Sveiste forbindelser
|
|
|
- Ole-Kristian Christiansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side 1 1 EN : Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller bolter 4 5 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregningsmodell 6 Knutepunkter med H- eller I-profil 7 Knutepunkter med hulprofiler 2 dr.ing. Bjørn Aasen
2 Side 2 Typiske sveiste forbindelser 3 Figur Spenninger i kilsveisarealets plan 4
3 Side 3 Kilsveiser med god innbrenning Figur Dimensjonerende kapasitet for kilsveiser Retningsmetoden F f F = 2 2 ( τ + τ ) 2 fu 1 σ + 3 // γ M 2 βw 0,9 fu σ γ M Forenklet metode w, Ed w, d γ Rd f u M 2 = fvw, da 1 3 β w 6
4 Side 4 Tabell Korrelasjonsfaktor β W for kilsveis Produktstandard og stålsort NS-EN NS-EN NS-EN β W S 235 S 235 H 0,8 S 275 S 275 H 0,85 S 355 S 355 H 0,9 S 420? S 420 H 1,0 S 460 S 460 H 1,0 7 Figur 4.3: Effektivt a-mål Effektivt a-mål (1) Effektivt a-mål for en kilsveis bør settes lik høyden i den største (likebeinte eller ulikebeinte) innskrevne trekanten dannet av fugeflatene og sveiseoverflaten, målt normalt på den utvendige siden av trekanten fra rotpunktet, se figur 4.3. (2) a-mål for en kilsveis bør ikke være mindre enn 3 mm. 8
5 Side 5 En av mine kjepphester! Effektivt a-mål (3) Ved bestemmelse dimensjonerende kapasitet for en kilsveis med dyp gjennomsveising kan det tas hensyn til et tillegg i dens a-mål, se figur 4.4, forutsatt at foregående prøvninger viser at nødvendig gjennomsveising kan utføres med jevne resultater. NEI! Konstruktøren skal angi det beregningsmessig korrekte a- målet på tegningene. Dersom man kan dokumentere tilstrekkelig innbrenning, bør verkstedet kunne ta hensyn til denne reduksjonen. 9 Regler for kilsveiser Sveiselengde (1) Effektiv lengde l av en kilsveis settes lik lengden av kilsveisen der den har full størrelse. Hvis sveisen har full størrelse i hele sin lengde, inkludert start og avslutning, er det ikke nødvendig å redusere effektiv lengde i starten eller enden av sveisen. (2) En kilsveis med effektiv lengde på mindre enn den største av 30 mm eller seks ganger a-målet, bør ikke forutsettes å overføre krefter. Når flenstykkelsen t f 30 mm, skal ikke kilsveis på flenstupper medregnes! 10
6 Side 6 Figur Effektiv full gjennomsveising for T-buttsveis K-sveiser kan dimensjoneres som en buttsveis med full gjennomsveising forutsatt at: det totale nominelle a-mål ikke er mindre enn tykkelsen T-skjøtens stamme, det usveiste gapet ikke er større enn 0,2 t eller 3 mm. Dersom disse forutsetninger ikke er tilfredsstilt, skal T-buttsveisen dimensjoneres som en kilsveis Fordeling av krefter (1) Fordelingen av kreftene i en sveist forbindelse kan beregnes på grunnlag av enten en elstisk eller plastisk oppførsel i samsvar med 2.4 og 2.5. (2) Det kan antas en forenklet lastfordeling mellom sveisene i en forbindelse. (3) Det er ikke nødvendig å ta hensyn til egenspenninger eller spenninger som ikke er forårsaket av lastoverføringen vedd påvisning av sveisens kapasitet. Dette gjelder spesielt normalspenninger parallelt med sveisens lengdeakse. Gjelder σ // i figur 4.5. (4) Sveiste knutepunkter bør utformes slik at de har tilstrekkelig deformasjonskapasitet. Knutepunktets virkemåte bør imidlertid ikke gjøres avhengig av sveisens duktilitet. 12
7 Side Fordeling (5) I knutepunkter der plastiske ledd dannes, bør sveisen dimensjoneres slik at den har minst samme dimensjonerende kapasitet som den svakeste av delene i forbindelsen. (6) I knutepunkter der det kreves plastisk rotasjonskapasitet, bør sveisen gis en tilstrekkelig kapasitet til å hindre brudd i sveisen før det oppstår flytning i den tilstøtende konstruksjonsdelen. (7) Nok en av mine kjepphester! Unngå oppdelte kilsveiser! 13
Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1. Orientering
Skrudde forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 orbindelser med skruer, nagler eller bolter
Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering
SVEISTE FORBINDELSER
SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk
Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8 dr.ing. Bjørn Aasen 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser
SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
1.10 Design for sveising
1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse
Praktiske opplysninger
Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.
