Forholdet mellom språk, ekspressive ferdigheter og eksekutiv fungering hos barn med store tale- og bevegelsesvansker

Transkript

1 Forholdet mellom språk, ekspressive ferdigheter og eksekutiv fungering hos barn med store tale- og bevegelsesvansker Kristine Stadskleiv Psykologspesialist, ph.d. Oslo Universitetssykehus

2 Rammer Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo ( ) Professor emeritus Stephen von Tetzchner og seniorforsker Reidun Jahnsen var veiledere Samarbeid mellom Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo & Seksjon for nevrohabilitering barn, Oslo Universitetssykehus

3 Definisjon av cerebral parese Cerebral palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to non-progressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorder of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour, and/or by a seizure disorder. Rosenbaum et al., 2007

4 Temaer i avhandlingen Et nevrokonstruktivistisk utviklingsperspektiv Kognitiv fungering hos barn med cerebral parese Eksekutiv fungering Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilrettelagt utredning

5 Konstruktivistisk perspektiv Logisk konstruktivisme: Piaget Sosial konstruktivisme: Vygotsky, Bruner Perspektiv på ASK: Barn er aktive i å drive sin egen utvikling fremover Språkutvikling avhengier ikke bare av hva de har lært, men også av hva de har brukt Stillasbygging/scaffolding: støtten som gis ved at mer kompetente barn/voksne bruker språket i samhandling med barnet. Formål: Å fremme kommunikativ autonomi og autentisk kommunikasjon.

6 Nevrokonstruktivisme innebærer Karmiloff-Smith (1997): 1) The recognition that plasticity is the rule, not simply a specialized response to injury, 2) The identification of constraints on plasticity, 3) A focus on the dynamics of development at multiple levels, 4) The recognition that specialization within some brain regions is the product of development, rather than its starting point, 5) A focus not only on the end state but also on how the child progressively develops to the end state 6) The in-depth analysis of the different processes by which seemingly normal surface behaviour can be produced by a brain that has developed differently from the outset.

7 Nevrokonstruktivistisk utviklingsmodell Gottlieb (2007)

8 Artikler som inngår i graden Neuropsychological profiles of children with cerebral palsy (2017) The role of speech and language comprehension for executive functioning (submitted) Investigating executive functions in children with severe speech and movement disorders using structured tasks (2014) Structure of executive functioning in children with cerebral palsy: An investigation of Anderson s developmental model (2016)

9 Deltakere To utvalg BAC: 29 barn CP: 73 barn

10 CP-utvalget: Deltakere 142 barn med CP (G80.0 G80.9) invitert, 76 samtykket (53.5%) Født mellom 1995 og 2008 Ingen forskjell mellom de som samtykket og resten i fordeling av kjønn og CP subtype, men de som samtykket var yngre (2.4 år) Utredet 73 barn 5;1 17;7 år (gjennomsnittsalder 9;10 år) 39 jenter (53.4%) Alle GMFCS nivå Nivå I III: 75% Niva IV V: 25% CP Subtype Spastisk unilateral: 51% Spastisk bilateral: 38% Dyskinetisk: 11%

11 CP-utvalget: Datakilder Medisinsk journal Fødsel: Vekt og eventuell prematuritet MR beskrivelser (SCPE klassifisering) Tilleggsvansker Epilepsi (27%) Synsvansker (21% synsskarphetsvansker + 12% CVI) Hørselsvansker (1%) Klassifikasjoner: GMFCS, MACS, CFCS, Viking taleskala Intervju med foreldrene Strukturerte kommunikasjonsoppgaver (fra BAC-studien) Nevropsykologisk testing

12 Andre utredninger av kognisjon hos barn med CP Smits et al., 2011: Utredet 91 barn med CP Ravens fargematriser 75 av 91 (82%) utredet Men: Mindre omfattende motoriske vansker: 97% utredet Alvorlige motoriske vansker: 32% utredet

13 Blikkpeking på PC med øyestyringsutstyr Fra Test for Reception of Grammar (TROG): «Ballen anda ligger på, er gul»

14 CP-utvalget: Nevropsykologisk utredning Oppmerksomhet og arbeidsminne Oppgaver fra Leiter-R Hukommelse Continuous Visual Memory Test (CVMT) Språkforståelse British Picture Vocabulary Scale (BPVS) Test for Reception of Grammar (TROG) Ikke-språklig resonneringsevne Raven Utføringsoppgaver fra WISC-IV Eksekutiv fungering Wisconsin Card Sorting Test (WCST)

15 Gjennomføring av test avhengig av kognisjon, ikke motorikk. Eksempel: Raven Smits et al., % utredet: CP utvalget: 86% utredet GMFCS I-III 97% utredet 91% utredet GMFCS IV-V 32% utredet 72% utredet

16 Forskningsspørsmål Beskrive nevropsykologisk profil hos barn med cerebral parese og hvilke variabler som er assosiert med variabiliteten i kognitive fungering (artikkel 1) Undersøke forholdet mellom språkforståelse, ekspressive evner, kommunikasjonsmodalitet og motorikk (artikkel 2 og 3) Hele CP-gruppa og alle typer ASK-brukere (artikkel 2) Barn i uttrykksmiddelgruppen (artikkel 3) Evaluere faktorstrukturen av eksekutiv fungering og undersøke om Andersens modell (2002, 2008) egner seg for å beskrive barn som følger et atypisk utviklingsløp (artikkel 4)

17 Evnenivå; stor spredning (IQ )

18 Nevropsykologisk profil

19 Andre CP utvalget studier Subtype CP IQ<70 IQ<70 PU Skjev Normal % N % % % % Spastisk unilateral 15 8 av Spastisk bilateral Kombinert av Diplegi 20 6 av Kvadriplegi 79 6 av Dyskinesi 58 4 av Samlet 37% 24 av 73 33% 25% 22% 53% Tallmateriale fra Himmelmann et al., 2006; Andersen et al., 2008; Sigurdardottir et al., 2008

20 Faktorer som forklarer variasjon i evnenivå B SE B β 95% CI beta p Konstant GMCFS nivå ** Epilepsi ** MR *p<.05 mønstre * **p<.01

21 Variabler Subgrupper Gj.snitt (SD) df F p Alder 5;1 8; (20.9) * 9;0 11; (21.5) 12;0 17; (28.7) Kjønn Boys 79.2 (20.4) Girls 77.9 (27.4) CP subtype Hemiplegi 85.1 (18.8) * Diplegi 78.3 (28.7) Kvadriplegi 56.5 (27.8) Dyskinesi 75.0 (19.2) MR mønster Brain malformation 51.4 (30.2) * Predominantly white matter 82.8 (22.2) Cortical and deep-grey matter 82.5 (27.9) Miscellaneous 74.9 (14.5) Normal 99.0 (16.9) Epilepsi Nei 84.1 (22.3) ** Ja 63.5 (23.5) GMFCS I 89.0 (19.0) ** II-III 73.7 (24.7) IV-V 61.8 (23.7)

22 Utviklingsaspektet

23 CP og kognisjon Stor variasjon i kognitivt funksjonsnivå hos barn med CP Også noen barn med CP som ikke har kognitive vansker overhode, men som gruppe er de i risiko for å utvikle kognitive vansker Selv om det er en korrelasjon mellom grad av motoriske vansker og grad av kognitive vansker, så er det ikke noe 1:1 forhold Although the severity of different impairments tends to correlate within the CP population, such correlations cannot be assumed at the individual level. (Blair, 2010)

24 Forskningsspørsmål Beskrive nevropsykologisk profil hos barn med cerebral parese og hvilke variabler som er assosiert med variabiliteten i kognitive fungering (artikkel 1) Undersøke forholdet mellom språkforståelse, ekspressive evner, kommunikasjonsmodalitet og motorikk (artikkel 2 og 3) Hele CP-gruppa og alle typer ASK-brukere (artikkel 2) Barn i uttrykksmiddelgruppen (artikkel 3) Evaluere faktorstrukturen av eksekutiv fungering og undersøke om Andersens modell (2002, 2008) egner seg for å beskrive barn som følger et atypisk utviklingsløp (artikkel 4)

25 CP og tale Talevansker er hyppig forekommende hos barn med CP Grad av talevansker korrelerer med grad av motoriske vansker Talevansker forekommer ved alle typer CP, men er vanligst hos barn med dyskinetisk CP og spastisk kvadriplegi. Andersen et al., 2008; Andersen, Mjøen, & Vik, 2010; Nordberg, Miniscalco, Lohmander & Himmelmann, 2013; Sigurdardottir & Vik, 2010

26 CP og tale N Normal tale eller let dysartri Talevansker Ingen tale Andersen et al., 2008 Sigurdardottir & Vik, 2011 Nordberg, Miniscalco, Lohmander & Himmelmann, 2013 Andersen, Mjøen & Vik, 2010 Norway 72% 28% Iceland % 16% 16% Sweden % 21% 32% Norway % 15% 19% 28 51%

27 CP, talevansker og tilgang til ASK Andersen, Mjøen, & Vik (2010) 197 barn hadde talevansker (35% av 564) 106 av de 197 brukte ASK i en eller annen form 54% hadde tilgang til ASK Sigurardottir & Vik (2010) 24 hadde ingen tale og 25 hadde alvorlig dysartri (32% of 152) 21 av 152 barn brukte ASK => 43% (21 av 49) hadde tilgang til ASK

28 Forskningsspørsmål Beskrive nevropsykologisk profil hos barn med cerebral parese og hvilke variabler som er assosiert med variabiliteten i kognitive fungering (artikkel 1) Undersøke forholdet mellom språkforståelse, ekspressive evner, kommunikasjonsmodalitet og motorikk (artikkel 2 og 3) Hele CP-gruppa og alle typer ASK-brukere (artikkel 2) Barn i uttrykksmiddelgruppen (artikkel 3) Evaluere faktorstrukturen av eksekutiv fungering og undersøke om Andersens modell (2002, 2008) egner seg for å beskrive barn som følger et atypisk utviklingsløp (artikkel 4)

29 Tale og ASK hos 73 barn med CP Deltakere

30 Instrument SubNivå N (%) Gross Motor Function Classification System (GMFCS) Nivå I 37 (51%) Nivå II+III 18 (25%) Nivå IV+V 18 (25%) Manual Ability Classification System (MACS) Nivå I 31 (42%) Nivå II+III 27 (37%) Nivå IV+V 15 (21%) Viking Speech Scale (VSS) Nivå I 44 (60%) Nivå II 12 (16%) Nivå III 17 (23 %) 5 (7%) Nivå IV hadde behov 12 (16%) Communication Function Classification System (CFCS) Nivå I+II 54 (74%) Nivå III 14 (19%) Nivå IV+V 5 (7%)

31 Talefunksjon sett i relasjon til motorisk fingering, kognisjon og språkforståelse GMFCS (N=73) MACS (N=73) CFCS (N=73) IQ/DQ (N=73) TROG-2 (N=65) Raven (N=63) VSS.71**.74**.74** -.50** -.39** -.26* GMFCS.91**.63** -.42** -.31* -.35** MACS.69** -.48** -.33** -.33** CFCS -.71** -.53** -.39** IQ/DQ.92**.90** TROG-2.63** Raven *p<.05, **p<.01

32 ASK-brukergrupper Foreldres rapportering ASK-brukergrupper N Aldri behov for ASK 42 (57.5%) Brukt ASK tidligere, ikke behov nå 10 Utviklingsgruppen 10 (13.7) Uttrykksmiddelgruppen 12 (16.4) Bruker ASK nå 21 Situasjonsgruppen 4 (5.5) Språkalternativgruppen 5 (6.8)

