Driftsrapport 1/2014. pr til fylkestinget

Transkript

1 Nord -Trøndelag fylkeskommune Driftsrapport 1/2014 pr til fylkestinget

2 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/ Tone Mediaas Reitlo Innhold 1 Innledning Sammendrag drift Sektorkommentarer drift Fylkestingets budsjettområde Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Regional utvikling Samferdsel Kultur Kontroll og tilsyn Investeringer Fylkestingets eget område Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og folkehelse Fagskolene Samferdsel Fylkeskommunens finansforvaltning Finansaktiva, likviditet Låneporteføljen

3 1 Innledning Driftsrapporten er en prognoserapportering. Denne har fokus på å holde økonomien på virksomhets- og sektornivå innenfor vedtatt netto driftsrammer for året. Samlet for fylkeskommunen er prognosen for året 4 mill. kroner i merforbruk etter at tiltak er iverksatt. Opprinnelig avvik er 4,6 mill. kroner og tiltak som igangsettes for å redusere dette er 2,4 mill. kroner. Vi viser til den innledende tabellen nedenfor og til sektorkommentarene. På fylkestingets budsjettområde er noen poster usikre. Det gjelder bl.a. pensjonsutgifter og finansposter. Prognosen er gjort etter forsiktighetsprinsippet. Tabellene som er brukt i denne rapporten, er sammendrag for alle sektorene og en virksomhetsoversikt pr. sektor (punktene 2 og 3). Alle tall er i 1000 kroner. Punkt 4 omhandler investering. Finansrapport til fylkestinget er tatt inn i punkt 5. Vi viser til etterfølgende punkter og til saksframlegget med omtale av budsjettendringsbehov. Denne rapporten og rapporter fra Statens Vegvesen følger som linkede vedlegg til saksframlegget. 2 Sammendrag drift 2014 Konsernrapport Sektor (i 1000 kr) Rev. Bud. Vurdert avvik Tiltak Prognosert avvik Prognose 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTDANNING FAGSKOLENE TANNHELSE OG FOLKEHELSE KONTROLL OG TILSYN REGIONAL UTVIKLING SAMFERDSEL KULTUR FYLKESTINGETS EGET OMRÅDE Totalt: For fylkeskommunen samlet forventer vi et merforbruk på 4 mill. kroner i 2014 i forhold til revidert budsjett. Sektor for Utdanning forventer merforbruk med 1,8 mill. kroner og i det inngår 0,543 mill. kroner som trekkes i ramma i 2014 da det ble dobbelført i Sektor Tannhelse og folkehelse forventer merforbruk med 0,4 mill. kroner. Innenfor fylkestingets eget område blir det en svikt i inntekter med 1,8 mill. kroner. De øvrige sektorer forventer balanse og forbruk iht. innvilget budsjettramme. 3

4 3 Sektorkommentarer drift 3.1 Fylkestingets budsjettområde Virksomhet (i 1000 kr) Rev. Bud. Vurdert avvik Tiltak Prognosert avvik Prognose FYLKESTINGETS EGET OMRÅDE fellesinntekter og -utgifter Totalt: Sammendrag/konklusjon Innenfor fylkestingets eget område som omfatter frie inntekter, pensjon og finansposter forventes mindre inntekter enn budsjettert med 1,8 mill. kroner. Vi har noe avvik på de enkelte områder, men størst svikt innen skatt- og inntektsutjevning etter nye tall i revidert nasjonalbudsjett og reduserte konsesjonskraftinntekter med 1,3 mill. kroner. Noe usikkerhet er det også i prognosene i forhold til pensjon og finansposter, og prognosen er gjort etter forsiktighetsprinsippet. Budsjettkontroll drift Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning Prognosen for de frie inntektene for 2014 er nå på 2028,4 mill. kroner, noe som er 4,3 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettet. I revidert nasjonalbudsjett 2014 lagt fram har regjeringen redusert skatteanslaget for fylkeskommunene med 260 mill. kroner i Skatt og inntektsutjevning blir 6,6 mill. kroner lavere enn budsjettert, dvs. 720,9 mill. kroner. Rammetilskuddet blir 2,4 mill. kroner høyere enn budsjettert, dvs. på 1307,5 mill. kroner. Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter er i 2014 budsjettert med 8 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner på fellesområdet og 6,7 mill. kroner på Regional utviklingsavdeling. I 2013 ble totalt regnskapsført 11,2 mill. kroner, i ,8 mill. kroner og i ,2 mill. kroner. El-markedet i Norden og Europa er preget av ny tilgang på fornybar kraft, svak økonomi/etterspørsel, og andre forhold i prisutvikling. Forventningene til konsesjonskraftinntekter i 2014 er etter gjennomgang, nedjustert til 6 mill. kroner. På fellesområdet vil det derfor ikke bli inntektsført noe i Momskompensasjon Momskompensasjon fra investeringer føres fra 2014 i sin helhet direkte i investeringsregnskapet og innvirker ikke på driftsregnskapet. Dette iht. gjeldende regler. Momskompensasjon i driftsregnskapet føres på fellesområdet og er avhengig av nivået på kjøpte tjenester og varer. Pensjon Effekten av endelig pensjonsoppgjør er noe usikker. Avregningen her belastes/godskrives sentral økonomi og vil bli konkretisert ved mottak av endelige aktuarberegninger i januar I driftsrapport 2 vil vi ha bedre grunnlag for å kommentere pensjonskostnadene da pensjonsselskapene i september hvert år sender ut oppdaterte prognoser. 4

