RA nov fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk"

Transkript

1 asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk

2 asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning gir sammenstrykning Elastiske deormasjoner: Går tilbake når lasten tas vekk Plastiske deormasjoner: Er varige, også etter at lasten er tatt vekk Et stykke duktilt metall (or eksempel en spiker) belasten så kratig med bøyning at det blir plastisk deormasjon på midten. Når lasten tas vekk vil det bli en tilbakejæring.

3 asthet 3 Tøyning La en stang med lengde l 0 bli belastet med en liten strekkrat. Stangen vil da orlenges med et lite stykke l. l Vi deinerer tøyningen som ε = l0 I praksis må vi måle lengden ør og etter, la disse være hhv. l 0 og l, da blir tøyningen: l l0 ε = l 0 Den samlede deormasjonen er lik summen av elastisk og plastisk deormasjon ε = εelastisk + ε plastisk l l 0 Så lenge tøyningene er elastiske, gjelder Hookes lov: σ = Eε, dvs. ε = 0. plastisk Dersom en belastning ører til ε plastisk 0, har vi overskredet den elastiske grensen

4 asthet 4 Hookes lov, E-modulE Elastisk deormasjon, Hooke s lov Elastisk grense: brudd or sprø materialer varig deormasjon = lyt or deormerbare materilaer = duktile materialer E : Elastisitetsmodul, E-modul σ ε =, eller σ = E ε E Stål: ca 200 GPa ( MPa eller N/mm 2 ) Gummi: 1-10 MPa stiv plast: 1-3 GPa Aluminium: 70 GPa Beryllium 300 GPa (og densitet 2000 N/m 3 = 2 kg/dm 3 ) Glassiberarmert plast 30 GPa Betong 30 GPa Karboniberarmert plat: GPa OBS: iberarmerte plaster: kun stive i plate-planet

5 asthet 5 Strekkprøving En strekkprøvingsmaskin Innspenning og ekstensometer

6 asthet 6 Strekkprøving A 0 Tøyningen: l l l 0 0 ( ) 50,5 50 mm = = 0,01 = 10% 50 mm 50 50,5 max N Spenningen regnes ut med σ =, men legg merke til at A enten regnes A som det opprinelige arealet A 0 eller det virkelige arealet A, som må måles under hele prøvingen (hvilket ikke er vanlig). max 60 Vi kan deror ormulere to spenninger: N Nominell spenning: σ = A0 og Strekkstav ør og etter brudd. Prøvestaven klemmes ast i de tykke endene. Den tynne delen er prøveområdet, som har tverrsnitt A. Vi ser hvordan en lengde som opprinnelig var 50 mm øker under strekkingen. Etter en viss strekking, blir det en innsnøring. Sann spenning: σ = N A

7 asthet 7 Strekkprøving σ = A σ [MPa] σ Sann σ lyt σ brudd σ Nominell σ ε ε Plotting av spenning mot tøyning. I det lineære området til venstre kan man beregne E- modul: E = σ. Det hvor det lineære området slutter, har vi den elastiske grensen. or ε duktile materialer kalles dette lytegrensen. Der spenningen går nedover har vi egl. alsk inormasjon ordi vi har beregnet spenningen med det opprinnelige arealet. Den virkelige, lokale spenningen i materialet ortsetter å øke. Vi ville kunne sann spenning dersom vi også målte tverrsnittet under prøvingen.

8 asthet 8 Deormasjonsarbeid [N] W tot W = l 0 dl W elastisk Vandring [mm] Det remgår at et duktilt material vil absorbere energi ved deormasjon. Energien blir til indre riksjonsarbeid i materialet. Elastisk energi kan man å tilbake (som å spenne en jær) Dersom man beregner ε1 σ d ε, år man energi pr volum. 0

9 Div. materialer asthet 9 MPa σ Nominell Herdet stål σ Nominell 600 Herdet aluminium MPa HDPE Gummi 20 Duktilt stål GRP 0,5 % ε Nominell 20 % 5 % 100 % ε Nominell

10 Spenning i et punkt asthet 10 R N T T T M V R q q A t A T t T q q Kretenes gang gjennom et legeme vises ved at et snitt påører vi snittkreter. Slår sammen N + V = = t A der t = lim A 0 A ordi M og T må ha arm, blir lim M = 0 og A 0 lim T = 0 A 0 Til ethvert i punkt i snittet kan det dermed knyttes en størrelse, t, som betegnes en spenningsvektor. Denne er generelt ujevnt ordelt

