Tema. Kartlegging av personer med behov for ASK. Tre ASK brukergrupper ASK. Hvorfor kartlegging & utredning? Helhetlig metodisk tilnærming

Transkript

1 Kartlegging av personer med behov for ASK Til fagkurs på Frambu om Samspill og kommunikasjon ved sjeldne diagnoser. Fredag 20. mai 2016 Ved Kristine Stadskleiv Oslo Universitetssykehus, Seksjon for nevrohabilitering Tema ASK og ASK brukergrupper Tverrfaglig kartleggingsmodell Utredning av kognisjon, språkforståelse og kommunikasjon Kasus ASK Alternativ og Supplerende Kommunikasjon ASK er språk som ikke er en persons egen tale (von Tetzchner, 2002) Tetzchner & Martinsen, 2000 (s.8) : Alternativ kommunikasjon: Når en person i nærkommunikasjon kommuniserer på en annen måte enn ved tale Supplerende kommunikasjon: For å fremme og supplere tale Tre ASK brukergrupper Uttrykksmiddelgruppen Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen Situasjonsgruppen En annen definisjon: methods and technology used to compensate for an individual s reduced communicative competence (Light, 1989) Fokus på hjelpemidler Manglende tale = redusert kommunikativ kompetanse? Språkalternativgruppen (von Tetzchner and Martinsen, 2002) Hvorfor kartlegging & utredning? 1. Kunnskap om barnet Mer presis forståelse av barnets fungering Kunnskap om både sterke sider og spesielle utfordringer 2. Intervensjoner Iverksette og videreutvikle ASK-tiltak Mer realistiske mål og bedre bruk av ressurser (både barnets og omgivelsenes) Forebygge sekundærvansker ved riktigst mulige intervensjoner 3. Oppfølging Formell kartlegging og utredning gir så objektive som mulig mål på et gitt tidspunkt; viktig for både oppfølging og prognostiske vurdering Resultatene av utredning fasiliterer kommunikasjon om barnet; øker presisjonsnivået i beskrivelser av barnet 5 Helhetlig metodisk tilnærming Krever planlegging Krever kunnskap til mangfoldet i ASK-populasjonen Tverrfaglighet nødvendig Bevissthet om tilnærmingsnivåer Klinisk vurdering Kartlegging (som observasjoner, spørreskjema og intervju) Utredning Bevissthet om kontinuitet og formålet med kartleggingen 6 1

2 Motorisk funksjon Utredning Psykologiske instrumenter (tester) er Standardisert Normert (alder/utdanning) Krever testkompetanse å tolke resultatene Testresultatene er hypotesegenererende Finnes en rekke tester Ulike kognitive funksjoner Ulike alderstrinn Noen tester krever spesiell sertifisering Normalfordelingskurven 7 ASK-pyramiden ASK- oppfølging Grunnutredning ASK-utredning Helse Motorikk Kognisjon og språk Miljø Grunnutredning Tidlig identifisering Sansning Persepsjon Ernæring Epilepsi Smerte MRI/EEG Fin- og grovmotorikk Bevegelse Posisjonering Kognisjon Kommunikasjon Språk Kunnskap Holdninger Støtte til familien Behov for tilrettelegging varierer: Utviklingsskala Test Tester beregnet for yngre barn Standard administrasjonsform Modifisert kartlegging Modifisert kartlegging/ testing Tilrettelagt utredning med standardiserte instrument Kognitiv funksjon 11 2

3 Utredning av kognisjon og kommunikasjon ved mental alder < 24 mnd Utviklingsskaler Carter Neurocognitive Assessessment (bygger på Bayley) Bayley Scale of Infant and Toddler development (Bayley-III) Mullen Scales of Early Learning Psychoeducative Profile (PEP-II & PEP-III) Spørre- og observasjonsskjema Liv Vedlers skjema for observasjon PEDI SVKS IPCA CDI/Hovedfortegnelsen Ikke-standardiserte metoder som observasjon, lek og intervju av nærpersoner svært viktig supplement til mer formell utredning Bayley-III Nancy Bayley Bayley Scales of Infant and Toddler development, third edition 1-42 måneder 5 skalaer: Cognitive Receptive language Expressive language Fine motor Gross motor Tilleggsmateriell: Social-Emotional subtest Adaptive Behavior subtest Også utgitt en Screening Test (Bayley-III screening) Hvilke områder ønsker vi å vite noe om? Sansning (syn og hørsel) Finmotorikk Evne til imitasjon Objektpermanens Forståelse av årsak-virkning Språkforståelse (utenfor kontekst) Ekspressive ferdigheter Oppmerksomhet Læring og hukommelse Samspillsferdigheter og lekeferdigheter Tidlige kommunikative ferdigheter Sosialt smil? Bruk av blikket? Annen måte å vise oppmerksomhet på? Gjenkjenne omsorgspersoner? Turtaking? Felles oppmerksomhet? Evne til å imitere? Kommunikative gester Peking? Ord-like gester (symbolske)? Kommunikativt initiativ Sikker måte å uttrykke liker og liker ikke på? Forståelse av enkeltord, utenfor kontekst? Sikker måte å uttrykke ja og nei på? 15 «Ja»/«nei» er noe annet enn «Jeg liker»/ «Jeg liker ikke» Tidlige kognitiv utvikling Habituering og dehabituering? Forstå årsak-virkning? Objekt permanens? Matching? Former Farger Bilder av gjenstander 17 3

