Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk
|
|
- Gudrun Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN:
2 Henning Johansen
3 side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4 3 SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER 7 4 RIKTIG FUGETYPE 9 5 SPENNINGSFORDELING I SVEISEFORBINDELSER 11 6 SVEISESPENNINGER 1 7 SVEISBARHET OG SVEISESIKKERHET 13 8 PÅLITELIGHETSKLASSER 15 9 KRAV TIL UTFØRELSE OG MATERIALER Krav til utørelse Krav til materiale Slagseighet ELASTISKE BEREGNINGSMETODER 0 11 SVEISTE KONSTRUKSJONER GENERELT 3 1 BUTTSVEIS Buttsveis generelt 4 1. Buttskjøt og T-skjøt 5 13 KILSVEIS Kilsveis generelt Kilsveis etter maksimal elastisk spenningstilstand, NS Sveisesømmens geometri Utorming av kilsveiser 9 14 SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR STREKK / TRYKK SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR BØYNING SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR VRIDNING REFERANSER VEDLEGG Øvingsoppgaver Fasit til øvingsoppgaver 46 Copyright 01 Henning Johansen Sist revidert: Henning Johansen side
4 1 INNLEDNING Dette kompendium er beregnet or personer som er ortrolig med grunnleggende mekanikk og som ønsker å å en grunnleggende innøring i sammenøyning av sveiste konstruksjoner. Det er skrevet ut i ra en serie med orelesninger på høgskolenivå. Det er lagt stor vekt på gode illustrasjoner. En mer omattende skritlig dokumentasjon på de orskjellige deler av agstoet innes i lere lærebøker og i Norsk Standard. Som mål har dette kompendium å gi en innøring i hvordan beregne sveiste konstruksjoner i stål som er utsatt or statiske belastninger. Det er lagt vekt på at beregningsprinsippene skal ølge Norsk Standard. Den ørste delen gir en generell innøring i de mest anvendte sveisemetodene, hvordan angi sveiser på en konstruksjonstegning og hvordan velge riktig sveiseuge. Det er videre vist eksempler på hvordan ytre på kjenning orårsaker orskjellig spenningsordeling i kritiske snitt i orskjellige typer orbindelser. Et kapittel om de spenningene som opptrer p.g.a. selve sveiseprosessen er også med. Videre ølger hva vi mener med sveisbarhet, sveisesikkerhet og hvordan vi deinerer pålitelighetsklasser. Krav til utørelse og materialer i ølge Norsk Standard er angitt i eget kapittel. Beregningsprinsippene i dette kompendium ølger elastiske beregningsmetoder, hvor bruddgrense- og bruksgrensetilstanden er deinert. Selve beregningsdelen er delt i hvordan beregne buttsveis og hvordan beregne kilsveis. Det er gitt utyllende eksempler på beregning av sveiste konstruksjonsdetaljer utsatt or strekk- og trykkbelastning, bøyning og vridning. Disse beregningseksemplene ølger Norsk Standard. Til slutt inner du et sett med oppgaver som kan gi deg bedre orståelse og øvelse i teorien presentert. Foratter av dette kompendium har tidligere jobbet i lere år ved Teknologisk Institutt, avd. Materialteknologi. Han har jobbet mye med sveiseteknologi, bl.a. kurs i beregning av sveiste konstruksjoner or sveiseteknisk personell. Han har også jobbet med oppdrag og prosjekter or implementering av ny teknologi i sveiserelatert næringsliv. 01 Henning Johansen side 3
5 ANVENDTE SVEISEMETODER Figuren under viser de vanlige sveisemetodene. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING METODER SVEISING Kaldtrykks- PUNKT- GAS- LYSBUE- sveising SVEISING SVEISING SVEISING Eksplosjons- SØMsveising SVEISING pulver MIG TIG Friksjons- Brendstuksveising Sveising Elektro- Ultralyd Høyrekvensgas induksjon Elektronstråle Laser Figur.1 Sveisemetoder generelt. De vanligst brukte sveisemetodene er: a) Gassveising: Gassveising er den eldste av sveisemetodene. Sveisevarmen dannes vanligvis ved at acetylen orbrenner med oksygen. Gassene tiløres en sveisebrenner, se Figur neste side, hvor de orbrenner i en lamme som bør være nøytral eller ha et lite acetylenoverskudd or å motvirke oksidering av smeltebadet. Sveisingen kan oregå som oppsmelting av grunnmaterialet, eller det tilsettes materiale inn i sveiselammen i orm av stavelektroder. For å løse opp oksidene på elektroden og grunnmaterialet, og or å beskytte smelten mot oksygen ra atmosæren og ra lammen, dekkes elektroden og grunnmaterialet med et lussmiddel ør sveisingen. Metoden benyttes ikke så mye i dag. Metodene TIG (Tungsten Inert Gas) og MIG (Metal Inert Gas) har i stor grad tatt over. Utstyret er billig og kan benyttes ved sveising av stål og aluminium. Metoden benyttes mest til reparasjonsveising. Figur. Prinsipp or gassveising. 01 Henning Johansen side 4
