synshemmede må få tilgang til enkeltelementer og detaljer der de er. Detaljene må inngå i et logisk og sammenhengende system, som leder videre til helheten. Blinde følger ledelinjene ved hjelp av den hvite stokken. Utgangspunktet må være at alle vil, og skal, følge de samme ganglinjene i et bygg eller utendørs. Derfor må ledende elementer lede i den retningen som hovedstrømmen av brukere ønsker å bevege seg. 12

13 Bildet viser et ledelinjseystem som er logisk og sammenhengende. Foto: Ann-Irene Dæhlin. 13

14 Grundig planlegging og aktiv brukermedvirkning Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for å organisere planprosesser slik at de som blir berørt av en plan, skal få delta i utarbeidelsen. Regjeringen har laget en temaveileder om universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven. Der står det: Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir en viktig ressurs for regional og kommunal planlegging. Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming, og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift. Du finner regjeringens temaveileder om universell utforming ved å søke på Hovedpoengene blir som følger: 1. Universell utforming må inn i planleggingen fra første stund. 2. Funksjonshemmedes kompetanse må trekkes med fra starten av, og følge prosjektet hele veien frem til bygg eller uteområder står ferdige. 3. Planlegging og brukermedvirkning etter en slik modell, gir bygninger og utearealer av god kvalitet og effektiv kostnadskontroll. Prosjekter som synder mot prinsippet om universell utforming, må ofte utbedres og endres i ettertid. Slik ender man erfaringsmessig opp med løsninger som både koster mer og fungerer dårligere. Blindeforbundet anbefaler på det sterkeste at planleggere og utbyggere kjøper noen arbeidstimer av fageksperter på universell utforming for å sikre en god løsning, til riktig pris. Universell Utforming AS er ett eksempel på mulig samarbeidspartner. (Universell Utforming AS eies av Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund). 14

15 Universell utforming må inn i planleggingsprosessen på hvert enkelt prosjekt. Bildet viser opparbeidelse av gangsone og ledelinje ved Strandgata i Hamar. I dette prosjektet har brukermedvirkning vært med helt fra starten av. Foto: Lars Johny Dæhlin. Universell utforming må inn i planleggingen fra første stund. Foto: Shutterstock/Rawpixel. 15

16 Syv prinsipper for god orientering og veifinning (hentet fra vegvesenets veileder*) Basert på det vi vet om hvordan mennesker orienterer seg og finner veien, oppsummerer disse syv prinsippene hvordan man kan planlegge for god orientering og veifinning. 1. Enkelt lesbart overordnet grep Hovedløsningen må utformes slik at orienteringen blir så enkel som mulig. Dette må hensynstas tidlig i prosessen. Ved valg av komposisjon, volumer, størrelser, høyder og hierarki må bygninger, utearealer og transportanlegg utformes slik at bevegelsesflyten er intuitiv og forståelig. 2. Ryddighet og inndeling i soner De enkelte bygnings- eller landskapselementer må komponeres og settes sammen på en ryddig måte. Det skal være oversiktlig, lett å lese, trygt og enkelt å ta seg fram for alle. Etablering av soner hvor møblering og utstyr plasseres, samt egne gangsoner som er fri for hindringer, gir ryddige og enkle omgivelser å ferdes i. 3. Gjenkjennelse og enhetlig informasjon Man tolker informasjonen slik man har lært og forstår derfor de forhold som er «lagret» mye raskere. Forutsigbarhet og gjenkjennelse er viktig for god orientering. Dette gjelder både på et overordnet og mer detaljert nivå. Det kan for eksempel være dører, et busskur eller skilt. Det er lettere å orientere seg når informasjonsskilt er like fra sted til sted. Standardisering av piktogrammer er ett eksempel. Bruk av felles farger er et annet (samme farge på dører i samme avdeling, røde postkasser osv.). 4. Tydelige, synlige og lett forståelige detaljer Detaljert utforming av bygningselementer som inngår i et veifinningssystem ute og inne, må være tydelige, synlige og lett forståelige. I tillegg må de utformes med nødvendig kontrast til omgivelsene. Detaljene må være både intuitive å forstå, og ta i bruk. 5. Flere ulike informasjonskilder Informasjon bør formidles på ulike måter. For å oppnå god orienterbarhet og veifinning bør vi bruke visuelle, taktile (følbare) og auditive (hørbare) virkemidler, slik at alle har mulighet til å forstå den informasjonen som gis. Det som for eksempel opplyses over høyttaler i trafikknutepunkter, må også angis på skilt eller monitorer. Skilt og visuell informasjon vil dekke behovene for de som kan se, mens personer med redusert syn har behov for hørbar og følbar informasjon. Bildet viser et opphøyd taktilt piktogram på et dametoalett. Foto: Helle Gannestad. 16