4 Undersøkelsesmetoder Preferanse; f.eks foretrekker å se noe kjent og noe som gir mening Følgebevegelser; følger gjenstander som beveger seg med synet Habituering Dehabituering Evne til å vise preferanse og å velge Har barnet noen favorittleker? Kan barnet på en konsistent måte vise at velge mer attraktiv leke? Når kan vise preferanse; gi reelle valg Eksempel på ordforståelsestest; endring i presentasjon (modifikasjon) 4

5 Tre nivåer av test tilpasning: Type tilpasning: Eksempel: Estimert ekvivalens til orignial test: Endret responsmodalitet Modifikasjon Enklere instruksjoner forandre innhold Lav Adaptering Tilrettelegging Oversette fra ett språk til et annet Endret responsmodalitet Tilrettelegge testsituasjon Medium Høy (Alant & Casey, 2005) Prinsipper for tilrettelegging 1. Tilpasninger av testsituasjonen 2. Tilrettelegging av testmateriellet 3. Endret responsmodalitet Endret responsmodalitet Alternative måter å peke på: - Hel hånd - Hodelampe - Blikk Partnerassistert skanning (Schiørbeck & Stadskleiv, 2008) Alternativer til ja og nei BPVS-II Dunn et al., 1997 Oversatt til norsk og har norske normer 4-16 år Språkforstålse (vokabularkunnskap) Krever lite motorisk (kun peke) Fire bilder peke ut det bildet som passer til ordet som sies Fra enkle, konkrete; som ball og buss Til sjeldne; eksteriør, kaskade, ballistisk. 30 5

6 TROG-2 Bishop, 2009 Oversatt til norsk og har norske normer 4-16 år Språkforståelse (setningsforståelse og grammatikk) Krever lite motorisk (kun peke) Fire bilder peke ut det bildet som passer til setningen som sies Fra enkle: «Skjerfet er gult» Til komplekse: «Mannen elefanten ser på, spiser» 31 Matriseoppgaver: Ikke-språklig resonneringsevne (j.fr. WPPSI-IV, WISC-IV, WASI, Leiter-R og Raven)? 6

7 Leiter-R: Visuelt minnespenn + arbeidshukommelse Partner assistert skanning Testmateriell i original form Indirekte besvarelsesmåte Svært tidkrevende min. 4/6/8 x original tid Kan være vanskelig å være sikker på når barnet bekrefter/avkrefter et svar Øyepeking (papir) Testmateriellet er ikke i original form Direkte besvarelsesmåte Samme tid som original test Kan være vanskelig å bedømme blikkretning Eksempel på databasert øyestyringsutstyr 1. Kamera fanger opp refleksjoner i pupillene - beregner hvor barnet fester blikket 2. Øynene styrer musa kan velge og klikke. 3. Når maskinen er festet til bordet med en fleksibel arm, kan maskinen tilpasses barnets rullestol 4. Direkte valg 5. Enkelt for andre å se hvor barnet fester blikket Reference Sample Test Response modality Result Kasus; med videopresentasjon Tetzchner, 1987 TD children LC vs Reynell CD vs McCarthy FP vs scanning on computer Miller, 1991 TD + CP children PPVT-R FP vs scanning on computer Wagner, 1994 Spillane, Ross & Vasa, 1996 Speech and motor impaired adults r=.94 og.98 NS PPVT-R FP vs PAS r=.94 TD children PPVT-R FP vs GP NS Arvidson, 2000 TD children MCAS FP vs PAS NS Casey, Tonsing & Alant, 2007 TD children Phonological assessment batt. Speech vs GP Thurèn, 2010 TD adults PPVT-R FP vs GP NS NS Warschausky et al., 2012 Visser, 2014 Kurmanaviciute & Stadskleiv, 2016 TD + CP children TD + visual and motor impaired children PPVT-III Raven Fonologisk bevissthet + lesing FP vs scanning on computer FP vs head mouse Bayley-III FP vs GP NS NS on PPVT, Raven, Reading. TD children 6 tests FP vs GP vs PAS NS 42 7

