ÅRSPLAN DYSTERLIA BARNEHAGE SA

Transkript

1 ÅRSPLAN DYSTERLIA BARNEHAGE SA

2 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 Formål og innhold... 3 Mål... 4 Omsorg, lek og læring... 4 Livsmestring og helse... 5 Forebygging av mobbing... 5 Barn og psykososiale forhold... 5 Likestilling og likeverd... 6 Samfunnsmandat og danning... 7 Medvirkning... 7 Overganger... 7 Hjem - barnehage... 7 Fra småbarnsavdeling til stor avdeling... 8 Fra barnehage til skole... 8 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 8 Digital praksis... 9 Progresjon... 9 Bærekraftig utvikling Dysterjordet andelslandbruk Årshjul , Planlagte aktiviteter /tradisjoner..11 Temaplan for KNØTTENE Temaplan for SNIPPEN Temaplan for HOPPEDORA

3 VISJON «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» (Barnehageloven kap. 1,.1) Formål og innhold «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. 3

4 Mål Målet for Dysterlia barnehage er å skape et godt oppvekstmiljø som sikrer barna individuell og gruppevis omsorg og støtte. Opplevelser og egenaktivitet står sentralt med hovedvekt på lek som grunnlag for utvikling og læring. Miljøet skal legge vekt på trivsel, trygghet, toleranse, selvstendighet, ansvar, samarbeid, vise hensyn, skaperevne og fantasi. Barnehagen skal stimulere barna til å bli selvstendige, sosiale individer med respekt for seg selv og andre mennesker. Målet er å gi barna et godt og positivt selvbilde. Barnehagen skal virke i nært samarbeid med hjemmet, og være en støtte for hjemmet i ansvaret for barnas utvikling og oppdragelse. Omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) Lek er en vesentlig side ved barnekulturen, og barnekulturen spiller en vesentlig rolle for sosialiseringsprosessene barnet gjennomgår. På den måten blir lek av grunnleggende betydning for utviklingen av personlig og kulturell identitet gjennom barneårene. Vi voksne må legge til rette for godt lekemiljø for barna, og som er preget av gode sosiale relasjoner. Lek har stor egenverdi for barnet, og er med på å styrke deres selvoppfatning og identitet. Gjennom leken utvikles blant annet barnets kreative sider. Barnet blir stimulert språklig, intellektuelt, emosjonelt, sosialt, fysisk-motorisk osv. 4

5 Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill (Rammeplan s. 22). Vennskap er viktig for alle barn. Barna skal lære seg og vise positive følelser for hverandre, de skal ikke bare bli verdsatt selv, de skal også verdsette og vise respekt for andre. De voksne skal gå foran som gode rollemodeller og være inkluderende mot alle som har tilknytning til barnehagen. I Dysterlia barnehage skal barna oppleve glede over å ha en venn og utvikle kompetansen man trenger for å være en venn. Vi jobber hele tiden kontinuerlig med å fremme vennskap og sosial kompetanse, gjennom veiledning, praktiske handlinger og samtaler med barn og foreldre. Forebygging av mobbing «Blir man ikke sett, er man ingenting» (Grønneberg, CC-Cowboys, 2011) I barnehagen jobber vi gjennom året med sosial kompetanse, og har mobbing og likestilling/likeverd som tema. Dette gjør vi både som voksenstyrte aktiviteter, og gjennom dialog og samtale. Vi diskuterer og evaluerer på avdelingsmøter, personalmøter og ledemøter og vi ber om hjelp fra andre instanser ved behov. Vi har fokus på å være tilstede, observere og anerkjenne alle barna. I barnehagen er det de voksne som har ansvar for relasjonene. I Dysterlia bruker vi som konkret tiltak Pbl Mentor, hvor det finnes handlingsplaner som følges dersom vi ser eller får tilbakemelding fra barn eller foreldre om mobbing. Barn og psykososiale forhold Et godt psykososialt miljø i barnehagen er viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og bidra til trivsel og glede i lek og læring. Det skal være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, samt motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted hvor barna kan der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap (Rammeplan for barnehager kap 1., Livsmestring og helse). 5