17 God informasjon og veifinning. Bildet viser en person som leser opphøyd taktil skrift og punktskrift på et informasjonsskilt. Foto: Norges Blindeforbund. 6. Sikkerhet, uten risiko eller fare Det skal være trygt å gå langs ledelinjer, og kjennemerker skal angi hvor man er og eventuelt varsle fare. 7. Sammenheng i de ledende elementene Det må være sammenhengende ledelinjer for bevegelsesflyten gjennom prosjektområdet. Sammenhengen er spesielt viktig for synshemmede, som kan miste kontakten med ledesystemet dersom det ikke er kontinuitet i de ledende elementene. *Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning (2015). 17

18 Ledefelt og ledelinjer innendørs Ledefelt er en klart avgrenset gangsone som skiller seg fra omgivelsene visuelt og taktilt (følbart). Slike ledefelt kalles ofte naturlige ledelinjer. Kunstige ledelinjer legges kun når dette er nødvendig. Ledefelt må markeres med en tydelig strukturendring i forhold til omgivelsene rundt. Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller øynene og følger de veiene publikum flest går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa, ønsker også synshemmede å ledes dit. Krav til ledefelt innendørs Skal ha minimum 900 millimeter bredde, og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/ følbar struktur- og materialendring i forhold til området rundt. Skal ha taktil (følbar) avgrensning på minimum 2 millimeter. Kan alternativt avgrenses med lister, som for eksempel teppelister. Luminanskontrast skal være på 0,4 mellom felt og omliggende dekke. Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres ved tydelig materialforandring i underlaget. Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser, klesstativ eller reklameplakater på ledefeltet. Krav til ledelinjer innendørs Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal avstanden mellom linjene være minimum 20 millimeter. Ved store åpne arealer må den totale bredden på ledelinjene være minimum 60 millimeter, for eksempel i transport-terminaler, kjøpesentra og lignende. Her kan det legges flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller én linje når det er ønskelig. Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt. Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser og reklameplakater nærmere enn 60 centimeter på hver side av ledelinjen, fordi den som følger ledelinjen med stokk da vil kunne kollidere med hindringene. I basseng- og garderobeområder, der det er naturlig å gå barbeint, er det tilstrekkelig med 1 millimeter høyde på ledelinjen. Luminanskontrasten skal fortsatt være 0,4. Ved legging av ledelinjer er det viktig å merke seg at for mange ledelinjer kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil et hierarki av linjer gjøre orienteringen enklere. På en jernbanestasjon kan det for eksempel legges to ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje til hvert spor og billettkontor. Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne. Mer om ledelinjer utendørs på de neste sidene. 18

19 Cato Aspedahl (mobilitetspedagog) viser Gina Karlson hvordan hun skal bruke den hvite stokken på et ledefelt som er klart avgrenset fra omgivelsene rundt. Foto: Jørgen Juul. Utregning av luminanskontrast: Blindeforbundets hefte «Estetisk, trygt og tilgjengelig» (side 13) beskriver hvordan man regner ut luminanskontrast. Heftet finner du ved å søke på 19

