Figur Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)"

Transkript

1 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder baserer seg på deviasjonshypotesen. I sin ullstendige or gir den en oangsrik orel: x + y + z - x y - x z + 3 xy + 3 xz + 3 yz j (1.8.1) Figur Terningoret utsnitt av aterialet. (16) Ligning (1.8.1) angir en 3-diensjonal spenningstilstand ed 3 noralspenninger x, y og z, og 3 skjærspenninger xy, xz og yz. j jevnørende spenning en tenkt noralspenning so tilsvarer eekten av noralspenningene og skjærspenningene. Denne spenningen åles ot aterialets tillatte spenning. I sveisesnittet orutsetter vi at det opptrer 4 orskjellige spenningskoponenter. Med 4 spenningskoponenter reduseres ligning ( ) til: x + y - x y + 3 xy + 3 yz j (1.8.) De 4 orskjellige spenningskoponentene so opptrer i sveisesnittet betegnes ote,, og, hvor: noralspenning rettvinklet på sveisesnittet og sveisens lengderetning noralspenning parallell ed sveisesnittet og ed sveisens lengderetning skjærspenning rettvinklet på sveisens lengderetning og parallell ed sveisesnittet skjærspenning parallell ed lengderetning og ed sveisesnittet Disse koponentene er vist i Figur 1.8.a) og b). Henning Johansen side 1

2 Figur 1.8. Spenningskoponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) I Figur 1.8. er: a sveisens rotål eller a-ål. For kilsveis angis a-ålet so høyden i den største trekant so kan innskrives i kilsveisens tverrsnitt. l sveisens lengde. Spenningskoponentene regnes jevnt ordelt over sveisesnittet A s a e l e Hvor a e eektivt a-(rot-)ål på sveisen. a e angis i standardene avhengig av størrelse på a-ålet og sveiseetode. l e eektiv lengde l a Med de nye betegnelsene or spenningskoponentene, kan vi skrive ligning (1.8.) so: 0, α d (1.8.3) (Etter Norsk Standard, NS 3471) Hvor: α utnyttelsesaktor. Koer inn i orbindelse ed kontroll. Ved vanlig diensjonering settes α 1,0. d diensjonerende spenning 0, /n F 0, aterialets lytegrense (0,% lytegrense) n F lytesikkerhet. Sikkerhetsaktor ( usikkerhetsaktor ) ot lyting so avgjøres i hvert enkelt tilelle, en eraringsverdi. Typiske verdier 1,0 -,5. aterialkoeisient. Verdier ra 0,95 1,44 (etter NS3471). Ved beregning av kilsveiser aller bort, og ligning (1.8.3) orenkles til 0, α d (1.8.4) Henning Johansen side

3 8. Spenningskoponenter Ved beregning av sveiste orbindelser, skal de enkelte spenningskoponentene beregnes or selve sveisesnittet og or grunnaterialet like ved siden av sveisen. Det er da orutsatt at det ikke uten videre er klart på orhånd o sveisen eller grunnaterialet vil å størst belastning. Ved buttsveiser og K-sveiser bør det vanligvis kontrolleres i et snitt i grunnaterialet. Ved kilsveiser vil selve sveisesnittet være avgjørende. Beregninger av de enkelte spenningskoponentene vil nå bli vist ved hjelp av eksepler. EKSEMPEL 1 Buttsveist plate belastet i 3 retninger ed P 1, P og P 3. Vi orutsetter at l l e Figur Buttsveist plate utsatt or kretene P 1, P, P 3 og P 4. (1) Spenningskoponentene i ligning (1.8.3) blir: P 1 / (t l) P / (b t) P 1 og P er noralkreter P 3 / (t l) P 4 / (t l) P 3 og P 4 er skjærkreter Hvor lastkoeisient Verdier 1,1 1,4 (etter NS3471). Her blir a-ålet platetykkelsen t Henning Johansen side 3

4 EKSEMPEL plater skjøtt ed kilsveiser og belastet i retninger ed P 1 og P. Vi orutsetter at l l e og a a e. Figur Plater skjøtt ed kilsveiser og utsatt or kretene P 1 og P. (1) Spenningskoponentene i ligning (1.8.4) blir: P a sin 45 P1 l a l 1 0 P1 P1 0 a cos45 l a l P P er skjærkret a l EKSEMPEL 3 T-skjøt ed kilsveiser og belastet i 1 retning ed P 1. Vi orutsetter at l l e og a a e. Spenningskoponentene i ligning (1.7.4) blir: P a l 1 Figur T-skjøt ed kilsveiser utsatt or kraten P 1. (1) Henning Johansen side 4