11 Koordinatspenninger asthet 11 σx τ zx τ xz τyx σ z τxy τ yz τ zy σ y Idet τ yx = τxy, τ yz = τzy, τ zx = τ xz vil spenningene kunne samles i matrisen: σ τ τ τ σ τ τ τ σ x xy xz xy y yz xz yz z Som er symmetrisk, dvs. den har ortogonale egenskaper De ortigonale egenskapene ører til at materialelementet kan dreies til en tilstand der τ yx = τ zy = τ xz = 0 og der normalspenningene antar ekstremalverdier, σ1, σ2, σ3 slik at σ1 σ2 σ3, σ 1 = σmax, σ 3 = σ min Det kan da vises at den maksimale skjærspenningen vil opptre midt mellom de ortogonale maksimumsretningene or de ekstremale normalspeningene: 45,0 σ 2 σ 1 σ σ τ max = σ 3 σ1 σ3 Altså τ max = ved vinkel 45 på 2 hovedspenningsretningene

12 asthet 12 Hovedspenninger σ y σ( φ) τ( φ) τ xy σ( φ) φ σ x + σ y σx σ y σ 1,2 = ± + τ xy σ x 2τ tan 2 φ =, φ = φ + 45 xy σx σ y σ 2 45 σ 1 τ max φ 1 τ = max σ σ 2 1 2

13 asthet 13 Plan spenningstilstand τ max σ a σ = 0 Egentlig 3 hovedspenninger: σ σ σ σ = max( σ, σ,0) 1 σ = min( σ, σ,0) 3 a a b b σ b

14 asthet 14 Dimensjoneringskriterier Gitt en struktur med last dimensjonerende last = det vi regner med at lasten kan være, N d, M d osv. Strukturen skal ha nok kapasitet Lasten ører til spenninger, opptredende spenninger, σ, τ materialet skal holde, ha høy nok asthet strekkasthet u+, trykkasthet u-, bøyeasthet (eks. plate) σ b,u mm Konstruksjonen skal holde med sikkerhetsmargin bruker standarder Regelverk or kontrakter Regelverk som er myndighetspålagt

15 asthet 15 Standarder, regelverk, koder (Codes) NS 3471 Prosjektering av aluminiumskonstruksjoner NS 3472 Prosjektering av stålkonstruksjoner Eurocode 3: Design o steel structures ASME (Amerikansk).eks. oshore piping (process area - bemannet) API (Am. Petroleum Inst),.eks. transportrørledninger ubemannet) TBK, norsk vedr. trykkbeholdere myndighetspålagt or kjelkontroll abrikk-standarder

16 asthet 16 Sikkerhetsaktor, n Sikkerhetsmargin, ilosoier eks.: σ = tillatt y n Partialkoeisienter y qd = q γ d = Rd = regnestykke( d ) γ q d : dimensjonerende lastvirkning q: karakteristisk lastvirkning (ra "regnestykket") γ γ R d y m d : lastkoeisient (ra regelverk), ote 1,3 eller 1,5 : dimensjonerende asthet m : eksempel her - materialets lytegrense : materialkoeisient, ote 1,1 : Konstruksjonens dimensjonerende kapasitet KRAV: R d q d

17 asthet 17 Dimensjoneringskriterier Bruddgrensetilstand: en tilstand som svarer til en deinert kapasitet hos en konstruksjon eller et konstruksjonselement. Brudd eller store uelastiske orskyvninger eller tøyninger som kan sammenlignes med brudd Bruksgrensetilstand: en tilstand som svarer til en deinert grense som ikke skal overskrides ved normal bruk av en konstruksjon eller et konstruksjonselement. Ikke akseptable orskyvninger, tøyninger, rissdannelse etc. i et bruksperspektiv Materialastheten lytekriterier, bruddkriterier

18 asthet 18 lytekriterier, Tresca og Mises 1 τ max = ( σ1 σ2 ) 2 y Tresca: τmax 2 Mises: σ + σ σ σ, dvs. innenor ellipsen y σ2 σ 1 = y σ 2 ( y, y ) Tresca Mises σ 1 σ1 σ 2 = y Mises gir jevnøringsspenningen: σ = σ + σ σ σ Med koordinatspenninger: j x y x y 3 xy I ren skjærspenningstilstand: τ = τ xy j σ = σ + σ σ σ + τ y y Mises τ = Tresca τ = τ 1,15 τ 3 2 M T M T ( y, y )

