Marin fornybar energi ToF Viktor, Rasmus og Håvard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard"

Transkript

1 Marin fornybar energi ToF Viktor, Rasmus og Håvard

2 MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller videreutvikle en gammel ide, slik at vi på best mulig måte kunne utnytte energien som kom fra marin fornybar energi. Vi valgte å fokusere på bølgekraft. Det var dette som skulle være får kraftkilde. Dette var grunnen til at vi valgte å bygge en modell av et bølgekraftverk. Vi ønsket at modellen skulle ligne på et ekte bølgekraftverk som allerede finnes i dag. Målingene og testingen av modellen ble gjennomført ved Marintek på Tyholt i Trondheim. Dataene ble samlet inn ved at vi koblet modellen via en sensor, og inn i datamaskinen. På datamaskinen brukte vi programmet Datastudio, som gjorde det mulig å måle og lagre resultatene direkte på datamaskinen. Programmet ga oss grafer og tabeller om hvordan vi best kunne utnytte energien til bølgene. Vi fant ut at ved å senke modellen ned i vannet slik at vannet dekte hele turbinbladet, ville vi få best utnyttelse av bølgene. Resultatene viste at med en amplitude på 0,06m ga best resultat i periodene 0,5 sekund, 1 sekund og 1,5 sekund. Innledning Forskningsspørsmålet vi stilte oss, og som vi ønsket å finne ut av i dette prosjektet var på; hvilken måte vi best kan utnytte energien som finnes i bølgene langs norskekysten. I prosjektet «Marin fornybar energi» ble det forsøkt enten å forbedre eller utvikle en ny metode som utnytter energi innen marin. Bølgekraft ble valgt på grunn av den lave utnyttingen av energitypen i Norge, samt utfordringen rundt naturfenomenet. Den høye energitettheten i bølger utfordrer modeller og idéer på den måten at slitasje kan medføre i store driftskostnader og stormer kan destruere kraftverk. I tillegg må miljøet tas i betraktning under utviklingen. Kraftverket må påvirke miljøet på minst mulig negativ måte. Problemstillingen i dette prosjektet er å utvikle en potensielt ny metode for å utnytte bølgeenergi effektiv nok til å drive kraftverk. Designet må tåle slitasjen på havet og eventuelle stormer som oppstår. Kraftverket må være miljøvennlig og estetisk godt nok til å kunne plasseres på steder med høy bølgeenergitetthet per meter bølgelengde.

3 Teori Bølgekraft er en ren fornybar energikilde [1]. Energien i bølger er hovedsakelig omformet fra vinden som blåser langs vannoverflaten. Under energioverføringen blir energien fortettet, noe som fører til at bølgeenergitransporten under vannoverflaten er omtrent 5 ganger tettere enn vindenergitransporten 20 meter over havet. Dette betyr at bølger har stort potensiale når det gjelder utnytting av energien, på grunn av den høye tettheten av energi. Langs norskekysten er det typisk å finne energitettheten kw per meter bølgefront, mens på åpent hav kan energitettheten stige til 100 kw/m. Rundt norskekysten er det anslått at man årlig har 400 TWh bølgeenergi i et normalår[2]. Med bakgrunn i dette har bølgeenergi et stort potensiale innen strømproduksjon. Dessverre er det vanskelig å utnytte energien på en effektiv måte, samt at man ikke utsetter kraftverkene for skadelig slitasje som medfører i høye driftskostnader. Energien en bølge har varierer stort. Amplituden og perioden påvirker bølgens energi tydelig, der høyere verdier av disse to, utgjør høyere bølgeenergi per enhet. Dette betyr kort sagt at større og lengre bølger har mer energi, men det er vanskelig å si hvor mye amplituden og perioden hver for seg påvirker bølgeenergien. En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved hjelp av fenomenet induksjon [5]. I en slik maskin blir det dannet vekselstrøm, mens i en dynamo blir det dannet likestrøm. Induksjon er å lage elektrisk spenning i en krets ved å endre magnetfeltet rundt en spole. Hvor mye spenning som blir produsert varierer av størrelsen og effekten av generatoren, der i denne situasjonen er større verdier bedre. En større spole, sterkere magnetfelt og raskere endring i magnetfeltet vil resultere i mer produsert spenning[6]. I en AC motor, også kjent som vekselstrømsmotor[7], brukes det elektrisk strøm til å drive motoren. Den består av samme komponenter som en generator, noe som betyr at strømprosessen kan reverseres, og motoren virker som en generator. Dette gjøres ved å påføre kinetisk energi på akselen til motoren, i stedet for å bruke elektrisk energi for å få kinetisk energi. Hos en AC motor som blir brukt som generator vil rotasjon i begge veier produsere elektrisk energi, men med motsatt ladning[10]. Dette er gunstig med tanke på at bølger kan drive generatoren begge veier. Om det er nødvendig kan vekselstrøm omgjøres til likestrøm ved hjelp av en diodebrokopling[9]. Et girsystem er ofte et sammensatt system av tannhjul som overfører rotasjon fra en aksel til en annen aksel. Ved forskjellige typer tannhjul og plasseringen av dem, kan hastigheten, dreiemomentet og retningen til rotasjonen endres[11]. Tannhjul plassert med en vinkel på

