Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme"

Transkript

1 Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir linje-geometrien for rammen / fagverket / bjelken. 2) Man gjør dette ved å opprette elementer (et bjelkestykke eller en aksialstav). Et element starter og slutter i noder. Elementer og noder har nummer. 3) Når to elementer deler en node, er de i utgangspunktet stivt koblet 1. Skal det være ledd, må det legges inn ledd 4) Knytter til et tverrsnitt for hvert element (rektangulært, I- eller T-tverrsnitt osv.) 5) Knytter til et material (E-modul) for hvert element 6) Fester rammestrukturen til omgivelsene med opplagre (bolt, forskyvelig bolt, fjær osv.) 7) Oppretter et eller flere Lasttilfeller 8) Legger på laster for lasttilfellene. Dette kan være fordelte laster på et element eller en punktlast på en node, og med varianter av dette. 9) Oppretter en lastkombinasjon (sum eller lineærkombinasjon av lasttilfeller, i det enkleste tilfellet velges selve lasttilfellet). Man kan i G-Prog ikke komme utenom denne litt omstendelige måten å opprette laster på. 10) Beregner resultatet. Dette kan kun gjøres dersom det er tilstrekkelig opplagring og konstruksjonen er tilstrekkelig stiv (har kraftige nok elementer). Er ikke dette oppfylt, blir matematikken ubestemt (singulær) eller ustabil, og det vil ikke bli noe resultat. 11) Betrakter resultatene i form av momentdiagrammer, eller andre diagrammer og /eller tabeller for maksimalverdier og karakteristiske verdier for belastning og deformasjon osv. 12) Kontroller at svarene virker rimelige. Det korrigeres ikke for store vinkelforskyvninger (det antas at opprinnelig elementretning ikke endres!). Matematikken baserer seg på ligninger for forskyvninger (bøyninger, forlengelser og sammentrykninger) som følge av laster og at elementene virker på hverandre. Konstruksjonen utgjør et system av elastiske elementer, der tverrsnitt og E-modul definerer den elastiske fjæringen. Det betyr at ingenting kan beregnes uten at stivheten er fastlagt (tverrsnitt og material) i motsetning til mekanikken for statisk bestemte konstruksjoner, som nøyer seg med statiske likevekter (kraft og moment). Til gjengjeld kan alle typer, (fastholdte og tilstrekkelig stive) konstruksjoner beregnes, både statisk bestemte og statisk ubestemte. Beregning av stavkrefter Start programmet "G-PROG Ramme" fra GBS-Data Programmets brukergrensesnitt vises under. Vi ser en situasjonsbestemt hoved-menylinje, arbeidsprosess-stadier, som kan velges avhengig av hvor langt man er kommet. Videre er det valgbare ( klikk-bare ) verktøy for å opprette geometri (linjer) og opplagre (geometriske 1 dette gjelder i G-Prog og er vanlig i såkalte ramme-statikkprogrammer, men ikke i generelle finite element programmer, FEM-programmer.

2 Side 2 av 11 node-bindinger). Det er en tegneflate med snapp-funksjon 2 (som kan slås av og som kan endres). Origo er der de to gule koordinataksene møtes. x- og y-verdiene vises øverst mens man trekker ut / plasserer geometrien. Situasjonsbestemt Hoved-menylinje Konstruksjonsverktøy Arbeidsprosess stadium Tegneflate 2 faste hopp, forhåndsinnstilt på 0,5 meter

3 Side 3 av 11 Geometri Tegn opp geometrien med "elementer" (verktøy pr stav og to elementer til sammen for bjelken. "klikk og dra ut linjene"). Ett element Benytt helst en fornuftig rekkefølge, så er det letter å lese resultattabeller til slutt.

4 Side 4 av 11 Alle hjørner blir i utgangspunktet stive. Legg derfor inn ledd med "pek og klikk" slik at aksialstaver får ledd i endene og at bjelken får ledd i endene (men ikke på midten!). Legg så inn opplagre. Her er det også satt ledd på opplagrene. (Det er egentlig ikke nødvendig dersom man velger boltelagre, som vist her). Man kan egentlig kutte noen av leddene, men det blir ikke noe feil om det er for mange. Pass dog på at leddene sitter på de rette elementene. Se figuren. Element 1 og 2 må være stivt koblet. Leddet i noden der de møtes sitter på element 5 og ikke på elementene 1 eller 2..

5 Side 5 av 11 Tverrsnitt G-PROG Ramme regner som nevnt vha. av elastiske forskyvninger. Alle elementer MÅ derfor ha dimensjoner. Velg de tverrsnitt som du vil bruke Husk å trykke "Legg til"

6 Side 6 av 11 Ignorer feilmeldingen med Ja : Denne kommer fordi vi valgte ut noen tverrsnitt uten å knytte material til elementene. Et alternativ er å dobbelklikke på ett og ett element og så velge både tverrsnitt og element. I dette tilfellet har vi relativt mange elementer (5 stk). Det er da naturlig å velge ut noen tverrsnitt til en liten utvalgsliste (med to tverrsnittstyper). Så skal tverrsnitt legges på elementene, sammen med materialet. Dobbelklikk på det elementet som du vil legge tverrsnitt på. Nå må du også velge materiale:

7 Side 7 av 11 C14 er en fasthetsklasse for trevirke og S235 gjelder stål (tidligere st37). Egentlig er det materialstivheten (E-modulen) som skal brukes i selve regnestykket. Denne kan vi ikke velge fritt i G-Prog 3. Vi må akseptere den verdien som Norsk Standard sier vi skal regne med (NS 3470 og NS-EN 3472 m.fl.). Tverrsnitt og material kan også legges inn i annen rekkefølge enn den som er vist. Material og tverrsnitt utgjør til sammen elementenes stivhet (dvs. den elastiske responsen når det påføres kraft). Hvis vi har statisk bestemte konstruksjoner eller konstruksjoner der alle elementene er like, vil ikke elementstivheten påvirke sluttresultatet. Men siden den matematiske metoden baserer seg på forskyvningsligninger, må vi altså velge oss data for elementstivhetene (tverrsnitt og material). Dessuten må vi sikre oss at konstruksjonen ikke kan forsøkes flyttes i noen retning uten at det oppstår en opplagerreaksjon. For eksempel kan vi her ikke velge glidelagre her. Vi kan aldri velge kun glidelagre, da vil det oppstå feil ved forsøk på beregning. 3 i generelle FEM-programmer velger man E-modul selv

8 Side 8 av 11 Belastning. Vi må først definere et last-tilfelle. Så må vi definere en lastkombinasjon. Vi kunne ønsket oss en enkelt påføring av last(er), men det går dessverre ikke i G-Prog 4. Vi skal kun ha ett lasttilfelle = de laster som er i oppgaven Husk å trykke "Legg til" 4 I generelle FEM-programmer kan man også legge på en enkel last. Dette med lasttilfeller og kombinasjoner kommer fra de standardiserte prosedyrene for å beregne konstruksjoner, f.eks lasttilfelle vind, lasttilfellet snø og lastkombinasjonen av begge. G-Prog tilbyr ingen mulighet for å hoppe over dette.

9 Side 9 av 11 Vi skal kun bruke én lastkombinasjon, nemlig den lastplasseringen som står i oppgaven. Så må vi angi type og størrelse på lasten(e). Vi bruker "Nodelast" (ellers må vi angi avstander på elementene 5 ) og angir størrelsen. En node er det punktet der et element begynner/slutter. Bruk geometri-figuren for å velge riktig node. Husk å trykke "Legg til". Vi bruker dog 3 kn i stedet for lærebokas 30 kn. 5 Vi kunne ha benyttet punktlast. Ved bruk av punktlast (og noen av de andre lasttypene) kan vi angi offset - dvs. avstander fra nodene (den er null uansett i denne oppgaven). Disse lasttypene finner vi i rammestatikkprogrammene, og gir færre ligninger å regne på enn den generelle FEM-metoden for strukturelle beregninger, der bjelkene deles videre opp i finite elementer. De andre lasttypene får vi ikke bruk for i denne oppgaven, men Fordelt last og Punktmoment kan får du fort bruk for dersom du prøver deg på egen hånd på andre oppgaver.