5 Eksterne finansinntekter Merinntekter på innskudd anslås til 0,5 mill. kroner. Utviklingen og eventuell verdijustering på obligasjoner i Sparebank 1 foreligger ikke opplysninger om før ved årsskifte. Eksterne finansutgifter Avdrag på innlån forventes belastet i henhold til budsjett. Nivået på renteutgifter (innlånsrenter) har sammenheng med utviklingen i markedet, avtaler om sikring av flytende rente samt gjennomsnittlig lånevolum gjennom året. Prognose på renteutgifter i 2014 er nå 4,4 mill. kroner lavere enn budsjett. Vi har i budsjettet tatt høyde for en viss usikkerhet mht. renteutviklingen framover. Tiltak og virkninger av tiltak Vi vil ikke iverksette spesielle tiltak innenfor sentral økonomi i 2014 i forhold til forutsetningene i budsjettet. Aktivitet / produksjon De ordinære økonomiprosesser gjennomføres i henhold til økonomirundskriv I for Finansrapportering I henhold til finansreglementet skal det i driftsrapporten pr. april og september samt i tilknytning til årsregnskapet avlegges finansrapport til fylkestinget. Vi har pr. april 2014 ikke konstatert avvik fra reglementet. 3.2 Fylkesordfører og fylkesting Sammendrag / konklusjon Driftsrammen for fylkestingets drift er for lav i forhold til den faktiske aktivitet som er planlagt i Jamfør varsel om budsjettendringer tas det sikte på å tilføre sektoren 1 mill. kroner for å kompensere for gjenbevilget merforbruk i 2013 og tilføre nødvendige midler for å ha en realistisk ramme i Budsjettkontroll drift Utgifter til fylkestingets drift har, i likhet med virksomhetene for øvrig, vært gjenstand for reduserte bevilgninger. Dette har ikke medført at vi har satt i verk tiltak for å 5

6 redusere kostnadene. For å vitalisere FT på best mulig måte har vi innført gruppemøter og komitemøter en uke før fylkestingssamlingene. Dette har som konsekvens en økning i møteutgifter og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. For å unngå en reduksjon i aktivitet og støtte til politisk virksomhet foreslås en styrking av sektorrammen i denne saken. I budsjett/økonomiplan må innarbeides en varig styrking av sektorens ramme. 3.3 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sammendrag/konklusjon Administrasjonsavdelingen ADA forventer et merforbruk på 1,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett i Dette skyldes planlagte merutgifter som omtalt i fylkesrådsnotat «Varsel om budsjettendringer på bakgrunn av regnskapsresultatet for 2013». Inndekkingen av merforbruket tas av avsatte midler på eget disposisjonsfond. Øvrige virksomheter i sektoren forventer balanse i driften i Budsjettkontroll drift Administrasjonsavdelingen forventer et merforbruk på 1,5 mill. kroner. Dette dekkes gjennom bruk av fond. Flere muligheter til effektivisering i grensesnittet mellom funksjoner kan vi finne gjennom tverrfunksjonelle løsninger. Da er det viktig å utnytte både formell- og realkompetanse på best mulig måte. Som en følge av at Mattilsynet har flyttet ut av Fylkets hus, forsøker vi å få til tettere samhandling mellom funksjonsområdene ved å plassere de i samme kontorfløy. Flere av funksjonsområdene har gjennomført felles seminarer med virksomhetene for å utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og funksjonsområdene i ADA. Det er ingen ting som tyder på at ADA ikke når sine målsettinger fastsatt i budsjett innenfor de økonomiske rammer som er gitt i Vi må likevel holde fokus på å effektivisere driften slik at vi også i fremtiden kan drive virksomheten i balanse. Det er mange utfordringer vi står ovenfor, men vi jobber planmessig for å løse disse. I løpet av våren ferdigstilles Prosjekthåndbok/metodikk for gjennomføring av prosjekter, som skal tas i bruk i hele organisasjonen. Prosjektboken har tatt utgangspunkt i prosjektveiviseren som DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) har utarbeidet, men er tilpasset slik at den kan benyttes på andre typer prosjekt enn IT prosjekter. Fylkesrådets disposisjonspost ble i opprinnelig budsjett styrket med 1,5 mill. kroner som følge av omlegging i regionale utviklingsmidler og økte tilskudd til kommunene i 6

