ANVENDTE SVEISEMETODER
|
|
|
- Johanne Hjørdis Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING Eksplosons- Sømsveising sveising pulver IG TIG riksons- Brenstuksveising Sveising Elektro- Ultral Hørekvensgas inukson Elektronstråle Laser igur. Sveisemetoer generelt. Henning Johansen sie 1
2 Sveiseorinelser (lectures notes) SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER Norsk Stanar, NS 141, viser hvoran sveiser skal angis me smoler på tegninger. Eksepler på ruk av grunnsmoler etter NS 141: igur. I iguren er: 1: pilline : henvisningsliner: a: reeranseline (helline) : ientiiseringsline (stiplet line) : sveisesmol Taell. Henning Johansen sie
3 Sveiseorinelser (lectures notes) RIKTIG UGETYPE NS 47 oreskriver ugeormer or konstruksonsstål og NS 47 or aluminium Taell. ugeormer or konstruksonsstål. Henning Johansen sie
4 Sveiseorinelser (lectures notes) SPENNINGSORDELING I SVEISEORBINDELSER iguren viser hvoran kratstrømmen går i noen sveiseorinelser. orinelse : Kratlt : Spenningsoreling i snitt A: Vi kan anne oss et ile av spenningsorløpet ve å tegne tenkte kratliner (som ve å tenke væskers strømning i rør). igur. Henning Johansen sie 4
5 Sveiseorinelser (lectures notes) igurene uner viser spenningsoreling og kratliner i noen sveiseorinelser igur. Kilsveis. a) spenningsorelingen. s = strekkspenning og = øespenning ) kratliner igur. Spenningsoreling og kratliner langs kilsveis. Henning Johansen sie 5
6 Sveiseorinelser (lectures notes) SVEISESPENNINGER Etter sveising vil et opptre restspenninger i konstruksonsetalen. iguren uner viser restspenninger etter uttsveis mellom to ikke innspente plater. a) Buttsvis i rittliggene plate ) oreling av lengespenningene x over reen - c) oreling av tverrspenningene over lengen x-x kurve 1: or ikke-innspente plater kurve : or innspente plater Det er viktig å tenke på hvor sveisene plasseres i en konstrukson. Plasser sveisene er hvor spenningene er lave, hvis mulig. igur. Tpisk oreling av restspenninger i ikke-innspente plater me uttsveis. igur. Plassering av sveiser i ampeholer me evnt orelt inre trkk. Henning Johansen sie 6
7 Sveiseorinelser (lectures notes) SVEISBARHET OG SVEISESIKKERHET Sveisarhet Et materiale er got sveisart når et kan sveises me vanlige metoer og tilsettmaterialer på en enkel måte uten spesielle ekstra tiltak or å oppnå et tilresstillene resultat. o Sveisen skal være uten sveiseeil av etning o Sveisen, sveisemetallet og en varmepåvirkete sone av grunnmaterialet, skal ha egenskaper som er minst like goe som grunnmaterialet Sveisarheten er avhengig av: Grunnmaterialets egenskaper Anvent sveisemetoe aterialimensoner - sier are noe om grunnmaterialet Sveiseetingelser Konstruksonsutorming Aktuelle ritsorhol or en sveiste konstruksonen Sveisesikkerhet Gir uttrkk or ritssikkerheten til sveist stålkonstrukson. De alvorligste eekter eller eil som en sveiseoperason kan øre til i sveisen eller i varmepåvirket sone, og som kan tilakeøres til grunnmaterialets egenskaper er: Varmsprekker Kalsprekker - omatter hele en sveiste konstruksonen Inneslutninger orringelse av grunnmaterialets egenskaper i overgangssonen Sveisesikkerhetsegrepet skelner mellom tre tper eil: 1. inre, opprinnelige sprekker (roteil, kratersprekker, kantsår osv.). Utmattingssprekker (kommer ote ra e samme sveiseeil som nevnt over). Sprøru - mest alvorlige ru i sveiste konstruksoner orutsetningene or at et sprøru kan oppstå (orenklet): leraksiale spenninger - orekommer i nesten alle konstruksoner egnnelsessprekk sprøtt materiale - viktigste variael. De leste stanarer løser ette me krav til valg av materialkvalitetsgrupper eller pålitelighetsklasser Henning Johansen sie 7
8 Sveiseorinelser (lectures notes) EN KONSTRUKSJON BEREGNES ETTER OSTENDIGHETER: 1) LASTOSTENDIGHETENE Belastning eller påkenning. Denne er gitt igennom konstruksonens hensikt. Eksempel, Kranro hvor last er egenvekt og kranlast. Henning Johansen sie 8
9 Sveiseorinelser (lectures notes) ) HVA KONSTRUKSJONEN TÅLER Hvoran en kan oppøre seg ør en ikke lenger kan sies å lle sin unkson. a) Kranlasten lir så stor at kranen rter sammen. BRUDDGRENSETILSTANDEN ) Ve noe minre last øer kranroen seg så me at løpekatten ikke kører orentlig på en, men søker mot miten på roen. BRUKSGRENSETILSTANDEN c) Når kranroen øer seg ne, oranrer kranen sporvie. Kransene på kranhulene ligger a mot skinnene og gør at kranen går or tregt. igur. Grensetilstaner. a) Bru. ) Dritsteknisk uhelig eormason. c) Slitasemessig og ritsmessig uønsket eormason. Henning Johansen sie 9
10 Sveiseorinelser (lectures notes) ELASTISKE BEREGNINGSETODER- orutsetter at konstruksonen er i elastisk tilstan BEREGNINGSETODER GRENSETILSTANDER BRUDDGRENSETILSTANDEN DEINERT kapasitet. ASTLEGGES i relason til aren or: - ru - store elastiske orskvninger - tøninger som kan sammenlignes me ru Basert på maksimale laster. Brugrenselaster. Dimensonerene last: = last som virker = lastaktor - avhenger av lasttpe (NS490) = 1,5 or ominerene nttelast = 1,05 or anre nttelaster = 1, or egenlast aksimal elastisk æreevne. Dimensonerene spenning: opptr. x = ltegrensen til materialet x x = materialaktor (= 1,1 or grunnmateriale og uttsveiser) ( or sveiseorinelser, se utt- og kilsveis) opptreene ( ) BRUKSGRENSETILSTANDEN DEINERT grense som ikke skal overskries ve orutsatt ruk. ASTLEGGES i relason til aren or uakseptale: - orskvninger - tøninger - spenninger - neøninger - o.l. Basert på tillatte, virkelige opptreene laster. Brukslaster. = last som virker Tillatt spenning. opptr Dimensonerene last: Tillatt spenning: x x x till n = ltegrense til materialet n = sikkerhetskoeisient (avhengig av konstruksonens- og elastningens art, n = 1,5,5 vanligvis) opptreene till Henning Johansen sie 10
11 Sveiseorinelser (lectures notes) SVEISTE KONSTRUKSJONER GENERELT Som lastærene sveiser enttes: Buttsveis (me ull eller elvis gennomsveising) K-sveis (me ull eller elvis gennomsveising) Kilsveis igur. Buttsveiser, kilsveiser og K-sveiser. Henning Johansen sie 11
12 Sveiseorinelser (lectures notes) BUTTSVEIS GENERELT: kapasiteten av en uttsveis me ull gennomsveising = kapasiteten av en svakeste av e platene som inngår i orinelsen Sveisens kapasitet påvises ve spenningene: eller optr. im. x x τ x hvor: optr. = opptreene spenning im. = imensonerene spenning = = ltegrense or orinelsens svakeste el = materialaktor = 1,1 som or grunnmateriale orutsetning: Det enttes elektroe som gir sveisavsett som har ltegrense og ruasthet som ikke unerskrier grunnmaterialets verier. Buttsveis me elvis innsveising imensoneres som kilsveis. a-målet settes til: a = a nom. mm igur. Buttsveiser me elvis gennomsveising. Henning Johansen sie 1