4 hverandre endrer vinkelen mellom akslingene. Variasjon på størrelsen av tannhjulene endrer hastigheten og dreiemomentet mellom akslingene. Hvis vi tar for oss et tannhjul med 50 tenner som roterer i 20 revolusjoner per minutt, som er koblet til et tannhjul med 10 tenner, vil det ha et gir-forhold på: ହ = 5: 1. Dette betyr at det lille tannhjulet vil rotere med fem ganger ଵ så stor hastighet som det store tannhjulet. I denne situasjonen vil det lille tannhjulet rotere: ݎ 100 = 5 ݎ 20 En annen måte å forklare dette på er at for hver runde det store tannhjulet fullfører, vil det lille tannhjulet fullføre fem runder. Denne økningen i hastighet krever også mer kraft[12]. På grunn av det lille tannhjulet som har mindre dreiemoment enn det store, kreves det en stor nok kraft til å drive girsystemet slik at antall revolusjoner økes. Utstyrsliste - 4 x plastplater som kan knekkes og bøyes - Felg fra lekebil (Lego) - Limpistol - Lim - Bøyemaskin - Multimeter - Aksling fra lekebil - 2 x tannhjul - 2 x fester til akslingen - AC-Motor, brukt som generator - Loddeutstyr - Ledninger - Isoleringsteip - Datastudio og voltmeter (Pasco PS-2115)

5 Metodedel Denne naturvitenskapelige undersøkelsen ble gjennomført med en modell som er bygget i laboratoriet til Byåsen videregående skole. Startet først med en ubrukt plastikkplate (A4). Varmet så den ene korte siden og bøyde den i retning gulvet, slik at plastikkplaten fikk en helning opp. Dette ville hindre unødvendig vann å forstyrre rotoren, i tillegg som mer vann føres inn mot turbinen. Turbinen som er brukt i dette forsøket er laget av felgen til en LEGO bil og plastbiter som er skjært til i samme størrelse. Diameteren på felgen var 6,5 cm, og lengden på plastbitene var 5,5cm og bredden 3,7 cm. Plastbitene limtes så fast til felgen med lik avstand og med en svak helningsvinkel (5º-15º) som gjorde at vi fikk best utnyttelse av bølgene, og for at vi minket motstanden turbinen kom til å møte på vei opp av vannet. Videre limte vi veggene fast slik at det dannet ett vanntett rom. I dette rommet ble generatoren (én AC-Motor) og tannhjulene plassert og limt fast. Diameteren på det største tannhjulet er 4,2 cm og det minste tannhjulet har en diameter på 0,8 cm. Figur 1. De svarte linjene forestiller platen, mens linjene i rødt viser hvordan rommet skal se ut Lagde så en skråstilt vegg på motsatt side av rommet. Veggen skulle være med på å føre bølgene inn mot turbinen, samtidig som den skulle hjelpe med å holde akslingen til turbinen oppe. Den skråstilte veggen måtte festes på en måte slik at den kunne holdes i denne posisjonen gjennom den naturvitenskaplige undersøkelsen. Deretter måtte vi finne midten på begge veggene. Det var viktig at disse merkene ble lagt rett over hverandre. Båret deretter to like hull, med samme størrelse, slik at akslingen ikke risikerte å sette seg fast. Festet deretter turbinen på akslingen og førte akslingen gjennom begge hullene.

6 Figur 2. Tegningen til venstre viser hvor den siste veggen skal settes opp. Figuren til høyre viser hvordan modellen ser ut fra siden og hvordan turbinen er festet. Den siste finpussen på modellen handlet om å sette opp flere ulike vegger som skulle være med på å lede bølgene inn mot turbinen. Dette økte mengden bølger som traff turbinen. Figur 3. Ferdig modell som står over bassenget. Generator er ikke tilkoplet. Nå kunne vi begynne å teste modellen vår. Koble modellen til en sensor som kobles inn i datamaskinen og åpnes i programmet DataStudio. Typen sensor vi brukte var Pasco PS Modellen ble holdt slik at vi kunne variere modellens posisjon i vannet ut ifra bølgene. De forskjellige dybdene vi valgte var; Høyt, middels og dypt. Dyp plassering tilsvarer at vannet når helt opp til akslingen på vannhjulet. Middels plassering tilsvarer at vannet dekker bare bladene på vannhjulet. Høy plassering tilsvarer at vannet dekker kun tuppen av bladene på vannhjulet. Tidsintervallene på målingene var 1 minutt. Vi gjennomførte en måling på hver av dybdene med forskjellig amplitude og periode. Periode: 0,5 sekund Amplitude: 0,02m 0,04m og 0,06m Periode: 1 sekund Amplitude: 0,02m 0,04m og 0,06m Periode: 1,5 sekund Amplitude: 0,02m 0,04m og 0,06m

