SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE KONSEPTPLANFORSLAG

Transkript

1 SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE KONSEPTPLANFORSLAG

2 GATA MELLOM BYEN OG HAVNA Samtidig som gatene skal ivareta varelevering og tilkomst til næringslokaler og parkeringskjellere, så er de også byrom og boliggater, som myke trafikanter skal kunne oppholde seg på og benytte seg av. Sjøgata Fra Jernbanekrysset til Hålogalandsgata, 700 meter Hovedinnfartsåre og gjennomfartsvei ÅDT på 12000, økt trafikkmengde med flere boligprosjekter Professor Schyttes gate Fra Storgata til dampskipskaia, 120 meter

3 OVERORDNEDE HENSYN I forprosjektet er ulike prinsipielle løsninger undersøkt og drøftet, med utgangspunkt i de brukerbehov, målsetninger og forutsetninger for endret bruk som fremkom gjennom kartlegging, mulighetsstudie og konseptskisser

4 TRAFIKKSIKKERHE T IVARETAR ALLE TRAFIKANTER Synlighet og lav hastighet tilrettelegger for kommunikasjon mellom ulike brukere av gata Stram linjeføring med fysisk eller visuelt avgrenset breddeprofil påvirker kjørehastigheten Lett tilgjengelige og logiske krysningspunkt gir mer lesbare bevegelsesmønstre Belysning, og da særskilt funksjonsbelysningen gjennom Sjøgata prioriteres for økt sikt og synlighet Krysningspunkter med annen belysning enn øvrige arealer gir en betydelig bedring i siktforholdene til bilister og de vil lettere se kryssende fotgjengere.

5 UNIVERSELL UTFORMING SOM PRINSIPP FOR DEN GANGVENNLIGE BYGATA Gangsoner fri for hindringer og med jevnt underlag Kortere krysningsavstander, bedre oversikt og synlighet. Nedsenkede kantstein, og jevne overganger Mange og gode sitteplasser Belysning øker synligheten av de myke trafikanter og øker opplevelsen av trygghet. Både se - og bli sett. Naturlige ledelinjer i form av linjeelement i belegning og kanter, og markering av krysningspunkt og tverrforbindelser Variasjon i byrom og skala, skaper gjenkjennelighet og letter orientering

6 SYKKEL SOM TRYGT OG EFFEKTIVT TRANSPORTMIDDEL Tilrettelegging for persontransport på sykkel med dertil parkeringsbehov, manøvreringsbehov og krav til sikt og synlighet. Sykkelparkering plasseres ved innganger og adkomstpunkt, spredt heller enn samlet De tre konseptplanene foreslår hvert sitt prinsipp for sykkeltransport gjennom Sjøgata; oppmerket sykkelfelt i kant av kjørebane separat sykkelvei sykling i blandet trafikk

7 VARELEVERING ER FORUTSETNING OG ARBEIDSPLASS Varelevering opprettholdes både fra gateplan, i varemottak og på kai. Manøvrering og trygge forhold må ivaretas både for sjåfører og forbipasserende. Sikt, fremkommelighet og avstand reguleres i vegbestemmelser og arbeidslivsbestemmelser. Gjeldende standard fra Statens Vegvesens håndbok N100. 2,75x15 meter + utkjøringsareal. Der varelevering kommer i konflikt med sykkelvei, er sykkelvei avsluttet og satt til felles gateareal. Nedsenket kantstein ved varelevering. Fleksibel utnyttelse av parkeringsareal med tidsavgrenset parkering og planlagt varelevering. Flerbruk av

8 TRAFIKKMØNSTER SJØGATA SOM GJENNOMFARTS- OG AVLASTNINGSGATE Sjøgata er adkomstgate til sentrum, med parkeringsgarasjer, havn og sidegater. Gata er gjennomfartsåre til målpunkt øst og vest for sentrum. Biltilgjengeligheten opprettholdes i form av tilstrekkelige vegbredder og snuradier men et smalere gateprofil og strammere linjeføring bidrar til å senke hastigheten på gjennomkjøring. Trafikken kan avvikles slik prognosene har fremskrevet trafikkbildet, men det vil oppleves tregere å kjøre gjennom gata. Fartsreduksjon øker trafikksikkerhet og bedrer tilgjengeligheten for alle.

9 Oppstillingsplass for turbuss/ cruisebusser ved Nedre torg langs Sjøgata og av- /påstigningsplass for turistbuss ved Scandic Hotell GATEPARKERING TRANSPORT OG TILGJENGELIGHET Kantparkering øker avstand fra kantstein til kantstein. Belegningsskift i parkeringsfeltene vil bidra til en visuelt strammere linjeføring og virke fartsbegrensende Innsnevringer ved overgangsfelt korter ned krysningsavstand og gjør fotgjenger mer synlig Sideareal avsatt til oppstilling for kjøretøy er prioritert til varelevering og HC-parkering, dernest persontransport i form av turbuss/gjestetransport, og til sist privatbil. Alternativt kan oppmerket plass til 1 privatbil utstyres med sykkelparkering til 8 sykler.