13 Sveiseorinelser (lectures notes) K-SVEISER (T-uttsveiser) som estår av elvis gennomsveiste uttsveiser orsterket me kilsveis. Kan imensoneres som uttsveis me ull gennomsveising. orutsetter: - nominelt a-mål, a nom. t steg - usveist gap c nom. 0,t c nom. = mm maksimum Hvis isse orutsetningene ikke er tilstee: Dimensonering som or kilsveis me a = a nom. mm igur. uger or K-sveiser (T-uttsveiser). Henning Johansen sie 1
14 Sveiseorinelser (lectures notes) Buttskøt og T-skøt Buttskøt T-skøt R t R t igur. Butt- og T-skøt. - Normalspenning: - Skærspenning: A s R A s tl R t l Hvor A s = sveisetverrsnitt l = lenge t = tkkelse sveis/plate Henning Johansen sie 14
15 Sveiseorinelser (lectures notes) KILSVEIS Kilsveis generelt Sveisesnitt (skravert areal a l): l Spenningskomponenter: a igur. Sveisesnitt a l. Normalspenninger: - normalt på sveiseretningen Skærspenninger: - parallell me lengeretningen Spenningene antas evnt orelt over sveisens rotmål a. Jevnørene spenning (generelt) etter eviasonshpotesen: x x τ x Jevnørene spenning or kilsveis: ll ll τ ll Henning Johansen sie 15
16 Sveiseorinelser (lectures notes) igur. Laster og resulterene spenningskomponenter. Henning Johansen sie 16
17 Sveiseorinelser (lectures notes) Kilsveis etter maksimal elastisk spenningstilstan (rugrensetilstanen) Sveisens kapasitet pr. lengeenhet kan eregnes etter metoe a) eller ): etoe a) Beregner spenningskomponentene på asis av opptreene kreter pr. lengeenhet sveis. Spenningskomponenter eineres etter iguren uner: Sveisens kapasitet påvises ve spenningene: og u opptr. τ τ. (vi setter = 0) ll β W u hvor: u = B = ruastheten or orinelsens svakeste el W = korrelasonsaktor avhengig av grunnmaterialets nominelle ruasthet etter taell uner. = materialaktor = 1,5 or kilsveis. Tar hensn til evt. kapasitetsreukson orårsaket av korroson eller mekanisk nertning. igur. Spenningskomponenter i kilsveisen. Spenningene antas evnt orelt over sveisens rotmål a. Taell. Bruasthet u og Korrelasonsaktor W. Henning Johansen sie 17
18 Sveiseorinelser (lectures notes) etoe ) Beregner sveisens kapasitet pr. lengeenhet, uavhengig av kratens retning i orhol til sveisens orientering: Kapasitet pr. lengeenhet: a N/mm W, W, hvor: a = sveisens a (rot) -mål W, = sveisens imensonerene skærspenning u 1 W, τ w hvor: τ = imensonerene skærspenning u = ruastheten, B, or orinelsens svakeste el W = korrelasonsaktor = materialaktor (= 1,5 or kilsveis) a l 1 l α igur. l Henning Johansen sie 18
19 Sveiseorinelser (lectures notes) Sveisesømmens geometri kilsveisens nominelle a-mål, a nom. = høen av en største trekant som kan innskrives i kilsveisens tverrsnitt generelt : a min. = mm ve automatisk pulversveising : a = 1.a nom. or a 10mm a = a nom. + mm or a > 10mm igur. Deinison av a-mål or kilsveiser. Sveisens lenge ve lastoverøring skal være l 40mm eller l 6a a nom. a igur. Automatisk pulversveising gir ekstra innsveising. Henning Johansen sie 19
20 Sveiseorinelser (lectures notes) Sveiseorinelser utsatt or strekk / trkk Eksempel 1 Buttsveis me ull gennomsveising Gitt: - materiale S5 (St7) - = 1,5 - = 1,1 =100 =100kN igur 14.1 t=15 KONTROLLER SVEISEN! Løsning: Opptreene normalspenning: ,5 opptr. t N/mm opptr. Dimensonerene normalspenning: 5 1,6N/mm 1,1 opptr. 100 < 1,6 OK! Henning Johansen sie 0
