ÅRSPLAN DYSTERLIA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN DYSTERLIA BARNEHAGE Fellesprosjekt mellom avdelingene, laget av barna i barnehagen «Modell av barnehagen vår»

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Visjon Formål og innhold Mål Side 2 Kulturbegrepet Kort historikk om barnehagen Side 3 Satsningsområder Samfunnsmandat og danning Barn og foreldres rett til medvirkning Side 4 Side 5 Side 6 Side 8 Side 9 Side 11 Side 12 Overgang mellom barnehage og skole Omsorg, lek og læring Planlegging, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring og vurdering Månedens tema Rammeplanen «Års-hjul», Planlagte aktiviteter/tradisjoner Aktiviteter vi syns vi har hatt suksess med

3 VISJON «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Målet for Dysterlia barnehage er å skape et godt oppvekstmiljø som sikrer barna individuell og gruppevis omsorg og støtte. Opplevelser og egenaktivitet står sentralt med hovedvekt på lek som grunnlag for utvikling og læring. Miljøet skal legge vekt på trivsel, trygghet, toleranse, selvstendighet, ansvar, samarbeid, vise hensyn, skaperevne og fantasi. Barnehagen skal stimulere barna til å bli selvstendige, sosiale individer med respekt for seg selv og andre mennesker. Målet er å gi barna et godt og positivt selvbilde. Barnehagen skal virke i nært samarbeid med hjemmet, og være en støtte for hjemmet i ansvaret for barnas utvikling og oppdragelse. Mål 1

4 Kort historikk om barnehagen Dysterlia barnehage SA ble startet på privat initiativ i 1971 av en gruppe foreldre. Barnehagen er fremdeles privat og foreldreeiet. Barnehagen startet med to avdelinger, men vi har utvidet til tre avdelinger slik at vi tilbyr plasser for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen ligger fint plassert i Dysterlia i Ås Kommune. Vi har et flott uteområde med trær, gress og bakker slik at barna kan boltre seg gjennom alle årstider. På vinteren kan det akes og skiene kan tas i bruk. Vi har gode turmuligheter i nærområdet som vi flittig bruker. Kulturbegrepet Vi har valgt å ha med begrepet kultur i vårt arbeid. Dette fordi vi mener det favner barnehagens sosiokulturelle og helhetlige betraktninger av barnet, og fordi vi bruker kulturelle aktiviteter både i kraft av sin egenverdi og som metoder for å nå målene våre. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur er alt som er menneskeskapt. Gjennom mange år har Dysterlia barnehage skapt mange gode tradisjoner som vi holder vedlike som en del av hverdagen og kulturen i vår barnehage. Skapertrangen vi alle har, både barn og voksne, skal få blomstre også i fremtiden. Vi tar vare på historikken vår, og prøver samtidig å skape ny og positiv utvikling for barna i barnehagen. 2

5 Satsningsområder Vi ønsker å bidra til barnets kreative utvikling gjennom drama, musikk, forming, fysisk utfoldelse og glede, språk gjennom et pedagogisk språkopplegg, gjennom bøker, rim og regler og felles opplevelser gjennom både eksterne og interne teaterforestillinger og fellessamlinger i barnehagen. Slike aktiviteter har stor egenverdi, men vi tenker også på dette som metoder for måloppnåelse på alle utviklingsområder. Personalet har kompetanse på ulike områder innenfor kulturbegrepet. I tillegg til det estetiske, ser vi på god helse, fysisk aktivitet og sunn mat som en del av vår kultur. Vi er mye ute og jevnlig på tur i nærområdet, hvor vi ofte besøker biblioteket, to lokale lekeplasser, gårdsbruk med kuer, griser og annet, og vi er flittige brukere av skogen i nærheten.. Gjennom denne type aktiviteter bidrar vi også til at barna kan utvikle et godt selvbilde og god sosial kompetanse. Samfunnsmandat og danning Barnehagen er en del av et større samfunnsbilde, og parallelt med barnets utvikling som individ, skal det også dannes som samfunnsmenneske. Barnehagen er første offentlige læringssted for barnas livslange læring og danningsreise. Dysterlia barnehage lover å bidra til at barnet får en god start på livet. Barns og foreldres rett til medvirkning Barnehagelovens kap. 2, 3 Barns og foreldres rett til medvirkning sier: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 3