7 forbindelse med grunnlovsjubileet. Per er det 1,9 mill. kroner til disposisjon på denne budsjettposten. Skaperfestivalen har ikke blitt gjennomført de siste årene. Dette innebærer at vedtatt arena for utdeling av Senor Lyng prisen har falt bort. Det planlegges å lage en ny næringslivskonferanse i samarbeid med SMN, aktørene bak Senor Lyng prisen og Innovasjon Norge som erstatning for Skaperfestivalen. Nord-Trøndelag fylkeskommune er plukket ut til å være med i en pilotgruppe som skal legge grunnlaget for klarspråkarbeid for kommune-norge. Sammen med et lite utvalg andre fylkeskommuner og kommuner skal vi utforme maler og planer som kan brukes av andre senere. Omdømmemåling gjennomføres høsten Utdanning Sammendrag/konklusjon Sektor utdanning forventer et samlet merforbruk om lag 1,8 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Dette er etter at skolene har iverksatt tiltak. I forhold til det rapporterte avviket på samme tidspunkt i fjor er dette en betydelig forbedring. Gjennomgående rapporteres det om stramme driftsrammer og en betydelig usikkerhet i de innrapporterte prognosene med hensyn til neste års elevkapasitet. Virksomhetene preges av nøkternhet i økonomistyringen og fokus på effektivisering og kostnadsreduksjoner. Vi forutsetter at de virksomheter som melder om merforbruk iverksetter tiltak for å komme nærmest mulig balanse ved årets slutt. De som har meldt om alvorlige avvik må påregne tett oppfølging gjennom året. 7

8 Budsjettkontroll drift Skolene peker generelt på at det ligger store utfordringer i å kutte kostnader og tilpasse driften til reduserte budsjettrammer i den takten som ressursmodellen forutsetter. Avdeling for videregående opplæring - AVGO AVGO melder at driften ved utgangen av april 2014 synes å være i balanse. Det som kan synes som mindreforbruk på enkelte områder forklares med at disse postene avregnes/faktureres i månedene mai/juni. Dette gjelder bl.a. lærlingtilskudd, gjesteelevrefusjon samt sensorhonorarer. Når det gjelder elevkapasiteten for skoleåret 2014/15 viser dagens søkertall at elevtallet vil gå ned kommende skoleår. Hvor stor denne nedgangen blir, er fortsatt usikkert og dette har betydning for driftsresultatet. Det samme gjelder området spesialundervisning og antall elever på barneverninstitusjoner. Disse tallene vil stort sett være på plass ved neste driftsrapportering. Så langt rapporteres områdene å være i balanse. Det er et merforbruk på ca. 1 mill. kroner relatert til nytt skoleadministrativt system (SAS). Dette skyldes tidligere fakturering enn forutsatt fra Vigo IKS. Foreløpig oppveies dette merforbruket av mindreforbruk på andre områder. Virksomheten melder også om at det er iverksatt tiltak for å holde budsjettet når det gjelder utgifter til fag- og svenneprøver, da disse de siste årene har hatt merforbruk. Det hersker en viss usikkerhet med tanke på utgiftene til lærlingtilskudd. Her er søkningen over normalt og konjunkturene i næringslivet gode. Meråker videregående skole Skolen melder at med de forutsetningene de har i dag ligger an til et merforbruk på ca ,- kroner. Merforbruket er knyttet til årsresultatet for 2013 samt reduksjon i elevtall uten at bemanningen reduseres tilsvarende. Skolens eksterne virksomhet «Arena Meråker» ligger ved driftsrapport 1 foran budsjett med tanke på budsjettmålene som er satt. Arena Meråker jobber nå med innsalget av samlinger til høsten. Skolens viktigste tiltak for å redusere det forventede merforbruket ligger i å optimalisere elevkapasitet i forhold til gruppedeling og utnytting av lærerressursene. I tillegg blir det foretatt en full gjennomgang av virksomheten for å prøve å finne innsparingsmuligheter. Leksvik videregående skole Skolen forventer et merforbruk på om lag 0,5 mill. kroner. Dette skyldes først og fremst at opprinnelig budsjett innehar en ubalanse på om lag 1 mill. kroner. I forhold til dette er det vanskelig å gjøre større tiltak før til høsten, men endring i elevkapasiteten vil ikke veie opp for hele avviket. Prognosene for neste skoleår viser en svak økning i elevtall. Den svake økningen vil allikevel redusere driftsbudsjettet som følge av færre smågrupper. 8