6 b) Buesveising med dekkede elektroder: Når en lysbue dannes mellom en elektrode og arbeidsstykket, smelter begge deler og danner en sveiseorbindelse, se Figuren under. Elektroden består av en kjernetråd av grunnmaterialet med et dekke av lussmiddel. Dekket har til oppgave å jerne oksid og å stabilisere lysbuen. Det er hygroskopisk, så elektrodene må lagres tørt. Metoden gir porer, dårlig innbrenning og lussmiddelrester som or gassveising. MIGmetoden (Metal Inert Gas) benyttes deror ote i stedet. Metoden brukes ote til reparasjonsveising. Utstyret er billig, og likeretteren kan også benyttes or sveising av både stål og aluminium. Figur.3 Prinsipp or buesveising med dekkede elektroder. c) TIG (Tungsten Inert Gas): Denne metoden er vist i Figuren under. Her tiløres sveisevarmen ved en lysbue mellom en ikke-smeltende wolram- (tugsten) elektrode og arbeidsstykket. Sveisingen kan oregå med eller uten tilsettmateriale. Ved bruk av tilsettmateriale, øres dette inn i lysbuen hvor det smelter. For å beskytte smelten mot lut (hydrogen, oksygen, nitrogen), strømmer det en beskyttelsesgass av argon, helium (inert gas) eller en blanding igjennom munnstykket og over smeltebadet. TIG-sveising med bruk av vekselstrøm er mest vanlig. Dette or ikke å smelte elektroden. Metoden gir god kvalitet i sveis utørt i alle sveisestillinger og ved bruk av alle typer uger. Den er velegnet or både manuell- og maskinell sveising. Metoden er mest ordelaktig ved materialtykkelser ra 0,7 4mm. God rotinnbrenning gjør at metoden nyttes mye der hvor det er mulig bare å komme til ra bare en side, or eksempel på rør, og til orbindelser med komplisert geometri. Figur.4 Prinsipp or TIG-sveising. 01 Henning Johansen side 5
7 d) MIG (Metal Inert Gas): Ved MIG-sveising mates en elektrodetråd ra en spole gjennom munnstykket. Denne smelter i lysbuen som dannes mellom elektrodetråden og arbeidsstykket og overøres til sveiseugen. Beskyttelsesgas tiløres gjennom sveisepistolen på samme måte som or TIG-sveising. Se Figuren under. Ved MIG-sveising benyttes likestrøm og elektroden holdes positiv. Elektroden, sveisetråden, blir derved den varmeste polen. Dette gir også oppbryting av oksidbelegget, oksidrensing på arbeidsstykket. Vanligvis benyttes argon som beskytteklsesgass, men en blanding av 70% helium og 30% argon gir bedre innbrenning i arbeidsstykket. Vanlig elektrodediameter er 0,8 4mm. For hver elektrode innes det en grensestrømstyrke der materialoverøringen ra elektroden til arbeidsstykket går ra store enkeltdråper som kortslutter elektroden mot arbeidsstykket, til en mengde smådråper som overøres som en dusj. Vi snakker om henholdsvis kortbuesveising og spraybuesveising. Metoden brukes særlig på materialer ra ca. 3mm og oppover. Sveisehastigheten er høy, or materialtykkelser i området 4 0mm ligger den på 35-70cm/min. For konvensjonell MIG ved horisontalsveising er avsettytelsen opptil 5kg/time. For vertikalsveising er den maksimalt 3kg/time. MIG- og TIG-metodene er i dag de sveisemetodene som brukes mest or stål og aluminium. Figur.5 Prinsipp or MIG-sveising. 01 Henning Johansen side 6
8 3 SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER Både sveiseuger og sveiser angis på tegningene med symboler. Alle angivelsene skal være lette å lese, og må være entydige. Hvis symbolene ikke oppyller disse kravene, må sveisen tegnes ut og målsettes i større skala. Norsk Standard, NS 141, viser hvordan sveiser skal angis med symboler på tegninger. I iguren er: Figur 3.1 System or sammensetning av sveisesymbolet. 1 pillinje henvisningslinjer: a reeranselinje (hellinje) b identiiseringslinje (stiplet linje) 3 sveisesymbol Symbol or sveis på motsatt side skal angis på den stiplede linjen, b. På tegninger som utøres etter NS, skal den stiplede linjen tegnes under den heltrukne linjen, a. 01 Henning Johansen side 7
9 Eksepler på bruk av grunnsymboler etter NS 141: Tabell 3.1 Bruk av grunnsymboler ved angivelse av sveiser. 01 Henning Johansen side 8
10 4 RIKTIG FUGETYPE NS 47 oreskriver ugeormer or konstruksjonsstål og NS 473 or aluminium. I standardene er det angitt ugebetegnelse, symbol, ugeorm, sveisemetode, ugemål, sveisestilling og det er gitt noen kommentarer. Tabellen under viser et utdrag av NS 47. Tabell 4.1 Fugeormer or konstruksjonsstål etter NS Henning Johansen side 9
11 5 SPENNINGSFORDELING I SVEISEFORBINDELSER Figuren under viser hvordan kratstrømmen går i noen sveiseorbindelser. På denne måten kan vi danne oss et bilde av spenningsorløpet ved å tegne inn tenkte kratlinjer på samme måte som vi gjør ved behandling av væskers strømning. Forbindelse Kratlyt Spenningsordeling i snitt A Figur 5.1 Krat- og spenningsordeling i orskjellige sveiseorbindelser. 01 Henning Johansen side 10
12 Figurene under viser spenningsordeling og kratlinjer i sveiseorbindelser. Figur 5. Kilsveis. a) spenningsordelingen - s strekkspenning og b bøyespenning b) kratlinjer Figur 5.3 Spenningsordeling og kratlinjer langs kilsveiser. 01 Henning Johansen side 11