Stål Håndbok. Del 3: 2010. Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com
Stål Håndbok Del 3: 2010 Konstruksjoner av stål 3. utgave Hovedredaktør: Dr. ing. Bjørn Aasen, Norconsult Redaksjonskomite: Gry Hege Svarliaunet, Høgskoen i Sør Trøndelag Bjørn Bringaker, Universitetet
Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75
BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f
Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser:
Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising Oppgaver: Oppgaver Tid Maks poeng pr oppg. 1 Vertikal buttsvei 1 time 68 2 Horisontal kilsveis 1 time 68 3 Sveising utvendig hjørne (kilsveis)
4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø
4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen
Skolekonkurranse Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser
ArcticSkills 06 Skolekonkurranse Industriteknologi Vg Sveising Oppgaver. Vertikal buttsvei. Horisontal kilsveis 3. Sveising utvendig hjørne (kilsveis) alle stillinger.. Horisontal buttsveis Materialer
Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI
DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen
MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011
Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2011 FAGOMRÅDE: Stålkonstruksjoner
OSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.
Kap.: 00.07 Stålkonstruksjoner Side 28 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 00.07 Stålkonstruksjoner ORIENTERING Dette kapitlet omfatter stålarbeidene knyttet til etablering
Jernbaneverket BRUER Kap.: 8
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
Beregningsprogram for pipesupport
Beregningsprogram for pipesupport Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Maskin - Marin Konstruksjonsteknikk Av: Anders Aasen Kandidatnr. 5 Gunnar Vallestad Kandidatnr.
Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk
Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.
PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning
Stålkurs høsten 2007
Stålkurs høsten 2007 Prosjektering og dimensjonering av stålkonstruksjoner for jordskjelvbelastninger - Earthquake Resistence Structures - Eurocode 8 - National Annex for Norway Onsdag 7. november, Ingeniørenes
Barduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
Salmir!Berbic,!Kent0Runo!Larsen!og!Dag!Nyborg!
SalmirBerbic,Kent0RunoLarsenogDagNyborg KnutepunktsimuleringiMathcad. EtsamarbeidmedstålkonstruksjonsfirmaetMetacon,medhensiktå forenkleberegningeroguavhengigkontroll Bacheloroppgavevåren2013 HøgskoleniØstfold.Avdelingforingeniørfag
Kapasitet av rørknutepunkt
Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp
Håndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens
Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk
Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE
Småkanaler UNP S235JR. Kanalstål UNP S355J2
Toleranser etter DIN 1026/EN10279:2000 Småkanaler UNP S235JR Gruppe 112 Søk: UNP-235-Dim Kvantumstrinn med priser i kr pr tonn UNP 40 (40x35) 6 5.02 30.1 32 960 25 640 21 980 18 310 UNP 50 (50x38) 6 5.76
Hvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
Praktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side 07-1. Spesifikasjon
Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side 07-1 Spesifikasjon P STÅL- OG METALLARBEIDER Beskrivelse av arbeidene og statisk virkemåte Dette kapitlet gir de overordnede tekniske bestemmelsene for
168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Småkanaler UNP S235JR. Kanalstål UNP S355J2
Toleranser etter DIN 1026/EN10279:2000 Småkanaler UNP S235JR Gruppe 112 Søk: UNP-235-Dim Kvantumstrinn med priser i kr pr tonn UNP 40 (40x35) 6 5.02 30.1 31 380 24 410 20 920 17 430 UNP 50 (50x38) 6 5.76
MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning
MEK2500 Faststoffmekanikk 6. forelesning Deformasjoner generelt Translasjon Rotasjon Stivlegemebevegelser Gir ikke tøyninger (eller spenninger) Ekspansjon/ Kontraksjon "formtro forandring" Skjærdeformasjon
Praktiske opplysninger
Praktiske opplysninger Fire Safety Design in Buildings Tid og sted: 23.- 24. april. Vika Konferansesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 15. april Kurs 84203281 Prosjektering av stålkonstruksjoner iht Tid og sted:
Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)
1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder
Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.98
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen...3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet... 3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...3
Dimensjonering av RD peler
Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger
(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
A127372 Økt toalettkapasitet pir øst. Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 07-1
Økt toalettkapasitet pir øst OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014 Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 07-1 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 07 Stålkonstruksjoner ORIENTERING
BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER. Vår 2010
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER Vår 2010 Tittel på semesteroppgaven: Design
Statiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Statiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til romtemperatur. Bruk
C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling
86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik
Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1
Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!
