Kartlegging av språkforst. kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker. Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet
|
|
- Marta Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av språkforst kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker Silje Hølland,, logoped, Berg gård g skole Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet
2 Plan for forelesningen Hvilke barn er det vi har fokus påp Generelt om kartlegging spesielle utfordringer Litt om kognitiv utvikling; med fokus påp språkutvikling Ulike kartleggingsverktøy/tester Etter kartlegging
3 Generelt om utredning Hvorfor tester/kartlegger vi? Systematisk innsamling av informasjon Forstå barnet bedre Vurdere utvikling Si noe om tiltak og fremtidsutsikter Tiltak påp det kommunikative området Bør r vi ikke spare barna for den belastningen det er å bli testet? Hvem kan teste? MåM ha formell og reell kompetanse!
4 Ulike tilnærmingsm rmingsmåter til Deskriptiv tilnærming kartlegging Observasjoner, samtaler med foreldre/lærere, rere, samhandling med barnet, kartleggingsmateriell Kvalitativ kartlegging av barnet; lite sammenligning med andre barn, barnet sammenlignes med seg selv Psykometrisk tilnærming Normbaserte tester Tradisjonell tilnærming Standard prosedyrer Dynamisk testing Tilrettelegging ut fra individuelle forutsetninger Hva barnet klarer med litt assistanse
5 Hvilke barn? Barn med kommunikasjonsvansker ofte helt manglende ekspressive ferdigheter Cerebral parese Ervervede skader/sykdom i CNS Oral/verbal dyspraksi Psykisk utviklingshemming, syndromer Progredierende sykdommer (Autisme/Rett syndrom) HERLIGE UNGER Å JOBBE MED!
6 Spesielle utfordringer ved å teste Når r barnet ikke kan snakke Når r barnet ikke kan peke Vansker med syn eller hørsel; h prosessering Når r barnet bruker lang tid påp å respondere
7 Hvordan tilrettelegge? Svarmuligheter Peking (hånd/blikk) Ja/nei Endringer av materialet Forstørring rring Avstand Forenkling (visual( crowding,, oppmerksomhetsvansker) Posisjonering (synsfeltutfall) Antatt kognitivt nivå Pauser Sittestilling
8
9 Har vi lov til å forandre påp testmateriellet? Disse barna har like stort behov for grundig utredning som friske barn Fra manualen til Leiter-R, kap.. 5 (s ) Adaption for children with significant motor and communication disabilities Assistert skanning Alternative ja-/nei svar Blikkpeking Internasjonale retningslinjer Har vi lov til å ikke tilrettelegge? DOKUMENTER ALLTID ENDRINGER; HVORDAN OG HVORFOR
10 Hva bør b r kartlegges? Barnets miljø ø,, hjemme og skole/barnehage Barnets kognitive funksjon: Generell kognitiv fungering Oppmerksomhetsfunksjon Minnespenn Distraherbarhet Simultankapasitet Tempo Hukommelse Resonnering rundt visuelt materiale Språkforst kforståelse Ekspressive ferdigheter (via ASK)
11 Hvilke verktøy y har vi til disposisjon? Informasjon fra foreldre Informasjon fra barnehage og skole Samhandling: Spill Leker Interaksjon med andre (helst også andre barn) Formelle tester Kartleggingsverktøy Formelle intervjuer Uformelle egenprodusert materiell Observasjoner i testsituasjonen
12 Utvikling, kartlegging og praksis Hvilke funksjoner er det vi ønsker å finne ut mer om hos det enkelte barn? Biologisk: Alder, skade Språklig/kognitivt Hva når n r noe forstyrrer utviklingen Hvordan kan vi kartlegge det? Eksempel påp kartlegging
13 Generelt om språkutvikling Konsentrert oss om utvikling i førskolef rskole- og småskolealder skolealder Språk k og kommunikasjon Språkets oppbygging Utvikling av forståelse og tale skjer normalt parallelle prosesser, som gjensidig påvirker p hverandre Ofte viser barnet forståelse for ord, og evne til å skille mellom lyder, som de ennå ikke kan bruke Språk k er et redskap for å formidle behov, ønsker og meninger, for samhandling med andre, for læring l osv. Sensitive perioder Medfødt dt predisposisjon for tilegnelse av språk Medfødte dte ferdigheter
