Arbeidsminnetrening for barn med cerebral parese(cp)

Transkript

1 Arbeidsminnetrening for barn med cerebral parese(cp)

2 Cerebral Parese Skade i den umodne hjernen som involverer hjernebark, nervebaner og de dype kjernene Hetereogen gruppe, klinisk bilde avhenger av når skaden inntraff (pre-, peri, postnatalt) skadens omfang og lokalisering tilstedeværelse av epilepsi Primært assosiert med motoriske vansker Men også Sanseoppfatelsesproblemer problemer med tale kognitive vansker, inkl. problemer med oppmerksomhet og eksekutive funksjoner

3 Cerebral parese: Problemer med oppmerksomhet og egenledelse Oppmerksomhetsvansker og svikt i eksekutive funksjoner i liten grad er blitt undersøkt hos barn med CP (Bottcher, et.al. 2010) Nyere forskning viser at barn med spastisk diplegi har vansker med inhibitorisk kontroll som mest sannsynlig skyldes skader i hvit substans (Christ, et.al. 2003) matematikkvansker hos barn med CP kan relateres til problemer med eksekutive funksjoner og nedsatt arbeidsminnekapasitet (Jenks, et.al. 2009) lærevansker og vansker knyttet til sosial fungering hos barn med bl.a. spastisk diplegi og hemiplegi kan relateres til svikt oppmerksomhet og eksekutive funksjoner (Bottcher, et.al. 2010). omfanget av mer spesifikke korttidsminnevansker avhenger av type CP og er relatert til medisinske komplikasjoner rundt fødselstidspunktet (Pueyo, et.al. 2009) verbal arbeidsminnekapasitet er påvirket av omfanget av talevansker hos barn med CP (Peeters, et.al. 2009).

4 Hva er arbeidsminnet? Arbeidsminnet kan defineres som vår evne til midlertidig lagre og bearbeide/manipulere informasjon on-line Arbeidsminnet representerer en utviding og modifisering av det tidligere korttidsminnet Arbeidsminnekapasiteten er begrenset, men øker gjennom utviklingen. Det er individuelle forskjeller og nedsatt kapasitet er relatert til ulike kliniske tilstander Arbeidsminnet har en sentral betydning for egenledelse da det antas å ha en underliggende og funksjonell rolle i andre eksekutive funksjoner

5 Hva er arbeidsminnet? Arbeidsminnet kan defineres som vår evne til midlertidig lagre og bearbeide/manipulere informasjon on-line Arbeidsminnet representerer en utviding og modifisering av det tidligere korttidsminnet Arbeidsminnekapasiteten er begrenset, men øker gjennom utviklingen. Det er individuelle forskjeller og nedsatt kapasitet er relatert til ulike kliniske tilstander Arbeidsminnet har en sentral betydning for egenledelse da det antas å ha en underliggende og funksjonell rolle i andre eksekutive funksjoner

6 Hva er arbeidsminnet? Arbeidsminnet kan defineres som vår evne til midlertidig lagre og bearbeide/manipulere informasjon on-line Arbeidsminnet representerer en utviding og modifisering av det tidligere korttidsminnet Arbeidsminnekapasiteten er begrenset, men øker gjennom utviklingen. Det er individuelle forskjeller og nedsatt kapasitet er relatert til ulike kliniske tilstander Arbeidsminnet har en sentral betydning for egenledelse da det antas å ha en underliggende og funksjonell rolle i andre eksekutive funksjoner

7 Hva er arbeidsminnet? Arbeidsminnet kan defineres som vår evne til midlertidig lagre og bearbeide/manipulere informasjon on-line Arbeidsminnet representerer en utviding og modifisering av det tidligere korttidsminnet Arbeidsminnekapasiteten er begrenset, men øker gjennom utviklingen. Det er individuelle forskjeller og nedsatt kapasitet er relatert til ulike kliniske tilstander Arbeidsminnet har en sentral betydning for egenledelse da det antas å ha en underliggende og funksjonell rolle i andre eksekutive funksjoner

8 Hva er arbeidsminnet? Arbeidsminnet kan defineres som vår evne til midlertidig lagre og bearbeide/manipulere informasjon on-line Arbeidsminnet representerer en utviding og modifisering av det tidligere korttidsminnet Arbeidsminnekapasiteten er begrenset, men øker gjennom utviklingen. Det er individuelle forskjeller og nedsatt kapasitet er relatert til ulike kliniske tilstander Arbeidsminnet har en sentral betydning for egenledelse da det antas å ha en underliggende og funksjonell rolle i andre eksekutive funksjoner

