BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER. Vår 2010

Transkript

1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER Vår 2010 Tittel på semesteroppgaven: Design of a tower Innlevert av gruppe [gruppenr.]: 3 Gruppemedlemmer: Navn Signatur 1. Kjetil J. Krane 2. Miran Zagorcic.. 3. Tien Nguyen.. Stavanger, den 29/04/ 2010 [Lærerfelt] Vurdering: %

2

3

4

5 Forord Dette prosjektet går ut på å dimensjonere en vindturbin som skal avskille salt fra saltvann. Vår gruppe på tre, har blitt tildelt en deloppgave av et større prosjekt. Prosjektet er gjort på Universitetet i Stavanger, og skal levers inn torsdag 29. april Ideer og diskusjoner ble gjort sammen i gruppen, mens arbeidet var fordelt slik at alle kunne jobbe selvstendig dersom alle ikke kunne møte opp. Vi har underveis fått veiledning av Hirpa L. Gelgele. Med tanke på at vi skulle konstruere en mast for en vindturbin, har vi søkt litt rundt på internett, og sett på forskjellig typer vindmøller før vi begynte. Oppgaven ble tildelt, og kriteriene som skulle vektlegges var: 1. Om det valgte alternativet var forsvarlig 2. Beregninger av lastfunksjoner 3. Bilder som viser strukturen av materiale som skal brukes 4. En grov estimering av kostnadene 5. Presentasjonsmateriale 1

6 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forundersøkelse Forprosjektering Beregninger på masten Beregning av vindkraft mot søylen Beregning av søyle mot aksialkraft Dimensjonering mot knekking mtp spenning Beregning av aksel Lager for akselen Fundament Mastens flens Skrueforbindelser Beregninger mot flyting Beregning mot utmatting Sveiseforbindelser i skruene Sveising av masten mot flensen Kostnadskalkulering Konklusjon Kilder Vedlegg

7 1. Innledning Dette prosjektet går ut på å konstruere en vindenergi basert avsaltingsprosess. Målet med prosjektet er å se hvordan man kan bruke fornybar energi, som i dette tilfellet er vind, til å drive et system som skiller salt fra saltvannet. Altså skal vinden bli brukt som energikilde for avsaltingsanlegget. Vår oppgave blir å dimensjonere masten for vindturbinen som skal kunne drive en kompressor plassert på bunnen. I tillegg skal vi dimensjonere akselen som går fra rotoren på topp og ned til kompressoren. Med tanke på dimensjonering har vi tatt hensyn til knekking, utmatting og flyting, beregnet ut fra informasjonen vi har fått og/eller antatt. Oppgaven skal beregnes med hensyn til: - Vindturbinen veier 500 kg - Kompressoren har et utslag på 100 med mer - Sikkerhetsfaktor 2 - Enkel design - Lett tilgjengelig materiale - Utmatting av materiale - Ca. 15 meter høy - Deformasjon av masten Hele konstruksjonen vil få en konstant kraft fra vinden, og vi har valgt å grovt anta vekt og dimensjoner av enkelte deler for å kunne regne ut denne kraften som vil treffe konstruksjonen. I dette prosjektet har vi antatt at vindturbinen skal bygges på et ubebodd sted, så vi har tatt valg av materiale og transport i betraktning. 3

8 2. Forundersøkelse Det finnes forskjellige typer master for vindmøller. De tre mest vanlige for mindre vindmøller er: (a) Guyed Lattice (b) Tilt up (c) Self Supporting(Inkluderer lattice tower og tubular tower) (a) (b) (c) Vi har valgt å bruke Self Supporting som etter vår vurdering er den best egnede løsningen for vår oppgave. Men i motsetning til figuren over, har vi valgt å bruke en rett søyle i stedet for staver (fig. d). Fordi: - En transmisjonsmekanisme skal gjennom hele konstruksjonen, søylen er hul - Lite grunnareal - Den mest brukte for små vindmøller - Stabil - Kompressoren og akselen er beskyttet - Lett å konstruere (d) Det billigste alternativet ville egentlig være som i fig. B. Der trenger ikke masten å kunne tåle en orkan, ettersom vi bare kan legge ned hele konstruksjonen ved uvær. 4

9 3. Forprosjektering Før vi begynte å jobbe med prosjektet satte vi oss ned og fikk en oversikt over avsatt tid til prosjektet. Prosjektet startet i uke 12 og prosjektslutt er i uke 17. Prosjektet er da beregnet over 6 uker, inkludert påsken, det vil da si 5 uker med effekt jobbing ettersom alle i gruppen var på påskeferie. Vi har full undervisning under prosjektet men det er avsatt 2 veiledningstimer pr. uke som gir totalt avsatt tid til prosjektet er 5 x 2t = 10timer. Dette tilsvarer da 10timer x 3pers = 30 timer totalt prosjekt tid. Vi mener avsatt tid er for lite til å utføre et prosjekt på 30% av sluttkarakter og beregner at prosjektet vil gå en del utover denne tiden. Med forutsetningen på 30 timer ser vi det slik at prosjektets størrelse og dybde blir noe begrenset. For å komme igjennom prosjektet og de temaer vi mener er aktuell vil vi måtte ta flere antakelser og bare skrape i overflaten av det som i et eventuelt reelt tilfelle ville vært mye mer arbeid. 5

10 4. Beregninger på masten 4.1 Beregning av vindkraft mot mast Beregning av vind mot masten: Velger en vindhastighet på 32 m/s (115,2 km/t), som tilsvarer startgrensen på en orkan. U 0 = 32 m/s (hastighet på antatt vind) Z 0 = 7,5 m (valgt 7,5 m som ref. høyde) Z n = 15 m (høyde på masten) t 1200 = 20 min (ref. tid) t 0 = 1 time = 3600 s (tiden vinden vil virke) Vindkraft på søylen: C = = 0,138 U = U 0 (1 + C *ln ) = 32*(1 + 0,138*ln ) = 35 m/s I u = 0,06*(1 + 0,043*U 0 )* = 0,1224 u = U*(1-0,41*I u *ln ) = 36,93 m/s Regner konservativt at vinden vil treffe masten med en vinkel på 90 grader. A = diameter på søylen = 800 mm ρ = ρ luft = 1,25 kg/m 3 C D = dragkoeffisienten, som vi her antar å være ca. 0,7 F vind = = = 477 N/m = 0,477 kn/m Vinden som da vil treffe masten vil være på: F = F vind *h = 0,477*15 = 7,16 kn Beregning av vind på turbinen d = 3000 mm => r = 1500 mm A 1 = πr 2 = 7,07 m 2 6

11 Vi velger å bare bruke ca. en tredjedel av arealet for å beregne vindkraften på turbinbladene, for dette virker mer realistisk. A = = 2,36 m 2 Med en hastighet på 32 m/s vil vi i en antatt høyde på 20 meter over havet (15 meter mast + et par meter med turbinen, grovt beregnet) få et trykk på P = 2050 N/m 2 (tatt fra NS :2002 tillegg E) Kraften på vindturbinen blir: F 1 = PA = 2050*2,36 = 4830 N F 2 = F 1 *C D = 4830*0,8 = 3381 N Vi må i tillegg regne med dragsuget som vil virke: F D = = N F = F 2 + F D = = 4589 N 4.2 Beregning av aksialkraft på mast Søylen skal ha en belastning på 500 kg på toppen, med en sikkerhetsfaktor på 2. Vi velger stålet St52 (S355). Ettersom vi har sett på mange master, har vi antatt at vi ikke trenger en mast med diameter større enn 800 mm, og tykkelse på 20 mm: Ytre diameter = 800 mm Indre diameter = 760 mm Tykkelse = 20 mm Re = 355 MPa E = MPa G = 7160 N L k = 2*L (ved Eulertilfelle I, som vi har tatt som følge av figur 2-9 i kompendie for BIM150) Slankhet ved flyting regnes ved: λ 1 = π = π* = 76,41 7

12 λ = = = = 480,4 den relative slankheten er da: = = = 6,287 Der β A = 1 fordi masten er beregnet til å ligge i tverrsnittsklasse 1, 2 eller 3 (s.30 fra NS 3472:2001) ɸ = 0,5*[ 1 + α*( - 0,2) + ] = 0,5*[ 1+ 0,21*(6,287 0,2) + 6,287 2 ] = 20,9 Der α = 0,21 er fra tabell 10 og 11 i NS 3272:2001. Dermed kan vi regne ut knekkefaktoren: χ = = = 0,0245 Nå kan beregne hvor mye masten vil kunne tåle, og videre regner vi ut hvor stor belastning vi har på toppen med en sikkerhetsfaktor på 2, for å se om masten vil kunne holde seg mot knekking. N kd = χ* β A *A* = 0,0245*1*π( )* = N = 387,4 kn N f = m*g*n f = 500*9,81*2 = 9810 N = 9,81 kn N f N kd => dermed vil ikke masten knekke av aksialkraften. 4.3 Dimensjonering mot knekking mtp spenning A = *(D 2 d 2 ) = *( ) = 49008,8 mm 4 I = *(D 2 d 2 ) = *( ) = mm 4 i = = = 275,9 mm λ = = = 108,7 8

13 λ F = λ 1 = π = π* = 76,41 = = = 1,423 Knekkspenning: = 0,41 => σ k = 0,4*R e = 0,41*355 = 145,6 MPa (tatt fra figur 3 i NS 3472:2001, der 1,423) σ E = = = 175,25 MPa σ t = = = 0,1 MPa σ b = = = = 2,736 MPa + = + = 0, Dermed vil masten ikke knekke! 4.4 Beregning av aksel Trykket på 3 bar tilsvarer et 0,3 MPa. Dermed har vi har grovt antatt en aksial belastning på F 1 = 260 N. Med en sikkerhetsfaktor på 2, vil vi beregne en kraft F = 2*260 = 520 N Akselen vil kun bli brukt til å rotere mekanismen i rotoren, og dermed har vi valgt stålet St-37 (S235) med dimensjoner: D = 20 mm og t = 5 mm λ 1 = π 9

14 λ = = = = = 6928 = = = 73,77 ɸ = 0,5*[ 1 + α*( - 0,2) + ] = 0,5*[ 1+ 0,21*(73,77 0,2) + 73,77 2 ] = 2729 χ = = = 1,83*10-4 N kd = χ* β A *A* = 1,83*10-4 *1*π( )* = 9,22 N N f = 520 N > N kd = 9,22 N Akselen vil knekke kjapt. Setter derfor inn 2 lagre, slik at akselen vil få 3 like lange stavlengder uten lagre. Altså vil L = mm / 3 = 5000 mm. λ = = = = = 2309,4 = = = 24,59 ɸ = 0,5*[ 1 + α*( - 0,2) + ] = 0,5*[ 1+ 0,21*(24,59 0,2) + 24,59 2 ] = 305,4 χ = = = 1,64*10-3 N kd = χ* β A *A* = 1,64*10-3 *1*π( )* = 82,55 N N f = 520 N > N kd = 82,55 N Med 2 lagre, vil akselen fortsatt knekke, og vi trenger derfor flere lagre for å kunne unngå knekking. Prøver med n = 5 lagerpunkter. Altså vil hver stavlengde uten lagre bli på L = mm/6 = 2500 mm λ = = = = = 1154,7 = = = 12,296 ɸ = 0,5*[ 1 + α*( - 0,2) + ] = 0,5*[ 1+ 0,21*(12,296 0,2) + 12,296 2 ] = 77,37 10

15 χ = = = 6,5*10-3 N kd = χ* β A *A* = 6,5*10-3 *1*π( )* = 327 N N f = 520 N > N kd = 327 N Med 5 lagre, vil akselen fortsatt knekke, og vi trenger derfor flere lagre for å kunne unngå knekking. Prøver med n = 7 lagerpunkter. Altså vil hver stavlengde uten lagre bli på L = mm/8 = 1875 med mer λ = = = = = 866 = = = 9,22 ɸ = 0,5*[ 1 + α*( - 0,2) + ] = 0,5*[ 1+ 0,21*(9,22 0,2) + 9,22 2 ] = 43,95 χ = = = 0,0115 N kd = χ* β A *A* = 0,0115*1*π( )* = 579 N N f = 520 N N kd = 579 N Kravet er oppfylt, og akselen vil ikke knekke. Det måtte 7 opplagre til for at akselen ikke skulle knekke. Lagrene skal ha like lang avstand mellom hverandre, så lengden mellom senter av hvert lager skal være på 1875 mm, som regnet med over. Med tanke på at lageret har en tykkelse, skal vi egentlig regne med en lengde på 1875 mm lagerhøyde. Men vi har neglisjert dette fordi sluttsvaret vil bli bedre enn det vi har regnet med (1875 mm) 11

