Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv

Transkript

1 Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015

2 Agenda Språk og kommunikasjon Språkvansker -Spesifikke -Samtidig med andre tilstander Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) -Begreper -Ulike typer -Ulike brukergrupper Språkvansker og ASK

3 The one striking feature that emerges from all studies in this area is the powerful motive that children have to communicate with others. It is this that bursts through all constraints, social or physical. Schaffer, 1989

4 Kommunikasjon: Begrepet kommer fra det latinske communicare som betyr å gjøre felles. Kommunikasjon er en sosial aktivitet Det tidlige samspillet danner grunnlaget for den senere språkutviklingen Både språklig og ikke-språklig Ikke-språklig: blikk, mimikk, gester, intonasjon Språklig Tale Tegn Manuelle Grafiske (symboler og skrift)

5 SPRÅKVANSKER OG SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER

6 Normal språkutvikling Språket utvikler seg i en kontinuerlig og gjensidig kommunikasjon mellom omgivelsene og den enkeltes forutsetninger helt fra fødsel av. Språkforståelse, språkproduksjon og uttale Foreldrene tolker barnet signaler fra fødsel av og tilfredsstiller barnets behov Direkte blikkontakt, smil

7 Normal språkutvikling Samspill/turtaking Felles oppmerksomhet(foreldre og barn ser på det samme). Delt oppmerksomhet(veksler blikk mellom personer/leker og personer). Imitasjon(verbal og motorisk) Dette er en viktig forutsetning for språkutvikling og all læring.

8 Normal språkutvikling En god og normal språkutvikling utgjør en integrasjon av komponenetene: Innhold(mening) Form(struktur og grammatikk) Bruk( samspill og kommunikasjon med andre).

9 Språkvansker Dette oppdages ved at barnet har lite lydproduksjon, få ord, snakker lite. Språkvansker hos barn kjennetegnes ved at barnet har vansker med å forstå og bruke sitt morsmål.

10 Språkvansker Språkvansker kan ha sammenheng med: Hørsel Psykisk utviklingshemming Generell forsinket utviklingshemming Forsinket språkutvikling Premature barn Cerebral parese

11 Cerebral parese og språk Språklige funksjoner ofte de som er minst skadet Ikke noe absolutt en-til-en forhold mellom grovmotorisk fungering og kognitiv fungering Andersen, Mjøen og Vik (2010). - Talevansker vanligst ved dyskinesi (92%) kvadriplegi og diplegi. - Talevansker korrelerer med alvorlighetsgraden av motoriske vansker, samt spisevansker av 564 barn (35%) har alvorlige talevansker/ mangler tale av disse 197 (54%) har ASK-tiltak

12 Andersen, Mjøen og Vik (2010)

13 Språkvansker Tospråklighet Understimulering Ervervet skade

14 Spesifikke språkvansker Språkvansker kan være av spesifikk karakter; vanskene kan ikke forklares/har ikke sammenheng med ovennevnte vasker. Kan ikke relaters til fysiske, sensoriske eller sosiale/emosjonelle vansker. Spesifikke språkvansker er iboende hos barnet og kan ikke tas bort eller kureres helt.

15 Spesifikke språkvansker Vanskene kan avhjelpes dersom miljøet rundt barnet tilpasses barnets behov. OBS! Tidlig intervensjon

16 Årsaker til spesifikke språkvansker Ingen sikker årsak eller teori kan forklare dette. Forskning finner mulig sammenheng mellom med barnets minnefunksjon. Begrenset kapasitet i forhold til informasjonsbearbeidelse. En viss % arvlighet, tre ganger flere gutter enn jenter.

17 Årsaker til spesifikke språkvansker, forekomst Forskning, foreldreoppysninger via CCC-2 Stemmer med forskning fra andre land(l. Holland, Møllerhaug, UIB 2010). Screeningtest språk 6 16, av 1200 barn i Norge. 6% har store spesifikke språkvansker.