6 har rett til å ha en mening om alt som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. De har rett til å uttrykke seg og å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Vi mener det er viktig at barna får være med på å ta avgjørelser, og at de kan bidra med ønsker om det som skal skje i løpet av dagen. Dette kan for eksempel være målet for tur-dagen, og hvilke aktiviteter tur-dagen skal inneholde. Barn har rett til selv å gjøre egne valg i løpet av tiden i barnehagen. De skal gis tid og mulighet til valg av aktiviteter som for dem er interessante. Derfor setter vi av god tid til frilek, både inne og ute. Vi lytter til og snakker med barna slik at de får komme med sine synspunkter. De skal få fortelle om hva de er opptatt av, hva de liker å foreta seg i barnehagen osv. Vi er bevisste på at de skal få gjøre egne valg, men at de også skal kunne innrette seg i barnegruppa som helhet, og kunne delta i styrte aktiviteter. Det er viktig at de voksne er tydelige og ansvarsfulle i arbeidet. Foreldrene sikres rett til medvirkning gjennom deltakelse i styret, som eiere og foreldrerepresentanter, ved å delta i samarbeidsutvalg og ulike komiteer. Foreldrene deltar aktivt i dugnadsarbeid, noe som bidrar til å skape godt samhold i foreldregruppen. Barnehagen gjennomfører to til tre foreldremøter per år, og foreldresamtaler minst to ganger per år. Den daglige, sporadiske kontakten med foreldrene er veldig viktig. Da utveksles mye informasjon og vi har anledning til å lytte til hver enkelt foresatt. Dugnad er nyttig både for vedlikeholdet av barnehagens innvendige og utvendige arealer. Overgang mellom barnehage og skole Dysterlia barnehage følger Plan for overgang barnehage og skole i samarbeid med skolene i Ås Kommune. Hele planen ligger ute på hjemmesiden vår, med nettadresse 4

7 Omsorg, lek og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven.1 Formål) Lek er en vesentlig side ved barnekulturen, og barnekulturen spiller en vesentlig rolle for sosialiseringsprosessene barnet gjennomgår. På den måten blir lek av grunnleggende betydning for utviklingen av personlig og kulturell identitet gjennom barneårene. Da er det naturlig å se leken i nær sammenheng med ulike estetiske/kreative opplevelser og erfaringer og barns spontane kreative utrykk. Lek er lystbetont, derfor er den et mål i seg selv. Her lærer barnet å løse problemer, i leken er det de prøver ut «bare på liksom», så det er ufarlig. Vi voksne må legge til rette for godt lekemiljø for barna, og som er preget av gode sosiale relasjoner. Lek har stor egenverdi for barnet, og er med på å styrke deres selvoppfatning og identitet. Gjennom leken utvikles blant annet barnets kreative sider. Barnet blir stimulert språklig, intellektuelt, emosjonelt, sosialt, fysisk-motorisk, osv. I leken får barna erfaringer innenfor alle av rammeplanens fagområder i en kontekst som er konkret og gir mening for barnet selv. Bedre forutsetninger for læring finnes vel knapt? De voksne kan gå aktivt inn å bidra til å opprettholde leken der barna står fast. De voksne kan hjelpe barna i gang med lek. Stort sett er lek en aktivitet barnet mestrer på egenhånd. I Dysterlia barnehage danner vi lekegrupper for barna, og vi prioriterer tid til frilek. Det handler om at vi må skape gode forutsetninger for lek inne og ute, og ha et bevisst fokus på leken. De voksne skal delta i leken på barnas premisser. Leken har en unik egenverdi og er en viktig del av barnekulturen. Vi ønsker å skape arenaer der lek og læring er gøy. 5

8 Gjennom leken får barna utvikle sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Det er en målsetting å legge til rette for at leken kan bli en arena for sosial læring for alle barn. «Barnehagen skal gi barna mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehagelovens.2, Barnehagens innhold) I barnehagen vår ønsker vi å møte alle barn slik de er. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. ( se: Rammeplanen kap.2.1) Omsorg handler både om relasjoner mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Ved at vi gir barna mulighet til å gi hverandre omsorg, og kunne ta i mot omsorg fra andre, bidrar vi til å bygge grunnlaget for god utvikling og læring av blant annet sosial kompetanse. Gjennom faste og gode rutiner lærer barna mye om verden rundt seg. Det bidrar til forutsigbarhet, trygghet og vi mener barna gjennom det får god omsorg. «Planlegging, dokumentasjon og vurdering» Rammeplanen kap 4, pkt Dysterlia Barnehage drives etter pedagogisk kunnskap om barns utvikling, behov for trygghet, lek, læring og med mål om å skape gode opplevelser. Vi skal arbeide for så godt som mulig å nå barnehagens visjon. (se side 1) Planleggingsarbeidet foregår i personalgruppen, på plandager, ukentlige leder- og avdelingsmøter og personalmøter, og i samarbeid med barna gjennom deres medvirkning. Vi hører på og observerer barnas interesser og ønsker for hva vi skal gjøre i barnehagen. Foreldrene har mulighet til å komme med synspunkter om innholdet i barnehagen, og vi tar gjerne imot gode forslag til aktiviteter. Foreldrene har også mulighet til å delta i planlegging blant annet på foreldremøter og i utviklingssamtaler, via SU og med innspill via styret. Samarbeidsutvalget inkluderes i planer for barnehagen gjennom planlegging av ny årsplanen og fastsettelse av denne. 6

