FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN"

Transkript

1 FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

2 Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider om vurderinger og rådgivning Det er ikke tilstrekkelig å møte fagpersonene enkeltvis uten at disse samarbeider om vurderingene

3 Retningslinjenes anbefalinger Oppfølging i spesialisthelsetjenesten: Barn 1000 gram eller mindre Barn med svangerskapsalder mindre enn 28 uker Barn med alvorlig hjerneblødning uavhengig av svangerskaps alder PVC, prematuritets retinopati, misstanke om hørselssvekkelse, alvorlig veksthemming, alvorlig og langvarig lungesykdom, store reguleringsvansker Følges ved 6 og 12 måneders alder og deretter ved 3 og 5 år

4 Risikofaktorer Risiko for funksjonsnedsettelser og utviklingsvansker øker med graden av: Prematuritet og nedsatt fødselsvekt. Komplikasjoner knyttet til prematuritet omkring fødsel og i nyfødtperioden. I tillegg øker risikoen der foreldre av ulike årsaker er i en vanskelig situasjon.

5 Hva er spesielt for denne gruppen barn Starter livet med et umodent og sårbart nervesystem Konsekvens: Høy risiko for atypisk utvikling, motorikk er et av områdene hvor de kan få vansker

6 Bevegelsesutvikling Bevegelsesutvikling varierer hos barn født til termin Utviklingen er ikke lineær Tilsvarende variasjon hos for tidlig fødte.

7 Utviklingsvansker Typer av utviklingsvansker er de samme vansker barn som er født til termin kan ha Vansker forekommer oftere hos denne gruppen barn og er ofte mer sammensatte

8 Motoriske vansker Motoriske vansker hos for tidlig fødte barn kan sees ved: Generell forsinket utvikling Cerebral parese (CP) Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker. Developmental coordination disorder (DCD) klossete barn

9 Enkelte varige skader som alvorlige hjerneskader påvises allerede før barnet utskrives fra nyfødtposten Cerebral parese påvises vanligvis i løpet av de første 1-2 år. De alvorligste i løpet av første leveår

10 > 1000 g 28 uker > g uker g uker Termin fødte CP % 5-10% < 5 % 0.1 % Motoriske vansker 15-20% 10-20% 10-15% 5%

11 Spedbarnsalderen I spedbarnsalderen skiller termin fødte og for tidlig fødte barn seg som gruppe på noen områder: Hypotoni Mindre preget av fleksjonsaktivitet og mer preget av ekstensjonsaktivitet Mindre tydelige i sine ytringer Bruker lengre tid enn fulltermin barn Kortere oppmerksomhet, mer pauser

12 Motoriske funn i spedbarns alderen Prematuritetes dystoni Spesielle motorisk trekk preget av økt spenning i strekkemuskulturen i kroppen Forsinket støtte reaksjoner Mest vanlig ved 6-8 mnd. korrigert alder Vanskelig å skille fra en lett CP

13 Muligens en viss sammenheng mellom prematuritets dystoni og svakere kroppskontroll ved 2-3 års alder. Ingen sikker sammenheng med svakere generell motorisk utvikling senere i barneårene Muligens en sammenheng mellom utvikling av Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker (DCD) hos barn som tidligere har vist prematuritets dystoni

14 Assymetrisk bevegelsesmønster Assymetrier sees oftere hos premature barn, også hos hos barn som siden ikke viser nevrologiske avvik Symmetriske armbevegelser de første mnd. kan siden vise seg å være hemiplegi

15 Venstresidig hemiplegi Film Nyfødt og frem til 4 mnd. Lite forskjell i bevegelse av høyre og venstre arm God skulder og albu funksjon Fra ca. 4 mnd.alder, venstre hånd mer knyttet enn høyre. Henvist fysioterapeut Lite funksjonell bruk av venstre hånd Ett år og 4 mnd.

16 Cerebral parese Tilstander som medfører en ikke progredierende motorisk forstyrrelse med bakgrunn i en skade i den umodne hjerne Ny definisjon: Motoriske forstyrrelser ofte ledsaget av problemer innenfor sansing, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller atferd

17 Spastisk diplegi er den mest vanlige form for CP hos for tidlig fødte Årsaken til spastisk diplegi er oftest periventriculær leukomalasi (PVL)

18 Tiltak rettet mot funksjon Oppfølging og behandlingsbehovet hos personer med CP er avhengig av funksjonsnivå Faren for for utvikling av feilstillinger øker med alvorlighets graden av CP Hvilke tiltak som velges avhenger av kartlegging og mål

19 Motoriske ferdigheter Utviklingskurven for barn med CP i forhold til grovmotorisk funksjon flater ut i løpet av førskole alder Trening av motoriske ferdigheter bør derfor vektlegges i denne perioden Prioritere trening av spesifikke ferdigheter som barnet har nytte av i dagliglivet.

20 Barnefysioterapi Tidligere fokus: Diagnostisering Spesifiserte behandlingsmetoder Faste krav til utførelse og dosering

21 Dagens barnefysioterapi: Mindre fokus på behandling el. terapi som assosieres med å bli frisk. Veileder både håndverksmessig og i teoretisk kunnskap. Styrke foreldre kompetansen. Foreldrene er spesialister på en annen måte enn oss

22 Motorisk læring Endringen i tilnærming på grunn av endring i forståelsen av hvordan utvikling av motorisk læring skjer Tidligere støttet man seg til: Hierarktiske refleksteorier - Sentralnervesystemets funksjon som fast og rangordnet.

23 Læring av bevegelser Bevegelsesutvikling er en prosess som barnet tar aktivt del i Utviklingen foregår på grunnlag av egenaktivitet Barnets motivasjon er viktig Evne til å holde oppmerksomhet mot oppgaven Utfordringer i forhold til for tidlig fødte barn er at de i spedbarns tiden ofte har kortere oppmerksomhets perioder

24 Gjennom å bevege seg lærer og erfarer barnet bevegelser For å få automatisering må det skje erfaring som igjen vi gi bedre kvalitet på bevegelsen Repetoaret av ferdigheter utvides på bakgrunn av tidligere erfaringer. Bevegelses mønstrene som læres kjennetegnes ved variasjon, fleksibilitet og komleksitet. Hos barn med holdepunkter for utvikling av CP vil bevegelsene være mer stereotype og rigide etterhvert som barna blir eldre.

25 Samhandling For tidlig fødte barn skiller seg fra terminfødte når det gjelder samhandling: Mindre tydelige i sine ytringer Tilbringer mindre tid i våken og oppmerksom tilstand Barn med lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder er mest forskjellig fra terminfødte barn.

26 Evne til holde oppmerksomhet over tid kan ha sammenheng med kroppens mulighet for stabilitet og bevegelse. Barn som ikke mestrer det på egenhånd trenger ytre kroppslig støtte for å være i fokusert samspill over tid. Møt barnets behov og bruk egne hender til å gi nødvendig støtte og hjelp Med oppmerksomhet følger motivasjon til bevegelse

27 Barna er aktive deltakere, ikke objekter som det skal gjøres noe med. Sensitivitet overfor barnets reaksjoner, inntoning. Gjensidig oppmerksomhet Foreldre/fysioterapeut bør forsøke å skape samhandlingssituasjoner der barnas oppmerksomhet og engasjement vekkes og holdes over tid.

28 Avhengig av alder. Ansikt til ansikt, samhandling omkring leker. Gjør noe sammen med barnet som appelerer til det. Fysioterapeuten/foreldre viser engasjement Kontakt svake barn: svare barnet, bekrefter barnets initiativ, gi barnet tid.

29 Anbefalt bok: Fysioterapi til for tidlig fødte barn Om sensitivitet, samhandling og bevegelse Av Gunn Kristin Øberg Avhandling levert for graden philosophiae doctor i helsevitenskap UNIVERSITETET I TROMSØ Det medisinske fakultet Institutt for klinisk medisin Avdeling for sykepleie og helsefag Februar 2008

30 Retningslinjenes anbefalinger i bruk av tester Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten anbefales å bruke standardiserte tester. Tidlig identifisering av vansker Planlegge tiltak Evaluere tiltak

31 Hva er formålet med testen Vær obs på begrensninger i vurderings- /test situasjonen: Egen kunnskap/erfaring, barnets dagsform, testens begrensninger

32 Tester General Movements Assessement (GMA) Alberta Infant Motor Scale (AIMS) Movement Assessment Battery for Children (ABC)

33 General Movements assessement (GMA) GMA beskriver premature barns spontanmotorikk Kan benyttes på for tidlig fødte barn under 4 mnd.korrgert alder Videoopptak under standardiserte betingelser Barnets bevegelsesfunksjon blir klassifisert etter et eget skåringssystem Metoden kan på et tidlig tidspunkt påvise nevrologiske avvik som leder til CP og utviklingsforstyrrelser

34 GMA skiller mellom: Upåfallende bevegelser Stor variasjon i bevegelser Komplekse bevegelser Eleganse og flyt i bevegelsene Påfallende bevegelse: Stereotopier Enkle monotone bevegelser Stive og rykkete bevegelser

35 AIMS test Standardisert observasjon av barn i alderen 0-18 mnd. Vurderer barnets grovmotoriske utvikling Utarbeidet for å identifisere barn som er forsinket eller viser avvik i sin motorisk utvikling God i forhold til samtale med foreldre Ved tidlig testing er det mer usikkert, mye som skjer rundt 4 mnd. alder

36 Motoriske funn Bevegelses kvalitet: Mindre rotasjoner i krabbing Mindre smidighet i overganger mellom stillinger Mindre flyt Forsinket og dårligere kvalitet i tidlig gange sammenlignet med fulltermin barn

37 ABC test Movement Assessment Battery for Children fra 3-16 år Avdekker og beskriver barns utfordringer i forhold til grov- /og finmotorisk funksjon Den sier noe om det motorisk nivå barnet ligger på i forhold til barn på tilsvarende alder

38 Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker - DCD Vansker i forhold statisk og dynamisk balanse/stabilitet. F.ex. stå på ett ben, hinke. Klossete i gange, løp, koordinasjonsvansker. Nedsatt kroppsfølelse Prestasjonsangst!!

39 Film Født uke gram Ekstremt prematur, ekstremt lav fødselsvekt Retinopati Langvarig respiratorbehandlet Nå 9 1/2 år ABC test

40 Tiltak/mål: Unngå konkuranse aktiviteter Fokus på hva er barnet dyktig i Bevegelse gjennom lek Bevegelsesglede Sosialisering Selvtillit Kroppskontroll Selvstendighet

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Faglige retningslinjer for oppfølging av for for tidlig fødte barn www.shdir.no Prosjektgruppe 2008 POP 7 1.linjetjenesten:

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn IS-1419 Nasjonale faglige retningslinjer Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Heftets tittel: Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Faglige

Detaljer

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

IS-1419. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

IS-1419. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn IS-1419 Nasjonale faglige retningslinjer Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Heftets tittel: Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Faglige

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Plexusskade etter fødsel

Plexusskade etter fødsel Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

INNHOLD Hvorfor skrive bok? Hvorfor er skuldersmerter så vanskelige å behandle? Fysioterapi som pedagogisk praksis

INNHOLD Hvorfor skrive bok? Hvorfor er skuldersmerter så vanskelige å behandle? Fysioterapi som pedagogisk praksis Hvorfor skrive bok?.............................................................. 11 Ideen grav der du står!............................................................ 12 Hva mener vi med perspektiver

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøte gruppe X Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Psykisk utviklingshemming og førerkort Psykisk utviklingshemming og førerkort Kan personer med diagnose psykisk utviklingshemming ta førerkort? Nye helsekrav for førerkort Nye helsekrav gjeldende fra 01.10.2016 Forskrift om førerkort. Tilgjengelig

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Innlegg ved generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann Ledermøtet i FFO 2017 Vi trenger en sterkere politisk ambisjon om likeverdig

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 7 Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For School Aged Children

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus

Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus ERGOTERAPEUTEN SOM «COACH» I LYS AV MODELL FOR TILSIKTET SAMSPILL (IRM) Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus Fagkongress i Ergoterapi

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Tilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter

Tilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter Tilrettelegging for kommunikasjon og deltakelse ( for barn med CP ) Fokus på; Motoriske nøkkelferdigheter RHABU, 15.februar 2016 Ergoterapeut Tone Mjøen. MA Habiliteringssenteret, SiV HF Basert på et ukes

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

I II III IV V Ikke klassifisert

I II III IV V Ikke klassifisert Oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese Ergoterapiprotokoll rsjon 01.01.2015. Personnummer: Dato undersøkelse: Etternavn: Fornavn: Navn ergoterapeut i habiliteringstjenesten: Navn ergoterapeut

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer... Hva er ABR? ABR Belgium (Belgia) lærer foreldre og andre utøvere ABR teknikken. Denne terapien er for personer med hjerneskade. Den er basert på en pliktoppfyllende langvarig gjenopptreningsstrategi. Gjennom

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Telemark: Fra Skagerrakkysten i øst inn mot Hardangerviddas høyfjellsplatå i nord/vest.

Telemark: Fra Skagerrakkysten i øst inn mot Hardangerviddas høyfjellsplatå i nord/vest. Telemark: Fra Skagerrakkysten i øst inn mot Hardangerviddas høyfjellsplatå i nord/vest. Samhandling og relasjonsbygging mellom fysioterapeuter i første- og andrelinjetjenesten i Telemark: En lavterskelmodell

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Prosjektets tittel: Behandlingsmodell for å styrke 2-håndsfunksjon hos barn med unilateral spastisk cerebral parese. - Hvordan få til et intensivt treningstilbud i praksis?

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Ergoterapi for barn med cerebral parese. Med fokus på mestring og deltagelse

Ergoterapi for barn med cerebral parese. Med fokus på mestring og deltagelse Ergoterapi for barn med cerebral parese Med fokus på mestring og deltagelse Lillian Åldstedt Ergoterapi for barn med cerebral parese Med fokus på mestring og deltagelse Tegninger: Siri Rufsvoll Communicatio

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Erfaringer fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU Klinikk for kvinne, barn og familie HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU KURS- OG OPPLÆRINGSTILBUD INTENSIVE TILTAK 2017 For barn, ungdom, familie og fagpersoner Innhold Innhold... 2 Velkommen

Detaljer

hos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge

hos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge Tidlig identifisering av talevansker hos barn med CP - data fra CP registeret t Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge Denne

Detaljer