14 Kommunikasjon Enhver tilsiktet eller ikke-tilsiktet form for overføring ring av informasjon er kommunikasjon (Tetzchner( Tetzchner). Kommunikasjon: Mer enn språkutvikling Non-verbal kommunikasjon Sosiale ferdigheter
15 Oppmerksomhet Barnet oppmerksom påp andre mennesker allerede ved fødselenf Oppmerksomhet mot gjenstander ca 4-54 mnd alder Felles oppmerksomhet: Grunnlaget for all kommunikasjon Utvikles i tidlig spedbarnsalder
16 Litt om utvikling av hjernen Normalutvikling: Hjernebarken utvikler seg til slutt Utvikling av nevrale nettverk Myelinisering pågår r helt til voksen alder. Hjernens vekstspurter Hjernens plastisitet vs. sårbarhet s hos en umoden hjerne
17 Når r noe går g r galt: Premature Hjerneskader perinatalt og postnatalt lokalisasjon Ervervede hjerneskader
18 Utvikling av kognisjon og kommunikasjon; mnd. Utspring i spedbarnets evne til fokusere oppmerksomheten Mer oppmerksom påp stimuli fra andre mennesker enn andre inntrykk Tidlige dialoger - turtaking Barnerettet tale
19 Eksempler påp redskaper vi har for å utrede disse funksjonen? Ingen egne kommunikasjonstester Bayley scales of infant development (BSID-II): II): Ikke skalaer, fort motoriske krav Bayley screening inndelt i skalaer Mullen 5 underskalaer: Språkforst kforståelse, oppfattelse og forståelse av visuell info Intervju/spørreskjema: rreskjema: Vineland Ages and Stages Questionnaire Pre-verbal communication schedule. Observasjon av samspill eks. turtagning
20 Barn med store motoriske vansker, med betydelig nedsatt kognitiv funksjon, multifunksjonshemmet Funksjonsnivå: Oppmerksomhet og felles fokus auditivt, visuelt, taktilt Samhandling/dialog sekvens bestående ende av enkel turtaking og gi-talek forventningsreaksjon Kommunikasjon på p signal -nivå positiv, negativ respons
21 Assistert auditiv skanning med visuell støtte tte
22 Assistert auditiv skanning med visuell støtte tte
23 Språkutvikling 6 mnd.-1,5 år Felles oppmerksomhet: Grunnlaget for all kommunikasjon Utvikles i tidlig spedbarnsalder Babling 6-77 mnd. alder Ikke nødvendig for senere språk-/taleutvikling Tar etter hvert farge av lydmiljøet rundt barnet Ordforråd Forståelse for enkeltord fra ca 10 mnd. Første ord ca 1 år Forståelse utvikles gjennom bruk eksperimentering Vokabularspurt Etter ca ord Barn begynner ofte samtidig å snakke i korte setninger
24 Språkutvikling 1,5 3 år Fra ord til enkle flerordsytringer Ca ½ til 9 mnd etter første f ord Normalt enkeltord Setninger Barn forstår r flerordsytringer før f r de selv kan bruke dem De fleste barn snakker i enkle setninger i 2-års 2 alder Bøying av ord Skjer etter at barnet har begynt å snakke i setninger I 2-3-års 2 alder kan barn begynne å eksperimentere med grammatiske regler Dette er perioden hvor det oppdages at barnet ikke utvikler ekspressivt språk
25 Annen utvikling noen milepæler ler Dette er perioden hvor det gående g barnet for alvor kan utforske sine omgivelser. Hva betyr den disse erfaringene for den kognitive utvikling? Det er likevel ikke slik at manglende motorisk aktivitet fører f til generelle kognitive vansker
26 Redskaper for å kartlegge språkforst kforståelse og kognitiv Språkforst kforståelse: utvikling: Reynell: : B-skalaenB British picture vocabulary scale (BPVS) Resonnering rundt visuelt materiale: Leiter-R Matching: Farger, størrelser, former, bilder Hva hører h logisk sammen? (Klassifisering) Resonnering rundt rekkefølger og systematiske endringer
27 Utvikling 3 6 år Kognitiv utvikling Theory of mind Språkfunksjoner og samtaleferdigheter - pragmatikk Språk k som redskap til å påvirke verden Regulere egen atferd Strever med å ta andres perspektiv i samtale Vansker med å følge enkelttema over tid
28 Utvikling etter 6 år Forståelse av hva man snakker om, og til hvem Holde påp et tema Barn som ikke mestrer de pragmatiske ferdighetene blir lett oppfattet som sosialt klønete nete Fra hjerne og atferd.
29 Redskaper ved utredning: Generelle evnetester: WISC-III: III: Jmf.. WPPSI-R, men verbaloppgavene fine for de som skriver på talemaskin Språk: Visuell resonnering: Raven WASI: Matriser Minnespenn: Visuelt: Forlengs hukommelse, Leiter-R Auditivt: Tallhukommelse svar påp talemaskin/peke tallrekke Hukommelse: For visuelt materiale: Continuous visual memory test Eksekutiv funksjon: Wisconsin card sorting test (peke påp alternativ 1-4, 1 aud.. Skanning)
30 Vanlig språkutvikling vs utvikling hos barn som har behov for ASK Barnerettet tale? Hvor lenge fortsetter vi med det hvis barnet ikke utvikler seg i takt med alder? Stillere, færre f lyder Passiv kommunikasjonsstil Avhengig av andre i alt Trenger ikke ta initiativ til samtale, spørre, fortelle De med store, synlig funksjonshemninger har lett for å bli undervurdert av voksne Mister mye naturlig språkutvikling pga manglende talespråk Tale og forståelse hånd h i håndh De gode feilene Erfaringsbasert begrepsutvikling
31 Fritt etter Gayle Porter, Düsseldorf 2006
32
33 Maksimere språkutvikling hos barn Barn som ikke har talespråk: som bruker ASK Går r glipp av den utviklingen som ligger i feedback påp egen tale Blir ofte mer passive kommunikasjonspartnere Små barn som har betydelige talevansker er i faresonen i forhold til alle deler av sin utvikling: funksjonell kommunikasjon, språkutvikling, lese- og skriveutvikling, sosial utvikling/samhandling, læring l og kognitiv utvikling, livskvalitet: Tidlig intervensjon er derfor nødvendig n erfaring for at det kan gi økt turtaking og samhandling over lengre tid, signifikant økning i vokabular.
34
35 Tematavle til Albert-lek
36 Tematavle - turtaking
37 Tematavle for blikkpeking (barn)
38 Tematavle for blikkpeking (voksen)
39 Etter kartlegging Stole påp resultatene; samtidig som tilrettelegging og forstyrrende faktorer nevnes Hvordan presentere resultatene Vær ærlig med foreldrene når n r resultater formidles Ha fokus påp hvorfor vi kartlegger: TILTAK
40 ASK- metodikk Bygg ut og ta i bruk papirbaserte løsninger l (peketavler, blikkpeketavler ) før high-tec (talemaskiner, PC) tas i bruk til kommunikasjon Bruk symboler/kommunikajonsl kommunikajonsløsningersninger som modeller, før barnet forventes å ta dem i bruk Presenter symbolene i lek og hverdagssituasjoner, gi barna aha -opplevelser ( Jeg( har nytte av det! ) Kommunikasjonssystemet skal være v tilgjengelig påp alle arenaer (brukes i klassen: ukas tegn/symboler, aktuelle tegn/symboler i forhold til tema/interesser) Arbeid med fonologisk bevissthet, analyse med og uten auditiv støtte tte for å lære å stave selvstendig
41 TAKK FOR OSS!
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerUtredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen
Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerTema. Kartlegging av personer med behov for ASK. Tre ASK brukergrupper ASK. Hvorfor kartlegging & utredning? Helhetlig metodisk tilnærming 15.05.
Kartlegging av personer med behov for ASK Til fagkurs på Frambu om Samspill og kommunikasjon ved sjeldne diagnoser. Fredag 20. mai 2016 Ved Kristine Stadskleiv Oslo Universitetssykehus, Seksjon for nevrohabilitering
DetaljerCPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017
CPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017 Oddmar Ole Steinsvik Nevropsykolog, leder Barnehabiliteringen, Universitetssykehuset
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerFagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE
Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerHvorfor utrede kognisjon?
CP-konferansen 2019 Tilrettelagte metoder for nevropsykologisk vurdering Kristine Stadskleiv Psykologspesialist ph.d. Oslo Universitetssykehus og Universitet i Sørøst-Norge Tirsdag 19. mars 2019 11.20-12.00
DetaljerNEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS
NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt
DetaljerUtredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming
Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming RHABU 24.11.15 v/ Ann Cathrin Gjevikhaug Spesialpedagog Prateriet Språksenter AS Utgangspunkt
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerBARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE
SPRÅKPLAN BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE Revidert Mai 2019 1 SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN Uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter. 7 12 mnd. Barnet
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerHenvisning av barn med autismespekterforstyrrelse
Henvisning av barn med autismespekterforstyrrelse Spesialist nevropsykologi Eirik Nordmark Barnehabiliteringen, autismeteamet 1 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerSe mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN
Revidert 15.01.2019 PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN Unntatt offentligheten Jf. Lov om offentlighet i forvaltningen 13 Barnehagens navn: Barnets navn: Tlf: Født: Rapporten inneholder følgende opplysninger:
DetaljerSPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015
SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerKognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen
Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp
DetaljerReguleringsvansker/ ADHD problematikk
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerNår ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerOle Kristian Storli og Einar Tryti
Ole Kristian Storli og Einar Tryti Vernepleier 193 cm høy Klarer ikke å sove hvis han drikker kaffe Psykolog 178 cm høy Klarer ikke å drikke kaffe hvis han sover Presentere hvorfor det er viktig med grundig
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:
DetaljerTØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE
Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1 (Byfogdløkka) Telefon: 33 34 83 40 E-post: ppt@tonsberg.kommune.no PEDAGOGISK RAPPORT SKOLE Den pedagogiske rapporten
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerLørenskog kommune TEMA: OPPLÆRING I TIBIR PUBLISERT: OMRÅDE:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: OPPLÆRING I TIBIR OMRÅDE: Minoritetselever kartlegging og tiltak MINORITETSELEVER KARTLEGGING OG TILTAK 2 UTREDNINGEN - Lærevansker eller andrespråksvansker? Å lære et
DetaljerAfasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen
DetaljerHvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,
Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus
DetaljerSpråk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen
Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god
DetaljerSpråkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no
Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015 Agenda Språk
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerVi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming. Nafo-seminaret 2012 Storefjell
Vi får det til! Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos mennesker med alvorlig og dyp utviklingshemming Nafo-seminaret 2012 Storefjell Forelesere: Psykologspesialist Eirin Lorentzen Kapellveien Habiliteringssenter
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerKommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter
Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerUtviklingshemming sårbarhet/utfordringer
Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Elisabeth Wigaard Forsker/Psykologspesialist nevropsykologi Regionalt Senter for utviklingshemming Hva er egentlig utviklingshemming? En samlebetegnelse på medfødt
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerKARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER
UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER Informasjon om barnet Navn: Barnehage: Hvor lenge
DetaljerNevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer
Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerSPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING
SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere
Detaljer