Krav til materialer etter NS-EN 1090
Krav til materialer etter NS-EN 1090 Hva skal/bør spesifiseres ved bestilling? Hva skal kontrolleres ved mottak? Bruk av materialer uten CE-merking Bestanddeler og komponenter Bestanddeler er: - materialer
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til
Historisk utvikling,materialkvalitet og rørproduksjon
RØRLEDNINGER AV PVC Historisk utvikling,materialkvalitet og rørproduksjon Kvalitet og levetid 2015 Fabrikker i Norge Surnadal: Ekstrudering av rør i PVC, PP og PE Sprøytestøpte deler Håndlagde spesialdeler
Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
Petter Gjøen, Ørjan Larsen, Svein Tore Larsen
Hovedoppgave Gruppe H13B05, Ørjan Larsen, Svein Tore Larsen 04.04.2013 Prosjektnavn: Prosjekttittel: Knutepunkter i stål Knivplateforbindelse på hulprofil Planlagt startdato: 03.04.13 Varighet: 10 uker
525 2014 Endringsartikkel 793
Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen: 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid
C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
Ståldagen 2010 Tips & råd for god design. dr.ing. Bjørn Aasen
Ståldagen 2010 Tips & råd for god design dr.ing. Bjørn Aasen Hva betyr design? Design er et internasjonalt begrep som både betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgivning
Status på utgivelse av Eurokoder
Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende
Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning
Side 1 av 6 Utstedt: 04.11.1999 Revidert: 04.04.2016 Prosjektleder: Marius Kvalvik Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Radonmembraner 1. Generell orientering om SINTEF Teknisk Godkjenning Generell
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
M U L T I C O N S U L T
Aker Solutions Strandvegen Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Utførte undersøkelser... 3 3. Grunnforhold... 3 3.1 Henvisninger... 3 3.2 Områdebeskrivelse...
T- stubb forbindelser i stål
T- stub connections in steel utført av Øyvind Gundersen INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU - NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for
19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
Isola AS 20.04.2015 Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Tolags taktekking Side 01-1
Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Tolags taktekking Side 01-1 Kapittel: 01 Etablering, drift og avvikling 01 Etablering, drift og avvikling Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert
Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551
[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551 NORGE [NO] [C] (45) PATETTT MEDDELT 4.MAES 1981 (51) Inf Cl. 1 G 21 C 13/02 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Palentsølcnad nr. 761334 (22) Inngiti 2 0. 0
Fossheim terrasse Siljan 10 Komplett 4546 FOSSHEIM TERRASSE, GURHOLTVEIEN 1, SILJAN, (Utvalgte poster)
Beskrivelse Telemark Vestfold Entreprenør AS Side 1 av 7 07.22.1 Beskrivelsen i dette kapittel er satt opp i samsvar med NS 3420, utgave 4, 2... Beskrivelsen i dette kapittel er satt opp i samsvar med
Stivhet til endeplateforbindelser i hulprofil
Stivhet til endeplateforbindelser i hulprofil Anders Ostad Martin Klemetsen Grindstad Bygg- og miljøteknikk (2 årig) Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Arne Aalberg, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige
Forfatter Per Arne Hansen
- Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport
HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse:
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse: Testet og dokumentert kvalitet Oppfyller alle kjente krav til armeringskoblinger Prinsipielle fordeler av armeringskoblinger
BBR VT CONA fjellforankring
Spennsystemer Lagersystemer Fugesystemer Spesialtjenester Spesialprodukter spennteknikk BBR VT CONA fjellforankring Spesialentrepenør innen fagområdene forspenningsteknikk, lager, fuger, dempere, tunge
Geometriske toleranser
Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte
Isola AS 20.04.2015 Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Ettlags taktekking Side 01-1
Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Ettlags taktekking Side 01-1 Kapittel: 01 Etablering, drift og avvikling 01 Etablering, drift og avvikling Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert
Håndbok N400 Bruprosjektering
Håndbok N400 Bruprosjektering Thomas Reed Grunnlag for prosjektering Generell henvisning til NS-EN 1995-1-1 og NS-EN 1995-2. Bruk av klimaklasser Trebruer er generelt i klimaklasse 3 Klimaklasse 2 benyttes
HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012
HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning
C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
ANVENDTE SVEISEMETODER
Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING
RENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS. www.odin-maskin.no
Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS www.odin-maskin.no Etter 35 år på det norske markedet har Odin Maskin AS blitt hovedaktøren innenfor rensing av avløpsvann Oljeutskillere Fettutskillere Minirenseanlegg
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med
FORBINDELSESANORDNING AV HULPROFILER AV STÅL, SOM STÅR UNDER AKSIALTRYKK. Oppfinnelsen vedrører en fagverkskonstruksjon ifølge ingressen i krav 1.
1 FORBINDELSESANORDNING AV HULPROFILER AV STÅL, SOM STÅR UNDER AKSIALTRYKK Oppfinnelsen vedrører en fagverkskonstruksjon ifølge ingressen i krav 1. Hulprofiler av stål, som står under aksialtrykk, brukes
Kap.: Stålkonstruksjoner Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav
Kap.: 00.07 Stålkonstruksjoner Side 2 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 00 00.07 Stålkonstruksjoner ORIENTERING Dette kapitlet omfatter stålarbeidene knyttet til
Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.
Trekanter GeoGebra er godt egnet til å tegne trekanter og eksperimentere med dem. Vi skal nå se på hvordan vi kan tegne trekanter når vi kjenner en eller flere sider eller vinkler. Vi skal også se på hvordan
KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.
KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER
Håndbok 185, Prosjekteringsregler for bruer 1 Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER FORORD Håndbok
E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553
side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200
Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger
Kurs 19.3.2009 Nils Chr Hagen Stål-consult A/S Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Innholdsfortegnelse Bakgrunn og motivasjon Numeriske analyser Foreslått design-modell Tilpassingsfaktorer