6 I barnehagen lærer barna å møte motgang, og vi voksne skal være der å støtte barnet i situasjoner hvor de trenger det. For å sikre at barna får ro og hvile i løpet av dagen setter vi av tid til avslapning, lyttestunder, rolige lesestunder og samlinger for alle barna. De yngste får sove ved behov. En barnehagedag er intens, og det er nødvendig å roe ned innimellom.. Likestilling og likeverd Som det står i rammeplanen skal barnehagen fremme likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Dette jobber vi for i barnehagen, og vi reflekterer over egne holdninger i samlinger med barna og på de ulike møtene vi har. Det gjør vi for å på best mulig måte kunne formidle og fremme likeverd og likestilling. 6

7 Samfunnsmandat og danning Barnehagen er en del av et større samfunnsbilde, og parallelt med utvikling som enkeltindivid, skal det også dannes som samfunnsmenneske. Barnehagen er første offentlige læringssted for barnas livslange læring og danningsreise. Vi legger til rette for at barna skal få forholde seg prøvende og nysgjerrige. Vi legger til rette for muligheter for lek og samvær med andre barn og voksne. Barna får være en del av demokratiet i barnehagen, og får være med på å bestemme hva som er viktig for hele gruppen gjennom samtaler om hvordan vi vil ha det, og hvilke regler som er viktig for at alle skal ha det bra i barnehagen. De lærer seg regler og normer som gjelder både i barnehagen og blant mennesker generelt. Medvirkning Barnehagelovens kap. 2, 3 «Barns og foreldres rett til medvirkning» Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barna har rett til å ha en mening om alt som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. De har rett til å uttrykke seg og å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Foreldrene sikres rett til medvirkning gjennom deltakelse i styret, som eiere og foreldrerepresentanter, ved å delta i samarbeidsutvalg, som også fastsetter barnehagens årsplan, og ulike komiteer. Overganger Hjem - barnehage Vi ønsker å gi alle barn en god og trygg start i barnehagen. Dette gjøres best i nært samarbeid med foreldrene. Barnehagen tilpasser seg så langt det går etter barnets behov og foreldrenes ønsker den første tiden. Foreldrene er velkomne til å være i barnehagen sammen med barnet sitt så lenge det er behov for det. Vi har en plan for de tre første dagene, som vi ber alle om å følge. Vi ser også at dette er nok enkelte barn. Enkelte barn kan ha behov for foreldrenes tilstedeværelse utover tre dager, og det er helt greit for barnehagen ved behov. Vi legger vekt på å bli kjent med foreldrene, og har oppstarts samtaler med alle nye barn, slik at foreldrene kan formidle kunnskap om barnet som er viktig å vite. Gjennom dette kan foreldrene være med på å legge til rette for enkeltbarnet. 7

8 Fra småbarnsavdeling til stor avdeling Barn som skal begynne på stor avdeling får være mye på besøk der de skal begynne. Vi er flinke til å besøke hverandre og ha aktiviteter på tvers av avdelingene, og bruke alle lokaler i barnehagen slik at alle er kjent i hele bygget. Dette gjør det enklere for barna å bytte avdeling. Gjennom dette blir alle barn også kjent med alle voksne. Vi jobber felles i hverdagen slik at vi blir godt kjent. Fra barnehage til skole For at barnet skal kunne glede seg til skolestart og forstå at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen vektlegger vi eget opplegg for de eldste barna som skal begynne på skolen. Vår oppgave er å gi barna erfaringer, kunnskap og ferdigheter som gjør dem rustet og motiverte til å begynne på skolen. Gjennom å legge aktiviteter på et nivå som alle kan føle at de mestrer, håper vi å skape tro på egne evner, slik at de er best rustet til å begynne i skolen. Dette gjøres gjennom egen førskolegruppe hvor vi i år benytter opplegget «Trampoline», gjennom førskolegruppas lek inne og ute, på turer, arrangementer, besøk på skolene om mulig, og gjennom samarbeid med andre barnehager som har barn som skal begynne på samme skole. De siste årene har det også vært felles arrangement for førskolebarna tre til fire ganger med noen timers varighet før sommeren, med fysisk aktivitet, lek og moro på Ås Stadion. Det ser ut til at det blir et fellesarrangement i år også, kanskje av lignende art. Dysterlia barnehage følger også «Plan for overgang barnehage og skole» i samarbeid med skolene i Ås Kommune. Hele planen ligger ute på hjemmesiden vår, med nettadresse Planlegging, dokumentasjon og vurdering Dysterlia Barnehage drives etter pedagogisk kunnskap om barns utvikling, behov for trygghet, lek, læring og med mål om å skape gode opplevelser. Vi skal arbeide for så godt som mulig å nå barnehagens visjon (se side 3). Planleggingsarbeidet foregår i personalgruppen, på plandager, ukentlige leder- og avdelingsmøter og personalmøter, og i samarbeid med barna gjennom deres medvirkning. Vi hører på og observerer barnas interesser og ønsker for hva vi skal gjøre i barnehagen. Pedagogisk leder har ansvar for planer, dokumentasjon og vurdering på sin avdeling. Styrer har det overordnede ansvaret for at det er en felles holdning og forståelse for målene i planene. Planlegging, refleksjon og vurdering er en del av samarbeidet i personalgruppa. 8