9 Mære landbruksskole Skolen rapporterer balanse i driften i Mindreforbruket på 1,6 mill. kroner fra 2013 er gjenbevilget. I det lå en dobbelføring ift. dekning av en gammel fordring i balansen. Beløpet ble budsjettjustert i ramma iht. FT-sak 37/13 og i tillegg regnskapsført. Beløpet 0,543 mill. kroner trekkes i ramma for 2014 og føres tilbake. Grong videregående skole Pr rapporterer skolen problemer med å kunne dekke inn hele fjorårets merforbruk på 0,8 mill. kroner. Årsprognosen i skolens regnskap sett i forhold til revidert budsjett, vurderes på bakgrunn av dette å bli et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Øvrige virksomheter Virksomheter som ikke er nevnt spesifikt over påregner å gå i balanse ved årets slutt. Flere av disse nevner at det er iverksatt tiltak for å nå dette målet. Fordringer til inndekking, Mære landbruksskole Mære landbruksskole har en fordring på 1,1 mill. kroner på Enova fra 2011 knyttet til biogassdelen av prosjektet «Klima- og energitiltak i landbruket». Forutsetningen for denne er ikke lenger til stede, og vi foreslår inndekking i denne saken. Forholdet er omtalt i varsel om budsjettendringer. Tiltak og virkning av tiltak Generelt preges virksomhetene av nøkternhet i økonomistyringen. De fleste skolene har rapportert at de har iverksatt tiltak for å nå målet om balanse. Det skisseres tiltak som; sammenslåing av klasser/grupper der det er mulig, bemanningsreduksjoner, redusert bruk av vikarer og øvrig redusert aktivitet for eksempel knyttet til kurs/seminarer. Det hersker stor usikkerhet med hensyn til neste års elevkapasitet, og flere av skolene rapporterer at det ikke er mulig å starte planleggingen av tiltak før minimumskapasiteten er kjent. Vi forutsetter at de virksomheter som melder om merforbruk iverksetter tiltak for å komme nærmest mulig balanse ved årets slutt. De som har meldt om alvorlige avvik vil måtte påregne tett oppfølging gjennom året. Et mulig element i dette er månedlig administrativ rapportering. Aktivitet/produksjon Skolene rapporterer i hovedsak at tjenesteproduksjonen er i samsvar med budsjett og målsetning. I og med at man ennå ikke er kjent med elevkapasiteten for neste skoleår, vil høsten måtte benyttes til å justere aktiviteten mot budsjettbalanse. 9

10 3.5 Tannhelse og Folkehelse Sammendrag/konklusjon Årsprognosen er et merforbruk på 0,4 mill. kroner etter tiltak. 1 mill. kroner er merforbruk innen tannhelse og 0,6 mill. kroner er mindreforbruk innen folkehelse. Folkehelse Folkehelse har pr. april et mindreforbruk på 2,1 mill. kroner. Avviket skyldes periodisering, først og fremst gjelder dette overføringer og tilskuddsposter. Folkehelse disponerer 1,5 mill. kroner til sektorovergripende arbeid i perioden Det gjenstående beløpet av denne bevilgningen vil fremstå som et mindreforbruk på anslagsvis 0,6 mill. kroner. Med unntak av dette, forventes folkehelse å gå i balanse for året som helhet. Tannhelse Tannhelsevirksomheten har pr et merforbruk på 1,8 mill. kroner. Prognosen for året som helhet er et merforbruk på 1 mill. kroner. Budsjettkontroll drift Ca 1,3 mill. kroner av merforbruket skyldes mindreinntekter fra pasienthonorar. Dette er påløpt i årets to første måneder, mens inntektene i mars og april er omtrent som budsjettert. Vi har også et merforbruk på kjøp av tjenester fra private tannleger. Tiltak og virkning av tiltak Merforbruket fra 2013 innen tannhelse er 1,4 mill. kroner. I tillegg var det i 2013 bevilget 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak hvorav 0,6 mill. kroner ikke var brukt og inngikk i resultatet for tannhelse. 2 mill. kroner foreslås inndekket i denne saken og er hensyntatt i prognosen. Tannhelse vil i 2014 få mindre inntekter fra betalende pasienter med 1 mill. kroner mindre enn budsjettert. For at tannhelsetjenesten skal kunne gjennomføre driften i 2014 i økonomisk balanse, er det nødvendig med økning av rammen med ytterligere 1 mill. kroner. Aktiviteter/produksjon Målsettingen er å opprettholde et godt tjenestetilbud til det prioriterte klientell innenfor reduserte rammer. Det betyr en effektivisering som vi i første rekke vil ta ut ved litt sjeldnere innkalling av de antatt friskeste pasientene. Behandling av prioritert klientell er i rute. Effektiviseringen skal tas ut i økt voksenbehandling, effekten av dette er hittil litt mindre enn budsjettert. 10