20 Innendørs versus utendørs Variasjoner i værforhold og årstid, slitasje som forekommer ute, men ikke i samme grad inne, også videre. gjør at det må tas andre hensyn ved planlegging, utforming, materialvalg og drift/vedlikehold av ledende elementer, oppmerksomhetsfelt og varselfelt utendørs, enn innendørs. Utfordringer utendørs kan utmerket godt løses. Nøkkelen er en godt, gjennomtenkt plan. Noen eksempler følger: Tak, snøsmelteanlegg eller driftsavtale om hyppig snømåking, kan hindre at gangsoner og ledelinjer blir tildekket av snø. Man kan velge sterkere kontrastfarger utendørs for på den måten sørge for at kontrastene blir godt synlige, selv om de er mer utsatt for å skitnes til ute enn inne. Velge mer holdbare materialer utendørs, og vektlegge overflatebehandling for å unngå slitasje fra for eksempel snøbrøyting. Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne. Krav til kunstige ledelinjer utendørs Den taktile overflaten skal ha luminanskontrast mot omgivelsene på minimum 0,4. Det bør tilstrebes jevnt underlag på gangbanen i minimum 90 centimeter bredde parallelt med retningsindikatoren/ ledelinjen. Bredden på ledelinjen må være minimum 210 millimeter. Der det er nødvendig med en retningsendring på 90 grader, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på millimeter før krysset i begge retninger. Retningsendringer mellom 45 og 90 grader bør unngås da det kan være vanskelig å følge slike retningsendringer til retningsindikatoren. Der ledelinjer møtes, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på millimeter før krysset i alle retninger. Dette gir et forvarsel om at man nærmer seg en endring av gangretningen. I T-kryss legges ribbene i selve krysset, mens i X-kryss legges ribbene i den retning som er mest trafikkert. Høyden på ribbene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt. Bilde viser ledelinje med et vendefelt med åpen flat helle. Foto: Ann-Irene Dæhlin. 20

21 Bredden på ribbene skal være millimeter målt nederst og millimeter målt øverst. Gangarealet må være fri for hindringer og faremomenter (skilt, uteservering, stolper, sykkelstativer, også videre). Her må kommunen fastsette tydelige retnings-linjer og kontrollere at disse etterleves for å hindre at praksis sklir ut, med eksempelvis tilbudsskilt eller uteservering som «spiser seg inn» i gangsonen. Statens vegvesens veileder v129, «Universell utforming av veger og gater», angir at ferdselssonen for gående bør være minst 2 meter og fri for hindringer. Vegvesenet legger til at den frie ferdselssonen i praksis som regel bør være bredere, for at det ikke skal føles trangt ved store mengder gående. Veilederen finner du ved å søke på vegvesenets hjemmesider: Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» skriver følgende om fri høyde i gangbanen: Det skal være minst 2,25 meter fri høyde i full bredde langs hele gangadkomsten og gangveien. Ledelinjer skal ikke lede til hindringer slik det gjør i dette tilfellet. Det kan føre til alvorlige uhell og skader. Foto: Ann-Irene Dæhlin. Deltasenterets veileder «Ledelinjer i gategrunn» går mer detaljert inn i konkrete krav og anbefalinger til ledelinjer utendørs. Veilederen kan du få ved henvendelse til Norges Blindeforbund. Hindringer, slik som denne skulpturen, skal ikke settes på lede-linjen slik dette bildet viser. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. 21