10 BELYSNING TRYGGHET OG TRIVSEL Helhetlige konsept for funksjonsbelysning gjør byen oversiktlig og lesbar etter mørkets frembrudd, og ivaretar god tilgjengelighet for alle typer brukere. Lysstyring med dimbart lysanlegg som kan regulere lysintensitet etter trafikkmengde og tidspunkt bidrar til trygghet, komfort og synlighet, samt redusere lyssøl fra funksjonsbelysning. Forsterket belysning ved overgangsfelt, med høyere intensitet i lysnivå i forhold til funksjonsbelysningen for gata, med høyere fargetemperatur.

11 Trappeforbindelser i delstrekning A belyses med indirekte belysning på sideveggene, for å øke lesbarhet i ansikter samt bidra til økt oppmerksomhet ved trappeforbindelsene og styrke tverrforbindelsenes synlighet Vertikale fasader belyses for å forsterke gaterom og etablere visuelle holdepunkter i gata. Tiltaket skaper dybde i gateløpet og formidler avstand og målpunkter. Effekt/objekt belysning benyttes for å skape blikkfang og for å fremheve viktige, romdannende eller identitetsskapende objekter: belysning i trær, på skulptur og objekter en ønsker fremhevet spesielt.

12 PROFESSOR SCHYTTES GATE KNYTTER BYEN TIL KAIA Videreføring av enveiskjøring gjennom gata helt frem til Tolbugata reduserer trafikken ved krysset i Sjøgata og styrker akse frem til Dampskipskaia. Utkjøring fra kai og fra Hundholmen plass via Tollbugata til enveis utkjøring i Sandgata Videreføring av skråparkering bidrar til lav hastighet og krav til god sikt i ryggesonen. Opparbeidelse med belegningsskift og lave kantstein mot fortau. Skilting med tillatt sykling i mot enveiskjøring vil legge til rette for at Professor Schyttes gate kan bli en viktig tverrforbindelse i Bodøs sykkelveinett.

13 KONSEPTPLANER Konseptplanrapporten utreder tre ulike konsept for fremtidig utforming av Sjøgata og Professor Schyttes gate, som en del av Bypakke Bodø.

14 KONSEPTPLAN 1 KRYSS OG KULTUR

15 KONSEPTPLAN 1 KRYSS OG KULTUR Tydelige, synlige og lett tilgjengelige krysningspunkt. Tosidig oppmerket sykkelfelt i kjørebanen. Linjeføring følger kantstein langs fortauskanten noe som gir en bred gateprofil og et bredt fortaus profil. Markerte og opphøyde tverrforbindelser og oppmerking av sykkelfelt bidrar til fartsreduksjon i det brede profilet.

16 GATEPROFIL SYKKELFELT LANGS KJØREBANE, PARKERING LANGS FORTAU Fordeler: fleksibel løsning som skiller gående og syklende tillater raskere syklister å holde farten i kjørefeltet samtidig som langsommere syklister har større trygghet i eget oppmerket felt. syklister i gatesnittet bidrar til å holde farten nede og de er godt synlige for kjørende. Ulemper: parkerte biler eller varelevering kan blokkere sykkelfeltet og tvinge syklister overraskende ut i kjørefelt. sykkelfelt langs kantparkering innebærer risiko for konflikt ved utstigning fra biler. Systemskift ved grand Hotel, med opphøring av sykkelfelt for varelevering

17 KRYSS DANNER SAMMENHENG PÅ TVERS Ved Nedre torg etableres et sammenhengende dekke som strekker seg som et helhetlig «teppe» til hver side. Gateparkering fjernes til fordel for et sammenhengende plassrom Kjøresonene i Sjøgata og sidearealene avgrenses visuelt og taktilt med belegningsskift Et trappeanlegg som etableres som bymøbel og forbindelse mellom Torget og Sjøgata/Nedre torg

18 HOVEDPUNKT OPPSUMMERT 1 Tosidig sykkelfelt i kjørebanen Gateparkering og varelevering på innsiden av sykkelfelt I Sjøgata fjernes gateparkering ved nedre torg, utenfor Jakhellngården og Sentrumsgården. I Prof. Scyttes gata reduseres parkering ved Dampskipskaia og fortau utvides med vegetasjon og møblering Opphøyde trapeshumper ved overgangsfelt Vegetasjon i møbleringssone på fortau der bredden tillater det Tosidig belysning iht kommunal norm Høyere kvalitet i materialbruk ved krysningspunkt.