11 3.6 Fagskolene Sammendrag / konklusjon Sektor Fagskolene melder om en drift i balanse. Ytre Namdal fagskole har søkt om å få dekt inn 0,8 mill. kroner som er akkumulert underskudd ved Sikkerhetssenteret, i forbindelse med at dette ble overført til nytt AS med virkning fra Budsjettkontroll drift Fagskolene felles Ansvarsområdet omfatter blant annet utgiftene til sekretariat samt styret for fagskolene. Når vi tar hensyn til avsetninger til fond på 1,5 mill. kroner, forventes området å gå i tilnærmet balanse ved årsslutt. Stjørdal fagskole Stjørdal fagskole har ved utgangen av april et mindreforbruk på 2 mill. kroner. Dette vil bli dekket opp av ikke fakturert husleie og interne overføringer, slik at driften for 2014 forventes å gå i balanse. For øvrig forventes fagtilbudet innen boreriggoperatør å oppstartes i september Samarbeidet med Fauske videregående skole innen fagtilbudet for bergteknikk fungerer også utmerket. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole forventer at skolen går i balanse i Det er i tillegg søkt om å få dekket 0,8 mill. kroner av merforbruk ved Sikkerhetssenteret i 2013/2014. Dette beløpet forventes å bli noe større etter endelig oppgjør med det nye Sikkerhetssenteret AS som vil skje sommeren Fagskolene forøvrig Fagskolene for øvrig melder om forventet balanse ved årets slutt. Det man har av avvik ved utgangen av april forventes oppveid ved årets slutt. Avvikene dreier seg stort sett om små mindreforbruk. Alle melder om stram drift og økonomistyringen virker å være god. Aktivitet/ produksjon Produksjonen går stort sett som planlagt ved alle fagskolene. Linjen for kjemi ved Levanger fagskole ligger nede grunnet for liten søkermasse. 11

12 3.7 Regional utvikling Sammendrag Sektor Regional utvikling vil totalt sett ligge innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Sektoren består i tillegg til lønnsutgifter for ansatte, overføring av driftsstøtte til bl.a. regionråd, reiselivsaktører, samt forvaltning av statlige støtteordninger og budsjettmidler for å ivareta mindre utviklingsoppgaver. Budsjettet for regionalt utviklingsprogram ligger også her, og regnskapsmessig legges det opp til at rammen vil holde, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Det er også budsjettert med konsesjonskraftinntekter på 6,7 mill. kroner. Nye prognoser fra NTE viser imidlertid en nedjustering av forventningene med om lag 2 mill. kroner, som også får betydning for sektoren. Endelig sluttoppgjør fra NTE blir ikke klart før på nyåret Lønnsutgiftene på sektoren vil ligge innenfor budsjettrammen, og det er tatt høyde for utbetaling av driftsstøtte iht. budsjett. Vi vil foreta en rammejustering mellom regional utviklingsavdeling og samferdsel på 0,2 mill. kroner som skal gå til dekning av diverse driftsutgifter på samferdsel. Aktivitet/ produksjon 4,3 mill. kroner er gjenbevilget fra 2013 til sektoren. I tillegg er regionalt utviklingsfond økt med 10 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett Dette for å styrke potten for fylkeskommunens egne utviklingsmidler og overføring til kommunale/ regionale fond (jfr. FT 04/14, pkt. 11) I forbindelse med gjennomgang og vurdering av enkelte balansekonti tilhørende sektoren, er noen konti avsluttet og utover forutsetningen for 2014 har dette bedret handlingsrommet. Virkemiddelsituasjonen innenfor Regionalt Utviklingsprogram er derfor tilfredsstillende. I notat til fylkesrådet om virkemiddelsituasjonen meldes om et handlingsrom på om lag 20 mill. kroner pr. april. For samme tidsrom ligger det ubehandlede saker tilsvarende en søknadssum på om lag 9 mill. kroner. Imidlertid er det vanskelig å forutse hvordan søknadsporteføljen utvikler seg utover året. 12