22 Oppmerksomhetsfelt Oppmerksomhetsfelt legges ved bruk av ledefelt/ledelinje og knutepunkt. Feltet består av tverrgående linjer eller følbar strukturendring i underlaget. Det gir informasjon om at man nærmer seg viktige punkt langs gangbanen. Oppmerksomhetsfelt forteller at man er ved et knutepunkt. Det kan være en heis, informasjonsskranke eller resepsjon, møterom, toaletter, i bunnen av en trapp eller ved kryssende gangbaner. Krav til oppmerksomhetsfelt innendørs Bør bestå av tverrgående linjer. Skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje. Skal ha en minimum avstand mellom linjene på 20 millimeter. Linjene, eller underlaget for linjene, skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene. Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker. Kan også bestå av matter og rister eller tydelig strukturendring. Nede foran trapp legges oppmerksomhetsfeltet inntil nederste trappetrinn, i 600 millimeters dybde og i hele trappetrinnets bredde. Ved trapp skal luminanskontrasten være 0,8 i forhold til omgivelsene. Må være kraftigere ute enn inne. Krav til oppmerksomhetsfelt utendørs Bredden på oppmerksomhetsfeltet bør være millimeter eller millimeter bredere enn ledelinjen på hver side. Dybden bør være millimeter. Tilpassing til de stedlige forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel være aktuelt å tilpasse bredden til det objektet indikatoren skal vise til. Det kan også være aktuelt å redusere arealet av plasshensyn eller av estetiske årsaker. Oppmerksomhetsfelt skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt. Krav til oppmerksomhetsfelt ved retningsendring Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det være et åpent felt (flat helle) i midten, minimum 200x200 millimeter. Dersom det legges åpent felt (flat helle), skal det legges oppmerksomhetsfelt fra ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle) gjøre det lettere å orientere seg. Luminanskontrast på minimum 0,4 til dekket. Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjen. 22

23 Bildet viser Stine Jåthun ved et oppmerksomhetsfelt som gir henne informasjon som hun kan orientere seg etter. I dette eksemplet, at hun befinner seg nær billettautomaten. Foto: Siri Berrefjord. 23

24 Trapper, trinn og nivåforskjeller Synstap begrenser muligheten til å kunne orientere seg, og det kan være vanskelig å oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette gjelder særlig trapper og nivåforskjeller. Det er derfor særdeles viktig at alle trapper blir godt merket, både visuelt og taktilt. Varselfelt Varselfelt skal varsle om farer, eksempelvis kryssende trafikk eller nivåforskjeller og trapper. Disse feltene utformes med taktile (følbare) kuler eller knotter på underlaget. A) Normalt seende Krav til varselfelt (farefelt) ved trapp innendørs Varselfeltet legges med flattoppede kuler. De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet. Varselfelt (farefelt) legges oppe foran trapp, i hele trappens bredde. Legges frem til et trappetrinns dybde fra trappenesen (øverste trappenese). Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler eller avrundede kuler. Dette for at de skal kunne fanges opp av stokk. Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet). Varselfelt skal legges på repos når håndlist (gelender) ikke følger reposet. Kulene eller underlaget til kulene skal ha luminanskontrast 0,8 i forhold til omgivelsene. Kulene skal ha en bredde nederst på millimeter. Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred. Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred. Den sklihemmende egenskapen til varselfeltet, skal være den samme som for gulvet rundt feltet. Varselfelt må være kraftigere ute enn inne. 24 B) Illudering av grå stær Bildene over viser inngangspartiet til et kjøpesenter sett som normaltseende og med illudering av øyelidelsen grå stær.

25 Tekniske krav til trapp jf. TEK TEKNISKE KRAV TIL TRAPP jf. TEK Krav til utforming av varselfelt (farefelt) ved trapp utendørs Varselfeltet legges med flattoppede kuler. De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet. De flattoppede kulene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt. Kulene skal ha bredde nederst på millimeter og bredde øverst på millimeter. Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred. Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred. Avstanden mellom kulene bør være 50 millimeter når hver kule er 25 millimeter bred og 70 millimeter avstand når hver kule er 35 millimeter bred. Varselfelt skal ha en luminanskontrast på minimum 0,8 til omgivelsene rundt. Farefelt Farefelt Oppmerksomhetsfelt Oppmerksomhetsfelt Illustrasjon av riktig utformet trapp med varselfelt, trappenesemarkeringer, oppmerksomhetsfelt og håndlist i to høyder. Flattoppede kuler er mest behagelig å gå på, gir bedre gjenkjenning, er mer sklisikkert og mer robust mot skader, for eksempel fra vedlikeholdsutstyr. 25