9 Barnehagen benytter MyKid som informasjonskanal for foreldre. Her ligger det meste av dokumentasjon og informasjon, som dagrapport, månedsplaner og beskjeder. Bilder og annen informasjon som ligger på MyKid slettes når nytt barnehageår begynner. Link til app som foreldre kan benytte; mobile.mykid.no Hjemmesiden, inneholder årsplan og generell informasjon. I barnehagen vurderer vi fortløpende det enkelte barns trivsel og utvikling. Samspill barnbarn og barn-voksne skal være tema på leder/avdelingsmøter og personalmøter. Gjennom å vurdere arbeidet vårt fortløpende, lager vi rom for fornyelse samtidig som vi holder fast på de gode tradisjonene og kvaliteten vi har. Se «Årshjulet» Ansatte i barnehagen har mye kunnskap, både uttalt og taus. Dette er viktig å få frem og satt ord på. Denne kunnskapen kan reflekteres over og benyttes i arbeidet for videre kvalitetsutvikling av barnehagen. Gjennom å vurdere det vi gjør, kan vi nærme oss målene i vår egen årsplan, i Rammeplanen og Barnehagelovens intensjoner. Et redskap i vurderings- og refleksjonsarbeidet er brukerundersøkelser. Det kan bidra til endringer og bedret kvalitet for brukere og ansatte. Digital praksis I Dysterlia barnehage skal barna få begynnende erfaringer med digitale verktøy, og lære hvordan disse kan brukes kreativt og i læringsprosesser. Personalet skal i henhold til Rammeplanen, lære barna nettvett og fornuftig, kritisk bruk av digitale verktøy. Personalet skal være bevisste i bruk av digitale verktøy og ikke la dette dominere som arbeidsmåte. Progresjon Formålet med en progresjonsplan er å sikre at barna hele tiden får nye utfordringer den tiden de er i barnehagen. Det skal være en progresjon slik at vi sikrer at det er tydelig forskjell på hva de yngste og hva de eldste lærer. Planen vil gi et innblikk i hva barnet holder på med dette året, og den vil si noe om hva det har i vente etter hvert som det blir eldre. Avdelingene er aldersblandet; på Knøttene er 1-2-åringene, på Snippen er 2-4-åringene og på Hoppedora er det 4-6-åringer. En del av det de yngste og de eldste barna lærer vil overlappe hverandre, men det vil være forskjellig hva barna får ut av det enkelte opplegg i forhold til alder. Hvilken avdeling barnet går på påvirker ikke hvilke utfordringer barnet vil møte i løpet av barnehageåret. Progresjonsplanen viser vår tilnærming til rammeplanens fagområder. Det betyr likevel ikke at dette er det eneste som er viktig. Omsorgen skal gå som en rød tråd gjennom det hele, gjennom alle hverdagssituasjoner, gjennom lek og læring. For å sikre progresjon i barnehagen vil avdelingene utarbeide egne temaplaner. 9

10 Bærekraftig utvikling Dysterlia barnehage skal bidra til at barna lærer å ta vare på sine omgivelser, naturen hverandre, og seg selv. Personalet skal fremme gode holdninger, verdier og lære barna til å ta vare på naturen. Dette gjør vi blant annet når barnehagen er på tur i skog og nærområde. Vi snakker om respekt for dyr og vekster, og vi samler søppel og tar med tilbake til barnehagen for å kaste det i returordningen. Vi sorterer matavfall, papir og annet restavfall. Barnehagen skal lære barna at dette er viktig for fremtiden for alle. Dysterjordet andelslandbruk Barnehagen har en andel i Dysterjordet andelslandbruk, og har hatt med førskolebarna i prosessen, fra frø til høsting av ferdig grønnsak. En representant fra gården har gitt oss verdifull og spennende kunnskap, både for barn og voksne. Vi har fått tatt med grønnsaker til barnehagen, smakt på og lagd suppe til både barn og voksne på «foreldrekaffen». Dette skaper bevissthet rundt sunn mat som henger sammen med kropp og god helse. Barnehagen skal bidra til å lære barna om bærekraftig utvikling. Barnehagen er flittig på besøk på Dyster gård, hvor de har storfe og griser. Vi får grunnleggende lærdom om dyra og produksjonen. Det finnes et hav av samtaleemner og spørsmål å undre seg over, fra de aller yngste til førskolebarna. 10