33 ASK-brukergrupper og kognisjon IQ/DQ (N=12, 14, 5) TROG-2 (N=11,11) Raven (N=9,11) Uttrykksmiddelgruppen (N=12) Støttespråkgruppen (N=10+4) Språkalternativegruppen (N=5) Sign (16.3) 75.2 (19.9) 26.2 (16.1) F(28df)= , p=.000** 71.9 (18.8) 84.2 (24.4) - p= (23.3) 69.6 (16.8) - p=.765

34 ASK og Viking taleskala Bruk av ASK Viking taleskala ASK Nivå I Nivå II Nivå III-IV Nei Tidligere Ja; uttrykksmiddelgruppen Ja; situasjonsgruppen Ja; språkalternativgruppen Pearson chi-square: אַ 2 (9df)=61.820, p=.000

35 ASK og CFCS Bruk av ASK Communication Function Classification System Nivå I Nivå II Nivå III Nivå IV Nivå V Nei Tidligere Ja; uttrykksmiddelgruppen Ja; situasjonsgruppen Ja; språkalternativgruppen Because only access to AAC at school Pearson chi-square: אַ 2 (12df)=64.406, p=.000

36 Oppsummering I et representativt utvalg av 73 barn i skolealder med CP hadde 12 barn (16%) ingen tale 5 barn (7%) svært utydelig tale Grad av talevansker og motoriske vansker samvarierte (.71**-.73**) Frekvensen i andre norske studier er på 28-34% => Tallene fra denne studien hvor alle barn ble undersøkt individuelt er noe lavere og relativt mye lavere enn rapportert fra eksempelvis Sverige ( e.g. Nordberg et al., 2013)

37 Tilgang til ASK Foreldre rapporterte at 21 (29%) hadde tilgang til ASK. Dette inkluderte 15 av de 17 barna som hadde nivå III+IV på Viking taleskala 2 barn med nivå I+II på Viking taleskala som trengte ASK for å forstå (alvorlig og dyp PU) 4 barn som hovedsakelig brukte tale, men som brukte ASK innimellom (hvorav 2 kommuniserte fint også med fremmede, mens 2 hadde større utfordringer med å bli forstått 1 også av kjente samtalepartnere) 2 barn klassifisert som nivå III på Viking taleskala hadde aldri hatt tilgang til ASK 21 av 23 (91.3%) barn med behov for ASK hadde tilgang til det Rapporterte behov for ASK i CP-populasjonen vil variere ut fra hvilke aldersgrupper som inkluderes I et representativt utvalg barn i skolealder med CP: 23 av 73 (32%) Prevalens: tidligere + nåværende behov: 33 (45%)

38 Mye bedre tilgang til ASK? For barn i skolealder med CP, hadde 32% behov for ASK Når vi spurte foreldrene om bruk av ASK, var det over 90% av de som hadde behov for det som rapporterte å ha tilgang Dette er en stor forbedring fra andre norske studier som indikerer at litt over halvparten av de med behov for ASK hadde tilgang til det (e.g. Andersen et al., 2008; Andersen, Mjøen & Vik, 2010) Det kan være at denne forskjellen reflekterer bedre tilgang, men det kan også være at foreldrene har mer oversikt over om et barn har tilgang til ASK enn det som registerstudier basert på CPRN kan fange opp (leger rapporterer inn) Uansett, så viste også denne studien at det er barn med behov for ASK som ikke har tilgang til det selv i en gruppe barn som følges så nøye som man gjør med barn med CP For det enkelte barn som har behov for ASK og som ikke har tilgang, så er situasjonen alvorlig Også her er det bare undersøkt om ASK er tilgjengelig ikke om det er den optimale løsningen som er valgt

39 Deltakere Eksekutiv fungering i uttrykks- middelgruppen

40 Eksekutive funksjoner; begrepet Et psykologisk konstrukt definert som et sett med sammensatte høyereordens kognitive ferdighet som er nødvendig for målrettet aktivitet Involverer bevisst kontroll av handling og tanke (Stuss, 1992; Anderson, 2008; Wiebe et al., 2008; Willoughby and Blair, 2011; Miyake and Friedman, 2012; Usai et al., 2013; Benson et al., 2013; Müller et al., 2012)

41 Eksekutiv fungering; involverte ferdigheter Ikke en funksjon; involverer flere kognitive ferdigheter: Planlegging; evnen til å etablere en sekvens med undermål for å oppnå et større, forhåndsbestemt, mål (Hudson and Farran, 2011) Monitorering/oppdatering; konstant overvåking av oppgaver, med raske skifter mellom innhold som legges til og forsvinner fra arbeidshukommelsen (Miyake and Friedman, 2012) Arbeidshukommelse; den delen av hukommelsessystemet som holder på informasjon, midlertidig, mens mentale operasjoner pågår (Eysenck and Keane, 1990; Hitch and Towse, 1995). Skifting; raskt å kunne veksle mellom oppgaver Inhibisjon; overkjøre automatiske atferder når de ikke er passende (Doebel and Zelazo, 2013).

42 Eksekutive funksjoner; utvikling Utvikles gjennom barndommen Involverer både kvalitative og kvantitative endringer (Cepeda et al., 2001; Hudson and Farran, 2011; Chevalier et al., 2013; Usai et al., 2013) Viktige endringer finner sted fra tre-fire års alderen (Brocki and Bohlin, 2004; Doebel and Zelazo, 2013) Knyttes sammen med utviklingen av språk, som utvider barnets evne til å reflektere om verden rundt seg (Astington and Hughes, 2013)

43 Eksekutive funksjoner og språk Luria (1961) og Vygotsky (1986): Et barns private tale hjelper det løse vanskelige oppgaver Tale antar derfor en dirigerende og planleggende funksjon, og bidrar til å regulere atferd Privat tale ble ansett som en forløper for indre tale, som igjen ble ansett som et instrument for tankeprosessen Evnen til å verbalisere og navngi gjenstander støtter utføringen av eksekutive oppgaver (Landry et al., 2012; Doebel and Zelazo, 2013; Miyake et al., 2004)

44 Eksekutive funksjoner hos barn som bruker hjulpet kommunikasjon Barn med omfattende tale- og bevegelsesvansker Ute av stand til eller svært begrenset mulighet til å håndtere gjenstander Ute av stand til å handle direkte på den fysiske verden; å utføre de bevegelsene som er nødvendige for å nå et mål Språk er ofte deres beste ferdighet Handler i verden gjennom språk

45 Hjulpet kommunikasjon forutsetter eksekutiv fungering For å konstruere setninger med hjulpet kommunikasjon må barnet huske hvor hvert enkelt symbol er plassert, navigere gjennom boken for å finne symbolet og så indikere det for å få uttrykt seg Effektiv navigering i et kommunikasjonshjelpemiddel forutsetter Evnen til å planlegge ytringen (hvilke symboler man vil benytte, hvor disse finnes, hvilken rekkefølge de skal presenteres i etc.) Monitorering av progresjonen Unngåelse av unødvendige søk gjennom bokens hierarkiske system; viktig da bruk av hjulpet kommunikasjon er tidkrevende (Oxley, 2003; Murray and Goldbart, 2011; Thistle and Wilkinson, 2013)

46 Eksekutiv fungering hos barn som bruker hjulpet kommunikasjon Flere forfattere har påpekt viktigheten av dette (Light and Lindsay, 1991; Ratcliff, 1994; Oxley and Norris, 2000; Oxley, 2003; Murray and Goldbart, 2011) Svært få nevropsykologiske studier av denne barnegruppen Hos voksne med afasi har man sett at eksekutiv fungering påvirker Strategibruk i kommunikasjonsoppgaver (Purdy and Koch, 2006) Innlæring av grafiske symboler (Nicholas et al., 2011)

47 Studier av eksekutiv fungering hos barn som bruker hjulpet kommunikasjon Oppmerksomhet redusert sammenlignet med barn matchet for mental alder (Dahlgren Sandberg et al., 2010) Visuell og spatial arbeidshukommelse affisert, men ikke fonologisk (Larsson and Dahlgren Sandberg, 2008) Arbeidshukommelseskapasiteten økte mindre enn forventet fra 6 til 12 år (Dahlgren Sandberg, 2006).

48 Forskningsspørsmål: Stiller ulike kommunikasjonshjelpemidler ulike krav til eksekutiv fungering? Kommunikasjonsmodus Symboler presentert i kommunikasjonsbøker Staving Betjening av kommunikasjonsløsninger Direkte tilgang Skanning

49 Strukturerte oppgaver Fra studien BAC: Becoming an aided communicator: Aided language skills in children aged 5-15 years a multi-site and cross-cultural investigation, som ledes av professor Stephen von Tetzchner BAC-studien består av en rekke ulike oppgaver som undersøker forståelse, uttrykksevne og kommunikasjon, samt formell utredning av kognisjon og språk Barn som bruker hjulpet kommunikasjon løser kommunikasjonsoppgaver sammen med venner, foreldre og lærere Utførelsen til barna sammenlignes med hvordan jevnaldrende matchet for alder og kjønn utfører tilsvarende oppgaver 29 barn som bruker hjulpet kommunikasjon og 27 barn som bruker tale (Norge, Canada, Nederland, Sverige og Tyskland) To BAC oppgaver: BAC Construction BAC Description without naming 49

50 BAC-oppgavene tapper eksekutive BAC Construction: Barnet beskriver en modell ferdigheter Modellen er skjult for kommunikasjonspartner (foreldre, lærere, venner) Kommunikasjonspartner har en mengde gjenstander å velge mellom Partneres oppgave er, basert på barnets instruksjoner, å konstruere en tilsvarende figur som modellen Oppgaver av typen Lage et kjede med perler Bygge et tårn med Duplo Legge dominobrikker i riktig rekkefølge BAC Description without naming: Barnet beskriver en avbildet gjenstand på en slik måte at kommunikasjonspartner kan gjette hva det er bilde av Barnet får instruksjon om at det ikke får navngi gjenstanden

51 BAC-construction Partners gjenstander Barnets modell 51

52 BAC-description 52

53 Task Measures Categories Scores BAC Construction Planning Difficult to decide if the child has a plan 0 No evidence of a plan 1 Plan evolved during solution of task 2 Clear plan from the beginning 3 Specificity Wrong description 1 Too low specificity (only correct object or attributes) 2 Perfect specificity (correct object and attributes) 3 Too high specificity (one attribute too many) 4 Much too high specificity (too many attributes) 5 Monitoring Specificity provided at the start of the item subtracted from specificity provided after watching the partner constructing BAC Description Impulsivity Items the child names, contrary to instruction

54 Tasks and variables Aided Comparison t p Mean (SD) Mean (SD) BAC CONSTRUCTION Items correctly solved (%) (N=28, 27) 64.7 (34.1) 92.6 (10.1) * Time (sec) (N=26,27) (251.7) 88.2 (51.7) * Planning (N=27, 27) 2.5 (0.5) 2.8 (0.2) * Specificity of utterance (initial) (N=27, 27) 2.2 (0.6) 3.2 (0.5) * Specificity of utterance (final) (N=27, 27) 2.6 (0.7) 3.5 (0.5) * Monitoring (N= 28, 27) 0.4 (0.2) 0.3 (0.3) BAC DESCRIPTION Items correctly solved (%) (N=27, 22) 65.1 (28.7) 96.7 (7.4) * Impulsivity (%) (N=27, 25) 14.6 (23.9) 1.6 (4.4) *

55 Tasks and variables Symbols Spelling t p Mean (SD) Mean (SD) BAC CONSTRUCTION Items correctly solved (%) (N=15, 13) 43.9 (33.2) 88.6 (12.9) * Time (sec) (N=15, 13) (233.0) (259.8) Planning (N=14, 13) 2.2 (0.5) 2.8 (0.4) * Specificity (initial) (N=14, 13) 1.9(0.6) 2.6 (0.5) * Specificity (final) (N=14, 13) 2.2(0.7) 2.9 (0.5) * Monitoring (N=14, 13) 0.4 (0.2) 0.3 (0.2) BAC DESCRIPTION Items correctly solved (%) (N=13, 14) 52.5(26.1) 76.8 (26.6) * Time (sec) (N=4, 8) (177.8) (139.6) Impulsivity (%) (N=13, 14) 20.1 (20.0) 9.6 (26.7 )

56 Språklig fungering forståelse og uttrykksevne Hjulpet kommunikasjon Referansegruppen Forståelse Uttrykk Forståelse Uttrykk Planlegging.40*.60** Monitorering Impulsivitet

57 Konklusjon Både barn som bruker hjulpet kommunikasjon og barn som bruker tale løste flesteparten av oppgavene i BAC Description og BAC Construction. Barn som bruker hjulpet kommunikasjon er i stand til å: Planlegge, utføre og monitorere instruksjoner slik at de får kommunikasjonspartnere til å utføre nødvendige fysiske handlinger Beskrive gjenstander på en slik måte at partnere, som ikke kan se gjenstanden, likevel forstår hva slags gjenstand det er. Språk kan kompensere for de manglende motoriske ferdigheten som er nødvendige for å handle direkte i verden Var mer krevende for barna som brukte hjulpet kommunikasjon (tid og innsats) => Impliserer en kontinuerlig bruk av eksekutive ressurser

58 Konklusjon; språkets rolle For barn som bruker hjulpet kommunikasjon: Det å ha en plan og kommunisere dette fra starten av influerer sluttresultatet i større grad enn hos talende barn Positive og signifikante korrelasjoner mellom planlegging og språkforståelse og mellom planlegging og ekspressive språklige ferdigheter Barn som bruker tale kan lettere korrigere misforståelser når de monitorerer konstruksjonsprosessen Det koster mindre å produsere ytringer med tale enn med hjulpet kommunikasjon Sammenligningsgruppen beskrev flere objekter og attributter til disse en barna som brukte hjulpet kommunikasjon Barn som brukte hjulpet kommunikasjon; ga mer upresis informasjon i starten og la så til nødvendig informasjon om de så at det var behov for det Barn som brukte tale: Ga presis nok informasjon på starten, men la likevel til informasjon underveis når det observerte hvordan partneren løste oppgaven Bruk av symbolbruk øker antallet impulsive feil; kan handle om samkonstruksjonsprosessen som denne formen for hjulpet kommunikasjon er

59 Kognitiv fungering hos barn med CP; oppsummering Det er mulig å utrede barn med CP; inkludert barn med store tale- og bevegelsesvansker Stor spredning i kognitivt funksjonsnivå Gjennomsnittlige resultater på tester ligger innenfor to standardavvik fra aldersgjennomsnittet 33 prosent IQ < 70, men bare 25 prosent PU I gruppen som helhet (N=67) VIQ 82.7 = UIQ prosent skjev evneprofil; av disse har majoriteten bedre resultater på verbale enn ikke-verbale tester: VIQ > UIQ: N=10 VIQ < UIQ: N=6

60 Konklusjoner Variasjon i generelt evnenivå forklares av motorisk funksjonsnivå, forekomst av epilepsi og type hjerneskade, men ikke av gestasjonsalder, fødselsvekt eller kjønn Det er ikke noe 1:1 forhold mellom motorikk og kognisjon Indikasjon på økende kognitive vansker (lavere IQ) med alder (forbehold om at kun kryss-seksjonell studie) Mulig at er snakk om en forsinkelse i utviklingen av eksekutive ferdigheter hos de med normalt evnenivå/mindre omfattende kognitive vansker Hjulpet kommunikasjon stiller ekstra krav til eksekutiv fungering det at barna løser oppgavene så godt som de gjør viser deres ressurser

61 Takk for meg!