13 Følgende balanse- og bankkonti avsluttes i 2014: Kontonr. Tekst Saldo Konklusjon Utbetalingsansvar KRD ,14 Annullerte tilsagn, ingen utbetalingsforpliktelse. Tas inn i regnskapet i 2014, disponeres til nye tilsagn Bygdeutvikling ,71 Annullerte tilsagn fra Bygdeutviklingsordning. Tas inn i regnskapet i 2014, disponeres til nye tilsagn Rentefond RDA ,38 Renter fra bankkonto i regi av RDA, t.o.m. april Avvikles og tas inn i regnskapet i 2014 til finansiering av bredbåndsprosjekt * se nedenfor Kontoen avsluttes, tas inn i regnskapet i 2014 til finansiering av bredbåndsprosjekt fra Ingen forpliktelser gjenstår fra gammel ordning. *Ordningen ble etablert som en kompensasjon for bedrifter som fikk økt arbeidsgiveravgift i perioden som følge av at ESA kjente det norske systemet med differensiert arbeidsgiveravgift ulovlig. Provenyet fra ordningen ble tilbakeført til de berørte regionene via fylkeskommunen gjennom en egen post på statsbudsjettet (kap. 551 post 61). Midlene skulle forutsetningsvis forvaltes i nært samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom egne styrer der næringslivet var representert. Derfor var det også viktig at dette virkemidlet framsto som egen ordning adskilt fra de fylkeskommunale budsjettene. Ordningen er nå innlemmet i fylkeskommunens regnskap, og nye tilsagn forvaltes der. Tiltak og virkning av tiltak Vi vil ikke iverksette spesielle tiltak for Regional utvikling, utover en rammereduksjon på 0,2 mill. kroner. Regional utviklingsavdeling overfører midler til samferdsel til dekning av annonser, kontingenter og faglitteratur som er naturlig å belaste på sektor Samferdsel etter at området ble ny sektor i Samferdsel Sammendrag/konklusjon Sektoren forventer et forbruk iht. budsjett. Innenfor bilrutetjenester/ kollektivtransport har vi noe usikkerhet i forbindelse med innføring av ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren og endring av nivået på den generelle satsen for CO 2 -avgift på mineralolje. Innenfor fylkesveg drift/vedlikehold er merforbruket fra 2013 innarbeidet i driften for prognosen i

14 Budsjettkontroll drift Vi styrer mot budsjett på kollektivsiden. Vi forventer helårsvirkning av tidligere igangsatte tiltak; som produksjonskontroll med leverandørene/ avtaleoppfølging, kutt i rutetilbudet, samt samordning av TT-transport og bestillingstransport i kommunene. Noe usikkerhet er det i forhold til ny ordning med oppheving av differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren. Dette vil gjelde i de områder som i dag har lav sats på arbeidsgiveravgift. Endringen er beregnet til å kunne gi oss en økt kostnad på 3,8 mill. kroner for andre halvår av 2014 om det ikke kompenseres. Det er foreslått kompenserende tiltak, som vi i dag ikke vet konklusjonene på. Endringen av nivået på den generelle satsen for CO 2 -avgift på mineralolje fra 1. januar 2014 er estimert til å koste fylkeskommunen 1 mill. kroner. Dette gjelder hurtigbåter og ferjer. Drivstoffprisen I forhold til gjennomsnittlig drivstoffpris i 2013 har økningen hittil i år vært 2,21 %. I budsjettet har vi lagt inn en årlig økning på 1,9 %. Kollektivtransport i fylkeskommunal regi med avtaler som reguleres etter drivstoffkostnader, forbruker ca. 5 mill. liter diesel i året. Ut i fra det internasjonale markedets 12 måneders pris på drivstoff er det ingen signaler om store prisendringer. Div. felleskostnader Vi vil foreta en rammejustering mellom regional utviklingsavdeling og samferdsel på 0,2 mill. kroner som skal gå til dekning av diverse driftsutgifter på samferdsel. Bilruter Bilruter er prognostisert til å gå i balanse ved årets slutt. Billettinntektene forutsettes prisjustert med 3,2 %, tilsvarende SSB s kostnadsendring for busstransport i Dette vil gi en effekt med 1,4 mill. kroner. Fylkesvegferjer Prognosen for fylkesvegferjer tilsier forbruk iht. budsjett om vi kompenseres for ekstra kostnader til endret arbeidsgiveravgift og CO 2 -avgift. Båtruter Prognosen for båtruter tilsier forbruk iht. budsjett om vi kompenseres for ekstra kostnader til endret arbeidsgiveravgift og CO 2 -avgift. Tilrettelagt transport og prosjekt med bestillingsreiser Vi forventer at samordning av TT-transport og bestillingstransport gir positiv effekt i