18 Hva er spesifikke språkvansker? Ekspressive/ vansker med talespråk Kombinasjon av ekspressive- og innpressive vansker(talespråk og språkforståelse). Fonologiske vansker(vansker med lydsystemet).

19 Ekspressive språkvansker Barna skårer markant lavere på ekspressive tester enn forventet i forhold til ikke-verbal IQ(tester på det reseptive). Begrenset ordforråd Problemer med lydsystemet Problemer med grammatikk Ordletings vansker Semantiske vansker(innhold/mening)

20 Kombinasjon ekspressive og impressive vansker Disse skårer markert lavere på reseptive tester i forhold til nonverbale tester i forhold til IQ og alder. I tilegg vansker med å forstå ord, setninger og relasjon knyttet til kommunikasjon og verbalt språk.

21 Fonologiske vansker God språkforståelse Godt ordforråd Bruker språket aktivt i samspill Vansker med språklydkontraster(lydkombinasjoner) Har mer fokus på språkets innhold enn språkets form.

22 Tiltak Barn med spesifikke språkvansker må læres det andre barn lærer automatisk. Viktig med tidlig start; for barn i kjente risikogrupper så anbefales det å starte med ulike former for ASKtiltak fra slutten av første leveår. => ASK alternativ og supplerende kommunikasjon..

23 ASK AAC - AKK ASK = Alternativ og supplerende kommunikasjon AAC = Augmentative and alternative communication (=> isaac.no) AKK = Alternativ och kompletterandre kommunikasjon Alternativ kommunikasjon: Personen har en annen måte å kommunisere på enn tale i nærkommunikasjon Supplerende kommunikasjon: Støtte- eller hjelpekommunikasjon; for å fremme eller supplere tale (von Tetzchner, 2002)

24 ASK er språk ASK er språk som ikke er en persons egen tale Vanlige former for ASK er Materielle tegn Håndtegn (tegn-til-tale) Grafiske symboler (foto, piktogram, PCS, Bliss) Skrift Vi skiller mellom Ikke-hjulpet kommunikasjon Hjulpet kommunikasjon

25 Tegn-til-tale; en form for ikkehjulpet kommunikasjon

26 Grafiske symbolsystemer Pictogram PCS Symbolsticks Widgit Bliss

27 Skrift Symbolnivå: Bliss Ikke-ikonisk symbol Konkret Foto Ikonisk symbol (PCS, Piktogram, Symbolsticks, Widget) SYMBOLNIVÅ

28 Foto Virkelighetstro Ren bakgrunn (NB! Visual crowding problematikk) Private Egner seg godt for å omtale nærpersoner Godt utgangspunkt for samtaler (egne opplevelser) Vanskelig å generalisere

29 Pictograms

30 PCS-symboler

31 Bliss, et grafisk skriftspråk Sammensatt av elementer som representerer det viktigste ved begrepene Enkeltelementer kan kombineres slik at man kan lage uendelig antall nye ord Har grammatikk Alle ordklasser representert Ordene frigjort fra kontekst

32 Bliss

33 Bliss sammenheng mellom ordklasser

34

35 Bokstavpeketavle

36 ASK hjelpemidler Finnes mange ulike varianter. Veldig ofte lages materialet fra bunn av foreldre og personale i barnehage/ skole. Utredning må til før hjelpemiddel velges. Vanlig å dele hjelpemidlene inn i tre grupper: Papirbaserte hjelpemidler (presenteres på tre ulike nivå) Lavteknologiske hjelpemidler Høyteknologiske hjelpemidler