13 6 SVEISESPENNINGER Etter sveising vil det opptre restspenninger i konstruksjonsdetaljen. Figuren under viser restspenninger etter buttsveis mellom to ikke innspente plater. a) Buttsvis i rittliggende plate b) Fordeling av lengdespenningene x over bredden y-y c) Fordeling av tverrspenningene y over lengden x-x kurve 1: For ikke-innspente plater kurve : For innspente plater Figur 6.1 Typisk ordeling av restspenninger i ikke-innspente buttsviste plater. Det er viktig å tenke på hvor sveisene plasseres i en konstruksjon. Plasser sveisene der hvor spenningene er lave, hvis mulig. Figur 6. Plassering av sveiser i dampbeholder med jevnt ordelt indre trykk. 01 Henning Johansen side 1
14 7 SVEISBARHET OG SVEISESIKKERHET At et materiale er godt sveisbart, vil si at det kan sveises med vanlige metoder og tilsettmaterialer på en enkel måte uten spesielle ekstra tiltak or å oppnå et tilredsstillende resultat. Med tilredsstillende resultat mener man at sveisen skal være uten sveiseeil av betydning, og at sveisen, både selve sveisemetallet og den varmepåvirkete sone av grunnmaterialet skal ha egenskaper som er minst like gode som grunnmaterialet. Generell sveisbarhet vil aldri kunne garanteres ordi sveisbarheten er avhengig av: Grunnmaterialets egenskaper Anvendt sveisemetode Materialdimensjoner Sveisebetingelser Konstruksjonsutorming Aktuelle dritsorhold or den sveiste konstruksjonen Da sveisbarhet således bare sier noe om grunnmaterialet, er det hensiktsmessig å innøre et annet begrep, nemlig sveisesikkerhet, som skal omatte hele den sveiste konstruksjonen. Sveisesikkerheten gir uttrykk or den dritssikkerhet en sveiset stålkonstruksjon har. De alvorligste deekter eller eil som en sveiseoperasjon kan øre til i sveisen eller i den tilgrensende varmepåvirkede sone, og som kan tilbakeøres til grunnmaterialets egenskaper er: Varmsprekker Kaldsprekker Inneslutninger Forringelse av grunnmaterialets egenskaper i overgangssonen Sveisesikkerhetsbegrepet skjelner mellom tre typer eil: 1. Mindre, opprinnelige sprekker Alle sveiste konstruksjoner har eil. Mindre roteil, kratersprekker, kantsår osv. kan alle være årsak til at det oppstår sprekker etter en viss dritstid. Disse sprekkene kan i alminnelighet lett repareres.. Utmattingssprekker Tretthetsbrudd i sveiste orbindelser er alminnelige ved utmattingspåkjente konstruksjoner. Særlig opptrer disse sprekkene når omgivelsene har en korrosiv karakter. Disse bruddene skriver seg ra de samme sveiseeil som nevnt oran. De to nevnte eil er mindre arlige hvis de enten stopper eller utvikles langsomt. Hvis sprekker dannes i et område hvor spenningene er relativt store, innebærer de en potensiell are or at de kan utløse et restbrudd som sprøbrudd, hvis temperaturen synker under konstruksjonens omslagstemperatur. 01 Henning Johansen side 13
15 3. Sprøbrudd Brudd av denne typen er de mest alvorlige brudd i sveiste konstruksjoner. Forenklet sagt, er orutsetningene or at et sprøbrudd kan oppstå ølgende: leraksiale spenninger begynnelsessprekk sprøtt materiale Fleraksiale spenninger og små sprekker vil det alltid være i enhver konstruksjon. Dette gjelder spesielt sveiste konstruksjoner. Den viktigste variabelen blir da sprøtt materiale. De leste lands standarder prøver å løse dette med krav til valg av materialkvalitetsgrupper eller pålitelighetsklasser. 01 Henning Johansen side 14
16 8 PÅLITELIGHETSKLASSER - Pålitelighetsklasser astsettes i samsvar med NS 3490 i orhold til mulige konsekvenser or brudd eller unksjonssvikt av en konstruksjon eller konstruksjonsdel. - Pålitelighetsklassene brukes hovedsakelig or å dierensiere krav til kontroll av prosjektering, grunnorhold, materialer, tilstand og vedlikehold or orskjellige konstruksjonstyper og or å dierensiere kravene til omanget av kontroll under utørelse og bruk. - Pålitelighetsklassene er gitt av tabellen under: Pålitelighetsklasse Konsekvens ved sammenbrudd 1 Liten Mindre garasjer og lagerskur i en etasje, båtnaust, brygger or sport og ritid. Også kalt sikkerhetsklasse 1. Middels Bygninger i høyst to etasjer, master, tårn, siloer og skorsteiner utenom tettbebyggelse, mindre kaier og havneanlegg, dritsbygninger i landbruket, hytter der skredare opptrer under bruk, påhengsvegger, havbruksanlegg. Også kalt sikkerhetsklasse. 3 Stor Broer, større kaier og havneanlegg, store tribuner og store orsamlingslokaler, bolig-, kontor- og administrasjonsbygg med mer enn to etasjer, industrianlegg, master, tårn, siloer og skorsteiner ved tettbebyggelse. Også kalt sikkerhetsklasse 3. 4 Særlig stor Varmekratverk, dammer med risiko or store lomskader, stor industrianlegg med risiko or eksplosjoner o.l., hovedkonstruksjoner i installasjoner til havs. Også kalt sikkerhetsklasse 4. Tabell 8.1 Pålitelighetsklasser. Konstruksjonsdeler som ikke inngår i hovedbæresystemet av en konstruksjon, kan ha lavere pålitelighetsklasse enn hovedbæresystemet. 01 Henning Johansen side 15
17 9 KRAV TIL UTFØRELSE OG MATERIALER 9.1 Krav til utørelse. Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse, er krav til prosjekteringskontroll og utørelseskontroll klassiisert etter tabellen under: Pålitelighetsklasse Kontrollklasse or prosjektering og utørelse Begrenset Normal Utvidet 1 x x 3 x 4 Skal spesiiseres Tabell 9.1 Krav til prosjekt- og utørelseskontroll. 01 Henning Johansen side 16
18 9. Krav til materialer. Grunnmaterialer og orbindelsesmidler skal or eksempel tilredsstille kravene i Norsk Standard. De nominelle verdiene or lytespenning, y, og strekkasthet, u er gitt i tabellen under or de vanligste konstruksjonsstål. Tabell 9. Nominelle asthetsverdier. Materialene skal tilredsstille ølgende krav (ved plastisk analyse): a) orholdet u 1, y b) bruddorlengelsen δ 15 5 % c) tøyning ε u som svarer til u skal tilredsstille Hvor ε er tøyningen som svarer til y y ε 15ε u y 01 Henning Johansen side 17
19 9.3 Slagseighet. Materialet skal ha tilstrekkelig slagseighet, slik at sprøbrudd ikke opptrer ved konstruksjonens laveste dritstemperatur i løpet av dens dimensjonerende brukstid. Dette kravet er oppylt dersom platetykkelsen ikke overskrider verdiene i de påølgende tabeller. For pålitelighetsklasse 1 og : Tabell 9.3 Maksimale tykkelser (mm) or ulike stålsorter i pålitelighetsklasse 1 og. 01 Henning Johansen side 18
20 For pålitelighetsklasse 3: Tabell 9.4 Maksimale tykkelser (mm) or ulike stålsorter i pålitelighetsklasse Henning Johansen side 19
21 10 ELASTISKE BEREGNINGSMETODER - Forutsetter at konstruksjonen er i elastisk tilstand. BEREGNINGSMETODER GRENSETILSTANDER 1) BRUDDGRENSETILSTANDEN DEFINERT kapasitet. FASTLEGGES i relasjon til aren or: - brudd - store elastiske orskyvninger - tøyninger som kan sammenlignes med brudd Metoder basert på maksimale laster. Bruddgrenselaster. Dimensjonerende last: F F γ F last som virker γ lastaktor Avhenger av lasttype. (NS3490) 1,5 or dominerende nyttelast 1,05 or andre nyttelaster 1, or egenlast d BRUKSGRENSETILSTANDEN DEFINERT grense som ikke skal overskrides ved orutsatt bruk. FASTLEGGES i relasjon til aren or uakseptable: - orskyvninger - tøyninger - spenninger - nedbøyninger - o.l. Metoder basert på tillatte, virkelige opptredende laster. Brukslaster. Dimensjonerende last: F last som virker F d F Maksimal elastisk bæreevne. Tillatt spenning. j Dimensjonerende spenning: x + y x y + 3τxy d γ y M j x Tillatt spenning: + y xy + 3 τxy till n F F y F lytegrensen til materialet γ M materialaktor 1,1 or tverrsnittskapasitet (grunnmateriale) γ M or sveiseorbindelser, se butt- og kilsveis j opptredende d ( d ) F lytegrense til materialet n F sikkerhetskoeisient ) Avhengig av konstruksjonens- og belastningens art. j opptredende till 1) ) Grensetilstander, se neste side Størrelsen på sikkerhetskoeisient N F, se side 01 Henning Johansen side 0
22 En konstruksjon beregnes etter omstendigheter, GRENSETILSTANDER: 1) LASTOMSTENDIGHETENE Belastning eller påkjenning. Denne er gitt igjennom konstruksjonens hensikt. Eksempel, Kranbro hvor last er egenvekt og kranlast. ) HVA KONSTRUKSJONEN TÅLER Hvordan den kan oppøre seg ør den ikke lenger kan sies å ylle sin unksjon. a) Kranlasten blir så stor at kranen bryter sammen. Bruddgrensetilstanden b) Ved noe mindre last bøyer kranbroen seg så mye at løpekatten ikke kjører ordentlig på den, men søker mot midten på broen. Bruksgrensetilstanden c) Når kranbroen bøyer seg ned, orandrer kranen sporvidde. Kransene på kranhjulene ligger da mot skinnene og gjør at kranen går or tregt. Figur 10.1 Grensetilstander. a) Brudd. b) Dritsteknisk uheldig deormasjon. c) Slitasjemessig og dritsmessig uønsket deormasjon. 01 Henning Johansen side 1
23 STØRRELSEN PÅ SIKKERHETSKOEFFISIENT n F : Denne må avgjøres i hvert enkelt tilelle: - Som absolutt laveste verdi må vi regne n F 1,5. Det orutsetter at stålet er gjennom valset og gjennom smidd, og at det er glødd. Vi må også være sikre på at det ikke er gjort eilaktige orenklinger og antakelser ved beregningen. - Vanlig brukte verdier n F,0 -,5 For øvrig vil sikkerhetsgraden avhenge av konstruksjonens art og belastningens art. Konstruksjonens art: Hvis det er are or skade på personell ved eventult brudd i konstruksjonen, må vi øke sikkerhetskoeisienten. Belastningens art: De laveste verdiene or sikkerhetskoeisienten gjelder bare or rolig virkende belastning. 01 Henning Johansen side
24 11 SVEISTE KONSTRUKSJONER GENERELT Som lastbærende sveiser benyttes: - Buttsveiser (med ull eller delvis gjennomsveising) - Kilsveiser - K-sveiser (med ull eller delvis gjennomsveising) Figur 11.1 Buttsveiser, kilsveiser og K-sveiser. 01 Henning Johansen side 3
25 1 BUTTSVEIS 1.1 Buttsveis generelt GENERELT: kapasiteten av en buttsveis med ull gjennomsveising kapasiteten av den svakeste av de platene som inngår i orbindelsen Sveisens kapasitet påvises ved spenningene: opptr. j + + 3τ x y x y xy dim. d γ y M hvor : y lytegrensen or orbindelsens svakeste del F γ M 1,1 som or tverrsnittskapasitet grunnmateriale Det orutsettes at det benyttes en elektrode som gir et sveiseavsett som har en lytespenning og bruddasthet som ikke underskrider grunnmaterialets verdier. Buttsveiser med delvis innsveising dimensjoneres som kilsveiser. a-målet settes til: a a nom. mm Figur 1.1 Buttsveiser med delvis gjennomsveising. 01 Henning Johansen side 4
26 K-sveiser (T-buttsveiser) som består av delvis gjennomsveiste buttsveiser orsterket med kilsveiser, kan dimensjoneres som buttsveis med ull gjennomsveising. Dette orutsetter totalt : a nom. t steg og det usveiste gap : c nom. 0, t c nom. 3mm maksimum Dersom disse orutsetningene ikke er tilstede; Dimensjonering som or kilsveis med a a nom. - mm. Figur 1. Fuger or K-sveiser (T-buttsveiser). 1. Buttskjøt og T-skjøt Buttskjøt R T-skjøt F F t R t Figur 1.3 Buttskjøt og T-skjøt. F Normalspenning : Skjærspenning : τ F A s R A s F t l R t l hvor A s sveisetverrsnitt l lengde t tykkelse sveis / plate 01 Henning Johansen side 5
27 13 KILSVEIS 13.1 Kilsveis generelt Sveisesnitt: l τ τ τ a Figur 13.1 Kilsveis. Sveisesnitt. Spenningskomponenter: Normalspenninger : - normalt på sveiseretningen Skjærspenninger : τ - parallell med lengderetningen τ Spenningene antas jevnt ordelt over sveisens rotmål, a-mål. Figur 13. Laster og resulterende spenningskomponenter. Jevnørende spenning (generelt) etter deviasjonshypotesen: + + 3τ + 3τ j ll ll ll ( j x + y x y + 3τ xy ) 01 Henning Johansen side 6
28 13. Kilsveis etter maksimal elastisk spenningstilstand (bruddgrensetilstanden). Kapasitet: Sveisens kapasitet pr. lengdeenhet kan beregnes etter metode a) eller b): Metode a) Spenningskomponentene på basis av opptredende kreter pr. sveisens lengdeenhet og ølgende spenningskomponenter deineres etter iguren under: Figur 13.3 Spenningskomponenter i kilsveisen. er ubetydelig og settes lik 0. Spenningene antas jevnt ordelt over sveisens rotmål, a-mål. Sveisens kapasitet påvises ved spenningene: u opptr. + 3τ + 3τ dim. ( er ubetydelig og settes lik 0) j ll γ β M W og u γ M hvor : u B bruddastheten or orbindelsens svakeste del β W korrelasjonsaktor avhengig av grunnmaterialets nominelle bruddasthet etter tabellen under. γ M materialaktor 1,5 or sveiste orbindelser. Tar hensyn til evt. kapasitetsreduksjon orårsaket av korrosjon eller mekanisk nedbrytning. Ståltype Bruddasthet u ( B ) [N/mm ] Korrelassjonsaktor β w S ,8 S ,85 S ,9 S ,0 S ,0 Tabell 13.1 Bruddasthet u og korrelasjonsaktor β W. 01 Henning Johansen side 7
29 Metode b) Sveisens kapasitet pr. lengdeenhet, uavhengig av kratens retning i orhold til sveisens orientering: F W,d W, d a [ N / mm] hvor a sveisens a (rot) -mål Sveisens dimensjonerende skjærspenning: d u 1 τ d (Se eksempel 4 side 33) 3 γ β 3 W, d M w 13.3 Sveisesømmens geometri kilsveisens nominelle a-mål, a nom. settes lik høyden av den største trekant som kan innskrives i kilsveisens tverrsnitt. Figur 13.4 Deinisjon av a-mål or kilsveiser. generelt: a min. 3mm ved automatisk pulversveising: a 1. a nom. or a 10mm a a nom. + mm or a > 10mm a nom. a Figur 13.5 Automatisk pulversveising gir ekstra innsveising. Sveisens lengde ved lastoverøring skal være eller l 40mm l 6 a 01 Henning Johansen side 8
30 13.4 Utorming av kilsveis Kilsveis skal: - normalt utøres med ugevinkel skal ikke avsluttes på hjørnet av de sammenøyde komponenter, men øres rundt hjørnet i en lengde av a Avbrutte kilsveis: - Gapet L 1 skal ikke overskride minste av ølgende verdier: - 00mm - 1 t tynnest ved TRYKK L 1 min t tynnest ved STREKK - 5% av stiveravstanden or stivere som er orbundet til plate påkjent i trykk eller skjær - Skal avsluttes med -sidig sveis med lengde L 0 0,75 t smalest - Skal ikke brukes i konstruksjoner i korrosivt miljø eller utmattingspåkjente konstruksjoner Figur 13.6 Avbrutte kilsveiser. En enkel kil- eller K-sveis skal ikke benyttes i en usymetrisk orbindelse der det på grunn av lastens eksentrisitet oppstår et moment om sveisens rot. Figur 13.7 Ugunstige ensidige kil- og K-sveiser. Slike sveiser kan or eksempel benyttes ved sveising rundt perierien av et hulproil uten at eksentrisitet oppstår. 01 Henning Johansen side 9
31 14 SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR STREKK / TRYKK Eksempel 1 Buttsveis med ull gjennomsveising F Gitt: - materiale S35 (St37) - γ 1,5 - γ M 1,1 KONTROLLER SVEISEN! Løsning: Opptredende normalspenning: F γ ,5 opptr. t b N/mm opptr. b100 F100kN t15 Figur 14.1 Buttsveis med ull gjennomsveising. Dimensjonerende normalspenning: y 35 13,6N/mm d d γ 1,1 M opptr. d 100 < 13,6 OK! Eksempel Kilsveis, langsgående F F 70 l F F/ F/ Gitt: - manuell buesveising - materiale S355 - γ Msv 1,5 γ Mst 1,1 - γ 1,5 - sveisen er like sterke som stengene BESTEM: Lengde l Figur 14. Langsgående kilsveis. Stenger: F γ A A? A mm minst, dimensjonerende A mm F γ A 1 01 Henning Johansen side 30
32 setter F γ A 1 γ y d M st γ y M st A1 y F 10480N γ γ 1,5 1.1 Sveis: M st j + 3τ + 3τll j F γ 3 4A s F γ 3 4al 3τ ll maks a a maks. 6 sin45 0 4,5mm velger a 4mm j opptr. d γ Msv u β W setter opptr. d F γ 3 4al γ u Msv β W 4al 3 γ γ u F M sv β W l 3 γ γ M β sv 4a u W F 3 1,5 1,5 0, ,mm Velger l 50mm 01 Henning Johansen side 31
33 Eksempel 3 F F Kilsveis, tversgående Figur 14.3 Tversgående kilsveis F F Gitt: - sveisene er like sterke som stengene - det sveises med manuell buesveising - materiale er S35 - γ M-stengene 1,1 - γ M-sveisene 1,5 BESTEM: a) Sveisens a-mål b) Kraten F Stenger: opptr. o γ F A setter: Opptredende spenning dimensjonerende spenning, o d d γ F y A γ M F Sveis: A γ γ y M N 85,4kN 1,5 1,1 45 τ τ når vinkel 45 0 (vanligvis) 0 1 τ sin 45 τ 1 γ F A s j + 3τ + 3τ ll + 3τ γ F A s j γ F A s opptr. o Setter: Opptredende spenning dimensjonerende spenning, o d d γ F A s γ M u β W 01 Henning Johansen side 3
34 γ β γ F 1,5 0, , M W A s u ,6mm a A L s 51,6 4,mm 60 Velger a 5mm Eksempel 4 Kilsveis, belastet i en skrå retning a 10 F Gitt: - manuell buesveising - materiale S355 -F 150kN - γ M 1,5 γ 1, BESTEM: Sveisens a-mål Figur 14.4 Kilsveis belastet i en skrå retning. Sveisens kapasitet pr. lengdeenhet kan beregnes uavhengig av kratens retning i orhold til sveisens orientering. FW, d W, d a [ N/mm] Sveisens dimensjonerende skjærspenning: u W, d τ d 61,7N/mm γ M β w 3 1,5 0,9 3 γ F FW, d W, d a l sv γ F a l sv W,d Velger a 3mm 3 1, ,7,5mm 01 Henning Johansen side 33
35 15 SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR BØYNING Eksempel 5 Bjelke sveist ast i en vegg med kilsveis. (Se igur under.) Bøyespenning : b M I b x sveis y hvor: M b bøyemoment I x late treghetsmoment y avstand Skjærspenning p.g.a. bøying: τ b T S I b xsveis s hvor: T skjærkrat S statisk moment av laten utenor beregningsplanet b bredden av beregningsplanet Fordelingen av spenningene b og τ b vises til venstre i iguren under. τ b τ Figur 15.1 Bjelke sveis ast i vegg med kilsveis. Figuren viser at skjærspenningen τ b blir omtrent like stor over hele høyden h og at den er liten i overkant og underkant. Vi kan deror orenkle beregningene ved å anta at hele skjærkraten tas opp av den vertikale sveisen og at den ordeler seg jevnt over h. Belastningen F ligger parallelt med skjærkraten T, så den tilsvarer: F τ ll a h (se iguren) τ b er vanligvis liten. Unntak er or veldig korte bjelker, da blir b (M b ) liten og τ b blir stor i orhold. Da bør vi beregne τ b etter gitte ligning. 01 Henning Johansen side 34
36 Gitt: - F 6.50N - b 10mm h 100mm L 300mm a 4mm Kontroller lattstål og sveis. - materiale S35 - manuell buesveising FLATTSTÅL: 3 M γ F L 1, Nmm b I x b h mm 4 M h b b maks. Ix ,9N/mm γ F 1,5 650 τ 9,4N/mm b h j b + 3τ 168, ,4 maks. 169,7N/mm Opptredende spenning dimensjonerende spenning 35 y opptr. j d γm 1,1 169,7 < 13,6 OK! 13,6N/mm SVEIS: Vi må kontrollere snitt A og B i iguren. Ix sveis Ix sveis [( b + a)( h + a) b h ] [( )( ) ] mm Snitt A: M b I h b + a 4 A 3 + x τ 0 sveis 143,8N/mm j + τ + 3τll + 0 3τ b 0 b 45 τ 0 τ sin 45 b b b b b Henning Johansen side 35
37 j 4 τ b b b b 143,8 ja 03,6N / mm Snitt B: M b I h b A 3 x sveis 133,N/mm 133, b τ b b γ F a h 1, τ ll 94,N/mm 11,7N/mm jb + τ + 3τ ll 4 94, ,7 b b 189,4N/mm Kontroll: og jmaks. ja u opptr. d γm βw ,6 360 OK! 1,5 0,8 b u A γm 143, ,7 88 OK! 1,5 01 Henning Johansen side 36
38 16 SVEISEFORBINDELSER UTSATT FOR VRIDNING - Forbindelser med sirkulære tverrsnitt: Vrispenning: Ip sveis π 3 τ v M I v p sveis r 4 4 [( d + a) d ] hvor: M v vrimoment I p polart late treghetsmoment r radius, avstand til beregningspunkt Forenkling: 3 πd Ip sveis a gyldig når d >> a 4 Figur 16.1 Ringormet kilsveis utsatt or vridning. Ved innesting av "kasseproiler", anvendes: M v Bredts ormel: τv Ao a Hvor: A o Areal innskrevet av sveisens rot uavhengig av kasseproilets orm. Eksempel: Rektangulært tverrsnitt M v h τv gyldig når 0,5 bh a b Figur 16. Rektangulært tverrsnitt. A o b h i Bredts ormel. 01 Henning Johansen side 37
39 17 REFERANSER 1 Dahlvig, Christensen, Strømsnes (1991). Konstruksjonselementer. Yrkesopplæring ans. ISBN Henning Johansen (1989). Beregning av sveiste konstruksjoner. Teknologisk Institutt. ISBN Henning Johansen (1989). Konstruktiv utorming av sveiste konstruksjoner. Teknologisk Institutt. 4 Sverre E. Kindem (1991). Mekanikk 1. Statikk og asthetslære. Yrkesopplæring i.s. ISBN Espen J. Thrane (1978). Aluminium-konstruksjoner. Universitets-orlaget. ISBN Standard Norge (001). NS347 Prosjektering av stålkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler. 7 Standard Norge (1991). NS3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet. 01 Henning Johansen side 38