15 Fylkesveg drift og vedlikehold. Prognosen tilsier et forbruk på disponible midler 280,3 mill. kroner. Merforbruket fra 2013 er trukket fra i ramma til disp. beløpet kr Overført Bevilgning Til disp. Prognose Avvik Totalt Vi viser til utfyllende driftsrapport fra Statens vegvesen i vedlegg. Tiltak og virkning av tiltak Den relativt kostbare vinteren 2013 førte til et merforbruk på 11,9 mill. kroner på drift og vedlikehold for fylkesveg. Dette er innarbeidet i ramma for Besparelser i forhold til planlagte vinterkostnader hittil i år gir derfor ikke mulighet for økte vedlikeholdstiltak i sommer. Vi vil ikke iverksette tiltak på kollektivsiden, før vi vet konklusjonen på forslagene om kompenserende tiltak. Disse er foreslått i forhold til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren og endring av nivået på den generelle satsen for CO 2 -avgift på mineralolje. Aktivitet/ produksjon Det er nå en svært liten andel igjen av transporten som ikke er en del av skoleskysstilbudet. Det er bestillingsrutene, noen få lokalruter, deler av bybuss trafikken i Namsos, Steinkjer og Levanger. Pendelen og et par bygderuter i Stjørdal. Alle disse rutene er under vurdering. Kommunene med det beste tilbringerrutetilbudet, har fått brev der vi ber om hjelp til å prioritere avgangene. Følgende skal utføres på drift/ vedlikehold av fylkesveg: Driftskontrakter, avsatt 170,4 mill. kroner Asfalt og oppmerking, avsatt 66,3 mill. kroner Trafikksikkerhet, avsatt 4,0 mill. kroner Bruvedlikehold, avsatt 23,5 mill. kroner Andre kontrakter (skilt, veglys og grøntanlegg), avsatt 16,2 mill. kroner For 2014 ligger vinterkostnadene ca. 4,7 mill. kroner under et normalår. Erfaringen fra høsten 2013 tilsier at det er for tidlig å si noe om totalkostnaden for vinterdrifta i budsjettåret. Bare veger vinters tid gir økt slitasje på asfaltdekkene og det er usikkert om det blir besparelse totalt. Alle kontraktene ligger under planlagt vinterkostnad hittil i år og størst forskjell er det i sørdelen av fylket. 15

16 3.9 Kultur Sammendrag/konklusjon Sektoren vil totalt sett ligge innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Foruten produksjon av musikktjenester, består kultursektoren i hovedsak av lønnsog tilskuddsposter, og regnskapsmessig legges det opp til at tilskuddsrammen vil være disponert, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Utfallet av forhandlingene med Innherredskommunene om ny distriktsmusikeravtale er enda ikke sluttført, og dette kan få betydning for budsjettert inntektsnivå på funksjonen. Det er også på dette tidspunkt noe usikkerhet med tanke på hvordan produksjonene forløper. Tiltak og virkning av tiltak På bakgrunn av usikkerhet i forhold til årsprognose for funksjonsområdet turne- og kulturproduksjon, vil sektorleder pålegge funksjonen ekstra administrativ rapportering etter første halvår. Aktivitet/ produksjon Administrasjon, Midt-Nordensamarbeidet, Kunstformidling og Kunstproduksjon Regnskapsmessig forbrukes ikke mer enn budsjettert ramme. Kulturforvaltning Kulturforvaltning består av tjenestene kulturminnevern og museum. Regnskapsmessig vil tilskuddspostene tilnærmet være disponert, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Det er for tiden vakanse i en stilling på museumsområdet pga. sykefravær. På arkeologiområder er det opprettet et prosjekt for å se nærmere på rutiner, muligheter for å effektivisere saksbehandlingen, og prioriteringer. Prosjektet pågår ut året og er støttet med en ekstra stilling som feltarkeolog i seks måneder. På kulturmiljøområdet er revidert forvaltningsplan for Sør-Gjæslingan sendt ut på høring. Riksantikvaren er i førersetet på fredningen av Levanger, men fylkeskommunen har bidratt i arbeidet. Forslaget til fredning sendes snart ut på høring. Videre har denne perioden gått med til arbeid med tilskudd til fredede bygg og anlegg. Idrett og frivillighet Funksjonsområdet består av tjeneste idrett, andre kulturaktiviteter, barne- og ungdomsarbeid og kulturbygg- og anlegg. Innenfor tilskuddspostene forventer vi regnskapsmessig at rammen vil være tilnærmet disponert. 16