9 Arbeidsminnet er viktig for: Oppmerksomhetskontroll Lesing Matematikk Planlegging og organisering av aktiviteter/oppgaver Utføre sammensatte instruksjoner Motstå distraksjoner Problemløsning

10 Cogmed Arbeidsminnetrening Metode utviklet for barn med ADHD (1999) Cogmed.com Cogmed junior 3-5 år Cogmed Robomemo (skolealder, 7 år og opp) Cogmed voksne Westerberg, H., et al., Computerized working memory training after stroke--a pilot study. Brain Inj, (1): p Olesen, P.J., H. Westerberg, and T. Klingberg, Increased prefrontal and parietal activity after training of working memory. Nat Neurosci, (1): p Klingberg, T., et al., Computerized training of working memory in children with ADHD--a randomized, controlled trial. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, (2): p Klingberg, T., Training and plasticity of working memory. Trends Cogn Sci, (7): p Klingberg, T., H. Forssberg, and H. Westerberg, Training of working memory in children with ADHD. J Clin Exp Neuropsychol, (6): p

11 Cogmed Arbeidsminnetrening Visuospatiale og fonologiske oppgaver Vanskelighetsgrad tilpasset automatisk barnets maks kapasitet 25 treningsdager-intensivt(5 dager pr. uke i 5 uker) 45min(60 min)per dag Belønningsspill etter fullført dags økt.

12 Cogmed Arbeidsminnetrening Visuospatiale og fonologiske oppgaver Vanskelighetsgrad tilpasset automatisk barnets maks kapasitet 25 treningsdager-intensivt(5 dager pr. uke i 5 uker) 45min(60 min)per dag Belønningsspill etter fullført dags økt.

13 Bedring av arbeidsminnefunksjon etter trening har blitt vist hos: Friske voksne (Olesen, et.al. 2003) Friske ungdommer (Løhaugen, et.al. 2010) Kliniske grupper: Barn med ADHD ADHD (Klingberg, et.al. 2002; 2005) Voksne 1-3 år etter slag (Westerberg, et.al. 2007) Voksne med traumatisk hjerneskade (Serino et.al. 2007). Ungdommer med ekstremt lav fødselsvekt (Løhaugen et.al. 2010) Ulike metoder alle gav overføringseffekt

14 ARBEIDSMINNETRENING FOR BARN MED CP EN PILOTSTUDIE Innvilget støtte fra Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, Helse Vest Forskningsavdeling SUS

15 Pilot deltakere: Subject Gender Age at assessement Gestational Age (Weeks) CP type PILOT_001 F 7:2 31 Spastic Diplegia PILOT_002 F 8:8 26 Spastic Diplegia PILOT_003 M 7:4 38 Hemiplegia (right) PILOT_004 M 8:2 33 Spastic Diplegia PILOT_005 F 8:5 40 Hemiplegia (left) PILOT_006 M 7:0 31 Spastic Diplegia

16 Pilot Resultater: Evnenivå (WISC-IV) Subject VCI PRI WMI PSI IQ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ AVERAGE

17 Pilot Resultater: Robomemo Subject Start index Max index Improvement index PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ AVERAGE

18 Pilot Resultater: Near Transfer tests (Ikke-trente Arbeidsminnetester) Subject WM index (WISC) Test - Retest Interference Repetition Test - Retest Interference Recall Test - Retest PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ AVERAGE

19 Subject Pilot Results: Far Transfer tests (Innlæring og hukommelse) Memory for Designs Immediate Test - Retest Memory for Designs Delayed Test - Retest Narrative Memory Test - Retest PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ AVERAGE

20 Subject Pilot Resultater: Far Transfer tests (Egenledelse Fonologisk bevissthet) Animal Sorting Test - Retest Inhibition Test - Retest Phonological processing Test - Retest PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ PILOT_ AVERAGE

21 ARBEIDSMINNETRENING FOR BARN MED CP ET MULTI-SENTER STUDIE Innvilget støtte fra extra stiftelsen og søkt via CP-foreningen

22 Multi-senter studie som ledes fra HABU-Arendal v/gro Løhaugen Vestfold /CP registeret (Phd Guro Andersen) Telemark (Phd Gro Løhaugen, spesfys. Cato Sundberg) Rogaland (Phd Harald Beneventi) Nord- og Sør-Trøndelag (Professor Jon Skranes, Professor Torstein Vik, Psykolog Heidi Furre Østgård) Aust- og Vest-Agder: HABU-Arendal (Spes.fysioterpeut Cato Sundberg og Phd Gro Løhaugen) MÅL: 115 barn med CP gjennomfører arbeidsminnetrening. 72 barn har gjennomført baseline testing, noen har falt fra.