21 Sveiseorinelser (lectures notes) Eksempel Kilsveis, langsgåene 70 l 50 6 / 8 / 6 igur 14. Gitt: - manuell uesveising - materiale S55 - sv =1,5 st =1,1 - =1,5 - sveisene like sterke som stengene BESTE: L Stenger: A A=? A 1 = 708 = 560mm minst, imensonerene A = 506 = 600mm A1 setter A 1 st st A N 1,5 1.1 st Henning Johansen sie 1
22 45 0 a Sveiseorinelser (lectures notes) Sveis: τ 4A s τ ll 4al τ ll maks. 6 a maks. = 6sin45 0 = 4,5mm velger a = 4mm opptr. sv u β W setter opptr. 4al u sv β W 4al u sv β W l sv 4a u W 1,5 1,5 0, ,mm Velger l = 50mm Henning Johansen sie
23 Sveiseorinelser (lectures notes) Eksempel Kilsveis, tversgåene Gitt: - sveisene er like sterke som stengene - et sveises me manuell uesveising - materiale er S5 - -stengene = 1,1 - -sveisene = 1,5 Stenger: igur 14. BESTE: a) Sveisens a-mål ) Kraten opptr. o A setter: Opptreene spenning = imensonerene spenning, o A A N 85,4kN 1,5 1,1 Henning Johansen sie
24 Sveiseorinelser (lectures notes) Henning Johansen sie 4 Sveis: s A 1 τ s ll A 1 4 τ τ τ o opptr. s A Setter: Opptreene spenning = imensonerene spenning, o W u s β A u W s mm 51, , ,8 1,5 A 4,mm 60 51,6 L A a s Velger a = 5mm = når vinkel = 45 0 (vanligvis) 1 sin 45 τ 0 0
25 Sveiseorinelser (lectures notes) Eksempel 4 Kilsveis, elastet i en skrå retning a 10 Gitt: - manuell uesveising - materiale S55 - = 150kN - =1,5 =1, BESTE: Sveisens a-mål igur 14.4 Sveisens kapasitet pr. lengeenhet kan eregnes uavhengig av kratens retning i orhol til sveisens orientering. W, W, a N/mm Sveisens imensonerene skærspenning: u W, τ 61,7N/mm w 1,5 0,9 1 W, W, a l sv a l sv W, 1, ,5mm ,7 Velger a = mm Henning Johansen sie 5
26 Sveiseorinelser (lectures notes) Sveiseorinelser utsatt or øning Eksempel 5 Belke sveist ast i en vegg me kilsveis. Bøespenning : I x sveis hvor: = øemoment I x = late treghetsmoment = avstan Skærspenning p.g.a. øing: τ T S I x sveis s hvor: T = skærkrat S = statisk moment av laten utenor eregningsplanet = reen av eregningsplanet Henning Johansen sie 6
27 Sveiseorinelser (lectures notes) orelingen av og vises til venstre i iguren uner. = igur 15.1 Belke sveis ast i vegg me kilsveis. iguren viser at skærspenningen lir omtrent like stor over hele høen h og at en er liten i overkant og unerkant. Vi kan eror orenkle eregningene ve å anta at hele skærkraten tas opp av e vertikale sveisene og at en oreler seg evnt over h. Belastningen ligger parallelt me skærkraten T, så en tilsvarer: τ ll a h (se iguren) er vanligvis liten. Unntak er or velig korte elker, a lir ( ) liten og lir stor i orhol. Da ør vi eregne etter gitte ligning. Henning Johansen sie 7
28 Sveiseorinelser (lectures notes) Gitt: - = 6.50N - = 10mm h = 100mm L = 00mm a = 4mm Kontroller lattstål og sveis. - materiale S5 - manuell uesveising LATTSTÅL: L 1, Nmm I x h mm 4 maks. I x h ,9N/mm τ 1, ,4N/mm h maks. τ 168,9 9,4 169,7N/mm Opptreene spenning imensonerene spenning opptr. 5 1,1 1,6N/mm 169,7 < 1,6 OK! Henning Johansen sie 8
29 Sveiseorinelser (lectures notes) SVEIS: Vi må kontrollere snitt A og B i iguren. Ix sveis I x sveis ah a h mm Snitt A: A I x sveis h 8110 a ,8N/mm = 0 τ τ ll 0 τ τ sin τ A 14,8 0,6N / mm Henning Johansen sie 9
30 Sveiseorinelser (lectures notes) Henning Johansen sie 0 Snitt B: x N/mm 1, h I sveis A N/mm 94, 1, τ ll N/mm 11, ,5 h a τ ll B N/mm 189,4 11,7 94, 4 τ τ Kontroll: W u opptr. β A. maks 60 0,8 1,5 60,6 0 OK! og u A 88 1, ,7 14,8 OK!