7 Forsøket ble gjennomført ved at en person på gruppa holdt modellen i de dybdene vi valgte i 60 sekunder. Hensikten med denne målingen er å finne den beste posisjonen til modellen i vannet som var mest effektivt. Først startet vi med en periode på 0,5 sekund og hvor amplituden lå på 0,03m. Vi varierte så dybden på hvor dypt turbinen lå i vannet. Vi varierte mellom høy, dyp og middels. Så endret vi perioden til 1 sekund hvor amplituden fortsatt var 0,03m. Vi varierte også her mellom høy, dyp og middels. Den siste målingen vi utførte for å teste effektiviteten var med en periode på 1,5 sekund. Amplituden var fortsatt 0,03m. Som i de to tidligere testene ble dybden til modellen også her endret mellom høy, dyp og middels. Mellom hver av målingene valgte vi å sette i gang bølgemaskina i ett par minutter før vi startet målingene. Dette for å sikre at bølgene vi fikk var av riktig størrelse og ikke var påvirket av tidligere bølger. Ut i fra resultatene valgte vi middels dybde. Nå varierte vi perioden mellom 0,5 sekund, 1 sekund og 1,5 sekund med de konstante amplitudene 0,02m, 0,04m og 0,06m. Dybden som modellen ble holdt ned i vannet ble av forrige forsøk bestemt til å være middels. Tidsperioden på målingene var 60 sekunder. Det var samme person som holdte modellen gjennom hele forsøket. Først gjennomførte vi et forsøk for perioden 0,5 sekund. Hvor vi endret amplituden mellom 0,02m, 0,04m og 0,06m. Vi valgte også her å la bølgemaskinen gå i ett par minutter før vi tok ett nytt forsøk med neste amplitude. Etter at alle målingene på 0,5 sekund var gjennomført, gjorde vi det samme på 1 sekund, og deretter 1,5 sekund. Resultatene ble ført inn i tabeller og grafer som ble presentert i resultat delen av denne vitenskapelige rapporten.

8 Resultater Figur 4 lysdioden lyser etter forsøk på nyttbar strøm fra modellen Målingene ble utført i et bølgebasseng hos Marintek i Trondheim. Første tre målingene ble brukt til å finne ut den mest effektive plasseringen av modellen i vannet, altså hvor høyt i vannet den må ligge slik at mest mulig bølgeenergi blir gjort om til spenning. Hver måling hadde sin type bølge, for å finne den gjennomsnittlige beste plasseringen av modellen i vannet. Spenningen ble målt i ett minutt ved hjelp Datastudio, og det ble regnet ut et gjennomsnitt av den produserte spenningen. Dyp plassering tilsvarer at vannet når helt opp til akslingen på vannhjulet. Middels plassering tilsvarer at vannet dekker bare bladene på vannhjulet. Høy plassering tilsvarer at vannet dekker kun tuppen av bladene på vannhjulet.

9 A = Amplitude, høyden målt i meter på bølgen fra nullpunkt til toppunkt. P = Periode, tiden målt i sekunder fra toppunkt til toppunkt. Spenning (V) Måling nr. 1 Dypt 0,16 A = 0,030m Middels 0,18 P = 1,00s Høyt 0,13 Tabell 2. Måling nr. 1 med 3 cm amplitude og 1,0 sek. periode på bølgene Spenning (V) Måling nr. 2 Dypt 0,08 A = 0,030m Middels 0,10 P = 0,50s Høyt 0,09 Tabell 3. Spenning (V) Måling nr. 3 Dypt 0,24 A = 0,050m Middels 0,23 P = 1,00s Høyt 0,20 Tabell 4.

10 Neste tre målingene ble utført for å finne ut hvilken bølgetype som skal til for at modellen skal utnytte mest mulig energi og danne høyest mulig elektrisk spenning. Hver hovedmåling hadde en konstant periode, mens amplituden ble endret med en bestemt verdi i alle undermålingene. Det ble regnet ut et gjennomsnitt av spenningen i hver undermåling. Måling nr. 1 Konstant P = 0,5s Varierende A Spenning (V) P = 0,5s A = 0,02m 0,09 P = 0,5s A = 0,04m 0,10 P = 0,5s A = 0,06m FEIL Tabell 5. Måling nr. 2 Konstant P = 1,0s Varierende A Spenning (V) P = 1,0s A = 0,02m 0,15 P = 1,0s A = 0,04m 0,21 P = 1,0s A = 0,06m 0,26 Tabell 6. Måling nr. 3 Konstant P = 1,5s Varierende A Spenning (V) P = 1,5s A = 0,02m 0,10 P = 1,5s A = 0,04m 0,17 P = 1,5s A = 0,06m 0,23 Tabell 7.

11 Graf 1. Grafen til [Tabell 6]. Hver farge har sin måling. Grønn har høyeste middelverdi med 0,23V Variabler Variabler som kan kontrolleres: - Dybde på vannet - Størrelse på modellen - Hvor modellen blir plassert - Hvor dypt modellen blir senket ned i vannet - Kvalitet på vannhjul, tannhjul og turbinen generelt (motstand, hvordan festet) - Bruk av materiale - Strømmer i vannet - Amplituden og perioden (i et bølgebasseng)

12 Variabler vi ikke kan kontrollere: - Vindstyrke - Bølgelengden, amplituden og perioden - Gjenstander som kan forhindre bølger, og i verste fall ødelegge kraftverket. (ut på åpent hav) - Stabiliteten av modellen under forsøket (modellen stod aldri like stabilt under hver måling) Diskusjon Modellen av et bølgekraftverk ble laget i to versjoner. Den første versjonen liknet på den siste, men hadde et annet konsept når det gjelder å utnytte bølgeenergi. Her ble det brukt en vannrett liggende turbin. Fordelene med denne turbinen var at bølgeenergien ble utnyttet nokså effektiv selv om bølgene var svake. Store bølger dekket mer av turbinbladene slik at energien ble utnyttet enda bedre når det var større bølger. Det negative med den første modellen var at bølgene som skylte inn mot turbinen også kom inn i kammeret som skulle være vannfritt. Det var svært utfordrende å få vann til å sirkulere rundt turbinen uten å holde følge hele veien rundt. Poenget var at vann skulle være i kontakt med bladene kun 180 grader rundt. Når vannet ble med inn i kammeret virket det som en bremse mot senere innkommende bølger, noe som resulterte i at bølgeenergien ble gjort om til mindre kinetisk energi på grunn av vannfriksjonen i kammeret. Utfordringen som tvang oss til å gjøre større endringer på modellen var å danne en aksling med lite friksjon, som ved et enkelt system overfører energien til generatoren, i tillegg til at den er solid nok og ikke ødelegges av bølgeenergien. På grunn av lite tid og ressurser kunne vi ikke gjøre om på hele modellen for å dette til. Vi bestemte oss derfor å endre på mottakeren av bølgeenergi. I stedet for å bruke en turbin lagde vi et vannhjul. Vannhjulet gjør det mye enklere, ut ifra vår situasjon, å overføre bølgeenergi til kinetisk energi som dreier generatoren. Det negative med et vannhjul er at det må være mye større enn turbinen for å utnytte like mye bølgekraft. Dessverre er det slik at størrelsen på vannhjulet gjorde hele modellen høyere, som igjen gjør den mer ustabil på vannet og mer følsom mot store krefter. Et vannhjul gjør prototypen mindre driftssikker siden den tåler mindre. Dette måtte vi se bort ifra denne gangen på grunn av lite tid til å utvikle en utholdende modell. Den aller første modellen vi laget ble brukt kun til å påvise at bølgeenergien kunne utnyttes. Turbinen var ikke koplet opp mot en generator, men fikk rotere fritt ved hjelp bølgene. Bølgene ble laget i et lite hjemmelaget bølgebasseng. Dette var en plasttønne som ble delt i to og fylt på med vann. Bølgene laget vi ved å bevege tønnen fram og tilbake i ulike hastigheter for å få ulike typer bølger. Når vi plasserte den første modellen i vannet ble det bekreftet at bøleenergien kunne utnyttes i en slik liten modell, fordi vi fikk bevegelse i turbinen. Det var ikke behov for store bølger for at turbinen skulle

13 rotere. Når vi fikk påvist dette endret vi modellen vår slikt som det er forklart tidligere, for å danne et lite kraftverk av modellen. De første målingene som ga utslag ble utført ved at vi dreide vannhjulet manuelt med hendene. Dette ble gjort for å se om vannhjulet og girsystemet var nyttbart for å generere elektrisk spenning. Med en lysdiode tilkoblet[figur 4], og manuell dreiing av vannhjulet i relativt stor hastighet fikk vi lysdioden til å lyse. Dette betyr at det ble produsert nyttbar elektrisk strøm på minst 2 V. Målingene som ble utført ved Marintek i Trondheim gikk ut på å finne ut hvordan modellen ville produsere elektrisk strøm i forskjellige typer bølger. Hensikten med den første målingen var å finne den beste plasseringen av modellen i vannet slik at mest mulig bølgeenergi ble utnyttet. Vi valgte å undersøke dette fordi kraften på akslingen [12] varier med hvor på vannhjulet bølgekraften blir tilført. Resultatet ble at middels plassering i vannet gav best utslag [12]. Dette betyr at effekten var gjennomsnittlig best når stillestående vann dekte turbinbladene helt, i forhold til når bare enden av bladet ble dekt, eller når vannet nådde helt opp til akslingen og dekte også litt av felgen. Når vannet kun dekker enden av bladene blir ikke hele overflaten brukt, noe som betyr at den påførte kraften blir mindre [12]. Om vannet derimot kommer helt opp til akslingen varier effekten i forholdt til stabiliteten på modellen og når vannet inntreffer. Når den første bølgen treffer vil mer kraft bli påført vannhjulet, men dette vannet vil komme inn i felgen og virke som en bremse når neste bølge inntreffer[12]. Dette tror vi er årsaken til forskjellen i hvilken plassering som gav høyest spenning[tabell 2,3,4]. Vi bestemte oss for å velge «middels» plassering i vannet videre i forsøket på grunn den høyeste gjennomsnittlige effektiviteten. Tre forskjellige plasseringer av modellen var nok til å finne ut dette på grunn av unøyaktigheten i stabiliteten på modellen. Siden den var håndholdt var aldri plasseringen i vannet helt lik, noe som betyr at små endringer påvirket resultatet. Det derfor nødvendig med store nok forskjeller i plasseringen på modellen for at resultatene skal ha tydelig forskjell. For å få et mer nøyaktig svar om effektiviteten og plasseringen, kunne vi målt med en annen metode. Ved å plassere modellen høyt i vannet til å begynne med og kjøre en konstant type bølge hele tiden, kunne vi ha sunket modellen sakte ned i vannet til den når akslingen. Underveis måles den gjennomsnittlige spenningen over tid i en graf. Ved å studere denne grafen i ettertid og se hvilken plassering som gav et toppunkt i gjennomsnittlig produsert spenning ville vi å få et mer nøyaktig svar. Dette var ikke gunstig på grunn av unøyaktigheten i den håndholdte modellen. Figur 5 håndholdt modell av et kraftverket, ble brukt til forsøkene Resultatene fra hovedmålingene ble målt i en graf [Graf 2.], middelverdiene av spenningen ble utregnet og verdiene ble plassert i tabellene. En AC-motor (Alternating Current) virker med