16 5. Lager for akselen Her har vi valgt en enkel metode. Vi skal ha to halv sirkler som er sveist sammen med 2 metallstenger som skal sveises inn på innsiden av masten. Siden akselen ikke vil holde noen krefter, vil vi bare ha standardiserte bolter som holder de to halvsirklene sammen. Denne metoden er enkel å sette opp, og like enkel å skifte ut, om noe skulle skje. Siden akselen vil bevege seg vertikalt, vil vi bare beregne sveisene av stavene til 4 mm. Stavene på siden vil være på ca. (800mm 20mm)/2 = 390 mm lange, grovt beregnet. Hvis vi beregner en bolt på maks 6 mm, vil bredden (se fig. under) av halvsirkelen være på 2*6mm = 12mm på hver side. Altså vil bredden være 12mm + 12mm + 6mm = 30mm. (Sett nedenfra. Sirklene er bolthullene) (bredde) Lageret vil ikke være så tett inn på akselen, slik at akselen får rom til å bevege seg i. Lagrene er bare til for å hindre akselen i å knekke, og derfor har vi plassert dem slik vi har gjort i punkt

17 6. Fundament Vi har valgt å bruke armert betong som fundament, og vi har videre i beregningene antatt at all moment vil bli opptatt av boltene. Antar fundament på (3x3x2)m, tilsvarende 18m 3 = 18000liter. Antar videre bestandighetsklassen til betong lik: MF-40 konstruksjoner utsatt for salter og frostfare ifølge NS-EN Ifølge arnesenbetong.no veier betong ca. 2400kg pr. m 3, vi har beregnet 18 m 3 som gir fundamentet en vekt på 43,2tonn. Vi kan med sikkerhet si at fundamentet vil være tilstrekkelig, kanskje noe overdimensjonert. Ettersom dette ikke er vårt fagfelt har vi kun antatt verdier for å kunne utføre konstnadskalkylen. 13

18 7. Mastens flens Flensen er 1600 mm i diameter, og distanse fra ytre kant av flensen til bolter er 100 mm (godt over minstekrav på 2*boltdiameter = 2*14 = 28 mm). Altså vil boltene ligge i en sirkel med r = 700 mm => omkrets = 2πr = 4398 mm. Vi har beregnet oss fram til 22 M14 bolter rundt hele konstruksjonen. Altså vil total lengde av boltene til sammen være 22*14 mm = 308 mm. Avstanden som vil være igjen er: mm = 4090 mm Avstanden mellom hver boltkant er: 4090 mm/22 = 186 mm. Dette er godt over minstekravet som er 2*boltdiameteren (2*14 = 28 mm). 14

19 8. Skrueforbindelser 8.1 Beregninger mot flyting Fra tidligere beregninger er det blitt valgt M14 skruer som utgangspunkt, videre beregninger fortsetter med dette utgangspunktet. Skruene er sveist fast i en plate senket ned i betong. M14 skruer blir brukt til å forbinde mastens flens til stålplaten. Både skruer og flensen er av stål med elastisitetsmodul og skruene er så festet med mutter over flensen. Antar at flensens diameter er 1.6m og at skruene er plassert i midten mellom flensens ytterkant og mastens ytterkant. Fra tidligere beregninger er og kjent. Finner dermed ved å snu formelen. 15

20 Med M14 skruer som valgt: Finner forspenningskraften, forbindelsesskruer. ved hjelp av formelen for tilsetningsmoment for standardiserte, Antar at skruene ikke er gjenget i klemområdet slik at skruen. Klemområdet, mm. kan brukes i likningen for stivhet av Finner stivheten av skruen, : Stivhet i underlaget/flensen, : Ettersom flensen blir montert på en stålplate(dvs. stål mot stål) senket ned i betongen, kan kraftfordelingsfaktoren beregnes fra: Dette er egentlig vist i Dimensjonering av maskinelementer Hirpa L. Gelgele og kan brukes i de fleste tilfeller. Det viser at kraftøkningen i skruen er ca. av den ytre kraften. Forspenningen vil gi følgende deformasjoner på skruene og underlaget/flensen: 16