10 Side 10 av 11 Beregning Nå er alt klart til beregning. Trykk på hovedmeny - "Beregne " Annen ordens teori gjelder bøye- og skjærkorreksjoner og har kun betydning når det er betydelige bøyninger. Vi skal ikke bruke denne til noe i våre eksempler. Du kan ta vekk denne haken om du vil. Da går beregningene i teorien litt hurtigere, men med raske Pc-er vil man ikke merke forskjellen på små konstruksjoner. Grafisk resultat (vi bruker ikke dette nå, mer om det senere) Tabell-resultat. I denne omgang skal vi kun studere kreftene i aksialstavene Vi ser at stavkrekene, merket N er: stav 3: +80 kn stav 4: +100 kn stav 5: -60 kn (trykk) (I elementene 1 og 2, dvs. i bjelken, er det også N-krefter, normalkrefter samt M (nøyemoment) og T (skjærkraft), men det drøfter vi ikke videre nå). Orden betyr 1. og 2. ordens teori, det lar vi som nevnt ligge i denne gjennomgangen.

11 Side 11 av 11 Opplagerreaksjoner: Vi ser at opplagerreaksjonene befinner seg i nodene 1 og 4. Opplagerreaksjoner oppstår der konstruksjonen settes fast. Bjelken holdes fast i node 1, både i x- og i y- retningen. Det er derfor både en Rx og en Ry kraft. Aksialstaven (element 3) kan dreie i node 4 og er kun fastholdt i x-retningen. Den git derfor kun Rx-verdi. Kraften Rx i node 4 peker mot venstre, og angis negativt i (det globale) koordinatsystemet. Vi har nå regnet en enkel oppgave, som lett kan kontrolleres med manuell regning. Det er viktig å teste ut dataprogrammer slik. Ikke fordi det er grunn til å tvile på at G-prog regner rett, men fordi man må sikre seg at man bruker programmet rett! Oppgaver: 1) Lag en tegning og skriv på alle stavkrefter (elementene 3, 4 og 5). Tegn også piler for opplagerreaksjoner, angi korrekt pilretning for disse. 2) Studer tabellen med Nodeforskyvninger (nedbøyninger) forsøk å forstå denne. 3) Øk lasten til 30 kn som i læreboka. Studer nå nodeforskyvningene -!! Jevnfør innledning og forutsetning for G-prog beregninger 4) Bruk G-prog til å beregne fagverket, oppgave 5.12 (stålprofiler i alle elementer!) 5) Bytt ut ABC i oppgave 5.12 med en bjelke (altså ikke ledd mellom AB og BC). Forklar at denne konstruksjonen er statisk ubestemt. Studer avvikene med det egentlige (statisk bestemte) fagverket og forklar ut fra tallene at den statisk ubestemte konstruksjonen kan idealiseres med fagverket!

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24

Detaljer

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt.

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Likevekt STATISK LIKEVEKT Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Et legeme beveger seg i den retningen resultanten virker. Vi kan sette opp den første betingelsen for at et legeme

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

Resultanten til krefter

Resultanten til krefter KRAFTBEGREPET Resultanten til krefter En kraft er en vektor. Kraften har måltall (størrelse), enhet(n) og retning (horisontalt mot høyre) Kraften virker langs en rett linje, kraftens angrepslinje Punktet

Detaljer

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Spørsmål 1. V11-Resultant (i kn) - 3 laster på rektangel Legemet på figuren er utsatt for 3 krefter. Kraften på 4 kn er skrå, med retning nedover t.h.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning EKSAMEN I Matematisk analyse og vektoralgebra, FOA150 KLASSE : Alle DATO : 11. august 006 TID: : Kl. 0900-100 (4 timer) ANTALL OPPGAVER : 5 VARIGHET ANTALL

Detaljer

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Kurs. Kapittel 2. Bokmål Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Introduksjon og installasjon Tegninger i motsetning til geometriske konstruksjoner

Introduksjon og installasjon Tegninger i motsetning til geometriske konstruksjoner Introduksjon og installasjon Tegninger i motsetning til geometriske konstruksjoner GeoGebra arbeidsark 1 Judith og Marcus Hohenwarter www.geogebra.org Oversatt av Anders Sanne og Jostein Våge Tilpasset

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

Hulldekke i tre hvor står vi?

Hulldekke i tre hvor står vi? Stivhet gitterdrager: Gitterdrageren vil få øke stivhet dersom platen limes til plankedekket - det oppnås flensvirkning. Det samme kàn gjøres på undergurt, men krever himling av plater med en viss fasthet,

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse)

1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) Side 1 av 9 1 Workbench (utdrag av faget Strukturell analyse) 1.1 Ny Workbench Trykk på knappen ANSYS 12.0 (ANSYS 12.1) på hovedmenyen, øverst, ca midt på, velg Workbench. Arbeidsfelt Objekt(er) med felter

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

2 Resultanten. til krefter

2 Resultanten. til krefter 2 Resultanten til krefter Mål Når du har lest dette kapitlet skal du kunne gjøre greie for angrepslinja og angrepspunktet til en kraft forklare hva vi mener med statisk moment sette sammen krefter grafisk

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 1.1 Innstillinger................................... 5 2 Regning 5 2.1 Tallregning...................................

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Kurshefte i GeoGebra Ungdomstrinnet Astrid Johansen - NTNU Skolelaboratoriet - 29.10.2013 GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk

Detaljer

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3 Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Fagdag for lærere i matematikk Matematikk i bruprosjektering. 03.05.2013 Matematikk i bruprosjektering - Trondeim

Fagdag for lærere i matematikk Matematikk i bruprosjektering. 03.05.2013 Matematikk i bruprosjektering - Trondeim Fagdag for lærere i matematikk Matematikk i bruprosjektering Om oss Foredragsholder Kristian Berntsen Kvaløya videregående skole i Tromsø, ferdig 2002 Tok 2. klasse som utvekslingsstudent i USA Høgskolen

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 OPPGAVE / RESULTAT Godkjenning og innlevering: Godkjenningen skjer ved at resultatene vises til Egil Berg. Innleveringen skjer ved at filene S5.std, (Input-filen)

Detaljer

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. 2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside

Detaljer

Hurtigstart. Hva er GeoGebra? Noen fakta

Hurtigstart. Hva er GeoGebra? Noen fakta Hurtigstart Hva er GeoGebra? En dynamisk matematisk programvare som er lett å ta i bruk Er egnet til læring og undervisning på alle utdanningsnivå Binder interaktivt sammen geometri, algebra, tabeller,

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

SINUS R1, kapittel 5-8

SINUS R1, kapittel 5-8 Løsning av noen oppgaver i SINUS R1, kapittel 5-8 Digital pakke B TI-Nspire Enkel kalkulator (Sharp EL-506, TI 30XIIB eller Casio fx-82es) Oppgaver og sidetall i læreboka: 5.43 c side 168 5.52 side 173

Detaljer

Fagdag 1 - R1. Torsdag Geometri og vektorregning Johansen og Ulven

Fagdag 1 - R1. Torsdag Geometri og vektorregning Johansen og Ulven Innledning Fagdag 1 - R1 Torsdag 26.08.09 Geometri og vektorregning Johansen og Ulven Den første fagdagen skal fokusere på vektorregning (kapittel 1), geometri (kapittel 6) og bruk av GeoGebra Jeg starter