11 ÅRSHJUL , PLANLAGTE AKTIVITETER/TRADISJONER MÅNED HVA SKJER ANNET Dato KL AUGUST Innkjøring PLANDAGER 13. og (Barnehagen er stengt) SEPTEMBER Førskolegruppe starter opp Tur dager på mandager for Hoppedora og Snippen. Torsdager for Knøttene Foreldremøte Fellessamling alle avdelinger OKTOBER Brannøvelse i barnehagen Fellessamling alle avdelinger/ Markering av FN-dagen NOVEMBER Stine Sofies stiftelse opplegg i bhg og foreldremøte PLANDAG (barnehagen stengt) Fellessamling alle avdelinger Brannøvelse i barnehagen 6,7,eller DESEMBER «Julebord» for barna m/julemat LUCIAFEST Nissefest med julegrøt i barnehagen For foreldrene lunsj JANUAR Fellessamling alle avdelinger FEBRUAR Samefolkets dag Karneval Aktivitetsdag /ski/aking? VM Se an vær og føre. MARS Aktivitetsdag/ski/aking? VM Se an vær og føre. PLANDAG(barnehagen stengt ) Fellessamling For foreldre Se månedsplan Se månedsplan APRIL Årsmøte Dysterlia barnehage SA PÅSKE FROKOST Egen innkalling kommer MAI Fellessamling alle avdelinger. Husdyra våre (Vurderes dersom det arrangeres) Foreldrekaffe PLANDAG (barnehagen stengt) Se månedsplan JUNI Fellessamling alle avdelinger. Sommerfest. For foresatte, søsken, besteforeldre Se månedsplan FOR ØVRIGE FRIDAGER/FERIER SE BARNEHAGERUTA PÅ MYKID/OPPSLAGSTAVLA 11

12 TEMAPLAN FOR KNØTTENE 2018/2019 Husdyra våre Hovedmål: Barna skal gjennom turer i nærmiljøet, sang og musikk, bøker og eventyr, samt digitale verktøy, få lære om og oppleve husdyra våre. Stille spørsmål sammen med barna for å fremme nysgjerrighet, undring og interesse. FAGOMRÅDE MÅL METODE Kropp, bevegelse og helse Å bruke kroppen vår for å komme oss ut på tur, for å oppleve og lære mer om husdyra våre Vi går på tur i nærmiljøet Kunst, kultur og kreativitet Å få kjennskap til maling som metode for å uttrykke oss, ulike farger Vi bruker maling som kunst/uttrykksform Natur, miljø og teknologi Å lære at vi kan bruke teknologi for å finne ut av ting Vi bruker ipad/pc for å se på dyra. Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Å lære barna å verdsette naturen og ta vare på den Å oppleve de ulike dyra og komme oss ut på tur Å bruke ulike metoder for å uttrykke oss, og å lære de ulike dyrelydene Vi går på tur Vi lager kongledyr og bondegård Vi besøker dyra i nærmiljøet Synger sanger om dyra, leser og lærer dyrelydene. Eventyr Etikk, religion og filosofi. Å lære mer om de ulike dyra Hvor kommer melken fra, eller egg. Hva er rett og galt? Antall, rom og form Å lære om tall og telling Vi bruker bøker, eller teller når vi er og hilser på dyra på Dyster gård 12

13 TEMAPLAN SNIPPEN 2018/2019 Årstidene Mål: Barna skal gjennom ulike teknikker bli kjent med de ulike årstidene og hva som gjør dem unike. FAGOMRÅDE MÅL METODE Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt. Turer i nærområdet for å se etter mat som kan høstes (frukt/bær) Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknologi Barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Barna skal få ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og kjenne skaperglede Barna skal bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å utrykke seg estetisk Barna skal under seg over etiske og filosofiske spørsmål Barna skal få en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på Barna skal oppleve og utforske naturen og naturens mangfold Barna hjelper til med å forberede mat Turer til Dysterlia andelsjorde Lage kunst inspirert av de ulike årstidene Lage kunst inspirert av ulike værtyper Samtale med barna om deres opplevelser og erfaringer Studere ulike småkryp/ fugler/ dyr og finne ut av hva de gjør i løpet av de ulike årstidene Sette opp barnehagens mark-terrarie på avdelingen. Følge et spesielt tre i barnehagen og utforske utseende i forhold til årstid. 13