37 Nivåer på oppsett: Nivå talemaskin: BØKER/AVANS. TALEMASKINER ENKELT TEMATAVLER/LAVTEK. TALE

38 ASK-brukere har ulike behov Avhengig av Diagnose ASK-brukergruppe Kommunikasjonsnivå/kommunikasjonsform

39 Tretrinnsprosess «OUS-modellen» Kognisjon Somatikk Sansning Motorikk Språk Kommunikasjon Miljø Tidlig identifisering

40

41 3 ASK-grupper Uttrykksmiddelgruppen Har ofte omfattende motoriske vansker Har manglende eller svært begrenset talespråk (eksempelvis bare noen få enkeltord som ja/nei). Lite sannsynlig at vil utvikle talespråk Har betydelig bedre språkforståelse enn talespråk Har kognitive, men ikke motoriske, forutsetninger for talespråk Trenger som regel et omfattende grafiske kommunikasjonssystem, gjerne med avanserte tekniske løsninger som databaserte talemaskiner Støttespråkgruppen Trenger støtte i form av tegn eller symboler på veien mot utviklingen av et talespråk Trenger ASK i enkelte situasjoner Omfatter mange barn med psykisk utviklingshemning som er sene til å utvikle språk (som ved Downs syndrom eller autisme) Inkluderer også barn med spesifikke språkvansker og god kognisjon, som kan ha nytte av eksempelvis Bliss Språkalternativ gruppen Har omfattende kognitive- og motoriske vansker Trenger ASK-tiltak på et grunnleggende nivå Basert på Tetzchner og Martinsen, 2002

42 My mind was trapped inside a useless body, my arms and legs weren t mine to control and my voice was mute. I couldn t make a sign or a sound to let anyone know I d become aware again. I was invisible the ghost boy.

43 Communication Function Classification System (CFCS) for CP. (Hidecker et al., 2011) Nivå Beskrivelse Kommunikasjonspartnere Nivå 1 Effektiv sender og mottaker Med både kjente og ukjente partnere Nivå 2 Effektiv, men langsom, sender og mottaker Med både kjente og ukjente partnere Nivå 3 Effektiv sender og mottaker Med kjente partnere Nivå 4 Noen ganger effektiv sender og/eller mottaker Med kjente partnere Nivå 5 Sjeldent effektiv sender og mottaker Med kjente partnere

44 Grafisk kommunikasjon i bruk ailpage&v=ux1kirz5rpy ailpage&v=w3mgs4qajmy

45 Opplæringsloven ASK-paragrafen 2-16 Rett til å bruke sine kommunikasjonshjelpemidler Rett til opplæring i sine kommunikasjonshjelpemidler Generelle rettigheter Spesialpedagogisk hjelp i førskolen ( 5-3) Spesialundervisning i skolen ( 5-1) Retten til opplæring i og på morsmålet (forskrift, 24-1) PPT er sakkyndige skal se på barnets behov Rektor/bydel fatter vedtak Formell klageadgang PPT bør spesifisere i sakkyndige uttalelse behovet for Tid til opplæring i ASK-metodikk Tid til utarbeiding av ASK-materiell

46 Hva er målet for ASK-tiltakene vi iverksetter for barna? Evnen til å si det de ønsker å si, til dem de ønsker å si det, på den måten de vil og på det tidspunktet de ønsker Linda J. Burkhard/Gayle Porter, ISAAC Barcelona 2010

47 Språkmiljø Jørn Østvik, Dialog 2/2008. (Lysbilde fra HABU, SiV)

48 Kontaktpersoner i forhold til ASK ved OUS Seksjon for nevrohabilitering/rikshospitalet Spesialpedagog Lisbeth Seeland Ergoterapeut Hilde Aven Lillehaug Psykolog Torhild Berntsen Seksjon for nevrohabilitering/ullevål Spesialpedagog Jorunn Helle (oppfølging v/downs) Spesialpedagog Anke Welhaven Psykolog Kristine Stadskleiv (ASK-kontakt) PITH (prosjekt intensiv habilitering) Spesialpedagog Bjørgny Grandum Vernepleier Astrid Vindsland Nordre Åsen bo- og habiliteringssenter Kapellveien habiliteringssenter