5 EKSEMPEL 4 Bjelke ed kilsveiser ello livplate og lens utsatt or bøyeoent. Vi orutsetter at a a e. Figur Bjelke ed kilsveiser ello livplate og lens utsatt or bøyeoent. (1) a) For kilsveiser ello livplate og sveis: o M Isveis h V S I a sveis Hvor: M bøyeoent I sveis treghetsoent til sveis ( 4 ) V skjærkrat S statisk oent av tverrsnittlaten over snitt s-s i orhold til nøytralaksen b) For Buttsveis i livplate: Punkt A, se Figur 1.8.5, er diensjonerende. M I sveis h o o V I sveis S t S har tilnæret sae verdi so ved beregning av kilsveis. Henning Johansen side 5

6 EKSEMPEL 5 I-proil sveist på plate ed kilsveis og utsatt or bøyeoent. Vi orutsetter at a a e. Figur 8.7 I-proil sveist på blate ed kilsveis og utsatt or bøyeoent. (1) Spenningskoponentene i ligning (1.8.4) blir: Punkt øverst i kilsveisen, i avstand h+a ra nøytralaksen, er diensjonerende. M I sveis ( h + a) Beregning av sveiser ed varepåvirket svekket grunnateriale De leste aluiniulegeringer leveres i tilstand hardbearbeidet eller varebehandlet (innherdet og utherdet). På denne åten har legeringene oppnådd en asthetsøkning. Denne asthetsøkningen kan gå tapt ved sveising i en sone okring sveisen, varepåvirket sone. Størrelsen på denne sonen hvor det har oppstått en asthetsreduksjon vil variere noe ed sveiseetode, grunnaterialets legering og tilstand, aterialtykkelse og antall sveiselarver. TIG-etoden benyttet på tre orskjellige grunnateriale / tilsettateriale kobinasjoner: grunnateriale AA19-T87 (AlCu6Mn) AA6061-T6 (AlMg1SiCu) AA5456-H116 (AlMg5Mn1) tilsettateriale AA319 AA4043(AlSi5) AA5356(AlMg5Cr) Henning Johansen side 6

7 Figur Fasthetsproil over varepåvirket sone i sveis. (6) Platetykkelse er 3,. Kurvene viser tilnæringsverdier rekoet ved å ta hardhetsålinger, HRE (Hardhet Rockwell E), og å regne disse verdiene o til aterialasthet ved bruk av den epiriske orelen utledet or aluiniu legeringer. UTS (Ultiate Tensile Strength) 10,66 19,4 ln(1-(hre/109)) I beregninger av sveiste konstruksjoner gjør vi en orenkling, vi antar en varepåvirket sone på 5 (1 ) ut ra enkeltsveisens idtlinje. Dette gjelder or MIG- og TIG-sveising. For andre sveiseetoder skal bredden astsettes ved orsøk eller dokuenteres på tilredsstillende åte. Figur Størrelsen på den varepåvirkede sone ved MIG- og TIG-sveising. (1) a) Buttsveis, b) Kilsveis I den varepåvirkede sonen er aterialatheten redusert: BV β B (1.8.5) hvor B strekkastheten (bruddatheten) or ikke varepåvirket ateriale β reduksjonsaktor β er angitt or noen legeringer i tabell Disse verdiene tilsvarer de angitte verdier i norsk standard (NS 347). For andre legeringer og tilstander gjelder at hvis β ikke kan dokuenteres ved orsøk eller annen tilredsstillende åte, skal astheten or 0,-tilstanden anvendes. Henning Johansen side 7

8 grunnateriale (ISO) tilstand (AA) erknad β Al 99,7 H14 0,75 Al-Mn1 H14 0,7 H18 0,5 Al-Mg1 H14 0,7 Al-Mg H14 0,8 Al-Mg,5 H18, H4 0,7 H6, H36 0,7 Al-Mg4,5Mn H3 0,8 Al-Si1Mg T6 0,7 Al-MgSi T6 0,7 Al-Zn4,5Mg1 T6 0,7 inst 30 døgn kaldutherdet 0,8 Al-Zn5Mg1Zr T6 varutherdet 0,9 Al-Zn5,5Mg1Zr T6 30 døgn kaldutherdet 0,75 Varutherdet 0,83 ISO International Standard Organisation AA Aluiniu Association Tabell Reduksjonsaktor β. Diensjonerende asthet i den varepåvirkede sonen blir: d 0,7 BV 0,7 β B (1.8.6) eller: 0,( ikke varepåvirket grunnateriale) d (1.8.7) Karakteristisk aterialasthet settes lik garantert 0,%-grense, en ikke høyere enn 80% av garantert strekkasthet B. Den inste verdien av (1.8.6) og (1.8.7) er avgjørende. Diesjonerende skjærspenning or den varepåvirkede sonen blir: d d (1.8.8) 3 Henning Johansen side 8