40 18 VEDLEGG 18.1 Øvingsoppgaver OPPGAVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, sveises sammen med V-uge. Figur O1 Plateskjøt med V-uge. Mål i mm. Strekkraten F N, platematerialet er S35JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten lik 1,5. a) Bestem spenningen i sveisen. b) Hvor stor er utnyttelsesgraden av sveisen? OPPGAVE Figuren under viser en overlappskjøt utørt med to kilsveiser. Figur O Overlappskjøt med kilsveis. Mål i mm. Strekkraten F N og platematerialet er S75. a) Dimensjoner sveisene på iguren. b) Hvor stor må bredden på lattstålet være? 01 Henning Johansen side 39
41 OPPGAVE 3 En rørormet torsjonsaksel med diameter Ø 60/50mm er skjøtt med en buttsveis. Materialet i akselen er S355. a) Hvor stort vrimoment kan overøres? OPPGAVE 4 Et løteøre av 15mm plate, som vist i iguren under, er sveist ast på langsidene med kilsveis. a) Beregn jevnørende spenning i sveisen. Figur O4 Løteøre. Mål i mm. OPPGAVE 5 Figuren under viser et rørstykke som er 00mm langt og påsveist en arm på150mm. Røret er estet til en vegg med kilsveis, a-mål lik 5mm, og belastes med en rolig virkende krat F N. Materiale er S355. a) Kontroller sveisen. Figur O5 Rørstykke. Mål mm. 01 Henning Johansen side 40
42 OPPGAVE 6 Den sveiste konstruksjonen i iguren under belastes med en krat på F 6,5kN. All sveis har a-mål lik 5mm. Figur O6 Sveist konstruksjon. Mål i mm. a) Gjør passende antagelser om lastoverøring, og beregn jevnørende spenning i sveisen i punktene A, B og C. 01 Henning Johansen side 41
43 OPPGAVE 7 Figuren under viser en snor som er belastet med en krat F 100kN. Snora løper over en trinse og er estet i veggen. Trinsen er lagret på to stk. I-00 bjelker. I-bjelkene er sveist til veggen som vist i iguren. Materialet i bjelkene er S75. a) Kontroller sveisen. Figur Trinse lagret på to I-bjelker. Mål i mm. 01 Henning Johansen side 4
44 OPPGAVE 8 Figuren under viser en vinkelarm av materiale S355. Vinkelarmen er estet til en aksel som utsettes or en påkjenning (stangkrat) F 1,5kN (som gir stangkraten F 3,kN). Sveisen er utørt som en kilsveis med a-mål på 5mm. a) Kontroller sveisen. Figur O8 Vinkelarm. Mål i mm. 01 Henning Johansen side 43
45 OPPGAVE 9 Figuren under viser en konsoll bestående av en HE 160B bjelke. Bjelken er belastet med F 100kN (bruddgrensetilstanden, F d 100kN) i avstand e 50mm ra innestingen. Konsollen sveises med kilsveis (manuell sveising). (Vanligvis sveises det rundt hele proilet.) Materialasthet y ( F ) 35N/mm. Rundt lensene velges kilsveis med a 7mm. Langs livplate velges kilsveis med a 5mm. a) Kontroller kilsveisen. Figur O9 Konsoll. 01 Henning Johansen side 44
46 OPPGAVE 10 Figuren under viser et lattstål, 0 x 100mm, som er estet til en vegg med tosidig kilsveis. Materialasthet y ( F ) 35N/mm. Sveisemetode benyttet er manuell buesveising. Bruddgrenselasten (F d ) er: I) Kraten N 150kN (Se igur) og virker sentrisk i lattstålet. Ia) Kontroller grunnmaterialet Ib) Beregn kilsveisens a-mål (etter NS, kilsveisens kapasitet - metode b) Ic) Kontroller sveisen(etter NS, kilsveisens kapasitet - metode a) II) Kraten N 1 75kN (Se igur) og virker i underkant av lattstålet, og a-målet er 5mm. IIa) Kontroller grunnmaterialet IIb) Kontroller kilsveisen Figur O10 Flattstål sveist til en stiv vegg. Mål i mm. 01 Henning Johansen side 45
47 18. Fasit til øvingsoppgaver OPPGAVE 1 a) Bestem spenningen i sveisen. Spenningen i sveisen opptredende spenning: b) Hvor stor er utnyttelsesgraden av sveisen? Utnyttelsesgraden av sveisen: α 53% 11.5N/mm o OPPGAVE a) Dimensjoner sveisene på iguren. velger a 8mm Velger l 45mm b) Hvor stor må bredden på lattstålet være? Velger b 50mm OPPGAVE 3 a) Hvor stort vrimoment kan overøres? Vrimomentet: M v.733nm OPPGAVE 4 a) Beregn jevnørende spenning i sveisen. Opptredende spenning jevnørende spenning: o 115,1N / mm j OPPGAVE 5 a) Kontroller sveisen. Opptredende spenning jevnørende spenning: Kontroll: OK! OPPGAVE 6 j 191,7N / mm a) Gjør passende antagelser om lastoverøring, og beregn jevnørende spenning i sveisen i punktene A, B og C. pkt. A) j 178,0N / mm A pkt. B) pkt. C) jb jc 133,4N / mm 44,9N / mm OPPGAVE 7 a) Kontroller sveisen. Jevnørende spenning: Kontroll: OK! ja 350,4N / mm og jb 30,3N / mm OPPGAVE 8 a) Kontroller sveisen. Jevnørende spenning: Kontroll: OK! j 65,6N / mm og A jb 57,N / mm 01 Henning Johansen side 46
48 OPPGAVE 9 a) Kontroller kilsveisen. Jevnørende spenning: Kontroll: OK! ja 180,N / mm og jb 7,1N / mm OPPGAVE 10 I) N150kN: Ia) Normalspenning: Ib) Ic) Kontroller grunnmaterialet. opptr. Kontroll: OK! Beregn kilsveisens a-mål etter metode b) NS. a 3mm 11,5N / mm Kontroller kilsveisens a-mål etter metode a) NS. j 311,0N / mm Kontroll: OK! II) N 1 75kN: IIa) Kontroller grunnmaterialet. maks. 5,N / mm Kontroll: IKKE OK! IIb) Kontroller sveisen, a5mm. Jevnørende spenning: Kontroll: OK! j 180,4N / mm 01 Henning Johansen side 47
1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.