23

24 STUDY DESIGN: Stepped-wedge Design

25 Studie populasjon: Barn, 7 til 15 år Fra 6 fylker (115) (+ nyrekruttering fra Oslo/Akershus) Født til termin med med unilateral spastisk CP (70) Født prematurt med bilateral spastisk CP (45) Inklusjon Være i stand til å bruke mus/pc Være i stand til å forstå instruksjon og hensikt med Robomemo uavhengig av evnenivå Eksklusjon Gross Motor Function Classification Scale (GMFCS) level V Alvorlig syn og /eller hørselsproblematikk Fotosensitiv epilepsi

26

27 Arbeidsminne prosjekt Østerlide/HABU Prosjektgruppen Oversikt Deltakerne Robo Memo Organisering Gjennomføring Trening- Motivasjon-Belønning Tilbakemeldinger Utfordringer Kompetanseoppbygging

28 Prosjektgruppen på Østerlide/HABU Prosjektansvarlig Harald Beneventi Psykologer: Ragnhild Eik Pål Larsen Helene Laupsa Testtekniker: Wenche Drengstig Coach: Ellen Bakkan

29 DELTAKERNE I PROSJEKTET (Østerlide/HABU) 25 barn - Pilot, Gruppe 1 og Gruppe 2 Alder: 6/7 år 15år11 mnd. 10 Jenter og 15 gutter Ekskluderingsgrunnlag: Ulike syndromtilstander Alvorlige sansevansker Fotosensitiv epilepsi Håndfunksjon: ikke mulig å bruke datamus CP - GMFCS nivå 1=16, nivå 2 =3, nivå3 =5, nivå 4 =1 Trening: Hjem=12, Skole=3,Delt trening= 7 (og 3 barn begynte ikke på trening) ( Flere hadde ikke assistent/spes.ped.) 2 barn gikk fast på Ritalin

30 PRAKTISK GJENNOMFØRING Oppstartsamtale v psykolog og coach, (evt. skole fikk egen tid) AVTALE/treningsbok, viste pc-program Testing v testtekniker ( ikke pilot, prosjekt ansvarlig Harald) Treningsgruppen begynner på programmet Robo Memo - kontrollgruppen venter Re - test etter ca. 6 uker etter fullført trening Re-test etter 3 mnd. (Kontrollgruppen) Etter 6mnd Tilbakemelding til foreldre og evt. barn / ungdom. Enkelte ungdommer har fått egen tilbakemelding Rapport Evt. Tilbakemeldingsmøte foreldre, skole, PPT

31 TRENING MOTIVASJON- BELØNNING Coach sin rolle: Coachen deltar og fungerer som en støtte under hele treningsperioden. Å vite at noen bryr seg om hvordan det går er en viktig motivasjon for den som trener og foreldre eller skole. Forståelse-delaktighet-eget ansvar-feedback og belønning Tlf. Til hjem, skole - begge -1 gang i uken (Hjemettermiddag/kveld) Belønning tilsendt hver uke.

32 TRENING MOTIVASJON- BELØNNING Informasjon kunne ikke gis «for mye» Viktig: Motivasjon i fht. prosjektgruppen-fagfolk, dra «lasset» sammen og at arbeidsplassen blir informert underveis og erdelaktige.

33 Telefon: barn/ungdom, foreldre, skole v/ coach

34 Ble for mye gjentakelser av informasjon, for langsomt og en lærte seg mønstrene i oppgavene.hoderegning for lett. Gutt 15 år Han er blitt roligere,blir ikke så lett frustrert og huske bedre.men hva som er hva er usikkert å si Mor :gutt 14 år Glad eg e ferdige,stolte, nå ska me på kino Gutt 7år «Litt kjedelig, men kjekt du har ringt» Jente 15 år

35 UTFORDRINGER Prosjektdeltakerne gikk inn i den daglige driften : veldig ofte endringer. Utfordring da ble ny tid i en allerede «fastsatt «time-bok. Der tidskjema for testing, trening, re-test måtte holdes. «Samkjøre med andre avtaler på HABU(ernæringsfysiolog, lege/fys, håndfunksjonstesting) Tar tid, over flere år : Hektisk i oppstartperioden Prosjektgruppen/fagfolk: Slik det som regel er: Folk blir syke, sykemeldt, bytter jobb. osv. Ringe 1 g. pr. uke fast dag /klokkeslett ettermiddag (ble ofte endret, åpen dag skolen, bursdagselskap, osv.osv. ) Fleksibilitet: helt avgjørende for å få deltakerne og prosjektplanen gjennomført.

36 Erfaringer fra et prosjekt til et annet. Kompetanseoppbygging Kompetanseoppbygging