9 Pedagogisk leder har ansvar for planer, dokumentasjon og vurdering på sin avdeling. Styrer har det overordnede ansvaret for at det er en felles holdning og forståelse for målene i planene. Planlegging, refleksjon og vurdering skal være en selvfølgelig del av samarbeidet i personalgruppa. Barnehagen benytter MyKid som informasjonskanal for foreldre. Her ligger det meste av dokumentasjon og informasjon, som dagrapport, månedsplaner og beskjeder. Bilder og annen informasjon som ligger på MyKid slettes når nytt barnehageår begynner. Link til app som foreldre kan benytte; mobile.mykid.no Hjemmesiden, inneholder årsplan og generell informasjon. Ved å dokumentere arbeidet i barnehagen, gjennom skriftlighet, synlige planer og god informasjon kan alle få kjennskap til vår barnehage. Gjennom fotografier, ved å henge opp/vise frem arbeider barna utfører, kan foreldre og andre få innblikk i, og informasjon om innholdet og det interne livet. Vi tar øyeblikksbilder på turer og i andre sammenhenger som vi kan benytte som dokumentasjon. Bilder eller annet som kan sette enkeltbarn i vanskelige situasjoner presenteres ikke. Enkeltbarnet vernes om, slik at vi ikke lagrer dokumentasjon om barn lengre enn nødvendig. Vi lager ikke spesifikke mål for enkeltbarn uten at foreldre er informert og deltagende. Det kan være nødvendig å utarbeide planer for enkeltbarn i samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. I barnehagen vurderer vi fortløpende det enkelte barns trivsel og utvikling. Samspill mellom barn-barn, barn voksne skal være tema på leder/avdelingsmøter og personalmøter. Gjennom å vurdere arbeidet vårt fortløpende, lager vi rom for fornyelse samtidig som vi holder fast på de gode tradisjonene og kvaliteten vi har. Se «Årshjulet» på side 8. Ansatte i barnehagen har mye kunnskap, både uttalt og taus. Dette er viktig å få frem og satt ord på. Denne kunnskapen kan reflekteres over og benyttes i arbeidet for videre kvalitetsutvikling av barnehagen. 7

10 Gjennom å vurdere det vi gjør, kan vi nærme oss målene i vår egen årsplan, i Rammeplanen og Barnehagelovens intensjoner. Et redskap i vurderings og refleksjonsarbeidet er brukerundersøkelser. Det kan bidra til endringer og bedret kvalitet for brukere og ansatte. MÅNEDENS TEMA August: Bli kjent med hverandre, bli trygg og lære seg rutinene i barnehagen September, oktober og november: Farger Desember: Egen plan kommer til jul Januar, februar, mars: Matematikk April, mai juni og juli : Sansene våre 8

11 «Rammeplanens fagområder» 1. Kommunikasjon, språk og tekst -Lese litteratur hvor farger og tall er tema Rim, regler, og sang Musikk og dans Spille på og lage instrumenter Utstilling i barnehagen Kan vi se på andre måter enn med øynene? 2. Kropp, bevegelse og helse Sansene Spille på trommer og rytmeinstrumenter Musikk og dans Dramatisering Utstilling i barnehagen Kroppen vår. Kosthold og helse Fin og grovmotoriske aktiviteter 3. Kunst, kultur og kreativitet kan ha med noe hjemmefra i en bestemt farge Blande farger og male Synge sanger med tema farger Lage fellesbilder Naturmaterialer, maling, dekor Lage instrumenter selv Musikk og dans 4. Natur, miljø og teknikk Naturmaterialer, male, dekor Lage instrumenter selv «Hva smaker regnbuen» Utstilling i barnehagen vår Våren 5. Etikk, religion og filosofi Sosial kompetanse Markering av høytider Holdninger, mobbing, høflighet og empati Stille spørsmål, og undre seg sammen 9

12 6. Nærmiljø og samfunn Ut på tur med farger og ark Bruke lokale kunstnere og foresattes kompetanse Utstilling i barnehagen Hvor får vi maten vår fra Gå på tur Trafikk Familien min 7. Antall, rom og form Perle i ulike farger og former Dramatisering Måle, veie og sortere Størrelsesforhold Telle Spille spill, klosser, konstruksjon Malt av et førskolebarn sammen med «vår egen» kunstner i forbindelse med et kunstprosjekt og utstilling på sommerfesten med foresatte og familie. 10

13 ÅRSHJUL , PLANLAGTE AKTIVITETER /TRADISJONER MÅNED HVA SKJER FOR HVEM Dato KL AUGUST Innkjøring Nye barn og ansatte PLANDAGER 15. og (Barnehagen er stengt) SEPTEMBER Førskolegruppe starter opp Turdager på mandager for Hoppedora og Snippen. Torsdager for Knøttene Høstsuppe for foreldrene Foreldremøte Fellessamling alle avdelinger Barn, foreldre OKTOBER Fellessamling alle avdelinger/ Markering av FN-dagen NOVEMBER Fellessamling alle avdelinger. Teaterforestilling i barnehagen; Ennå ikke bestemt! PLANDAG (bhg stengt) DESEMBER «Julebord» m/julemat LUCIAFEST og foresatte lunsj Juletur for de eldste til Vangen Skistue? Avgjøres senere Nissefest med julegrøt i barnehagen. Info kommer Dato? JANUAR Fellessamling alle avdelinger FEBRUAR Karneval Aktivitetsdag /ski/aking? Se an vær og føre. MARS Aktivitetsdag/ski/aking? Se an vær og føre. APRIL Årsmøte Dysterlia barnehage SA PÅSKEFROKOST MAI Fellessamling alle avdelinger. Husdyra våre (Vurderes dersom det arrangeres) PLANDAGER Bhg. stengt Foreldrekaffe Øve på å gå i 17.mai-tog Egen innkalling kommer 17.2 Se månedsplan Se månedsplan Se månedsplan 2.5 og JUNI Fellessamling alle avdelinger. Sommerfest. Foresatte, barn besteforeldre 11 Se månedsplan

14 ATIVITETER VI SYNS VI HAR HATT SUKSESS MED: Formingsprosjekter som for eksempel: Malerier med de eldste barna av Edvard Munchs «Skrik» med veiledning fra en av de ansatte som også er kunstner. (se side 10) Modell av barnehagen i «verdiløst materiale» -gjenbruk. Denne ble laget av alle barna. (Se på forsiden) Utstilling på sommerfesten med masse fine formingsresultater laget av alle barna i alle aldre, og med sang og underholdning av alle barna samlet. Masse maleaktiviteter dette året Sola laget av de aller miste(se side 2) Turer: Ofte på tur, i nesten all slags vær. Vi har vært mye på lekeplassene på Rustadfeltet og i Dysterlia, i skogen i nærheten og på Ås Stadion. Der har vi fått låne baner både ute og inne. Biblioteket på lese-/eventyrstund. En av de ansatte arrangerte «tromme-session» på biblioteket. Vi er flittige lånere av bøker, og barna selv får velge bøker å ta med tilbake til barnehagen. Turer til Dyster Gård med kuer/okser og griser, både store og små barn. Teaterforestillinger med eksterne utøvere, med invitasjon og deltakelse fra andre barnehager. Tur til Vangen ski stue før jul Litteratur/samlingsstunder Månedlige fellessamlinger med alle tre avdelinger og masse gøy av teater, dramatisering, eventyr, sang, rim og regler. Personalet har deltatt i vurdering av barnebøker gjennom «Verktøykassa» og vi har hatt vår omtale på trykk i tidsskriftet. Som takk fikk vi mange spennende, fine og rare barnebøker. Prosjekt Hakkebakkeskogen. Eventyret ble lest i samlingsstunder. dramatiserte fortellingen, de sang sanger derfra, de lekte dette i frilek etter at de voksne hadde tilrettelagt med kostymer og annet materiell. Prosjekt sansene våre. Dette var tema i flere samlingsstunder der barna fikk prøve ut sansene sine gjennom ulike smaker, hørsel/lytteoppgaver, syn og lukter. Det ble laget et «følebrett» slik at den taktile sansen ble tatt i bruk. Pågående oppgradering av barnehagen: Vi har bygget nytt, romslig uthus. I løpet av september blir vi ferdig med et flott tilbygg med nye lokaler til småbarna og ny personalavdeling. Innflytting i løpet av høsten Vi er i gang med oppgradering av uteområdet og lekeutstyr (høsten 2016 og våren 2017). En utrolig engasjert og positiv gruppe foresatte som bidrar stort med innsats på dugnader og i verv av ulike slag. 12