Detaljer

Forelesning Klasse T1A Side 1 av 11

Forelesning Klasse T1A Side 1 av 11 Forelesning 21.2.05 Klasse T1A Side 1 av 11 Innhold Side MÅL. 1 OPPGAVE / RESULTAT. 1 ØVING 1A. Brukergrensesnittet 2 ØVING 1B. Lage objekter. 5 ØVING 1C. Lage animering... 7 ØVING 1D. Rendere bilde og

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang

Detaljer

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011 Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2011 FAGOMRÅDE: Stålkonstruksjoner

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: John Morten Tårnes

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: John Morten Tårnes DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Forfatter: John Morten Tårnes Fagansvarlig: Jonas Odland Vårsemesteret,

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Geogebra

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Geogebra Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Innhold 1 Om Geogebra 4 2 Regning 4 2.1 Tallet e...................................... 4 3 Sannsynlighetsregning

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Kurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet

Kurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet Kurshefte GeoGebra Ungdomstrinnet GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk verktøy Gratis Brukes på alle nivåer i utdanningssystemet Finnes på både bokmål og nynorsk Kan lastes

Detaljer

Prosjektering. Kapittel 6

Prosjektering. Kapittel 6 Kapittel 6 Prosjektering 6.1 Vurderinger og rutiner forut for prosjekteringen Helt fra 1960-årene da spikerplatene ble introdusert på det norske markedet, har takstolprodusenter og spikerplateleverandører

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser

1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser 1 Geometri i kunsten: 1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser MKH GeoGebra - Geometri i kunsten Innhold 1 Introduksjon GeoGebra... 1 1.1

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner ConTre Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre prøverigg ConTre Innledning Denne presentasjonen viser vi hvordan

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

TKT4124 Mekanikk 3, høst Plastisk momentkapasitet og flyteledd

TKT4124 Mekanikk 3, høst Plastisk momentkapasitet og flyteledd 2 Plastisk momentkapasitet og flyteledd Innhold: Elastisk kontra perfekt plastisk materiale Plastifisering av tverrsnitt utsatt for bøyning Plastisitetsmoment Plastisk motstandsmoment Flyteledd Kollaps

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler På Del 1 av eksamen kan du få bruk for formlene nedenfor Binomisk fordeling: ( ) n k P X k p (1 p k ) n k Antall uavhengige forsøk er n X er antall ganger A inntreffer p i hvert

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Geometri med GeoGebra

Geometri med GeoGebra Geometri med GeoGebra Del 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres

Detaljer

Kvalitetskontroll av BROBER

Kvalitetskontroll av BROBER Statens vegvesen Vegdirektoratet Kvalitetskontroll av BROBER Versjon PC 98/1 Revisjon 0-25.05.98 mai 1998 Statens vegvesen Vegdirektoratet FORORD I forbindelse med overflytting av BROBER fra Sintran-maskiner

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

3x + 2y 8, 2x + 4y 8. Oppgave En møbelfabrikk produserer bord og stoler Produksjonen av møbler skjer i to avdelinger, avdeling I og avdeling II Alle møbler må innom både avdeling I og avdeling II Det å produsere et bord tar

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Vi sier også at for eksempel 16 er kvadratet av 4. Kvadrattallene kan vi framstille som figurtall av kuler på denne måten:

Vi sier også at for eksempel 16 er kvadratet av 4. Kvadrattallene kan vi framstille som figurtall av kuler på denne måten: 10 Tall og figurer Tallene 1,, 3, 4,, kaller vi de naturlige tallene De naturlige tallene deler vi ofte i partall og oddetall Partallene er de tallene vi kan dele med Det er tallene, 4, 6, 8, 10, Oddetallene

Detaljer

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling Side 1 av 13 Struktur og innkapsling Et romfartø med instrumentering skal tåle akselerasjonen i oppsktingen, vibrasjonene fra motoren, bevegelsen ved ufoldingen, åpning osv. Dessuten skal instrumenter

Detaljer

Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland.

Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland. Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland. Velg korrekt type og WLL (nominell arbeidsbelastning) for sjakkelen og korrekt WLL for det aktuelle bruksområdet. Husk å

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Eksamen 27.01.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.01.2012. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.01.2012 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

ConTre modellbyggesett

ConTre modellbyggesett modellbyggesett Instrumentering og måleteknikk Knyttet til bruk av ConTre prøverigg Tekst og foto: Jens Jacob Jensen modellbyggesett Med ConTre belastningsrigg skal du kunne utføre kontrollerte forsøk.

Detaljer

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Geogebra Geogebra for Sigma matematikk 1P Innledning Denne bruksanvisningen er ment som en beskrivelse av dataprogrammet

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Hjelp til Fraværssøknad og Oversikt fraværssøknader

Hjelp til Fraværssøknad og Oversikt fraværssøknader Hjelp til Fraværssøknad og Oversikt fraværssøknader Sist oppdatert: 12.09.13 Bruk av Fraværssøknad og Oversikt fraværssøknader Grafisk oversikt Fraværssøknad Kalender Kvoteoversikt Fraværssøknader Opprett

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BETINGELSER... 4 HOVEDSIDEN... 5 VELG SPILLE OBJEKT... 6 SPILLETYPE... 6 SYSTEM... 6 BANE... 6 LØPSDATO...

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

Emit as 2007. etiming. Speaker support. Emit as 2007

Emit as 2007. etiming. Speaker support. Emit as 2007 etiming Speaker support Emit as 2007 p1 p2 Table of Contents Introduksjon 4 Målscroll 5 Vanlig speakerskjerm 7 Hurtigtaster 9 Feil 10 Beste mann /kvinne 11 Sammenlagt resultat 12 På start 13 Følg løper

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken For nybegynnere 1 Enklere hverdag med nettbank Innledning I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester når som helst i døgnet. Fordeler med nettbank Full

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft OneNote 2013 ser annerledes ut enn tidligere versjoner, så vi har laget denne veiledningen for å hjelpe deg med å redusere læringskurven. Veksle mellom berøring og mus Hvis

Detaljer

Geometri med GeoGebra

Geometri med GeoGebra Geometri med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner uten å måtte tegne dem på nytt. Dette gir oss mange muligheter til å utforske

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Casio fx 9860 Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx 9860 Innhold 1 Innstillinger 4 2 Regning 5 2.1 Regnerekkefølge................................ 5 2.2 Kvadratrot....................................

Detaljer

Beskrivelse og bruk. Innhold. Denne vekten er laget som tilbehør til Molift Partner 230 eller Molift Partner 255 pasientløfter.

Beskrivelse og bruk. Innhold. Denne vekten er laget som tilbehør til Molift Partner 230 eller Molift Partner 255 pasientløfter. - en vekt fra Innhold Beskrivelse og bruk... 2 Montering... 3 Veiing... 3 Alternativ veieprosedyre:... 3 Beregning av BMI... 4 Visning i kilo (kg) eller pund (lb))... 4 Knapper og LED-indikatorer... 5

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte. Eksamen.05.009 REA30 Matematikk R Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del : Hjelpemidler på Del : Bruk av kilder: Vedlegg: Framgangsmåte: Veiledning om vurderingen: 5

Detaljer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer REGEL 1: Addisjon av identitetselementer Addisjon av identitetselementer a + 0 = a x + 0 = x Et identitetselement (nøytralt element) er et element som ikke medfører noen endring når det kombineres med

Detaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer Kapittel 8 Spesielle detaljer 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer I mange bygg vil det være behov for at noen takstoler, ofte kalt bæretakstoler eller oppleggskonstruksjoner, danner opplegg for andre

Detaljer