21 Som følger av små skjærbevegelser mellom kontaktflatene fås en sammentrykning i både skruene og i flensen som medfører en minskning av skruenes forspenningskraft. Finner minskingen av forspenningskraften som følger av setningen fra: Etter samtale med faglærer Hirpa L. Gelgele er videre beregninger på dette ikke av vesentlig art for oss. Denne kraftminkingen av forspenningskraften skal i grunn egentlig tas hensyn til i beregninger. Strekk kraften i skruene øker med andelen: Ettersom det i starten ble innberegnet i kraften fra vinden blir sikkerhetsfaktoren mot flyting; konstruksjonselementer lik 2. som tilfredsstiller kravet, sikkerhetsfaktor i alle 17

22 8.2 Beregning mot utmatting Fjerner sikkerhetsfaktoren lik 2 for å holde oversikt i utregninger. Sikkerhetsfaktoren mot utmatting for M14 skruene blir dermed: Ser at sikkerhetsfaktoren er mindre enn to, dvs. at skruene ikke vil holde. ( er valgt ut i fra kompendiet Dimensjonering av maskinelementer Hirpa L. Gelgele ). Setter og finner =antall skruer. For at skruene skal være sikret mot utmatting må antall skruer økes fra 7 til 11 pr. halvside, dvs. totalt antall skruer som forankrer masten blir da 22. Det er heller ikke nødvendig å gå tilbake å regne på tidligere utregninger med nytt antall skruer, det gir bare en større sikkerhetsfaktor enn tidligere. Det vil heller være mer aktuelt å minke antall skruer som forankrer masten ved å gå opp i skrue størrelser, M16, M20 osv. I 18

23 beregningene har det blitt valgt en noe ugunstig skrue, M14. Av både kostnadshensyn og konstruksjonsmessige hensyn ville det være en fordel å velge en annen skrue. Kostnadsmessig vil M14 skruen muligens føre til spesialbestilling og lang ventetid. Konstruksjonsmessig ventetiden føre til økte kostnader med at monteringsmannskapet vil måtte vente på skruene. I kostnadskalkuleringen har vi valgt å bruke M16 skruer av hensyn til tilgjengelighet. 8.3 Sveiseforbindelser i skruene Velger å være konsekvent i utregningene så fortsetter med M14 skruer. Minstekravet for kilsveis iflg. Norsk Standard, NS3472:2001, sier at sveisens a-mål ikke skal være mindre enn 3mm. Prøver derfor med 3mm sveis og sjekker om det vil holde. Ifl. Dimensjonering av maskinelementer Hirpa L. Gelgele finnes beregningstverrsnittet for kilsveiser av følgende formel: der og Antar i vårt tilfelle at lengden av sveisen kan settes lik omkretsens av en skrue og beregner videre med dette utgangspunktet. gir pga. Antar at kraften er jevnt fordelt over sveisens tverrsnitt. Nominell spenning: Pga. symmetri har vi Ekvivalentspenningen blir dermed: 19

24 Sikkerhetsfaktoren med Sveisen vil dermed ikke holde! gir Velger derfor, Nominell spenning i skruene: Ekvivalentspenningen blir nå: Sikkerhetsfaktoren med gir Sveisen vil holde! 20

25 9. Sveising av masten mot flensen Bruker gjennomgående sveis ettersom dette er standard når det er store krav til styrke i sveisen og delene skal ha gjennomsmelting i hele godsstykket. Velger så her å bruke K-sveis ettersom det er den type sveis som utføres på deler som står vinkerett på hverandre. Husker også på at en sikkerhetsfaktor på 2 er oppgitt for hele prosjektet og må også nyttes her. Bruker så materialet ST 52 som her en flytgrense, R e = 355 MPA. Minner på at vi kommer til å sveise både på insiden og utsiden av masten. Har så opplysningene: R e = 355 MPa A = 800 mm 2 b = 10 mm h = 0,8m = 800mm w = 15mm Effektiv a-mål: a e = b = 10 mm n w = 2 L = w = 15 mm Vurderer om spenningen i masten er større enn tillatt spenning med hensyn til flyting: Dette kan virke å være altfor lite i forhold til flytgrensen som er på 355 MPa. 21

26 Vurderer så om spenningen er akseptabel: Nominell spenning: På grunn av symmetri har vi: Her er: strekkspenningen vinkelrett på sveisens a-mål, og skjærspenningen parallelt med a-målet. Ekvivalentspenning: Tillatt spenning: Kan dermed konkludere med at ekvivalentspenningen er mindre enn den tillatte spenningen, utifra dette vet vi at sveisen da er i orden. 22