31 Sveiseorinelser (lectures notes) Sveiseorinelser utsatt or vrining - orinelser me sirkulære tverrsnitt: Vrispenning: Ip sveis π τ v a I 4 v p sveis 4 r hvor: v = vriemoment I p = polart late treghetsmoment r = raius, avstan til eregningspunkt orenkling: π Ip sveis a glig når >> a 4 igur 16.1 Ringormet kilsveis utsatt or vrining. Henning Johansen sie 1
32 Sveiseorinelser (lectures notes) Ve innesting av "kasseproiler", anvenes: v Brets ormel: τv Ao a Hvor: A o = Areal innskrevet av sveisens rot uavhengig av kasseproilets orm. Eksempel: Rektangulært tverrsnitt igur 16. Rektangulært tverrsnitt. A o = h i Brets ormel. τ v h v glig når 0,5 h a Henning Johansen sie
33 Sveiseorinelser (lectures notes) OPPSUERING Dimensonerene last: = last som virker = lastaktor = 1,5 or ominerene nttelast = 1,05 or anre nttelaster = 1, or egenlast Buttsveis og grunnmateriale Opptreene spenning Dimensonerene spenning x x optr. τ x im. = = ltegrense or orinelsens svakeste el = materialaktor = 1,1 som or grunnmateriale Kilsveis Spenningskomponenter: Normalspenninger: settes = 0 - normalt på sveiseretningen Skærspenninger: - parallell me lengeretningen Spenningene antas evnt orelt over sveisens rotmål a-mål: Opptreene spenning Dimensonerene spenning og τ optr. im. u (vi setter = 0) W u u = B = ruastheten or orinelsens svakeste el (ra taell) W = korrelasonsaktor avhengig av grunnmaterialets nominelle ruasthet (ra taell) = materialaktor = 1,5 or kilsveis Henning Johansen sie
ANVENDTE SVEISEMETODER
ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetodene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaldtrykks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING Eksplosjons- Sømsveising
Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk
Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4
Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)
1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder
SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
SVEISTE FORBINDELSER
SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk
løsningsforslag sveiseforbindelser statisk
løsningsorslag eorindelser statisk OPPGVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, es sammen med V-uge. Strekkraten F =. N, platematerialet er S5JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten
brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel
PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE
1.10 Design for sveising
1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse
Løsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok
RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk
asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning
Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.
RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,
Sveiste forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller
Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk
Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1
Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen
Institutt for vareprodukson og byggteknikk Løsningsforslag EKSAME EMEAV: Styrkeberegning EMEUMMER: TEK EKSAMESATO: 5. ai 9 TI: EMEASVARLIG: tier Henning Johansen TILLATTE HJELPEMILER: Lærebok (Konstruksonseleenter;
4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø
4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet
1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.
1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING
EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 10.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Sensuren faller senest 10. januar (så
BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
a) For å finne den minste nødvendige flytegrensen for akselmaterialet vil vi bruke von = =
SK1 ASKINKONSTUKSJON Kap. Oppgae.1.4 ØVING 1: BEEGNING AV SPENNINGE Oppgae.1 a) For å finne den minste nødendige fltegrensen for akselmaterialet il i ruke on e ises kriteriet uttrkt som ek n ma + 3 till
Styrkeberegning grunnlag
grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET MELLOM KONSTRUKTIV UTFORMING, SPENNINGER OG FASTHET 5 4 SPENNINGSANALYSE 7 4. Enakset spenningstilstand
Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009
Løsningsforslag eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I høsten 9 OPPGAVE (a) Vi har w = + ( ) =. I et komplekse plan ligger w i 4. kvarant og vinkelen θ mellom tallet og en relle aksen har tan θ =, vs. at
Sveiseforbindelser - statisk
Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING ANVENDTE SVEISEETODER 4 SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER 7 4 RIKTIG UGETYPE 9 5 SPENNINGSORDELING I SVEISEORBINDELSER 11 6 SVEISESPENNINGER 1 7 SVEISBARHET OG
Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel.
Løsningsforslag FYS / FY / FYS Elektromagnetisme, torsag 8. esember Ve sensurering vil alle elspørsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenummer), men vi forbeholer oss retten til
Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen
KANDIDATNUER: Løsningsforslag EKSAEN ENENAVN: Styrkeeregning ENENUER: TEK01 EKSAENSDATO: 8. juni 01 TID: timer: KL 09.00 - KL 1.00 ENEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEIDLER:
Barduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl
Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:
Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11
Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er
Jernbaneverket BRUER Kap.: 8
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3
Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte
Ekstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
Kapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
POK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
Kap. 3 Dimensjonering av aksler. Kap. 3 Dimensjonering av aksler. Begreper. Innhold. Bæreaksel ( Axle )
Kap. Dimensjonering a aksler Innhold Spenningsanalyse Kap. Dimensjonering a aksler Begreper Bæreaksel ( Axle ) Bærer roterende deler Normalt skal ikke oerføre torsjonsmoment Kan ære roterende eller stillestående
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
Spenninger i bjelker
N Teknologisk avd. R 1.0.1 Side 1 av 6 Rev Spenninger i bjelker rgens kap 18.1. ibbeler Sec. 1.1-1. En bjelke er et avlangt stkke materiale som utsettes for bøebelastning. Ren bøning bjelke b N 0 0 0 0
EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008
KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL
KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.
B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
løsningsforslag - styrkeberegning grunnlag
OPPGAVE Et tnnegget rør med tre diameter d = 00mm og eggtkkele t = 6mm er påkjent a en entrik irkende trekkraft F a = 00kN og et torjon(ride-)moment T = 50kNm. Betem, ed eregning og ed ruk a Mohr penningirkel:
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.
I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
Rundhodet, kammet, varmforsinket spiker
Wirebånet spiker 13 Runhoet, kaet, varmforsinket spiker C9D stål, varmforsinket min. 50µm for bruk i normalt utemiljø C3 rugrense strekk min. 600² rugrense skjær min. 480² - Wirebånet, noe som gir plass
Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
1.2 Sveising og materialegenskaper
1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium
Tekniskhåndbok. Kramper elforsinket 6000 serien, ryggbredde 5,6mm. Egenskaper: Bruksområder. d 1. Utendørs. Innendørs
6000 serien, ryggbree 5,6mm Egenskaper: ruksområer Rustfri A2 krampe kan brukes utenørs. Ve minre montering, f.eks. i møbelinustrien, hare materialer, emballasje, listing eller ve fastsetting av nett.
Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper
Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal
Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8 dr.ing. Bjørn Aasen 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser
C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med
3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)
34 Korreksjoner (jf. kap 3.1.3): isolasjonen lagt i minst to lag med forskjøvne skjøter => ingen korreksjon ( U g = 0) rettvendt tak => ingen korreksjon ( U r = 0) 4 stk. festemidler (5 mm skruer av rustfritt
Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011
Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Spørsmål 1. V11-Resultant (i kn) - 3 laster på rektangel Legemet på figuren er utsatt for 3 krefter. Kraften på 4 kn er skrå, med retning nedover t.h.