8 Generelt evnenivå Carter Neurocognitive Assessessment/tilpasset Bayley-III Visuospatial kognisjon Pictoral Test of Intelligence Matriser (WPPSI-IV, WISC-IV, WASI) Bildeutfylling (WPPSI-IV, WISC-IV) Terningmønster (WISC-IV Integrated) Ravens matriser (farge/standard) ASK-pyramiden ASKoppfølging Leiter-R Språkforståelse Motor-Free Visual Perception Test III Passivt ordforråd (WPPSI-IV) Reynell (B-skala) ASK-utredning British Picture Vocabulary Scale (BPVS-II) Test for Reception of Grammar (TROG-2) Minnespenn Bracken Basic Concept Scale Bildekategorier (WPPSI-IV/WISC-IV) Leiter-R; forlengs og baklengs hukommelse Grunnutredning Hukommelse (visuell gjenkjenning) Continuous Visual Memory Test (CVMT) Eksekutiv fungering Wisconsin card sorting test Tidlig identifisering Skrift ASK-utredning Symbolnivå: Bliss Modalitet + Symbolsystem Kompleksitet Betjening ASK i bruk Ikke-ikoniske symbol Bildelike symbolsystem (PCS, Piktogram, Symbolsticks, Widget, Arasaac) Foto Foto Piktogram/PCS/ Symbolstics Bliss Skrift Enkeltsymb Tematavler Komm.bøker Nivå hjelpemiddel + direkte versus skanning Initiering og arenaer Konkret Kompleksitet: Betjeningsalternativer Direkte peking Evt med fargekoding Skanningsløsninger Bryterstyrt Partnerassistert skanning 8

9 Forside enkel kommunikasjonsbok Blikkpeketavle med fargekoding for staving 50 Tale versus ASK Hjulpet kommunikasjon; flerordsytringer Barn som bruker ASK har mange språkmodeller rundt seg som bruker tale, ikke ASK Gjenstand/handling Talt ord Miljøet bruker tale Det er en asymmetri mellom input og output Talt språk Hjulpet kommunikasjon (Smith, 2006) Grafisk symbol Barnet bruker tegn Vanligvis vil barn som bruker tale begynne å lage enkle flerordsytringer når de har et ekspressivt vokabular på ord Når barn som bruker hjulpet kommunikasjon skal bruke flerordytringer har de ekstra utfordringer Utfordrende korrespondanse: grafisk flerordsytring talt flerordsytring Vokabularet må være tilgjengelig og barnet må være kjent med det Barnet må kunne uttrykke sin mening på annen måte om ikke tilgjengelig (strategisk kunnskap) Kommunikasjonsbøker må navigeres i; Bevissthet om over- og underbegrep Bevissthet om kommunikativ intensjon (særlig ved PODD) Tar tid ASK-pyramiden ASKoppfølging ASK-utredning Grunnutredning Intervensjoner; mer enn hjelpemider Må ha et utviklingsperspektiv Kjenne til vanlig språk- og kommunikasjonsutvikling Kjenne til hvordan barn lærer språk Språklige modeller som responderer på og utvider barnets språklige uttrykk ASK er språk ASK hjelpemidlene må være tilgjengelig i alle situasjoner Tidlig identifisering 9

10 Transaksjons modell Developmental outcomes are neither a function of the individual alone nor a function of the experiental context alone Sameroff & MacKenzie (2003) Språkmiljø TID Jørn Østvik, Dialog 2/2008. Oppsummering Dynamisk utviklingsmodell (Böttcher, 2012) Kartlegging er viktig for å vite noe om hva som er riktig nivå på tiltak Kartlegging gjør det mulig for oss å dokumentere fremgang Kartlegging og utredning er mulig også om barnet har store motoriske vansker Tiltak bidrar til å sikre at barn når sitt utviklingspotensiale Nevrale systemer og prosesser tjener Barnets kognisjoner brukes i Barnets deltagelse i ulike virksomheter som fremmer kognisjon Takk for oppmerksomheten! 10