27 10. Kostnadskalkulering antall pris/stk pris Fundament 1 18 m ,00 Stålsøyle kg 21, ,50 Mutter for søyle ,00 Metallplate ,00 Skruer for lager ,00 Muttere for lager ,00 Lagre (halvsirkler) ,00 Total pris ,50 1 Fra solabetong.no får vi en kubikkpris på: 1309,- pr. m 3 (fritt levert byggeplass innenfor avstand på 15km fra byggeplass). Se punkt 5 for begrunnelse for betongvalg. 2 Beregnet med antatt 350 kg/meter lengde, og kilopris tatt fra jern.no. 3 Mutterpriser tatt fra pretec.no 4 Metallplate tatt fra jern.no. Vi fant ikkje en metallplate med akkurat same dimensjoner som vi trengte, så vi antok en pris på 23 kg/stk for St-37. Antok også platens vekt til 108 kg (valgt etter en litt annerledes dimensjon) 5/6 Priser på skruer og muttere for lagrene er tatt fra pretec.no 7 Spesialbestilles, og vi har grovt antatt en pris på 500 kr per del. 23

28 11. Konklusjon Gjennom hele prosjektet har vi hatt mange diskusjoner angående fremgangsmåter, løsninger og design. Vi misforstod oppgaven i starten med tanke på hvor enkel og billig løsningen skulle være. Dette har medført til at mange av valgene våre kanskje ikke har vært de beste og rimeligste alternativene, men vi har begrunnet hvilke som ville vært et bedre alternativ. På grunn av misforståelsen har vi hatt mindre tid, og dermed har vi prioritert beregninger på de delene vi mener er viktigst for oppgaven. Et eksempel er valg av type mast. Vi har valgt en selv stående søyle, som skal klare å stå imot en orkan. Etter drøfting med enkelte av de andre gruppene har det kommet oss til orientering at hensikten med vindmøllen muligens er at den skal kunne settes opp av en hver person f.eks. i et u-land. Da vil det ikke være hensiktsmessig eller økonomisk å dimensjonere masten ut i fra de forutsetningene vi har satt på vår mast. Den beste løsningen hvis dette er tilfellet er tiltup med guyed wires slik at den kan senkes hvis vindhastigheten skulle bli for stor. Dette vil kutte ned både konstruksjonskostnadene, fraktkostnadene og monteringskostnadene. Samtidig vil en slik løsning avlaste selve turbinen slik at den ikke vil trenge brems eller annen avansert nedfellingsmekanisme for turbinbladene. Et annet eksempel er boltene til masten. Vi har regnet med M14 bolter, mens M16 hadde vært mer rimeligere mtp pris. Disse tingene er vi klare over, og vi har også skrevet det ned i foregående punkter. Vi har prøvd å få inn valg av materiale etter Norsk Standard. Beregninger og beslutninger er også tatt fra NS og kompendiet for BIM150. Vi har ikke tatt 100% hensyn til økonomien pga misforståelse av oppgaven. Mange antakelser er gjort under beregninger, ettersom det er for mange ukjente faktorer til å regne ut eksakte tall. I tillegg er mange av beregningene avhengige av maskindeler som andre grupper har ansvar for. Gruppen mener fra vårt ståsted som maskiningeniører har tatt betraktning til de elementer vi kan ta hensyn til ut i fra vårt pensum relatert til prosjektet. Vi har også gått ut over vårt pensum for å finne enkelte faktorer som resten av konstruksjonen har vært avhengig av, som f.eks. regning av vindlaster mot masten og turbinbladene. Prosjektet i seg selv har vært lærerikt, og vi har fått et innblikk i hvordan ingeniørarbeid fungerer i teorien, og hvilke og hvor mange ulike faktorer man må ta hensyn til på hver enkelte deler av konstruksjonen. 24

29 12. Kilder Dimensjonering av maskinelementer Hirpa L. Gelgele 4. januar 2010 Dimensjonering av maskindeler Härkegård Norsk Standard NS Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 4: Vindlaster 1. utgave mai 2004 Norsk standard NS 3472 Prosjektering av stålkonstruksjoner Beregnings- og konstruksjonsregler 3. utgave september 2001 stålprofiler 25

30 13. Vedlegg Arbeidstegning: 26