19 asthet 19 Eksempel

20 max Bruddkriterier : strekkbruddspenningen, : trykkbruddspenningen + u u Normalspenningskriteriet : σ < og -σ < + u min u asthet 20 τ max stor σ 2 τ max liten Indreriksjonskriteriet : σ σ max min Brudd når: 1 + u u + + ( u, u ) Bruddskjærspenning τ u = + u u + u + u ( u, u ) σ 1 Indreriksjonskriteriet Normalspenningskriteriet (Coulomb, Rankine) Ved isotrop strekkspenning σ = σ = σ = σ σ k = + u u + u u k

21 asthet 21 Glasser og keramer er sprø dvs. tåler ikke strekkreter, heller ikke bøying strekk Sprø materialer tåler mye høyere trykk enn strekk, typisk 15 ganger mer or mange keramer Ved bruk av metaller ønsker man å utnytte duktiliteten

22 Sprøtt vs. duktilt material asthet 22 Bruddanvisning meget høye lokale spenninger strekk Bruddanvisningen mister sin skarphet pga. lyt. Langt lavere lokale spenninger

23 Brudd i sprøtt material asthet 23 Alle materialer har deekter I sprø materialer er det den største deekten som utløser brudd Bruddseigheten viser motstand mot sprøtt brudd stål: Plast K Ic = 250 MPa m K Ic = 25 MPa m Glass K Ic = 0,5 MPa m Maksimal strekkspenning σ og deekt a: KIc σ π a Bøyeprøving av glasstav L d Deekter orekommer tileldig ordelt i materialet. Jo grovere komponent jo større er det sannsynlig at den maksimale deekten vil være. Altså: En tynn komponent (eks. en glassiber) tåler mye større strekkspenning enn en grov komponent (eks. en glasstav eller en isolator) Sprø materialer tåler mye høyere trykk enn strekk, typisk 15 ganger mer. Bøyeastheten er høyere enn strekkastheten. σ ε Sprøtt brudd, plutselig, uten varsel, ingen lyt

24 asthet 24 Brudd i sprøtt material d Deekter er bruddutløsende Deektene er tileldig ordelt, både mht. antall og størrelse L Sprø materialer år stor spredning i asthet Bøyeprøving av glasstav Eksempel, simulering med Weibull-ordelingen av prøvinger: Maksimal bruddlast (sterkeste stav): 1283 N Minimal bruddlast (svakeste stav): 22 N Gjennomsnittsverdi ( Bruddmodul ): 51 N Den nest-sterkeste i serien: 1060 N Den emte (5.) sterkeste: 450 N

25 Andre bruddårsaker rsaker Utmatting asthet 25 Eks.: Roterende aksel Spenningsvekslinger Strekk-trykk-strekk-trykk- RA 2006 RA 2004

26 Andre bruddårsaker rsaker Konstruksjonsstål l i kulde asthet 26 Duktil brudd romtemperatur RA 2006 RA 2006 Sprøtt brudd, kulde

27 Andre bruddårsaker rsaker Konstruksjonsstål l i sterk varme asthet 27 Brannbeskyttelse lytegrensen or metaller aller dramatisk ved temperatur over 400 C

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

Tema i materiallære. HIN IBDK RA Side 1 av 7. Mekanisk spenning i materialer

Tema i materiallære. HIN IBDK RA Side 1 av 7. Mekanisk spenning i materialer Side 1 av 7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

11 Elastisk materiallov

11 Elastisk materiallov lastisk materiallov Innhold: lastisk materialoppførsel Isotrope og anisotrope materialer Generalisert Hookes lov Initialtøninger Hookes lov i plan spenning og plan tøning Volumtøning og kompresjonsmodul

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 6. forelesning Deformasjoner generelt Translasjon Rotasjon Stivlegemebevegelser Gir ikke tøyninger (eller spenninger) Ekspansjon/ Kontraksjon "formtro forandring" Skjærdeformasjon

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng HiN TE 73 8. juni 0 Side av 8 HØGSKOLEN NRVK Teknologisk avdeling Studieretning: ndustriteknikk Studieretning: llmenn ygg Studieretning: Prosessteknologi E K S M E N MEKNKK Fagkode: TE 73 5 studiepoeng

Detaljer

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3 Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

YIELD CRITERIA. Introduction hva er flytekriterium?

YIELD CRITERIA. Introduction hva er flytekriterium? Plasticity Theory 6 YILD CRITRIA Introduction hva er flytekriterium? lastisk deformasjon t belastet legeme går tilbake til original konfigurasjon All spenning forårsaker elastisk tøyning Plastisk deformasjon

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 10.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Sensuren faller senest 10. januar (så

Detaljer

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø Feilsøking og skadeanalyse Øivind Husø 1 Bruddmekanikk Når vi konstruer deler i duktile materialer som konstruksjonsstål og aluminium, er det flytegrensen, eventuelt R P0,2 som er grensen for hvilken spenning

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori Statikk og likevekt Elastisitetsteori 07.05.04 YS-MEK 0 07.05.04 man tir ons tor fre uke 9 0 3 5 9 6 forelesning: likevekt innlev. oblig 9 innlev. oblig 0 6 3 0 7 3 gruppe: gravitasjon+likevekt 7 4 8 4

Detaljer

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt Kapittel Case II: Plastkompositt -1 Kapittel Case II: Plastkompositt.1 Bakgrunn Gaute er revisor og deltidsbonde i et av norges utkantstrøk. Det har vært flere ulykker i bygda med gjødsel på avveie. Gautes

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling

HIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling Side 1 av 13 Struktur og innkapsling Et romfartø med instrumentering skal tåle akselerasjonen i oppsktingen, vibrasjonene fra motoren, bevegelsen ved ufoldingen, åpning osv. Dessuten skal instrumenter

Detaljer

Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer. Sprøtt og seigt brudd. HIN Industriteknikk RA 30.04.04

Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer. Sprøtt og seigt brudd. HIN Industriteknikk RA 30.04.04 Side 1 av 1 Tema i materiallære TM05: Brudd i materialer Sprøtt og seigt brudd Introduksjon I dette kompendiet skal vi starte med å se på betegnelsene sprøtt og seigt. Vi ser for oss glass som et sprøtt

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK

Detaljer

Styrkeberegning: grunnlag

Styrkeberegning: grunnlag Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 0 nr. Styrkeberegning: grunnlag Henning Johansen Gjøvik 0 ISSN: 503 3708 grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET

Detaljer

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori Statikk og likevekt Elastisitetsteori 08.05.017 YS-MEK 1110 08.05.017 1 uke 19 0 1 3 8 15 9 5 man forelesning: elastisitetsteori forelesning: spes. relativitet Eksamensverksted Pinse 9 16 3 30 6 tir ons

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8 HIN Teknologisk vd. R 04.0.13 Side 1 v 8 sthetslære Irgens: utdrg fr kp. 11. Hieler: Kp 8+9. Konstruksjonsmteriler Konstruksjonsmteriler er fste stoffer og skl i tillegg skl h god evne til å henge smmen.

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 2 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + 2 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK205 Materialmekanikk) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 3 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator: HP30S,

Detaljer

TKT4124 Mekanikk 3, høst Plastisk momentkapasitet og flyteledd

TKT4124 Mekanikk 3, høst Plastisk momentkapasitet og flyteledd 2 Plastisk momentkapasitet og flyteledd Innhold: Elastisk kontra perfekt plastisk materiale Plastifisering av tverrsnitt utsatt for bøyning Plastisitetsmoment Plastisk motstandsmoment Flyteledd Kollaps

Detaljer

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) 5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) Vi må skille mellom elastisk og plastisk deformasjon av metaller og legeringer. 5.1 Elastisk deformasjon En ytre mekanisk kraft som virker

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. 2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,

Detaljer

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside. 6.4.3 Eksempel 3 Spenningsanalyse av dobbeltbunn i tankskip (eksamen 07) Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

Detaljer

Stålfremstilling, Masovn

Stålfremstilling, Masovn Metall-A 1 Stålfremstilling, Masovn Malm (Fe 3 O 4 ) + kullpulver + slaggmineraler = pellets Pellets + mer kull + varm luft (800 C): C + O 2 = CO 2 CO 2 + C = CO CO + Fe 3 O 4 = CO 2 + Fe Temperaturen

Detaljer

9 Spenninger og likevekt

9 Spenninger og likevekt 9 Spenninger og likevekt Innhold: Volumkrefter og flatekrefter Traksjonsvektoren Spenningsmatrisen Retningscosinuser Cauchs ligning Hovedspenninger og hovedspenningsretninger Spenningsinvarianter Hdrostatisk

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

Løsningsforslag EKSAMEN

Løsningsforslag EKSAMEN Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok

Detaljer

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori 8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,

Detaljer

Kapasitet av rørknutepunkt

Kapasitet av rørknutepunkt Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Styrkeberegning grunnlag

Styrkeberegning grunnlag grunnlag Henning Johansen side: 0 INNHOLD INNLEDNING 3 BEREGNING AV SPENNINGER GENERELT 4 3 FORHOLDET MELLOM KONSTRUKTIV UTFORMING, SPENNINGER OG FASTHET 5 4 SPENNINGSANALYSE 7 4. Enakset spenningstilstand

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Spenninger. Irgens: utdrag fra kap. 12, 13 og 17. Hibbeler: Kap 8, 9 og 11

Spenninger. Irgens: utdrag fra kap. 12, 13 og 17. Hibbeler: Kap 8, 9 og 11 a HN Teknologisk avd. RA 4..3 Side av Senninger rgens: utdrag fra ka., 3 og 7. Hibbeler: Ka 8, 9 og nnledning snitt A L V V M A da F F da a Vi betrakter et legeme L som er belastet med krefter, trykk (fordelt

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bokmål Kjell Holthe, 951 12 477 / 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 Fredag 3. desember

Detaljer

Eksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip

Eksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Eksempel-samvirke Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Tankskipkonstruksjon Beregn jevnføringsspenninger ved A og B for plate og stiver (A) Spant (stiver) A Toppflens 00 y mm 4 mm 0,7 m B

Detaljer

Oppgave for Haram Videregående Skole

Oppgave for Haram Videregående Skole Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord

Detaljer

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 13.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Arild H. Clausen, 73 59 76 32 Sensuren

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5

Detaljer

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102 MEMO 60 Dato: 04.10.011 Sign.: sss TSS 10 Siste rev.: 0.05.016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 10 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Overgangsbruer Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 KRAV TIL UTFORMING AV BESKYTTELSESSKJERM OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Godkjenning...3 2.2 Generelle krav

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101 MEMO 54d Dato: 6.04.011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 101 Siste rev.: 19.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54d Kontr.: ps ARMERING AV TSS 101 INNHOLD ARMERING AV TSS 101... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens

Detaljer

8. Elastisitet. Fysikk for ingeniører. 8. Elastisitet. Side 8-1

8. Elastisitet. Fysikk for ingeniører. 8. Elastisitet. Side 8-1 8. Elastisitet. Side 8-1 8. Elastisitet. Når vi jobber med legemer i mekanikk, er det vanligvis underforstått at disse legemene ikke endrer form uansett hvilke påvirkninger de blir utsatt for. Vi snakker

Detaljer

ANVENDTE SVEISEMETODER

ANVENDTE SVEISEMETODER Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp

Detaljer

Montasjeteknikk for stålbyggere

Montasjeteknikk for stålbyggere Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Treskruer Montasjeteknikk for stålbyggere 173 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Treskruer Montering av treskruer med sekskanthode...

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41 MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

3.1 Nagleforbindelser Al

3.1 Nagleforbindelser Al 3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk

Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: NORSK Arild H. Clausen, 73 59 76 32 Kjell Holthe, 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Konstruksjonsmaterialer

Konstruksjonsmaterialer Konstruksjonsmaterialer Henning Johansen 1 KONSTRUKSJONSMATERIALER GENERELT Vi skal se på de tekniske materialene, og begynner med metaller, keramer, plast, tre og kompositter som hovedgrupper. Tekniske

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

Forord. Trondheim

Forord. Trondheim Forord Denne rapporten er resultatet av mitt arbeid med masteroppgaven i 5.klasse ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim. Arbeidet er utført våren 2006. Arbeidet er gjennomført i Trondheim.

Detaljer

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori Statikk og likevekt Elastisitetsteori.05.05 YS-MEK 0.05.05 man uke 0 3 forelesning: 8 5 elastisitetsteori gruppe: gravitasjon+likevekt innlev. oblig 0 forelesning: spes. relativitet gruppe: spes. relativitet

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment muncw 2.1.2 Svingskive enereit Svingskiven består av 32 segmenter som er lenket i sammen. Hver fjerde vogn har drift som driver skiven rundt. Hvert segment har 4 hjul. Svingskivens indre diameter er 15

Detaljer

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1

Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 1 Løsningsforslag TMT 4170 Materialteknologi 1 Eksamen holdt 16. desember 2003 Oppgave 1: Materialfremstilling. Generelt stoff som kan hentes fra kompendium og forelesning gitt av Prof. Leiv Kolbeinsen.

Detaljer

HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse:

HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse: HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse: Testet og dokumentert kvalitet Oppfyller alle kjente krav til armeringskoblinger Prinsipielle fordeler av armeringskoblinger

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer