0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,"

Transkript

1 Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH )DJO UHU5RDU$QGUHDVVHQ

2 Side 2 av 7 a) Konstruksjonsmaterialene kan deles inn i 4 eller 5 hovedgrupper. Nevn disse. b) Metaller og keramer kan begge være krystallinske stoffer. Beskriv vesentlige forskjeller i de kjemiske bindingene. Hvordan arter det seg i de mekaniske egenskapene? c) Forklar med skisser atomplasseringen i kubisk flatesentrert struktur (fcc). d) Skisser atomarrangementet i (110) planet i kubisk romsentrert struktur (bcc). e) Forklar fremgangsmåten for å kunne se i mikroskopet at glideplan oppstår i et metall. f) Forklar kort fenomenet glassomvandlingstemperatur for polymermaterialer. g) Hva menes med en kryssbundet polymer? Nevn et eksempel på et polymermateriale som er kryssbundet og et som ikke er det. h) En helikopterrotor som har havarert undersøkes ved at bruddflaten betraktes i et elektronmikroskop. Hvorfor benyttes det elektronmikroskop og ikke et optisk mikroskop? Man observerer striasjoner (rastlinjer). Hva er det? (forklar). Man betrakter mange av disse. Hvordan kan de fortelle om bruddretningen? a) En plaststav med sirkulært tverrsnitt belastes med en kraft i sin lengderetning (aksialkraft). Regn ut spenningen i materialet når staven har diameter G= 10 mm og kraften er ) = 1500 N. Hva er tøyningen og hvor mye utvider staven seg når E- modulen er 3 GPa og stavens lengde er 1,5 meter? b) Figur 1 viser resultater fra strekkprøving av en herdet aluminiumslegering. Finn E- modulen og spenning for 0,2% plastisk tøyning, 5 S0,2. Vis med en skisse hvordan du finner svarene. c) Et prøvestykke av legeringen på Figur 1 strekkes til 600 MPa. Så avlastes prøvestykket. Der etter belastes det samme prøvestykket på nytt. Hva blir den elastiske tøyningen før prøvestykket ved 2. gangs belastning viser tegn til plastisk tøyning? d) Under utprøving av herdemetoden av legeringen i Figur 1 ble det rapportert at det kunne oppstå VSU EUXGG. Hvilke spenningsnivåer kunne det da være tale om? Forklar.

3 Side 3 av σ( ε) ε 0.02 Figur 1. Strekkspenning [Pa] som funksjon av tøyning a) Nevn to hovedtyper av dislokasjoner. Hvilken type vises på Figur 2. b) Hvilken vei vil dislokasjonen vandre dersom materialet belastes med en skjærspenning som vist med piler? c) Nevn 3-4 forhold eller fenomener i metallers mikrostruktur som kan hindre eller bremse dislokasjonenes mobilitet. Figur 2. En dislokasjon

4 Side 4 av 7 Figur 3. Fasediagrammet Pb - Sn (bly - tinn) d) Fasediagrammet for Pb - Sn vises på Figur 3. Lag en skisse av fasediagrammet der fasebetegnelsene fremgår. Betegn Pb med α og Sn med β. Smelten betegnes L. Skriv på fase-betegnelser for alle områder i fasediagrammet. e) Hvor stor andel eutektikum finner man i legeringen Pb30%Sn (vekt%) ved 180 C?