14 Kommunikasjon, språk og tekst Lære sanger og begreper knyttet opp mot tema Samtaler Synge sanger relater til de ulike årstidene Låne bøker på biblioteket Lage fortellinger Antall, rom og form Barna skal gjennom lek og undring få gode erfaringer med matematiske begrep Personalet skal bruke matematiske begreper reflektert og aktivt I hverdagen Telling i samling og påkledningsituasjoner Nærmiljø og samfunn Barna skal bli kjent med ulike tradisjoner og levesett Barna skal få kjennskap til nasjonale minoriteter Vi markerer høytider og merkedager som jul, påske, 17.mai, FN-dagen og Samenes dag 14

15 TEMAPLAN HOPPEDORA 2018/2019 Språk, lek og vennskap Mål: Bruke språket til å skape relasjoner, delta i lek og lære seg å løse konflikter. Gode samtaler, rollelek og undring vil være en del av hverdagen. Historiefortellinger om sosial kompetanse (Kari Lamer). SEPTEMBER/ OKTOBER: MAT OG HELSE FAGOMRÅDE MÅL METODE Kropp, bevegelse, mat og helse Få kjennskap til menneskekroppen. Hvordan ser vi ut inni oss? Skjelett, hjerte, lunger, tarmer mm. Vi utforsker dette ved hjelp av digitale verktøy. Sykehuslek Rolig musikk, yoga og massasje Få kjennskap til matens opprinnelse, hvor kommer den fra. Veien fra mat til måltid Kunnskap om kroppen og respekt for egen og andres kropp og intimsoner. Delta i opplegg med Stine Sofies Stiftelse Lese bøker. Barnehagen har dette året en andel i Dysterjordet. Her vil vi jevnlig være på besøk for å få med oss prosessen fra såing til høsting. Lage mat av det vi høster. Turer til Dyster Gård. NOVEMBER: KUNST FAGOMRÅDE MÅL METODE Kunst, kultur og kreativitet Barna får erfaring med ulike materialer og teknikker Vi tar for oss forskjellige maleteknikker. Male på lerret, på våte ark, med bobleplast mm Bli kjent med nye bevegelsessanger Sangleker, rytmer I DESEMBER BLIR DET JULEFORBEREDELSER Plan vil bli lagt ut i november 15

16 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL: EVENTYR, TROLL, HEKSER FAGOMRÅDE MÅL METODE Kommunikasjon, språk og tekst Barna blir lest for i lengre tekstbøker (Rimebøker og andre) og få høre eventyr. Leke med rim og rytme Vi tar blant annet for oss for oss noen av Asbjørnsen og Moe s eventyr. Lære seg å lytte etter rytmer, klappe stavelser, rime. Lage egne fortellinger. Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Få muligheten til å leve seg inn i roller Oppleve og utforske naturen Forståelse av tall/telling og størrelser Vi dramatiserer eventyr og fortellinger Vi lager karnevalskostymer. Er det noe som ligner på troll, hekser i naturen? Filme og ta bilder. Ta med oss materiale som vi kan lage troll av. Eventyrene: Pannekaka, Bukkene Bruse, Askeladden. Størst-minst. Måle barna, høyest, lavest. App: Tella MAI, JUNI: NATUR VI SATSER PÅ MANGE TURER OG MYE UTETID FAGOMRÅDE MÅL METODE Nærmiljø og Barna får enkel opplæring Vi øver når vi går på tur samfunn i trafikkregler. Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Bli kjent i nærmiljøet Barna blir kjent med naturens endringer gjennom de forskjellige årstidene Oppleve og utforske naturen Miljøvern Barnas undringer blir møtt med åpent sinn Gå til skolen, jernbane, bibliotek og NMBU. Vi følger et tre gjennom hele året. Se på forandringer, ta bilder På tur i skog og mark. Spikke! Hva skjer i maurtua? Plukke søppel i nærområdet. Hva gjør plast med jorda vår? Vi lytter, undersøker og samtaler 16