ANVENDTE SVEISEMETODER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANVENDTE SVEISEMETODER"

Transkript

1 ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetodene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaldtrykks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING Eksplosjons- Sømsveising sveising pulver IG TIG riksjons- Brendstuksveising Sveising Elektro- Ultralyd Høyrekvensgas induksjon Elektronstråle Laser igur. Sveisemetoder generelt. Henning Johansen side 1

2 SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER Norsk Standard, NS 141, viser hvordan sveiser skal angis med symboler på tegninger. Eksepler på bruk av grunnsymboler etter NS 141: igur. I iguren er: 1: pillinje : henvisningslinjer: a: reeranselinje (hellinje) b: identiiseringslinje (stiplet linje) : sveisesymbol Tabell. Henning Johansen side

3 RIKTIG UGETYPE NS 47 oreskriver ugeormer or konstruksjonsstål og NS 47 or aluminium Tabell. ugeormer or konstruksjonsstål. Henning Johansen side

4 SPENNINGSORDELING I SVEISEORBINDELSER iguren viser hvordan kratstrømmen går i noen sveiseorbindelser. orbindelse : Kratlyt : Spenningsordeling i snitt A: Vi kan danne oss et bilde av spenningsorløpet ved å tegne tenkte kratlinjer (som ved å tenke væskers strømning i rør). igur. Henning Johansen side 4

5 igurene under viser spenningsordeling og kratlinjer i noen sveiseorbindelser igur. Kilsveis. a) spenningsordelingen. s = strekkspenning og b = bøyespenning b) kratlinjer igur. Spenningsordeling og kratlinjer langs kilsveis. Henning Johansen side 5

6 SVEISESPENNINGER Etter sveising vil det opptre restspenninger i konstruksjonsdetaljen. iguren under viser restspenninger etter buttsveis mellom to ikke innspente plater. a) Buttsvis i rittliggende plate b) ordeling av lengdespenningene x over bredden y-y c) ordeling av tverrspenningene y over lengden x-x kurve 1: or ikke-innspente plater kurve : or innspente plater Det er viktig å tenke på hvor sveisene plasseres i en konstruksjon. Plasser sveisene der hvor spenningene er lave, hvis mulig. igur. Typisk ordeling av restspenninger i ikke-innspente plater med buttsveis. igur. Plassering av sveiser i dampbeholder med jevnt ordelt indre trykk. Henning Johansen side 6

7 SVEISBARHET OG SVEISESIKKERHET SVEISBARHET Et materiale er godt sveisbart når det kan sveises med vanlige metoder og tilsettmaterialer på en enkel måte uten spesielle ekstra tiltak or å oppnå et tilredsstillende resultat. o Sveisen skal være uten sveiseeil av betydning o Sveisen, sveisemetallet og den varmepåvirkete sone av grunnmaterialet, skal ha egenskaper som er minst like gode som grunnmaterialet Sveisbarheten er avhengig av: Grunnmaterialets egenskaper Anvendt sveisemetode aterialdimensjoner - sier bare noe om grunnmaterialet Sveisebetingelser Konstruksjonsutorming Aktuelle dritsorhold or den sveiste konstruksjonen SVEISESIKKERHET Gir uttrykk or dritssikkerheten til sveist stålkonstruksjon. De alvorligste deekter eller eil som en sveiseoperasjon kan øre til i sveisen eller i varmepåvirket sone, og som kan tilbakeøres til grunnmaterialets egenskaper er: Varmsprekker Kaldsprekker - omatter hele den sveiste konstruksjonen Inneslutninger orringelse av grunnmaterialets egenskaper i overgangssonen Sveisesikkerhetsbegrepet skjelner mellom tre typer eil: indre, opprinnelige sprekker (roteil, kratersprekker, kantsår osv.) Utmattingssprekker (kommer ote ra de samme sveiseeil som nevnt over) Sprøbrudd - mest alvorlige brudd i sveiste konstruksjoner orutsetningene or at et sprøbrudd kan oppstå (orenklet): leraksiale spenninger - orekommer i nesten alle konstruksjoner begynnelsessprekk sprøtt materiale - viktigste variabel. De leste standarder løser dette med krav til valg av materialkvalitetsgrupper eller pålitelighetsklasser Henning Johansen side 7

8 EN KONSTRUKSJON BEREGNES ETTER OSTENDIGHETER: 1) LASTOSTENDIGHETENE Belastning eller påkjenning. Denne er gitt igjennom konstruksjonens hensikt. Eksempel, Kranbro hvor last er egenvekt og kranlast. Henning Johansen side 8

9 ) HVA KONSTRUKSJONEN TÅLER Hvordan den kan oppøre seg ør den ikke lenger kan sies å ylle sin unksjon. a) Kranlasten blir så stor at kranen bryter sammen. BRUDDGRENSETILSTANDEN b) Ved noe mindre last bøyer kranbroen seg så mye at løpekatten ikke kjører ordentlig på den, men søker mot midten på broen. BRUKSGRENSETILSTANDEN c) Når kranbroen bøyer seg ned, orandrer kranen sporvidde. Kransene på kranhjulene ligger da mot skinnene og gjør at kranen går or tregt. igur. Grensetilstander. a) Brudd. b) Dritsteknisk uheldig deormasjon. c) Slitasjemessig og dritsmessig uønsket deormasjon. Henning Johansen side 9

10 ELASTISKE BEREGNINGSETODER- orutsetter at konstruksjonen er i elastisk tilstand BEREGNINGSETODER GRENSETILSTANDER BRUDDGRENSETILSTANDEN DEINERT kapasitet. ASTLEGGES i relasjon til aren or: - brudd - store elastiske orskyvninger - tøyninger som kan sammenlignes med brudd Basert på maksimale laster. Bruddgrenselaster. Dimensjonerende last: = last som virker = lastaktor - avhenger av lasttype (NS490) = 1,5 or dominerende nyttelast = 1,05 or andre nyttelaster = 1, or egenlast aksimal elastisk bæreevne. y j opptr. Dimensjonerende spenning: x y = lytegrensen til materialet x y d xy d = materialaktor (= 1,1 or grunnmateriale og buttsveiser) ( or sveiseorbindelser, se butt- og kilsveis) opptredende ( ) d d BRUKSGRENSETILSTANDEN DEINERT grense som ikke skal overskrides ved orutsatt bruk. ASTLEGGES i relasjon til aren or uakseptable: - orskyvninger - tøyninger - spenninger - nedbøyninger - o.l. Basert på tillatte, virkelige opptredende laster. Brukslaster. = last som virker Tillatt spenning. j opptr Dimensjonerende last: d Tillatt spenning: x y x y xy till n = lytegrense til materialet n = sikkerhetskoeisient (avhengig av konstruksjonens- og belastningens art, n = 1,5,5 vanligvis) opptredende till Henning Johansen side 10

11 SVEISTE KONSTRUKSJONER GENERELT Som lastbærende sveiser benyttes: Buttsveis (med ull eller delvis gjennomsveising) K-sveis (med ull eller delvis gjennomsveising) Kilsveis igur. Buttsveiser, kilsveiser og K-sveiser. Henning Johansen side 11

12 BUTTSVEIS GENERELT: Kapasiteten av en buttsveis med ull gjennomsveising = Kapasiteten av den svakeste av de platene som inngår i orbindelsen Sveisens kapasitet påvises ved spenningene: opptr. dim. Eller opptredende j d opptr j x y x y τ xy hvor: opptr. = opptredende spenning dim. = dimensjonerende spenning (= y) = lytegrense or orbindelsens svakeste del = materialaktor = 1,1 som or grunnmateriale orutsetning: Det benyttes elektrode som gir sveisavsett som har lytegrense og bruddasthet som ikke underskrider grunnmaterialets verdier. Henning Johansen side 1

13 K-SVEISER (T-buttsveiser) som består av delvis gjennomsveiste buttsveiser orsterket med kilsveis. Kan dimensjoneres som buttsveis med ull gjennomsveising. orutsettning: - nominelt a-mål, anom. tsteg - usveist gap cnom. 0,t cnom. = mm maksimum Hvis disse orutsetningene ikke er tilstede: Dimensjonering som or kilsveis med a = anom. mm igur. uger or K-sveiser (T-buttsveiser). Henning Johansen side 1

14 Buttskjøt og T-skjøt Buttskjøt T-skjøt R t R t igur. Butt- og T-skjøt. - Normalspenning: - Skjærspenning: A s R A s tl R t l Hvor As = sveisetverrsnitt l = lengde t = tykkelse sveis/plate Henning Johansen side 14

15 KILSVEIS Kilsveis generelt Sveisesnitt (skravert areal a l): l Spenningskomponenter: a igur. Sveisesnitt a l. Normalspenninger: - normalt på sveiseretningen Skjærspenninger: - parallell med lengderetningen Spenningene antas jevnt ordelt over sveisens rotmål a. Jevnørende spenning (generelt) etter deviasjonshypotesen: j x y x y τ xy Jevnørende spenning or kilsveis: j ll ll τ ll (setter = 0, vanligvis uavhengig av a-mål) Henning Johansen side 15

16 Eksempler på laster og resulterende spenningskomponenter. igur. Laster og resulterende spenningskomponenter. Henning Johansen side 16

17 Kilsveis etter maksimal elastisk spenningstilstand (bruddgrensetilstanden) Sveisens kapasitet pr. lengdeenhet kan beregnes etter metode a) eller b): etode a) Beregner spenningskomponentene på basis av opptredende kreter pr. lengdeenhet sveis. Spenningskomponenter deineres etter iguren under: Sveisens kapasitet påvises ved spenningene: og B ( opptr. j τ τ d. 0) ll β W B hvor: B (= u) = bruddastheten or orbindelsens svakeste del W = korrelasjonsaktor avhengig av grunnmaterialets nominelle bruddasthet etter tabell under. = materialaktor = 1,5 or kilsveis. Tar hensyn til evt. kapasitetsreduksjon orårsaket av korrosjon eller mekanisk nedbrytning. igur. Spenningskomponenter i kilsveisen. Spenningene antas jevnt ordelt over sveisens rotmål a. Tabell. Bruddasthet u (B) og Korrelasjonsaktor W. Henning Johansen side 17

18 etode b) (Gjelder or tileller som vist i igur.) Beregner sveisens kapasitet pr. lengdeenhet, uavhengig av kratens retning i orhold til sveisens orientering: Kapasitet pr. lengdeenhet: a N/mm W, d W, d hvor: a = sveisens a (rot) -mål W,d = sveisens dimensjonerende skjærspenning d B 1 W, d τd w hvor: τd = dimensjonerende skjærspenning B = u = bruddastheten or orbindelsens svakeste del W = korrelasjonsaktor = materialaktor (= 1,5 or kilsveis) a l1 l α igur. l Henning Johansen side 18

19 Sveisesømmens geometri kilsveisens nominelle a-mål, anom. = høyden av den største trekant som kan innskrives i kilsveisens tverrsnitt generelt : amin. = mm ved automatisk pulversveising : a = 1.anom. or a 10mm a = anom. + mm or a > 10mm igur. Deinisjon av a-mål or kilsveiser. Sveisens lengde ved lastoverøring skal være l 40mm eller l 6a anom. a igur. Automatisk pulversveising gir ekstra innsveising. Henning Johansen side 19

20 Sveiseorbindelser utsatt or strekk / trykk Eksempel 1 Buttsveis med ull gjennomsveising Gitt: - materiale S5 (St7) - = 1,5 - = 1,1 b=100 =100kN igur 14.1 t=15 KONTROLLER SVEISEN! Løsning: Opptredende normalspenning (strekk): ,5 opptr. tb N/mm opptr. Dimensjonerende normalspenning: 5 1,6N/mm d 1,1 opptr. d 100 < 1,6 OK! Henning Johansen side 0

21 Eksempel Kilsveis, langsgående / 8 / Gitt: - manuell buesveising - materiale S55 - sv =1,5 st =1,1 - =1,5 - sveisene like sterke som stengene BESTE: l l igur Stenger: A A=? A1 = 708 = 560mm minst dimensjonerende A = 506 = 600mm A1 setter d A 1 st st A N 1,5 1.1 st Henning Johansen side 1

22 Sveis: j j maks. 6 τ 4A s τ 45 0 ll 4al τ ll opptr amaks.= 6sin45 0 = 4,5mm velger a = 4mm opptr. d a B β sv W l 6 / 8 / 6 setter opptr. d 4al B sv β W B 4al sv β W l sv 4a u W 1,5 1,5 0, ,mm Velger l = 50mm Henning Johansen side

23 Eksempel Kilsveis, tversgående 10 Gitt: - sveisene er like sterke som stengene - det sveises med manuell buesveising - materiale er S5 - -stengene = 1,1 - -sveisene = 1,5 60 BESTE: a) Sveisens a-mål b) Kraten igur 14. Stenger: opptr. strekk A Setter: Opptredende spenning = dimensjonerende spenning opptr d A A N 85,4kN 1,5 1,1 Henning Johansen side

24 Henning Johansen side 4 Sveis: s A 1 τ s ll j A 1 4 τ τ τ opptr. s j A Setter: Opptredende spenning = dimensjonerende spenning opptr d W B s β A u W s mm 51, , ,8 1,5 A 4,mm 60 51,6 L A a s Velger a = 5mm = når vinkel = 45 0 (vanligvis) 1 sin 45 τ

25 Eksempel 4 Kilsveis, belastet i en skrå retning a 10 Gitt: - manuell buesveising - materiale S55 - = 150kN - =1,5 =1, BESTE: Sveisens a-mål igur 14.4 Sveisens kapasitet pr. lengdeenhet kan beregnes uavhengig av kratens retning i orhold til sveisens orientering. W, d W, d a N/mm Sveisens dimensjonerende skjærspenning: u W, d τd 61,7N/mm w 1,5 0,9 1 W, d W, d a l sv a l sv W,d 1, ,5mm ,7 Velger a = mm Henning Johansen side 5

26 Sveiseorbindelser utsatt or bøyning Eksempel 5 Bjelke sveist ast i en vegg med kilsveis. Bøyespenning : b I b x sveis y hvor: b = bøyemoment Ix = late treghetsmoment y = avstand Skjærspenning p.g.a. bøying: τ b T S I b x sveis s hvor: T = skjærkrat S = statisk moment av laten utenor beregningsplanet b = bredden av beregningsplanet Henning Johansen side 6

27 ordelingen av b og b vises til venstre i iguren under. b = igur 15.1 Bjelke sveis ast i vegg med kilsveis. Skjærspenningen b er liten i overkant og underkant og er omtrent like stor over hele høyden h. Vi orenkler beregningene - antar at hele skjærkraten tas opp av de vertikale sveisene og at den er jevnt ordelt over h. Belastningen ligger parallelt med skjærkraten T, så den tilsvarer: τ ll a h (se iguren) b er vanligvis liten. Unntak er or veldig korte bjelker, da blir b (b) liten og b blir stor i orhold. Da bør vi beregne b etter gitte ligning. Henning Johansen side 7

28 Gitt i eksempel: - = 6.50N - b = 10mm h = 100mm L = 00mm a = 4mm Kontroller lattstål og sveis. - materiale S5 - manuell buesveising lattstål: L 1, Nmm b I x b h mm 4 bmaks. I x b h ,9N/mm 1,5 650 τ 9,4N/mm bh j b τ 168,9 9,4 169,7N/mm maks. opptr Opptredende spenning Dimensjonerende spenning opptr. d 169,7 5 1,1 169,7 < 1,6N/mm OK! Henning Johansen side 8

29 Sveis: Vi må kontrollere snitt A og B i iguren Ix sveis Ix sveis b ah a b h mm A B Snitt A: Her opptrer det kun bøyespenning b A I x b sveis h 8110 a ,8N/mm = 0 j τ τ ll 0 τ b 0 b τ sin b 0 b b b b 45 0 j 4 τ b b b b ja 14,8 0,6N / mm Henning Johansen side 9

30 Snitt B: Her opptrer det bøyespenning og skjørspenning Bøyespenning b h 8110 b B I x sveis 100 1,N/mm b τ b b 1, 94,N/mm Skjørspenning 1,5 650 τll 11,7 N/mm a h 4100 jb b τ b τ ll 4 94, 11,7 189,4N/mm JA 0,6N / mm er størst Kontroll: og jmaks. ja b A B opptr. d B β 60 0,6 60 OK! 1,5 0,8 14, ,7 88 OK! 1,5 W Henning Johansen side 0

31 Sveiseorbindelser utsatt or vridning - orbindelser med sirkulære tverrsnitt: Vrispenning: Ip sveis π τ v d a I 4 v p sveis d 4 r hvor: v= vridemoment Ip = polart late treghetsmoment r = radius, avstand til beregningspunkt orenkling: πd Ip sveis a gyldig når d >> a 4 igur 16.1 Ringormet kilsveis utsatt or vridning. Henning Johansen side 1

32 Ved innesting av "kasseproiler", anvendes: Bredts ormel: τ Hvor: v v A a o Ao = Areal innskrevet av sveisens rot uavhengig av kasseproilets orm. Eksempel: Rektangulært tverrsnitt igur 16. Rektangulært tverrsnitt. Ao = bh i Bredts ormel. τ v v h gyldig når 0,5 bh a b Henning Johansen side

33 OPPSUERING Dimensjonerende last: d = last som virker = lastaktor = 1,5 or dominerende nyttelast = 1,05 or andre nyttelaster = 1, or egenlast Buttsveis og grunnmateriale Opptredende spenning Dimensjonerende spenning x y x y τ opptr. xy dim. = y = lytegrense or orbindelsens svakeste del = materialaktor = 1,1 som or grunnmateriale Kilsveis Spenningskomponenter: Normalspenninger: settes = 0 - normalt på sveiseretningen Skjærspenninger: - parallell med lengderetningen Spenningene antas jevnt ordelt over sveisens rotmål a-mål: Opptredende spenning Dimensjonerende spenning og τ opptr. dim. B (vi setter = 0) W B B = u = bruddastheten or orbindelsens svakeste del (ra tabell) W = korrelasjonsaktor avhengig av grunnmaterialets nominelle bruddasthet (ra tabell) = materialaktor = 1,5 or kilsveis Henning Johansen side

ANVENDTE SVEISEMETODER

ANVENDTE SVEISEMETODER Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING

Detaljer

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

løsningsforslag sveiseforbindelser statisk

løsningsforslag sveiseforbindelser statisk løsningsorslag eorindelser statisk OPPGVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, es sammen med V-uge. Strekkraten F =. N, platematerialet er S5JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten

Detaljer

Sveiseforbindelser - statisk

Sveiseforbindelser - statisk Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING ANVENDTE SVEISEETODER 4 SVEISEANGIVELSER PÅ TEGNINGER 7 4 RIKTIG UGETYPE 9 5 SPENNINGSORDELING I SVEISEORBINDELSER 11 6 SVEISESPENNINGER 1 7 SVEISBARHET OG

Detaljer

Løsningsforslag EKSAMEN

Løsningsforslag EKSAMEN Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok

Detaljer

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø 4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet

Detaljer

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk.

OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk. OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk. a) Beregn hvor stor effekt i kw som kan. overføres ved 100r/min

Detaljer

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres

Detaljer

1.10 Design for sveising

1.10 Design for sveising 1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse

Detaljer

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer

Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk

Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1

Detaljer

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng HiN TE 73 8. juni 0 Side av 8 HØGSKOLEN NRVK Teknologisk avdeling Studieretning: ndustriteknikk Studieretning: llmenn ygg Studieretning: Prosessteknologi E K S M E N MEKNKK Fagkode: TE 73 5 studiepoeng

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

Sveiste forbindelser

Sveiste forbindelser Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:

Detaljer

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen Institutt for vareprodukson og byggteknikk Løsningsforslag EKSAME EMEAV: Styrkeberegning EMEUMMER: TEK EKSAMESATO: 5. ai 9 TI: EMEASVARLIG: tier Henning Johansen TILLATTE HJELPEMILER: Lærebok (Konstruksonseleenter;

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

3.1 Nagleforbindelser Al

3.1 Nagleforbindelser Al 3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 10.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Sensuren faller senest 10. januar (så

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside. 6.4.3 Eksempel 3 Spenningsanalyse av dobbeltbunn i tankskip (eksamen 07) Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER 2011 Christian Nordahl Rolfsen INFORMASJONSSIDER OM KONSTRUKSJONSBOKA Det er kun vist et lite utdrag her. Konstruksjonsboka har

Detaljer

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005. RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,

Detaljer

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi) Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Kurs Beregning med Eurokode 5 Eksempel Bruksgrense Deformasjon

Detaljer

Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Innhold. (1) Knekking av rett stav: Eulerknekking

Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Kap. 2.3 Dimensjonering mht knekking. Innhold. (1) Knekking av rett stav: Eulerknekking Kap..3 Dimensjonering mht neing Kap..3 Dimensjonering mht neing Innhold (1) Kneing av rett stav: ulerneing () Kneing av rummet stav (3) Kominert neing og øyning UiS/IKM MSK1 Masinonstrusjon 1 Dimensjoneringen

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

Eksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip

Eksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Eksempel-samvirke Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Tankskipkonstruksjon Beregn jevnføringsspenninger ved A og B for plate og stiver (A) Spant (stiver) A Toppflens 00 y mm 4 mm 0,7 m B

Detaljer

7 Konstruksjonsregler generelt

7 Konstruksjonsregler generelt 7 Konstruksjonsregler generelt 7.1 Konkurransedyktighet for aluminiumkonstruksjoner Som konkurransedyktig industriprodukt må aluminiumkonstruksjoner gi kjøperen eller brukeren fordeler som tilsvarende

Detaljer

Aksler. 10/30/2014 Øivind Husø 1

Aksler. 10/30/2014 Øivind Husø 1 Aksler 10/30/2014 Øivind Husø 1 Dagsorden Akselmaterialer Dimensjonering av stillestående bæreaksler Dimensjonering av medroterende bæreaksler Litt om toleranser Dimensjonering av akseltapper 10/30/2014

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge

DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,

Detaljer

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen. Oppgave 1 (20 %) En banestrekning består av rettlinje - overgangskurve - sirkelkurve - overgangskurve - rettlinje. Radius i sirkelkurven er 700 m og overhøyden er 80 mm. Ytterligere opplysninger er gitt

Detaljer

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen KANDIDATNUER: Løsningsforslag EKSAEN ENENAVN: Styrkeeregning ENENUER: TEK01 EKSAENSDATO: 8. juni 01 TID: timer: KL 09.00 - KL 1.00 ENEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEIDLER:

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8 dr.ing. Bjørn Aasen 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE

EKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 13.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Arild H. Clausen, 73 59 76 32 Sensuren

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Spenninger i bjelker

Spenninger i bjelker N Teknologisk avd. R 1.0.1 Side 1 av 6 Rev Spenninger i bjelker rgens kap 18.1. ibbeler Sec. 1.1-1. En bjelke er et avlangt stkke materiale som utsettes for bøebelastning. Ren bøning bjelke b N 0 0 0 0

Detaljer

Oppgave for Haram Videregående Skole

Oppgave for Haram Videregående Skole Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord

Detaljer