9 EKSEMPEL 6 En buttsveis i en 8 plate, ateriale Al-Mg levert i tilstand H14, er sveist ed TIGetoden. Platene er utsatt or kreter noralt på, P, og sveisens lengderetning, P A. Beregn astheten i lengde- og tverretningen. Vi antar at 1,. Figur Buttsveis i en 8 plate utsatt or kreter noralt på, og sveisens lengderetning. (1) Al-Mg har so asthetsverdier i tilstand H14: 0, 110 N/ B 180 N/ Fra Tabell blir β 0,8 For upåvirket grunnateriale blir: 0, 110 d 9N / 1, For vareåvirket grunnateriale blir: 0.7 0,8 180 d 84N / 1, Noralt på sveisens lengderetning blir sveisesnittet avgjørende: P N I sveisens lengderetning: P (400-5) 8 P N Bæreevnen i lengderetningen settes lik suen av bæreevnen i varepåvirket sone og bæreevnen or ikke-varepåvirket sone. Dette kan i uheldigste all edøre lyting i den bløteste sonen. Henning Johansen side 9

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

ANVENDTE SVEISEMETODER

ANVENDTE SVEISEMETODER Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

1.10 Design for sveising

1.10 Design for sveising 1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse

Detaljer

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning

Detaljer

En skruegjenge utfoldet på en omdreining gir et skråplan med høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ.

En skruegjenge utfoldet på en omdreining gir et skråplan med høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ. GJENGESYSTEMER En skruegjenge utfoldet på en odreining gir et skråplan ed høyde P = skruens stigning og stigningsvinkel φ. Hvis skruelinjen stiger fra venstre til høyre, høyregjenget (H). Mest vanlig.

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Isover FireProtect NOVEMBER 12 Teknisk isolasjon 6 Nå dokuentert i henhold til ENV 13381-4 Ny diensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

Miniguide. Aluminiumssveising.

Miniguide. Aluminiumssveising. Miniguide. Aluminiumssveising. 2 Innhold. 3 Aluminium 4 Aluminiumlegeringer 5 Sveising av aluminium Deformasjoner Rengjøring før sveising Tilsettsmaterialer 7 Beskyttelsesgasser MISON beskyttelsesgass

Detaljer

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.

Detaljer

Styrkeberegning Skrueforbindelser

Styrkeberegning Skrueforbindelser Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 GJENGESYSTEMER 4 3 ASTHETSKLASSER OG MATERIALER 6 4 TILVIRKNINGSMETODER 7 5 SKRUENS MEKANIKK 8 5.1 latgjenget skrue 9 5. Spissgjenget skrue, ved heving av

Detaljer

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING 262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.40.02 REHABILITERING DER SINGELBALLAST FJERNES - GENERELT Ved rehabilitering av eldre tak kan an forbedre så vel taktekningen,

Detaljer

262.20.02 PARKERINGSDEKKER - KALDT TAK

262.20.02 PARKERINGSDEKKER - KALDT TAK 262.20.02 PARKERINGSDEKKER - KALDT TAK Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.20.02 PARKERINGSDEKKER - KALDT TAK - GENERELT Bærende konstruksjon ed plasstøpt eller prefabrikkert betong ed overflatekvalitet

Detaljer

Sveiste forbindelser

Sveiste forbindelser Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller

Detaljer

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1. Orientering

Detaljer

Aluminium. Frey Publishing

Aluminium. Frey Publishing Aluminium Frey Publishing 1 Dagsorden Klassifisering av aluminiumlegeringer Støpelegeringer og knalegeringer Herdemekanismer Partikkelherding Leveringstilstand 2 Noen nøkkeltall Egenvekt: 2700 kg/m 3 Smeltepunkt:

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003 Løsningsforslag FY-ME 00 eksaen. septeber 003 Oppgave Her følger først noen begrepsoppgaver / kvalitative oppgaver. Svarene å begrunnes (en gjør dette kort). a) En stein ed asse kg er festet til enden