5 Side 5 av 7 a) Et stålrør med diameter 2U = 500 mm og veggtykkelse W = 12 mm er satt under et trykk på S = 12 MPa. Røret undersøkes med NDT og man regner med å kunne oppdage sprekker ned til 7 mm (ekvivalentsprekk, regnet som gjennomgående sprekk vinkelrett på største spenning). Hvilket krav må man sette til bruddseigheten? (Husk enheten). Benytt at SU spenningsintensitetsfaktoren er. = σ π D og at spenningen er σ =. W b) Et plastrør transporterer varm væske under trykk. For det meste er det varmt vann, men fra tid til annen inneholder vannet syre. Temperaturen er konstant. Fra tabeller har man funnet at røret vil tåle det varme vannet i timer. Forsøk viser at røret tåler syreholdig vann i 500 timer under de gitte betingelsene. Hvor lenge kan man regne med at røret holder dersom prosessen går kontinuerlig og det er syreholdig vann 15 min. pr døgn? Benytt prinsippet om kumulativ skade (delskadehypotesen). c) Hvordan foregår seigherding av karbonstål? Nevn både fremgangsmåte og de metallurgiske fenomenene og strukturendringene. d) Forklar hva som menes med normalisering av karbonstål. Hva oppnås med det? Hva skjer dersom avkjølingen går for hurtig? Hvilken temperatur må stål med 0,15 % karbon varmes til for å kunne bli normalisert? e) Figur 4 viser et CT diagram for et stål med god herdbarhet. Hva menes med god herdbarhet? Hva er den største akseldiameter som kan gjennomherdes til martensitt i olje, når vi benytter dette stålet?

6 Side 6 av 7 Figur 4. CT diagram for et legert stål Figur 5. Avkjølingskurver for runde stålemner i hhv. vann og olje

7 Side 7 av 7 Figur 6. Sammenhengen mellom jominy-avstand og avkjølingshastighet Figur 7. Fasediagrammet for ståldelen av Fe-C

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.: 94896/93473 EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Varmebehandling av stål Frey Publishing

Varmebehandling av stål Frey Publishing Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper

Detaljer

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes) Metaller og legeringer, 2 grupper: I Fe - legeringer II Ikke - Fe - legeringer I Fe - legeringer 1 Ulegerte stål, C - stål - hovedbestanddel: Fe + C < 2% - følgeelementer, små mengder: - P, S forurensninger

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen Metall-B 2

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer Side 1 av 13 Tema i materiallære : Krystallstrukturer og atompakning i materialer Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller

Detaljer

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S Side 1 av 12 Tema i materiallære : Plastisk deformasjon og herdemekanismer Flyt Metaller har den spesielle mekaniske egenskapen at de kan flyte i kald tilstand, langt undet sitt smeltepunkt. Flyt er en

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1.1 Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller Keramer og glasser 1 Polymermaterialer

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 5 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 5 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (BIM120-1 Materialmekanikk) DATO: 09.12.2008 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2 Oppgave 2.1 Definer begrepet fase. Nevn eksempler på at et metall kan opptre med forskjellig fase innen samme aggregattilstand. Definisjon fase: En homogen tilstand, når homogen refererer til atom- eller

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 11.06.04 kl 0900-1200

Detaljer

Løsningsforslag til Ø6

Løsningsforslag til Ø6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver Figur 1 viser strekkprøvediagrammet for to prøvestaver av metall. Kulepunktet i enden av hver kurve markerer bruddpunktene. Svar på hvert spørsmål under. Se på hvert spørsmål som uavhengig av foregående

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Svarene er ikke utfyllende. Det henvises til læreboka Øivind Husø Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBTEKD, 14HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) 5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) Vi må skille mellom elastisk og plastisk deformasjon av metaller og legeringer. 5.1 Elastisk deformasjon En ytre mekanisk kraft som virker

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato: 01.03. 013 Tid: 3 timer/ kl. 0900-100 Antall sider inklusive forside: Antall oppgaver: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.:94896/93473 EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER

DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER Vi skiller mellom: - Elastisk deformasjon - Plastisk deformasjon ELASTISK DEFORMASJON En ytre mekanisk kraft vil deformere atom gitteret. Ved små spenninger beholder

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 3. juni 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4

Detaljer

Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer. Sprøtt og seigt brudd. HIN Industriteknikk RA 30.04.04

Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer. Sprøtt og seigt brudd. HIN Industriteknikk RA 30.04.04 Side 1 av 1 Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer Sprøtt og seigt brudd Introduksjon I dette kompendiet skal vi starte med å se på betegnelsene sprøtt og seigt. Vi ser for oss glass som et sprøtt

Detaljer

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 1 Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 Eksamen holdt 16. desember 2003 Oppgave 1: Materialfremstilling. Generelt stoff som kan hentes fra kompendium og forelesning gitt av Prof. Leiv Kolbeinsen.

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for

Detaljer

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til romtemperatur. Bruk

Detaljer

Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Vanlige varmebehandlings metoder for stål: Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES. 2011. Oppgave 1 i) Tilnærmet 100% Si ii) Flytende L og fast β med sammensetning på hhv: 12,6wt% Si og 99,83wt%Si. Andeler flytende L og fast primær (proeutektisk) β

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser

Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Side 1 av 6 Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Alle stoffer kan opptre i gass- flytende og fast fase. Men stoffer og materialer kan også opptre på andre måter, som betegnes faser. For

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Emnekode: LO537M, Dato: 30. mai 2014 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern-jernkarbid, Fe 3 C. Figur 1a viser det komplette Fe-Fe 3

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Målform: Bokmål Dato: 27.februar 2015 Side 1av 4 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern (Fe) jernkarbid (Fe 3 C). Figur 1a viser det komplette

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER De fleste stoffer kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved passende valg av trykk og temperatur. De kan opptre i ulike AGGREGATTILSTANDER:

Detaljer

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato:? februar 2012 Tid: 3 timer Antall sider inklusive forside: 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

Detaljer

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding. 7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen 1 Glidelinjer i stål

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 2 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 2 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 3 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator: HP30S,

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 25. NOVEMBER 2003 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ

Detaljer

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser OPPGAVE 1 Et nav med boring 100mm H7 skal krympes på en aksel som er bearbeidet til toleransegrad IT7. Krympeforbindelsen skal tilsvare en presspasning med største teoretisk mulige pressmonn lik 159 m.

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer

Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Kapittel 12: Struktur og egenskaper til keramer Struktur hos keramiske materialer: Defekter Forurensninger Mekaniske egenskaper 1 Kjemisk binding i keramer Binding -- ionebinding eller kovalent. -- % ionebinding

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBIMAS og 1HBIMAS-F TID: timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk.

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Sikkerhetsinstruks RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Produsentens EU-erklæring ifølge maskindirektivet 89/392/EEC,

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 6. forelesning Deformasjoner generelt Translasjon Rotasjon Stivlegemebevegelser Gir ikke tøyninger (eller spenninger) Ekspansjon/ Kontraksjon "formtro forandring" Skjærdeformasjon

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ;

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; 11.12.13 Oppgave1 a) i) Bindingsenergien E 0 tilsvarer minimumsenergien som finnes ved å derivere den potensielle energien E N mhp r og deretter sette den deriverte lik

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser HI Institutt for bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk RA 11.1.3 Side 1 av Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser Innledning Konstruksjonsstål

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling Side 1 av 13 Struktur og innkapsling Et romfartø med instrumentering skal tåle akselerasjonen i oppsktingen, vibrasjonene fra motoren, bevegelsen ved ufoldingen, åpning osv. Dessuten skal instrumenter

Detaljer

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et 1 1 2 3 Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et rør. Fleksible rør er vanlig og blir vanligvis

Detaljer

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede

Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5

Detaljer

Melbye Skandinavia Mikrorør

Melbye Skandinavia Mikrorør Melbye Skandinavia Mikrorør Rillet innside PLB HDPE-kabelrør Rørstørrelse Type El nr (mm) 8/ 4,4 Direkteforlagt 28 214 12 10/ 5,5 Direkteforlagt 28 214 15 16/10 Direkteforlagt 28 214 17 12/8 Direkteforlagt

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 27. FEBRUAR 2004 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 5

Detaljer

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PRE 6.2 Den mest vanlige leggemetoden i Norge er høyaksiale spenninger. Med denne metoden kan man legge lange strekninger uten bruk av noen

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

Heuristiske søkemetoder III

Heuristiske søkemetoder III Heuristiske søkemetoder III Lars Aurdal Intervensjonssenteret Lars.Aurdal@labmed.uio.no 14. september 2003 Plan Eksempel: Bildebehandling, segmentering: Hva er segmentering? Klassisk metode, terskling.

Detaljer

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret

Detaljer