26 Varselfelt ved gangfelt Varselfelt ved gangfelt bør ha en rektangulær form, og legges ut mot kantsteinen som ligger mot trafikkarealet i hele bredden med nedsenket område. Varselindikatoren legges slik at synshemmede kan ta ut gangretningen rett over krysset vinkelrett i forhold til kantstein og/eller varselindikator. Der hvor varselfeltet ligger i enden av en retningsindikator, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 1200 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide. Der hvor varselfeltet ikke ligger i enden av en ledelinje, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 600 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide. Dersom lokale forhold tilsier det, kan dybden unntaksvis reduseres ned til 300 millimeter for eksempel på smale fortau. Bildene viser nærbilde av varselfelt/farefelt. Foto: Norges Blindeforbund. 26

27 Trappeneser Trappeneser er den ytterste delen av inntrinnet, og den øverste delen av opptrinnet. Trappeneser er viktige for at man skal kunne se hvor trinnene starter. De gjør det tryggere å gå i trapper og forhindrer ulykker. Krav til trappeneser Alle trappeneser på inntrinn skal ha en millimeter dyp markering i hele trappens bredde. Vi anbefaler også tilsvarende på opptrinn. Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet. Der hvor mulige løsninger kommer i konflikt med hverandre når det gjelder kontrast, skal markering av trappeneser ha førsteprioritet. Bilde av trapp med tydelige trappenesemarkeringer og håndlist i to høyder. Foto: Norges Blindeforbund. 27

28 Lov- og regelverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2009 for å verne mennesker med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering. Loven skal blant annet bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Begrepet universell utforming er hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, og defineres slik: «Tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». I loven står det at «offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten, plikter å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon». Dette innebærer blant annet at bygg og uteområder må utformes med ledelinjer og ledende elementer, for å sikre at alle finner frem og gis mulighet til å orientere seg. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK) Forskrift om tekniske krav til byggverk, definerer et minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Alle som skal bygge eller foreta søknadspliktig rehabilitering må ta hensyn til TEK. Forskriften gjør blant annet rede for alle elementer som spiller inn for å tilrettelegge bygg, både utvendig og innvendig. Formålet her er å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut i fra hensyn til god visuell kvalitet og universell utforming. Byggteknisk forskrift stiller et generelt krav til orienterbarhet i publikums- og arbeidsbygninger. Det innebærer bruk av ledelinjer der de trengs for å sikre at alle finner frem. TEK 10 (gjeldende utgave av byggteknisk forskrift når dette heftet skrives) omhandler blant annet: Sentrale ganglinjer over åpne arealer og torg Gangatkomst til bygning med visuell og taktil avgrensning Inngangsparti Planløsning Kommunikasjonsvei Skilt og merking lesbarhet (visuelt og taktilt), belysning, kontrast Auditiv (hørbar) informasjon Plassering av resepsjon og informasjonstavle 28

29 Lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser forplikter offentlige myndigheter til å legge vekt på universell utforming under planleggingen av anskaffelser ( 6). Dette betyr at både bestiller og leverandør må ta hensyn til universell utforming når det gjelder offentlige anskaffelser. Lovens hensikt er blant annet å bidra til et mer inkluderende samfunn. Norsk standard «NS :2009 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger» omhandler universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder. Den har planleggere og prosjekterende som hovedmålgruppe. Den omfatter alle typer arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende felles uteområder. Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» omtaler ledelinjer, varselfelt (farefelt) og oppmerksomhetsfelt utendørs. NS og NS finner du ved å søke på Standard Norges nettsider: Hvordan er det å ikke se? Hvit stokk på Norges lover. Foto: Jørgen Juul. I tett snø eller tåke er erfaringen at folk lett begynner å gå i ring. Slik er det også å være blind på et åpent torg hvor det ikke er noe å orientere seg etter. Planleggere og utbyggere kan ha god nytte av å gjøre følgende øvelse: Ta bind for øynene og forsøk å gå rett over et stort rom eller en åpen plass. 29