14 vekselstrøm[7]. Når vi da bruker denne som en generator vil den igjen produsere vekselstrøm på grunn av bølgenes bevegelse på vannhjulet. Hver gang vannhjulet blir dreid i motsatt retning, blir negativ spenning produsert. Når vi da regnet ut middelverdien av den produserte spenningen regnet vi kun med den positive spenningen og uten nullpunktene (når vannhjulet stod stilt) [Graf 1.]. Dette gjorde vi for å få et mer nøyaktig resultat av modellens effekt. Nullpunkter og negativ spenning vil bare senke middelverdien og gi et unøyaktig resultat når vi ønsket å finne ut hvilken bølgetype som har best virkningsgrad på modellen. Årsaken til at vi kunne se bort i fra den negative spenningen var fordi en var betraktelig mindre enn den positive. Det var kun en ørliten bevegelse vannhjulet hadde i motsatt retning, når en ny bølge var på vei. Verdiene var små nok til at de ikke ville påvirke resultatet stort, men vi kunne regnet ut gjennomsnittet med absoluttverdiene til den produserte spenningen for å få et enda nøyaktigere resultat. Årsaken til at vi fikk en «FEIL» [Tabell 5.] var at bølgemaskinen ikke klarte å produsere konstante bølger av de påførte kriteriene. Bølgene som kom var svært uforutsigbare og ikke gode nok til å utføre en bra måling. Det viste seg at vi oppnådde størst effekt med en amplitude på 0,06m og en periode på 1 sekund[tabell 5.]. Årsakene til dette kan være mange. Av bølgeforholdene vi valgte kan det hende at akkurat denne bølgen hadde høyest energi, og derfor størst kraft når den slo inn på vannhjulet. Når større krefter dreier vannhjulet vil generatoren spinne raskere og produsere høyere spenning. Forskningsspørsmålet vi stilte oss var; på hvilken måte vi best kunne utnytte energien som finnes i bølgene langs norskekysten. Hensikten med prosjektet var å utvikle en ny ide eller videreutvikle en gammel ide slik at vi på best mulig måte kunne utnytte energien i marin fornybar energi. Bølgen som var mest effektiv i kraftverket vårt, virker ikke usannsynlig i forhold til bølger vi kan bruke langs norskekysten. Den hadde verken unaturlig amplitude eller periode. Siden bølgene langs norskekysten ikke kan kontrolleres vil det komme mange forskjellige typer bølger inn mot kraftverket, og det vil produsere høyest spenning når en spesiell type bølge kommer inn. På grunn av dette kan vi ikke forholde oss til en spesiell type bølge på vannet, men vi må tenke på å danne samme forhold hos alle bølger i kraftverket som denne «ultimate» bølgen. Det er mulig å forbedre modellen på forskjellige måter. Til å begynne med kunne vi sentrere bølgene mot vannhjulet på en bedre måte. En trakt kan for eksempel føre større mengder vann inn mot vannhjulet, og påføre hjulet mer kraft. Ved hjelp av dette kan mindre bølger likne på større bølger når de treffer bladene, ved at mer vann kommer inn mot en mindre overflate. Dette øker energien per areal, og kan øke effektiviteten hos mindre bølger. Trakten kan også føre til at kun nyttbar energi av altfor store bølger blir brukt til å drive vannhjulet. Man kan se i resultatet at ikke nødvendigvis større bølger alltid resulterer i høyere effektivitet. Bølger med større periode hadde energien fordelt over