Finnmarksmesterskap 2019
Finnmarksmesterskap 09 Programområde: TIPINDUSTRITEKNOLOGI Fagområde: SVEISING. FORORD I løpet av 3 timer skal elevene utføre tre oppgaver: Oppgave : Buttsveis vertikal Sveisemetode: Rørtråd (36) Oppgave
Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1. Orientering
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL
edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på
Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser:
Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising Oppgaver: Oppgaver Tid Maks poeng pr oppg. 1 Vertikal buttsvei 1 time 68 2 Horisontal kilsveis 1 time 68 3 Sveising utvendig hjørne (kilsveis)
Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5
Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement
EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,
Styrkeberegning: grunnlag
Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 0 nr. Styrkeberegning: grunnlag Henning Johansen Gjøvik 0 ISSN: 503 3708 grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET
Limtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
1 v.li. cl54- ecc,vec-3
2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239
Kapittel 23 KURSREGNING, FORHOLD OG PROPORSJONER
Valuta Kjøp Antall AUD Australske ollar 4,1050 1 CAD Canaiske ollar 4,6630 1 CHF Sveitsiske franc 493,5000 100 CYP Kypriotiske pun 1,3950 1 DKK Danske kroner 97,8700 100 EUR Euro 7,785 1 GBP Pun sterling
Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til
HØGSKOLEN I GJØVIK. Mekanikk Emnekode:BYG1041/1061/1061B Skoleåret 2004/2005. Oppg. 1 for BYG1061B. Oppg. 1 for BYG1061 / Oppg.
ekanikk Emnekode:BYG101/101/101B Skoleåret 00/005 Oppg. 1 for BYG101B a) Stang BC er skrå med 5 vinkel B x og B y har samme tallverdi. Likevekt av hele konstruksjonen: Σ A = 0 B y + 5 5 = 0 B y =,5 kn
C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng
HiN TE 73 8. juni 0 Side av 8 HØGSKOLEN NRVK Teknologisk avdeling Studieretning: ndustriteknikk Studieretning: llmenn ygg Studieretning: Prosessteknologi E K S M E N MEKNKK Fagkode: TE 73 5 studiepoeng
Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
6.4.3 Eksempel 3 Spenningsanalyse av dobbeltbunn i tankskip (eksamen 07) Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
oppgaver - skrueforbindelser
OPPGAVE 1 Figuren under viser ei skruetvinge som tiltrekkes med skiftnøkkel. Tiltrekkingsmomentet er 40Nm, og du kan regne at 40% av dette momentet tapt på grunn av friksjon mellom skruen og arbeidsstykket.
8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER
8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk
BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
Original bruksanvisning 11/2010. Tas vare på for fremtidige behov. Doka smådelstainer. Art.-Nr. 583010000. Forskalingseksperten
11/2010 Originl ruksnvisning 999281418 no Ts vre på for fremtidige ehov ok smådelstiner rt.-nr. 583010000 Forsklingseksperten Originl ruksnvisning ok smådelstiner Produkteskrivelse Produkteskrivelse ok
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm
Ekstraordinær EKSAMEN. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN NRVK Teknologisk vdeling Studieretning: llmenn Maskin Studieretning: llmenn Bgg / Miljøteknikk Ekstraordinær EKSMEN MEKNKK Fagkode: L 439 Tid: 07.08.0, kl. 0900-400 Tillatte hjelpemidler: B:
Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP
Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel
Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?
KAPITTEL 3 GEOMETRI Mer øving kpittel 3 I e første oppgvene skl u gjøre om enheter på en lgeriske måten. Det vil si t når u skl gjøre om mellom relenheter skl u gå veien om å gjøre om mellom lengeenheter.
Fugletetraederet. Øistein Gjøvik
Øistein Gjøvik Fugletetraeeret Nå skal vi lage et romlegeme u kanskje ikke har sett før. Det er ikke noe mystisk ve selve figuren, men en hører ikke til lant e mest rukte i unervisningen. Lag figuren før
Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket
Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014
3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
3.1 Nagleforbindelser Al
3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres
Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme
Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir
EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24
Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.
2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,