30 Nyttige nettsteder universellutforming.org ww.blindeforbundet.no Nyttig litteratur «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet (2015). Finnes ved å søke på Blindeforbundet har bemannede kontorer i alle landets fylker. For kontaktinformasjon til fylkeslagene: gå inn på eller kontakt forbundets hovedkontor. «Estetisk, trygt og tilgjengelig», Blindeforbundet (2013). Finnes ved å søke på: «Ledelinjer i gategrunn», Deltasenteret (2005). Finnes på nettadressen eller fås ved henvendelse til Blindeforbundet. 30

31 Bildet viser et oversiktsbilde av et landskap med tydelige gangveier som gjør det lett for blinde og svaksynte å orientere seg. Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. 31

32 Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Landskapsarkitekter. Foto: Helle Gannestad. Ser mulighetene Sporveisgata 10 Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo Tlf Epost:

Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon

Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon Forord Dette er en kortversjon av heftet «Estetisk, trygt og tilgjengelig» som Norges Blindeforbund ga ut i 2013. Heftet skal gi deg en kortfattet introduksjon

Detaljer

ISBN Inkluderende uteområder Bevegelsesfrihet for synshemmede

ISBN Inkluderende uteområder Bevegelsesfrihet for synshemmede ISBN 978-82-92998-39-7 Inkluderende uteområder Bevegelsesfrihet for synshemmede INNHOLD Hvorfor heftet?...3 Blindeforbundets overordnede krav og anbefalinger til uteområder:... 5 Grundig planlegging og

Detaljer

Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17

Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate OSLO Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17 Direktoratet for byggkvalitet V/ Ketil Krogstad Mariboes gate 13 0183 OSLO 14.02.2017 Høringssvar på forslaget til ny byggteknisk forskrift TEK 17 Regjeringen har foreslått å endre forskriften til Plan-

Detaljer

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt

Detaljer

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Byggteknisk forskrift (TEK17) Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe Hvordan planlegger vi en skole for alle? Karen-Anne Noer, Universell utforming AS Trondheim, 25. oktober 2017 Sentrum videregående

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 21. september 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp 12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende

Detaljer

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal

Detaljer

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17 Karen-Anne Noer Nettverk for regional og kommunal planlegging Oslo, 7. desember 2017 Universell utforming

Detaljer

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn

Detaljer

Foto: Fredrik N. Jensen

Foto: Fredrik N. Jensen 05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) - høringsuttalelse fra Funksjonsnedsettes Råd i Sauda Høringsfrist: 10.

Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) - høringsuttalelse fra Funksjonsnedsettes Råd i Sauda Høringsfrist: 10. Direktoratet For Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 30.01.2017 Solfrid Løvbrekke Handeland 11/803-46 Høring - forslag til ny byggteknisk forskrift

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng

Detaljer

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming Kollektivkurs Bergen 21. januar 2015 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for riktig utforming av bygg Innhold Utgitt av Norges Blindeforbund 2013 ISBN 978-82-92998-21-2 Heftet er produsert med midler fra Husbanken. I redaksjon har

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

Universell utforming av transportsystemet

Universell utforming av transportsystemet Universell utforming av transportsystemet Bryne 25 oktober 2012 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest -Fra nettsiden til Miljøverndepartementet Noen ulike hensyn inn i planleggingen

Detaljer

Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune

Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Universell utforming- opparbeidet uteareal Time kommune 17.10.2017 Foto: Carl-Erik Eriksson Mennesket i møte med omgivelsene Fremkommelighet

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Byggesak og tilsyn. Universell utforming. seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, Ullensaker kommune

Byggesak og tilsyn. Universell utforming. seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, Ullensaker kommune Byggesak og tilsyn Universell utforming seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, 1 Tilgjengelighetskrav for orienterings og bevegelseshemmede i publikumsbygg i PBL og teknisk forskrift siden sent 70-tall.