19 KONSEPTPLAN 2 SYKKEL OG REKREASJON

20 KONSEPTPLAN 2 SYKKEL OG REKREASJON Sykkelvei i utvidelse av fortau gir smal gateprofil fra kantstein til kantstein. Gangsone er adskilt fra sykkelvei med lav overkjørbar kantstein Oppmerket felles gateareal ved vareleveringspunkt Ekstra brede gangfelt etableres ved Nedre torg og Hundholmen plass, som oppmerksomhetsfelt for kryssende trafikk.

21 GATEPROFIL SYKKELVEI I UTVIDELSE AV FORTAU, KANTSTENSPARKERING Fordeler: lettere fremkommelig gate for syklistene, og beskytter syklisten mot trafikk. Syklister flyttes på innsiden av parkeringen og adskilles fra øvrige trafikanter med kantstein. God avstand mellom fortau og kjørebaner og fortaussonen oppfattes som bredere. Ulemper: Overkjørbar kantstein til gangsone kan føre til konflikt mellom fotgjengere og syklist. Dersom syklister har ulik fart og det ikke er rom for forbikjøring, er det en risiko for at forbikjøring skjer på fortau. Systemskift, fra Professor Schyttes gate videreføres sykkeltrase som oppmerket felt i kjørebanen

22 REKREASJON GIR PLASS TIL NY AKTIVITET I SENTRUM Sykkelfelt i utvidelse av fortau gjør sentrum tilgjengelig for syklister i alle aldre. Sykkelløsningen får et systemskift ved Professor Schyttes gate, der det går over til sykkelfelt i gate Taxiholdeplass flyttes og gir rom for markedstorg og aktivitetsplass på Hundholmen plass Enveiskjøring videreføres I Professor Schyttes gate, og parkering ved Dampskipskaia fjernes til fordel for en styrket forbindelse og sammenhengende aktivitetssone mellom kaia og Hundholmen plass

23 HOVEDPUNKT OPPSUMMERT 2 Tosidig sykkelvei i kombinasjon med fortau. Brede parkeringslommer på gatas sørside for gateparkering og tidsbegrenset Fortau utvides mellom parkeringslommer, for å begrense krysningsavstand. For varelevering på gatas nordside avsluttes sykkelvei punktvis Gateparkering fjernes ved Jakhellngården, Sentrumsgården og Dampskipskaia og reduseres ved nedre torg for å gi plass til en bred overgangssone Vegetasjon punktvis plassert i tilknytning til torg Materialbruk i fortausoppgradering i henhold til kommunalteknisk norm

24 KONSEPTPLAN 3 HANDEL OG OPPHOLD

25 Gatebelysning og skilt i wirestrekk rydder kantsonen og letter KONSEPTPLAN 3 HANDEL OG OPPHOLD Syklister i kjørebanen i blandet trafikk gir mer plass til parkering og/eller gangsone Fortau utvides og i størst mulig grad på nordsiden av gaten for best mulig solforhold Tosidig gateparkering prioriteres og avgrenses visuelt med belegningsskift Ensidig gatetrær der mulig for å begrense breddevirkningen av gata.

26 GATEPROFIL SYKLISTER I BLANDET TRAFIKK, TOSIDIG PARKERING Fordeler: Sykler i blandet trafikk kan bidra til å senke biltrafikkens hastighet. Større fleksibilitet i gatesnittet, og plass til bredere fortau, Syklistene er en del av trafikken i alle situasjoner og synlige i gatebildet, dessuten mer synlige for innsvingende trafikk når de befinner seg sammen med øvrig trafikk enn i eget felt. Ulemper: syklistene i blandet trafikk er utsatte ved uoppmerksomme og nærgående kjøretøy. syklistene kan havne mellom passerende bil og utstigning fra parkert bil flere vil velge å sykle på fortau.

27 OPPHOLD FORTAU LANGS AKTIVE FASADER Brede fortau gir god plass for gående og godt underlag å gå på øker tilgjengelighet for flere. Solide materialer og robuste formater benyttes i kanter og elementer for å sikre holdbarhet ved behov for kjøring opp på fortausareal, ved varelevering, vinduspuss eller andre nødvendige ærender. Vegetasjon og møblering innføres punktvis i gatesnittet der plassen gir mulighet til dette. Belegningsskift strammer opp gatesnittet visuelt der tosidig parkering gir stor avstand fra kantstein til kantstein

28 HOVEDPUNKT OPPSUMMERT 3 Sykling i blandet trafikk Forløp av større og mindre oppholdssoner langs gata. Punktvis utvidelse av fortauet med oppholdsplasser og vegetasjon og utvidelse av fortau ved gangfelt og krysninger Parkeringslommer distribuert punktvis på begge sider av Sjøgata frem til Professor Schyttes gate. Møblering og fargebruk skaper gjenkjennelige elementer og sammenheng. Materialmessig oppgradering i valg av kvalitet på fortausbelegning og kantstein