15 større vannareal, noe som var ineffektivt hos modellen vår på grunn av det lille vannhjulet. Når man da ved hjelp av trakten konsentrer energien over et mindre areal før vannet treffer vannhjulet, vil det ha større kraft. Ved å utnytte energien bedre fra små bølger, og kun utnytte nyttbar energi fra store bølger, kan man økte effektiviteten til kraftverket. En annen måte å utnytte energien i bølgene bedre er å holde modellen helt i ro. På denne måten vil ikke energien sløses bort på å bevege modellen frem og tilbake, men man vil kunne bruke den energien på vannhjulet. Vi kunne for eksempel lage modellen som en hel ekse der det var kun en åpning inn til vannhjulet, formet som en trakt. For å utnytte de små bølgene bedre kunne vi montert flere blader på vannhjulet. Slik som hjulet var under forsøket ble ikke alle små bølger utnyttet på grunn av at de ikke fikk kontakt med bladene. Tettheten av blader var for liten til at et blad alltid hadde god kontakt med vannet. Ved å minke mellomrommet mellom bladene kan mer energi bli utnyttet. Et annet girsystem kan også resultere i høyere produsert spenning. Hvis vi hadde tilsatt flere tannhjul med et høyt forhold, kunne vi utnytte høy kraft påført vannhjulet til å få høyere hastighet hos generatoren. Når bølger med høy energi slår inn med høy kraft vil et girsystem med høyt forhold utnytte kraften mye bedre enn et med lavt forhold. I modellen ble det brukt relativt lavt girforhold slik at små bølger kunne utnyttes. Hadde vi tilsatt en girkasse der vi kunne variere mellom girforhold etter hvor høy energi bølgene hadde, kunne vi utnyttet de store bølgene mye bedre, i tillegg som vi ikke blir avhengige av ikke å utnytte energien i de små bølgene. Et større kraftverk ville utnytte større bølger mye bedre, noe som betyr at størrelsen på kraftverket må variere med størrelsen på de mest nyttbare bølgene på havet for å få et kraftverk som utnytter bølgeenergien godt. Konklusjon Bølgekraft er lite brukt i Norden, selv om det er et stort potensiale i kraften. Dette er mest på grunn av utfordringene bak utnyttingen av bølgeenergien. Vi har gjennom dette prosjektet utviklet en måte å utnytte bølgeenergi på, ved hjelp av et vannhjul på havet. Gjennom målingene ble det påvist at man kan danne nyttbar elektrisk strøm ved hjelp av det lille kraftverket vårt. Det finnes mange måter vi kunne forbedre modellen slik at den utnytter energien bedre. Resultatene viste at vi utnyttet best energien hos bølger som var i passe størrelse til modellen. Altfor små bølger gav et svakt resultat, og altfor store bølger ble ikke utnyttet nok. Hvilke bølger man skal utnytte avhenger av hvor stort kraftverket er. Større bølger krever et større kraftverk slik at bølgeenergien blir unyttet best mulig av kraftverket vårt.

16 Referanseliste: [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] Skrevet av: Håvard Woldseth, Rasmus Relling og Viktor Zoric

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup

Marin fornybar energi. Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Marin fornybar energi Av Jo Hvoslef, Christoffer Ottesen og Ragnar Sallaup Innledning I dette prosjektet har vi med utgangspunkt i temaet marin fornybar energi utviklet en prototype for et bølgekraftverk.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 3. Formål med oppgaven og Om meg Utstyr og fremgangsmåte, ideen Resultater. 10. Oppsummering og konklusjon.

Innholdsfortegnelse. 3. Formål med oppgaven og Om meg Utstyr og fremgangsmåte, ideen Resultater. 10. Oppsummering og konklusjon. 1 Innholdsfortegnelse 3. Formål med oppgaven og Om meg. 4-6. Utstyr og fremgangsmåte, ideen. 7-9. Resultater 10. Oppsummering og konklusjon. 2 Formål med oppgaven. Formålet med oppgaven er å gjøre ett

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS Smartpendler AS Monteringsanvisning Innholdsfortegnelse Hva trenger du, hva har du... 1 Klargjøring av felgen... 1 Feste batteri... 3 Bremsehåndtak og gasshåndtak... 5 PAS føler... 6 Hva trenger du, hva

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

KJETTINGTALJE. 250 kg

KJETTINGTALJE. 250 kg KJETTINGTALJE 250 kg Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FUNKSJONER... 3 KONSTRUKSJON... 3 SIKKERHETSVARSLER... 4 BRUKSVEILEDNING... 5 VEDLIKEHOLD... 6 DELELISTE FOR KJETTINGTALJE... 7 2 INNLEDNING En

Detaljer

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag 1) I oljebransjen tilsvarer 1 fat ca 0.159 m 3. I går var prisen for WTI Crude Oil 97.44 US dollar pr fat. Hva er dette i norske kroner pr liter, når 1 NOK

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Savonius-vindmøllen. Utstyr og materialer: Del A: Ramme og base

Savonius-vindmøllen. Utstyr og materialer: Del A: Ramme og base Utstyr og materialer: Savonius-vindmøllen Plastark eller kartongark Plankebit (14 cm x 25 cm x 2 cm) 0,3 mm lakkisolert kobbertråd (120 m) Kraftige magneter (4 stk) Listverk (1 cm x 2 cm x 120 cm) Blomsterpinne

Detaljer

F. Impulser og krefter i fluidstrøm

F. Impulser og krefter i fluidstrøm F. Impulser og krefter i fluidstrøm Oppgave F.1 Ved laminær strøm gjennom et sylindrisk tverrsnitt er hastighetsprofilet parabolsk, u(r) = u m (1 (r/r) 2 ) hvor u max er maksimalhastigheten ved aksen,

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? I flere tilfeller er et vindu som ikke er standard ønskelig. I dette tilfellet skal vinduet under lages. Prinsippene er de samme for andre sammensatte

Detaljer

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. Lærerveiledning - mekanisk målskårer Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. De skal anslå/komme

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Poser som er testet: 1. SwanTech type U1 fleece. 5 lags fleece pose med papp og cellegummi holder. Posens samlede overflate 4800 kvadrat cm. 2. R+M 2839007005 universal

Detaljer

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet

Karusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet Karusell Oppgave: lage karusell eller annet tivoli apparat. Apparatet skal være en teknologisk innretning Drevet av en elektrisk motor Ha belysning i form av lysdioder Kunne stanses og startes Alle materialer

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland

Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birgger Vennesland Sluttrapport Ny løpekatt for to liner med utkjørbar heiseline TL1000 Løpekatt Halvor Torgersen Bruce Talbot Morten Nitteberg Birger Vennesland Innledning For taubaner med to liner i løpende bærekabelsystem

Detaljer

BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF.

BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF. BRUKSANVISNING SORTLANDSMASKINEN TYPE PROFF. Maskinen består av ett hus i støpt, lakkert aluminium, med børsteløs DC motor, elektronikkstyring og snelle for nylon. Den går på både 12V og 24V, og har innkapslet

Detaljer

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER

FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER FORSØK MED ROTERENDE SYSTEMER Laboratorieøvelsen består av 3 forsøk. Forsøk 1: Bestemmelse av treghetsmomentet til roterende punktmasser Hensikt Hensikt med dette forsøket er å bestemme treghetsmomentet

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

COZZY FIRE INSTALLASJONSVEILEDNING OG BRUKSANVISNING

COZZY FIRE INSTALLASJONSVEILEDNING OG BRUKSANVISNING COZZY FIRE INSTALLASJONSVEILEDNING OG BRUKSANVISNING Gratulerer med ditt kjøp av Cozzy Fire elektrisk peis. Før du bruker produktet, bør du lese denne installasjonsveiledningen og bruksanvisningen nøye,

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 2/2 2012 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYPIADEN 0 0 Andre runde: / 0 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet: 3 klokketimer Hjelpemidler:

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: Tirsdag, 3. juni 2014 Tid for eksamen: kl. 9:00 13:00 Oppgavesettet omfatter 6 oppgaver på 4 sider

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS

Monteringsanvisning. Innholdsfortegnelse. Smartpendler AS Smartpendler AS Monteringsanvisning Innholdsfortegnelse Hva trenger du, hva har du... 1 Klargjøring av felgen... 1 Feste pakkebærer... 3 Bremsehåndtak og gasshåndtak... 4 PAS føler... 5 Smartkontroller...

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

INSTALLASJONS manual. inteo Soliris Sensor RTS

INSTALLASJONS manual. inteo Soliris Sensor RTS Ref. 051010 _no.pdf INSTALLASJONS manual NO Art.nr. 9000830 inteo er en sol- & vindgiver for Somfy Altus RTS og Orea RTS motorer med innebygd sol- & vindautomatikk. Informasjon om rådende sol- & vindforhold

Detaljer

Vogn med frihjul. Lærerveiledning. Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter

Vogn med frihjul. Lærerveiledning. Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter Lærerveiledning Vogn med frihjul Teknologi og design Bruke mekanismer hjul og akslinger Sette sammen komponenter Naturfag Måle avstand Utstyr for avlesing og kalibrering Krefter Bevegelsesenergi Stillingsenergi

Detaljer

bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. bravo Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual TR40 bravo (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no (Produsent: www.nor-ide.no) TR40 bravo

Detaljer

Bruksanvisning. for. Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3

Bruksanvisning. for. Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3 Bruksanvisning for Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3 Innhold Sikkerhetsråd... 3 Bruksområde... 3 Regler og forskrifter... 3 CE-merke/klassifisering... 3 Garanti... 3 Hvis det oppstår skade ved levering...

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Brukerhåndbok Fjernkontroll

Brukerhåndbok Fjernkontroll v1-2013 BRUKERHÅNDBOK Brukerhåndbok Fjernkontroll 1. Produktpresentasjon og bruksområde Den trådløse fjernkontrollen for industrielt bruk i HS-serien styrer kodedata og kjørekommandoer ved å bruke hovedkomponenten,

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

Leggeanvisning Boligvinyl Tørre rom

Leggeanvisning Boligvinyl Tørre rom Leggeanvisning Boligvinyl Tørre rom Før du begynner: Rull ut belegget innendørs og la det ligge over natten, da blir det enklere å håndtere og skjære. Kontroller materialet. Eventuelle feil må omgående

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

Brukerveiledning Slagdrill

Brukerveiledning Slagdrill Brukerveiledning Slagdrill Generelle forsiktighetsregler Advarsel! Les alle instruksjonene. Fare for elektrisk støt, brann og/eller alvorlig skade dersom instruksjonene ikke etterfølges. Definisjonen elektrisk

Detaljer

Turbiner - Virkningsgrader og slukeevne

Turbiner - Virkningsgrader og slukeevne NVE seminar 18. mars 2014 Småkraftdagene Turbiner - Virkningsgrader og slukeevne Torbjørn K. Nielsen Vannkraftlaboratoriet, NTNU Vannkraftlaboratoriet Hydrauliske maskiner og systemer Vannkraftlaboratoriet

Detaljer

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Det første du må gjøre er å laste inn et skip i programmet. Det gjør du ved å velge Open under File -menyen. Fra underkatalogen Ships Database velger du et skip,