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Prosjekteringsledelse 15. og 16. april 2010 av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Bygg for alle uten at det ser sånn ut! Hva er forskjellen

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver

Detaljer

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg Ellingard Gruppen har lang erfaring med levering og montering av markeringer på harde belegg. Under følger en beskrivelse av de løsningene vi vanligvis benytter,

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

KS kommunenettverk universell utforming mai 2017 BODØ. Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming?

KS kommunenettverk universell utforming mai 2017 BODØ. Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming? KS kommunenettverk universell utforming 29. - 30.mai 2017 BODØ Hva skjer i fylkene innen arbeidet med universell utforming? Kort statusinformasjon fra Bygge- og Eiendomstjenesten i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud

15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner innspill fra Norges Blindeforbund v / Sverre Fuglerud Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. 15/2290 forenkling TEK 10 kostnadsreduksjoner

Detaljer

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Universell utforming av knutepunkter

Universell utforming av knutepunkter Universell utforming av knutepunkter HEFTE 03.09.2012 Region øst Forsiden Bilde av Lillehammer skysstasjon som ble opprustet i 2011. Foto: Randi K. Øverland. Universell utforming Knutepunkt . KNUTEPUNKT

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 19 mars Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 19 mars Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 19 mars 2013 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

Detaljer

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan

Detaljer

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder Universell utforming et gode for oss alle 17.10.12 Asplan Viak as Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Vi tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

informerer Nr Universell utforming Eksempler på ledelinjer i flislagte golv. Fliser som leder

informerer Nr Universell utforming Eksempler på ledelinjer i flislagte golv. Fliser som leder informerer Nr 2-2010 Universell utforming Eksempler på ledelinjer i flislagte golv. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen. Keramiske fliser er et vanlig benyttet golvmateriale.

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

Vi markerer oss! UNIVERSELL UTFORMING Taktile indikatorer, Trappemarkering, Oppmerksomhetsfelter, Ledelinjer

Vi markerer oss! UNIVERSELL UTFORMING Taktile indikatorer, Trappemarkering, Oppmerksomhetsfelter, Ledelinjer Vi markerer oss! UNIVERSELL UTFORMING Taktile indikatorer, Trappemarkering, Oppmerksomhetsfelter, Ledelinjer P R O D U K T K A T A L O G Vi markeres oss! som en av de største leverandørene i Norge av:

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Introduksjon til universell utforming

Introduksjon til universell utforming Introduksjon til universell utforming Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Ullensaker kommune Lillestrøm, 30. september 2013 «Norge universelt utformet 2025» Strategi Helhetlig og tverrsektoriell innsats

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Ledelinjer i gategrunn. Veileder. xxxxxxx

Ledelinjer i gategrunn. Veileder. xxxxxxx Ledelinjer i gategrunn Veileder xxxxxxx 1 Oktober 2005 Utgiver: Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Veilederen er skrevet ved SINTEF Teknologi og samfunn på oppdrag fra og i samarbeid med Sosial-

Detaljer

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET: UNIVERSELL UTFORMING Norges Blindeforbund Telemark 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 3 Sammendrag

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Ny plan og bygningslov 30.-31 mars Trine Presterud Universell utforming AS 2011 Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Universell utforming AS

Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn

velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING velkommen inn! dtl og universell utforming velkommen inn 1 dtl og universell utforming velkommen inn 1 ALLE SKAL HA TILGANG TIL BUTIKKER OG

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG Norge - universelt utformet 2025 2 Mål i kommuneplanen (visjoner?) Prinsippet for universell utforming skal ligge til grunn..

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Drammen Eiendom KF Sjekkliste Universell utforming Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Eidskog Kommune 02.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Forslag til ny forskrift. Generelt om kapittel 8: Alt som er omtalt med luminans kontrast utendørs, må fjernes, for

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: Møtetid: 13:30 15:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

Møteprotokoll. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: Møtetid: 13:30 15:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen , Møteprotokoll Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: 21.11.2016 Møtetid: 13:30 15:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen Følgende faste medlemmer møtte: Fra kommunestyret: Fra

Detaljer