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,

Detaljer

262.50.05 FRYSEROM/LAGER

262.50.05 FRYSEROM/LAGER 262.50.05 FRYSEROM/LAGER Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.50.04 FRYSEROM - VAKUUMINNFESTET TEKKESYSTEM - GENERELT Frysero er en koplisert konstruksjon so å prosjekteres nøye. Protan beskriver

Detaljer

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8 dr.ing. Bjørn Aasen 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser

Detaljer

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM)

Kapitalverdimodellen. Investering under usikkerhet Risiko og avkastning. Capital Asset Pricing Model Kapitalverdimodellen (KVM) Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Kapitalverdiodellen Veid kapitalkostnad Finansieringsstruktur og kapitalkostnad John-rik Andreassen 1 Høgskolen i Østold Capital Asset Pricing Model Kapitalverdiodellen

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

MaskinkappinG. Formstål - bredflensbjelker

MaskinkappinG. Formstål - bredflensbjelker MaskinkappinG Tilrigging: Kr. 150,- pr. posisjon. Beregnes kun en gang når det bestilles flere stk. av samme dimensjon. Skråkapping: Kr. 230,- pr. vinkelinnstilling og dimensjon, og kappepris økes med

Detaljer

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata Rapport 79 Krengeprøve og lettskipsdata Rapport o krengeprøve og beregning av lettskipsdata Fartøyets navn (Byggenr og verksted): Kjenningssignal: Utført, sted og dato: Saendrag av resultater: Lettskipsvekt:

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Nordicc. Misjon Vår misjon er å levere produkter og løsninger som skåner miljøet og gavner kundenes økonomi og arbeidsmiljø. Vision.

Nordicc. Misjon Vår misjon er å levere produkter og løsninger som skåner miljøet og gavner kundenes økonomi og arbeidsmiljø. Vision. Produktkatalog #1 Nordicc Misjon Vår isjon er å levere produkter og løsninger so skåner iljøet og gavner kundenes økonoi og arbeidsiljø. Vision I vår visjon ser vi: Et foretak so er toneangivende innen

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005. RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,

Detaljer

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

Produktkatalog El-distribusjon

Produktkatalog El-distribusjon Produktkatalog El-distribusjon REKA El-distribusjon 2012 NOTATER 2 REKA El-distribusjon 2012 Innhold 3 Fordelingskabel 1 kv PFSP Cu 0,6/1 kv 4 PFSP Al 0,6/1 kv 5 IFSI-EMC Cu 0,6/1 kv 6 IFSI-EMC Al 0,6/1

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

262.40.05 VAKUUMFESTET TEKKESYSTEM

262.40.05 VAKUUMFESTET TEKKESYSTEM 262.40.05 VAKUUMFESTET TEKKESYSTEM Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.40.05 REHABILITERING MED VAKUUMINNFESTET TEKKESYSTEM - GENERELT Ved rehabilitering av eldre tak kan an forbedre så vel taktekningen,

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

KVALITET MANGFOLD OG GODT SAMARBEID. AmpliForm. Rister og nett i aluminium. AmpliForm 1

KVALITET MANGFOLD OG GODT SAMARBEID. AmpliForm. Rister og nett i aluminium. AmpliForm 1 KVALITET MANGFOLD OG GODT SAMARBEID AmpliForm Rister og nett i aluminium 2016 AmpliForm 1 AmpliNett AmpliNett AmpliNett kan benyttes over alt der det er behov for en åpen og lett gitterløsning. AmpliNett

Detaljer

262.40.03 STØYSENSITIVE BYGNINGER

262.40.03 STØYSENSITIVE BYGNINGER 262.40.03 STØYSENSITIVE BYGNINGER Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.40.03 REHABILITERING PÅ STØYSENSITIVE BYGNINGER - GENERELT Brukerne i støysensitive bygninger so skoler, sykeog aldershje,

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. Weber.ix M5 Murørtel Leca Ringursblokk - Utvendig hjørne Leca Ringursblokk Weber Grå Sleing Leca Laftestriel

Detaljer

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling 86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik

Detaljer

Tekniske data / Standarder

Tekniske data / Standarder Tekniske data / Standarder kapittel 16 ALUMINIUM Legeringsbetegnelsler 164 Legeringsegenskaper 164 Kjemisk sammensetning 165 Legeringsbetegnelser/ sammenligningstabell Aluminium 166 Tilstandsbetegnelser

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser:

Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser: Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising Oppgaver: Oppgaver Tid Maks poeng pr oppg. 1 Vertikal buttsvei 1 time 68 2 Horisontal kilsveis 1 time 68 3 Sveising utvendig hjørne (kilsveis)

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys

Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys ± Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys Sammenligning Sammenligning med tidligere med brukte tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale standarder Hydro Aluminium Hydro Sammenligning Hydal

Detaljer

Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys

Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys ± Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys Sammenligning Sammenligning med tidligere Sammenligning brukte med tidligere nasjonale med brukte standarder tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale

Detaljer

PERIODISK KJØRETØYKONTROLL

PERIODISK KJØRETØYKONTROLL PERIODISK KJØRETØYKONTROLL Eksempelsamling på hvordan rustskader bør/kan bedømmes Statens vegvesen Bedømming av rustskader i bærende konstruksjoner ved periodisk kjøretøykontroll Dette dokumentet er ment

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Side 1 av 6 Utstedt: 04.11.1999 Revidert: 04.04.2016 Prosjektleder: Marius Kvalvik Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Radonmembraner 1. Generell orientering om SINTEF Teknisk Godkjenning Generell

Detaljer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer / Mot 6: Støy i felteffekttransistorer To typer av felteffekttransistorer: MOSFET: Kapasitiv kontroll av kanal JFET: Variasjon av bredden på en reversforspent diode hvor deplesjonssonen besteer bredden

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. Leca Ringursblokk - Utvendig hjørne Leca Ringursblokk Weber Grå Sleing Isola Svilleebran el. tilsvarende

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter.

Leca Ringmur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennomprøvde produkter. Leca Ringur LECA RINGMUR Leca Ringur en ny og svært fleksibel løsning basert på trygge og gjennoprøvde produkter. i Det er to forskjellige varianter av ringursløsningen. Til venstre: Leca Ringurløsning

Detaljer

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side 07-1. Spesifikasjon

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side 07-1. Spesifikasjon Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side 07-1 Spesifikasjon P STÅL- OG METALLARBEIDER Beskrivelse av arbeidene og statisk virkemåte Dette kapitlet gir de overordnede tekniske bestemmelsene for

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen

Havromsteknologi. Krefter og bevegelser for marine konstruksjoner. Innhold. Forfatter: Carl Martin Larsen Forfatter: Carl Martin Larsen Krefter og bevegelser for arine konstruksjoner Havrosteknologi Innhold Repetisjon fra fysikken...2 Frie svingninger uten deping...4 Deforasjon og fjærstivhet. Statisk syste...4

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

E K S Tverrfagleg eksamen / A

E K S Tverrfagleg eksamen / A LÆRINGSSENTERET E K S Tverrfagleg eksamen / A Tverrfaglig eksamen M E N VKI Tømrar/Tømrer BY7089 10. juni 2004 Studieretning for byggfag Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål.

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Kobber. Metallkatalogen. Denne QR-koden gir deg direkte inngang på vår nettside om dette emne.

Kobber. Metallkatalogen. Denne QR-koden gir deg direkte inngang på vår nettside om dette emne. Tlf.: 00 Faks: www.astrup.no Plater Plater, plastbelagt Plater, hamret Plater, Nordic Brown Plater, Nordic Green Plater, Nordic Decor Bånd Bolt, rund Bolt, firkant Skinner Rør, strømførende Gjengerør Tråd

Detaljer

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t 1 Kortfattet løsningsforslag / fasit Eksaen i: FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF Konteeksaen: Fredag 18. august 2006 Det tas forbehold o at løsningsforslaget kan inneholde feil!

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3

Detaljer

Avsugsarmer og filtersystemer

Avsugsarmer og filtersystemer Avsugsarer og filtersysteer Nederan lavvakuu avsugarer dekker et stort bruksoråde. Alle arer er fleksible, enkle å plassere, forlenge og trekke tilbake. Det finnes forskjellige fester for vegg, tak eller

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 20 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 20 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav OSLO LUFTHAVN AS 16.01.2014 Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 20 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 07 Stålkonstruksjoner Orientering Kapitelet omfatter levering og

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

MONTERINGSINSTRUKSJON HAKI UNIVERSAL ALUMINIUM

MONTERINGSINSTRUKSJON HAKI UNIVERSAL ALUMINIUM MONTERINGSINSTRUKSJON HAKI UNIVERS UMINIUM HAKI AS 2005 Viktig informasjon HAKIs produktansvar og monteringsinstruksjon gjelder bare for stillaser som kun inneholder komponenter produsert og levert av

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Detaljer

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer