ÅRSPLAN FOR DYSTERLIA BARNEHAGE, 2017/18

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR DYSTERLIA BARNEHAGE, 2017/18 1

2 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 Formål og innhold... 3 Mål... 4 Kulturbegrepet... 4 Omsorg, lek og læring... 4 Forebygging av mobbing... 5 Barn og psykososiale forhold... 5 Likestilling og likeverd... 6 Samfunnsmandat og danning... 6 Medvirkning... 7 Hjem- barnehage... 7 Fra småbarnsavdeling til stor avdeling... 7 Fra barnehage til skole... 8 Andelsjordet på Dyster gård Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årstema: Hakkebakkeskogen, med rammeplanens fagområder ÅRSHJUL , PLANLAGTE AKTIVITETER/TRADISJONER NOE av hva vi har fått bra til

3 VISJON «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold (Barnehageloven kap. 1,.1) «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. 3

4 Mål Målet for Dysterlia barnehage er å skape et godt oppvekstmiljø som sikrer barna individuell og gruppevis omsorg og støtte. Opplevelser og egenaktivitet står sentralt med hovedvekt på lek som grunnlag for utvikling og læring. Miljøet skal legge vekt på trivsel, trygghet, toleranse, selvstendighet, ansvar, samarbeid, vise hensyn, skaperevne og fantasi. Barnehagen skal stimulere barna til å bli selvstendige, sosiale individer med respekt for seg selv og andre mennesker. Målet er å gi barna et godt og positivt selvbilde. Barnehagen skal virke i nært samarbeid med hjemmet, og være en støtte for hjemmet i ansvaret for barnas utvikling og oppdragelse. Kulturbegrepet Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur er alt som er menneskeskapt. Gjennom mange år har Dysterlia barnehage skapt mange gode tradisjoner som vi holder ved like som en del av hverdagen og kulturen i vår barnehage. Skapertrangen vi alle har, både barn og voksne, skal få blomstre også i fremtiden. Vi tar vare på historikken vår, og prøver samtidig å skape ny og positiv utvikling for barna i barnehagen. Omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) Lek er en vesentlig side ved barnekulturen, og barnekulturen spiller en vesentlig rolle for sosialiseringsprosessene barnet gjennomgår. På den måten blir lek av grunnleggende betydning for utviklingen av personlig og kulturell identitet gjennom barneårene. 4

5 Vi voksne må legge til rette for godt lekemiljø for barna, og som er preget av gode sosiale relasjoner. Lek har stor egenverdi for barnet, og er med på å styrke deres selvoppfatning og identitet. Gjennom leken utvikles blant annet barnets kreative sider. Barnet blir stimulert språklig, intellektuelt, emosjonelt, sosialt, fysisk-motorisk osv. Forebygging av mobbing «Blir man ikke sett, er man ingenting» (Grønneberg, CC-Cowboys, 2011) I barnehagen jobber vi gjennom året med sosial kompetanse, og har mobbing og likestilling/likeverd som tema. Dette gjør vi både som voksenstyrte aktiviteter, og gjennom dialog og samtale. Vi diskuterer og evaluerer på avdelingsmøter, personalmøter og ledemøter og vi ber om hjelp fra andre instanser ved behov. Vi har fokus på å være tilstede, observere og anerkjenne alle barna. I barnehagen er det de voksne som har ansvar for relasjonene. I Dysterlia har vi som konkret tiltak, utarbeidet en handlingsplan om hva vi gjør dersom vi ser eller får tilbakemelding fra barn eller foreldre om mobbing. Barn og psykososiale forhold Et godt psykososialt miljø i barnehagen er viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og bidra tiltrivsel og glede i lek og læring. Det skal være et 5

6 utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, samt motarbeide alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd Som det står i rammeplanen skal barnehagen fremme likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Dette jobber vi for i barnehagen, og vi reflekterer over egne holdninger på de ulike møtene vi har. Det gjør vi for å på best mulig måte kunne formidle og fremme likeverd og likestilling. Samfunnsmandat og danning Barnehagen er en del av et større samfunnsbilde, og parallelt med barnets utvikling som individ, skal det også dannes som samfunnsmenneske. Barnehagen er første offentlige læringssted for barnas livslange læring og danningsreise. Dysterlia barnehage lover å bidra til at barnet får en god start på livet. 6

7 Medvirkning Barnehagelovens kap. 2, 3 «Barns og foreldres rett til medvirkning» Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barna har rett til å ha en mening om alt som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. De har rett til å uttrykke seg og å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Foreldrene sikres rett til medvirkning gjennom deltakelse i styret, som eiere og foreldrerepresentanter, ved å delta i samarbeidsutvalg, som også fastsetter barnehagens årsplan, og ulike komiteer. Hjem- barnehage Vi ønsker å gi alle barn en god og trygg start i barnehagen. Dette gjøres best i nært samarbeid med foreldrene. Barnehagen tilpasser seg så langt det går etter barnets behov og foreldrenes ønsker den første tiden. Foreldrene er velkomne til å være i barnehagen sammen med barnet sitt så lenge det er behov for det. Vi har en plan for de tre første dagene, som vi ber alle om å følge. Vi ser også at dette er nok enkelte barn. Enkelte barn kan ha behov for foreldrenes tilstedeværelse utover tre dager, og det er helt greit for barnehagen ved behov. Fra småbarnsavdeling til stor avdeling Barn som skal begynne på stor avdeling får være mye på besøk der de skal begynne. Vi er flinke til å besøke hverandre og ha aktiviteter på tvers av avdelingene, og bruke alle lokaler i barnehagen slik at alle er kjent i hele bygget. Dette gjør det enklere for barna å bytte avdeling. Gjennom dette blir alle barn også kjent med alle voksne. Vi jobber felles i hverdagen slik at vi blir godt kjent. 7

8 Fra barnehage til skole For at barnet skal kunne glede seg til skolestart og forstå at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen vektlegger vi eget opplegg for de eldste barna som skal begynne på skolen. Vår oppgave er å gi barna erfaringer, kunnskap og ferdigheter som gjør dem rustet og motiverte til å begynne på skolen. Gjennom å legge aktiviteter på et nivå som alle kan føle at de mestrer håper vi å skape tro på egne evner, slik at der best rustet til å begynne i skolen. Dette gjøres gjennom egen førskolegruppe hvor vi i år benytter opplegget «Trampoline», gjennom førskolegruppas lek inne og ute, på turer, arrangementer, besøk på skolene om mulig, og gjennom samarbeid med andre barnehager som har barn som skal begynne på samme skole. De siste årene har det også vært felles arrangement for førskolebarna tre til fire ganger med noen timers varighet før sommeren, med fysisk aktivitet, lek og moro på Ås Stadion. Det ser ut til at det blir et fellesarrangement i år også, kanskje av lignende art. Dysterlia barnehage følger også «Plan for overgang barnehage og skole» i samarbeid med skolene i Ås Kommune. Hele planen ligger ute på hjemmesiden vår, med nettadresse Andelsjordet på Dyster gård. Barnehagen har en andel i Dyster gårds andelsjordbruk, og har hatt med førskolebarna i prosessen, fra frø til høsting av ferdig grønnsak. En representant fra gården har gitt oss verdifull og spennende kunnskap, både for barn og voksne. Vi har fått tatt med grønnsaker til barnehagen, smakt på og lagd suppe til både barn og voksne på foreldrekaffen. Dette skaper bevissthet rundt sunn mat som henger sammen med kropp og god helse. 8

9 Barnehagen er flittig på besøk på Dyster gård, hvor de har storfe og griser. Vi får grunnleggende lærdom om dyra og produksjonen. Det finnes et hav av samtaleemner og spørsmål å undre seg over, fra de aller yngste til førskolebarna. 9

10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Dysterlia Barnehage drives etter pedagogisk kunnskap om barns utvikling, behov for trygghet, lek, læring og med mål om å skape gode opplevelser. Vi skal arbeide for så godt som mulig å nå barnehagens visjon. (se side 3) Planleggingsarbeidet foregår i personalgruppen, på plandager, ukentlige lederog avdelingsmøter og personalmøter, og i samarbeid med barna gjennom deres medvirkning. Vi hører på og observerer barnas interesser og ønsker for hva vi skal gjøre i barnehagen. Pedagogisk leder har ansvar for planer, dokumentasjon og vurdering på sin avdeling. Styrer har det overordnede ansvaret for at det er en felles holdning og forståelse for målene i planene. Planlegging, refleksjon og vurdering er en del av samarbeidet i personalgruppa. 10

11 Barnehagen benytter MyKid som informasjonskanal for foreldre. Her ligger det meste av dokumentasjon og informasjon, som dagrapport, månedsplaner og beskjeder. Bilder og annen informasjon som ligger på MyKid slettes når nytt barnehageår begynner. Link til app som foreldre kan benytte; mobile.mykid.no Hjemmesiden, inneholder årsplan og generell informasjon. I barnehagen vurderer vi fortløpende det enkelte barns trivsel og utvikling. Samspill barn-barn og barn voksne skal være tema på leder/avdelingsmøter og personalmøter. Gjennom å vurdere arbeidet vårt fortløpende, lager vi rom for fornyelse samtidig som vi holder fast på de gode tradisjonene og kvaliteten vi har. Se «Årshjulet» Ansatte i barnehagen har mye kunnskap, både uttalt og taus. Dette er viktig å få frem og satt ord på. Denne kunnskapen kan reflekteres over og benyttes i arbeidet for videre kvalitetsutvikling av barnehagen. Gjennom å vurdere det vi gjør, kan vi nærme oss målene i vår egen årsplan, i Rammeplanen og Barnehagelovens intensjoner. Et redskap i vurderings og refleksjonsarbeidet er brukerundersøkelser. Det kan bidra til endringer og bedret kvalitet for brukere og ansatte. 11

12 Årstema: Hakkebakkeskogen, med rammeplanens fagområder * Barna skal få et positivt forhold til bilde og tekst som kilde til estetiske opplevelser og kunnskap, samtaler og som inspirasjon til fabulering og lek. FAGOMRÅDE MÅL METODE Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal se etter sportegn av dyr og knytte disse opp mot dyrene i Hakkebakkeskogen Barna skal få positive holdninger til sunn kost Turer i skogen og nærområdet for å se etter dyr og spor de etterlater seg Barna hjelper til med å forberede mat Lage grønnsakssuppe Bli kjent med ulike grønnsaker Bake Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknologi Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal få ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og kjenne skaperglede Barna skal under seg over etiske og filosofiske spørsmål Moral og verdier i boka Konflikter Barna skal bli kjent med fokusdyrenes utseende og levesett Følge årstidene og endringer i naturen Få gode erfaringer med uteliv i alle årstider Lære sanger og begreper knyttet opp mot tema Samtaler Antall, rom og form Barna skal gjennom lek og undring få gode erfaringer med matematiske begrep 12 Lage kunst inspirert av dyrene vi lærer om Lage egne kostymer til karnevalet Lage figurer av karakterene i Hakkebakkeskogen Samtale om næringskjeden (alle må ha mat for å overleve). Hva spiser dyrene? Samtaler om vennskap, bøker Lage lov for vår avdeling Hvordan løse konflikter Hvordan skal vi være mot hverandre Vi får følge viltkameraet som Snippen har satt opp i skogen i et forsøk på å fange opp hva som bor i skogen vår her i nærmiljøet Årstider: høst, vinter, vår og sommer Synge sanger fra Hakkebakkeskogen Lese fra Hakkebakkeskogen Låne bøker på biblioteket Lage fortellinger Sammenligne størrelser på dyr. Hvor stor er en elg, bjørn, ekorn osv Hvem er størst, minst Hvor mange dyr bor i Hakkebakkeskogen Telle dyrene i Hakkebakkeskogen

13 Hver avdeling har sin egen temaplan for arbeidet med Hakkebakkeskogen. Her kommer det fram hvordan tema tilpasses alder og modning. Ungene på Hoppedora møtte Petter Pinnsvin på tur i skogen. Heldigvis hadde de lært av Bestemor skogmus at det er lurt å ha med paraply... 13

14 ÅRSHJUL , PLANLAGTE AKTIVITETER/TRADISJONER Måned Hva skjer For hvem Dato Kl AUGUST Innkjøring PLANDAGER (bhg stengt) SEPTEMBER Førskolegruppe starter opp Turdager på mandager for Hoppedora og Snippen, torsdag for Knøttene Foreldremøte Fellessamling alle avdelinger NOVEMBER Fellessamling alle avdelinger Brannøvelse i barnehagen PLANDAG (bhg stengt) DESEMBER LUCIAFEST Juletur for til Vangen Skistue for 3, 4 og 5- åringene Nissefest med julegrøt i barnehagen JANUAR Fellessamling alle avdelinger FEBRUAR Karneval Aktivitetsdag/ski/aking? Se an vær og føre. 14 Nye barn og ansatte Førskolebarna Foresatte Barna / Barna Barna Barn og foresatte Barna Barna Barna Barna Barna 9.2. Se månedsplan OKTOBER Fellessamling alle avdelinger/markering av FN-dagen Teaterforestilling i barnehagen; «Barnas musikkteater» trapeskunstner MARS Påskesuppe Barn og foresatte

15 APRIL Årsmøte Dysterlia barnehage SA PLANDAG MAI Fellessamling alle avdelinger Foreldrekaffe PLANDAG JUNI Fellessamling alle avdelinger Sommerfest Foresatte Barna Barn og foresatte Barna Barn, foresatte, besteforeldre Se månedsplan NOE av hva vi har fått bra til Masse maleaktiviteter både ute og inne. Ofte på tur, i nesten all slags vær. Vi har vært mye på lekeplassene på Rustadfeltet og i Dysterlia, i skogen i nærheten og på Ås Stadion. Der har vi fått låne baner både ute og inne. Biblioteket på lese-/eventyrstund. En av de ansatte arrangerte «trommesession» på biblioteket. Vi er flittige lånere av bøker, og barna selv får velge bøker å ta med tilbake til barnehagen. Turer til Dyster gård med kuer/okser og griser, for både store og små barn. Førstehåndserfaring med å så-høste-smake. Teaterforestillinger med eksterne utøvere, med invitasjon og deltakelse fra andre barnehager. Tur til Vangen skistue før jul Månedlige fellessamlinger med alle tre avdelinger og masse gøy av teater, dramatisering, eventyr, sang, rim og regler. 15

16 Prosjekt Hakkebakkeskogen. Eventyret ble lest i samlingsstunder. Barna dramatiserte fortellingen, de sang sanger derfra, de lekte dette i frilek etter at de voksne hadde tilrettelagt med kostymer og annet materiell. Prosjekt sansene våre. Dette var tema i flere samlingsstunder der barna fikk prøve ut sansene sine gjennom ulike smaker, hørsel/lytteoppgaver, syn og lukter. Det ble laget et «følebrett» slik at den taktile sansen ble tatt i bruk. Sommerfest i barnehagen. En kjærkommen avslutning av barnehageåret sammen med barn, foreldre og øvrig familie som ønsker å være med. Det har i alle år vært et fantastisk hyggelig arrangement som vi har fått mange gode tilbakemeldinger på. 16