Detaljer

Testing av tradisjonsbåter i slepetanken

Testing av tradisjonsbåter i slepetanken Testing av tradisjonsbåter i slepetanken Sverre Steen sverre.steen@ntnu.no Institutt for Marin Teknikk, NTNU I juni 2014 luktet det for første gang nyoljet trebåt i de store hydrodynamiske laboratoriene

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Havromsteknologier. Fornybar energi til havs. Foreløpig utgave pr 21.10.11. Innhold: Forfattere: Jørgen Hals og Leif Lundby

Havromsteknologier. Fornybar energi til havs. Foreløpig utgave pr 21.10.11. Innhold: Forfattere: Jørgen Hals og Leif Lundby Foreløpig utgave pr.0. Forfattere: Jørgen Hals og Leif Lundby Fornybar energi til havs Havromsteknologier Innhold: Innledning... Vindkraftverk...4 Bølgekraftverk...6 Vind- og bølgeressursen...8 Tidevannskraftverk...0

Detaljer

MODELL 7345 EU. Monterings anvisning. Skinner og fjærsystem for lav overhøyde.

MODELL 7345 EU. Monterings anvisning. Skinner og fjærsystem for lav overhøyde. MODELL 7345 EU Monterings anvisning Skinner og fjærsystem for lav overhøyde. AS Twobi, Industri veien 3-5, 3164 Revetal. tlf. + 47 330 60700, fax. + 47 330 60704 mail: firmapost@twobi.no www.twobi.no [Skriv

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK 10 Analyse av problemet: Ved bæring av sekker uten ramme, så blir bekledning på overkroppen over tid løftet oppover av friksjonen mellom bakstykket på sekken og ryggen

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44 Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK - NORSK

BRUKERHÅNDBOK - NORSK BRUKERHÅNDBOK - NORSK SKIKE V7 FIX Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE A. LEVERINGSOMFANG... 1 B. DE FØRSTE TRINNENE... 1 C. BREMSEJUSTERING... 1 D. X / O BENJUSTERING... 2 E. INNSTILLINGER, INN OG

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN

EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN FARMI 182 flisemaskin med manuell innmatning Bruk vår FARMI 182HF flisemaskin med hydraulisk innmatning for å produsere billig energi til privat bruk! Takket

Detaljer

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Det er mange gode grunner til å velge gulv fra Kährs. Naturlig skjønnhet og teknisk overlegenhet er eksempler på dette. Her er noen fl ere. 1 2 3 4 5 Lengst erfaring

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner MEGET ENKELT! Når man lukker bassenget ved å trekke i reimen til utrekkstanga så rulles inn en reim på den ene siden av opprulleren. Mekanismen kan valgfritt plasseres på høyre eller venstre side. Man

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET

MATEMATIKKOPPGAVER TIL PROSJEKTET MTEMTIKKOPPGVER TIL PROSJEKTET Disse flotte oppgaven har sin egen historie. Elevene hadde før prosjektet arbeidet med tema vei-fart-tid. Det var en del av prosjektforberedelsene i klassen. Under selve

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Aschehoug ÅRSPRØVE 2015 9. trinn

Aschehoug ÅRSPRØVE 2015 9. trinn Del 2: Maks 35 poeng. Hjelpemidler: Alle ikke-kommuniserende hjelpemidler er tillatt. Hvis du bruker dataprogrammer som REGNEARK, GRAFTEGNER eller DYNAMISK GEOMETRI- PROGRAM, skal formler og/eller en forklaring

Detaljer

Modul nr. 1173 Bygging og programmering av robot - 5. trinn

Modul nr. 1173 Bygging og programmering av robot - 5. trinn Modul nr. 1173 Bygging og programmering av robot - 5. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1173 Newton håndbok - Bygging og programmering av robot - 5. trinn Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal gjennom

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is)

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is) Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN Emnekode: IDR104 Emnenavn: BioII,del B Dato: 22 mai 2011 Varighet: 3 timer Antallsider inkl.forside 6 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.Formelsamlingi

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy

Gruppen. Åsmund Heir. Thomas Bergflødt. Kristian Elset Bø. Marius Svenungsen. Oda Gomnes. Kjersti Bjelkarøy Gruppen Gruppens største styrke anses å være det brede spekteret i kunnskap fra ulik fagbakgrunn, både fra Gløshaugen og Dragvoll. Vi har den kreative produktutvikleren, forsoveren, den kritisk-analytiske

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012 FIRST LEGO League Hammerfest 2012 Presentasjon av laget Senior Nord Vi kommer fra Hammerfest Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Breilia skole

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 30.05.06 EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008 Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek0 våren 008 Side av 0 Oppgave a) Atwoods fallmaskin består av en talje med masse M som henger i en snor fra taket. I en masseløs snor om taljen henger to masser m > m >

Detaljer

Synkronmotor med gear

Synkronmotor med gear 2 Synkronmotor med gear 82.344.0 82.334.5 En dreieretning Dreieretningen kontrolleres av mekanisk sperre, med levetid mer en 10 7 starter. Type 82.344.0 82.334.5 Motor 82.340.0 82.330.5 ear 81.021.0 81.021.0

Detaljer