1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER
SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk
DetaljerANVENDTE SVEISEMETODER
Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
Detaljerløsningsforslag sveiseforbindelser statisk
løsningsorslag eorindelser statisk OPPGVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, es sammen med V-uge. Strekkraten F =. N, platematerialet er S5JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten
DetaljerFigur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)
1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder
DetaljerANVENDTE SVEISEMETODER
ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetodene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaldtrykks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING Eksplosjons- Sømsveising
Detaljer1.2 Sveising og materialegenskaper
1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium
Detaljer1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE
Detaljer1.10 Design for sveising
1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse
DetaljerSveiste forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller
DetaljerUTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok
DetaljerKONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
DetaljerStyrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk
Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1
Detaljer4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø
4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet
DetaljerMiniguide. Aluminiumssveising.
Miniguide. Aluminiumssveising. 2 Innhold. 3 Aluminium 4 Aluminiumlegeringer 5 Sveising av aluminium Deformasjoner Rengjøring før sveising Tilsettsmaterialer 7 Beskyttelsesgasser MISON beskyttelsesgass
DetaljerStyrkeberegning: grunnlag
Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 0 nr. Styrkeberegning: grunnlag Henning Johansen Gjøvik 0 ISSN: 503 3708 grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerRA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk
asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning
DetaljerPOK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerSteni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
DetaljerBeskyttelsesgasser til sveising
Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerStyrkeberegning grunnlag
grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET MELLOM KONSTRUKTIV UTFORMING, SPENNINGER OG FASTHET 5 4 SPENNINGSANALYSE 7 4. Enakset spenningstilstand
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerBeskyttelsesgasser til sveising
Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.
DetaljerLimtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerBarduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerAluminium brukt under ekstreme forhold
15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,
Detaljer(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH
DetaljerUtnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med
DetaljerMer kraft, perfekt håndtering og lengst levetid: Vinkelslipere fra Bosch Blått verktøy til håndverk og industri. www.bosch-professional.
Ekte Bosch! 100% proesjonell! Vinkelslipere Mer krat, perekt håndtering og lengst levetid: Vinkelslipere ra Bosch Blått verktøy til håndverk og industri. www.bosch-proessional.no Suksessormelen: Mer utholdende,
DetaljerTEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.
PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerMaskinkappinG. Formstål - bredflensbjelker
MaskinkappinG Tilrigging: Kr. 150,- pr. posisjon. Beregnes kun en gang når det bestilles flere stk. av samme dimensjon. Skråkapping: Kr. 230,- pr. vinkelinnstilling og dimensjon, og kappepris økes med
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerBeregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.
RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,
DetaljerSveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing
Sveising og andre sammenføyningsmetoder Frey Publishing 1 Definisjon Sveising er en sammenføyningsmetode der delene sammenføyes under tilførsel av energi. Når det også tilføres et tilsettingsmateriale,
DetaljerE K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553
side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200
Detaljer~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.
I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 8
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...
DetaljerFagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler
Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside
DetaljerKERAMISK BACKING - for ensidig sveising
Keramisk backing for ensidig sveising 1/12 Larvik, januar 2oo9 KERAMISK BACKING - for ensidig sveising Et komplett keramisk backing program tilpasset sveisemetodene 121/SAW 136/FCAW 131-135/MIG-MAG 111/MMA
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
Detaljerbrukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel
PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,
DetaljerElastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.
2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,
DetaljerSkogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
Detaljer3.1 Nagleforbindelser Al
3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
Detaljerløsningsforslag - press- og krympeforbindelser
OPPGAVE 1 Et nav med boring 100mm H7 skal krympes på en aksel som er bearbeidet til toleransegrad IT7. Krympeforbindelsen skal tilsvare en presspasning med største teoretisk mulige pressmonn lik 159 m.
DetaljerProsjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerMFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby
Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
DetaljerOppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen
1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.
for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall
DetaljerProsjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1. Orientering
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerStål Håndbok. Del 3: 2010. Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com
Stål Håndbok Del 3: 2010 Konstruksjoner av stål 3. utgave Hovedredaktør: Dr. ing. Bjørn Aasen, Norconsult Redaksjonskomite: Gry Hege Svarliaunet, Høgskoen i Sør Trøndelag Bjørn Bringaker, Universitetet
DetaljerOPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk.
OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk. a) Beregn hvor stor effekt i kw som kan. overføres ved 100r/min
DetaljerBeskyttelsesgasshåndbok. Beskyttelsesgasshåndbok.
Beskyttelsesgasshåndbok Beskyttelsesgasshåndbok. 2 Innhold Innhold. 4 Formålet med beskyttelsesgass 7 MISON -beskyttelsesgassprogrammet 9 Arbeidsmiljøet 14 Beskyttelsesgassens effekt på produktiviteten
DetaljerRett valg av tilsett for Mig Mag Tig og AcOx
Rett valg av tilsett for Mig Mag Tig og AcOx HOVEDKONTOR KUNDESENTER Lincoln Electric Norge AS - SVEISEMASKINER - Lincoln Electric Norge AS Postboks 146 Alnabru - TILSETTMATERIALER - Postboks 146 Alnabru
DetaljerDET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,
DetaljerKapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
DetaljerForankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerHva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
Detaljer3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
DetaljerVedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL
edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på
DetaljerNr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV
Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper
Detaljer0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
Detaljer2. Hvis tettingen skal være lastbærende så må armering installeres i h.h.t instruksjoner fra Akzo Nobel Coatings AS.
detaljtegning Mortar Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Mortar er ett tørt hvitt pulver, bestående av uorganiske komponenter og perlite. Når det blandes med vann, dannes herdet termisk branntettingsmasse
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 7880 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 9/173 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl
Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:
DetaljerSymboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7
Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang
DetaljerKAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL
KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.
DetaljerInnføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerHøgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
DetaljerProsjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling
86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik
DetaljerØvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?
Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse
DetaljerHRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle
DetaljerA7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,
DetaljerProtecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper
TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat
Detaljer