17 Nord-Trøndelag har for 2014 et rekordstort volum på godkjent søknadssum for spillemidler, ca 190 mill. kroner. Dette har nok en gang resultert i en rekordhøy tildeling til Nord-Trøndelag, med totalt nært 43,5 mill. kroner. Følgende prosjekt gjennomføres på funksjonsområdet og er godt i rute: «Turløypemerking Trøndelag» og «Universell Utforming». Formidling Funksjonsområdet består av bibliotektjenester og ungdomsinformasjon. Bibliotekområdet er preget av prosjektet «Nord-Trøndelag leser». I denne perioden er det gjennomført et kurs for folkebibliotekansatte og fire temadager med innhold: Skrevet kronikk og planlagt konkurranse for bibliotekbrukerne i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Oversetting av kjente barnebøker til sørsamisk er i gang. Vårmøte er arrangert for skolebibliotekarer i videregående. Oppfølging av fylkesrådssak om ny strategi for fylkesbiblioteket og fjernlånsaktiviteten er startet. Prosess for etablering av e-bokutlån er i gang. Gjennomført tre litteraturhusturneer i regi av fylkesbiblioteket. Morsmålsdagen ble markert. En lang rekke lokale arrangement i bibliotekene er markedsført på Fylkesrådet vedtok i sak 145/13 å gjennomføre det treårige prosjektet Nord- Trøndelag leser i samarbeid med kommunene og staten. Fylkeskommunens andel over tre år er 1,1 mill. kroner. I 2013 ble dette finansiert med 0,3 mill. kroner over fylkesrådets disposisjonspost. For prosjektperioden 2014 og 2015 må finansieres 0,8 mill. kroner for gjennomføring av prosjektet. Vi foreslår i saken å finansiere dette over disposisjonsfondet. Ungdomsinformasjonen (Ungint) drives i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen, som har arbeidsgiveransvar for redaktør i 50 % stilling. Turne- og kulturproduksjon Musikk i Nord-Trøndelag inngår fra 2014 som del av funksjonen turne- og kulturproduksjon under kulturavdelingen, og er ikke lenger egen virksomhet. Den Kulturelle skolesekken inngår i samme funksjon. Produksjonene er planlagt utfra faglige og økonomiske rammer i tildelingsbrev samt egne faglige vurderinger. I tillegg kommer prosjektet Vrimmel som en vesentlig premiss knyttet til arbeidet i funksjonen. Produksjonene er i full gang, og det er imidlertid vanskelig å beregne sluttprognosen for disse nå. Det er først ved første halvår vi ser hvordan produksjonene har forløpt. Det andre vesentlige elementet, er utfallet av forhandlingene med Innherredskommunene om ny distriktsmusikeravtale. Disse forhandlingene er ikke sluttført. Vi er midt inne i en tilpasningsprosess mellom MINT og DKS der organisasjonsmessige forhold inngår, samt samordning av arbeidsprosesser knyttet til turne- og produksjonsarbeid. 17

18 3.10 Kontroll og tilsyn Sammendrag/konklusjon Kontroll og tilsyn er kontrollutvalgets budsjettområde. Ved årets slutt forventer utvalget budsjettmessig balanse. Budsjettkontroll drift Kontroll og tilsyn har en revidert budsjettramme på 5,8 mill. kroner, tatt hensyn til gjenbevilgning av mindreforbruk fra 2013 med 0,4 mill. kroner. Gjenbevilgning av mindreforbruk fra 2013 foreslås inndratt i behandlingen av driftsrapporten. Hovedpostene på utgiftssiden er overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Aktivitet, produksjon Kontroll og Tilsyn viser til utvalgets møteaktivitet, organisasjons- og interne kompetansetiltak. 4 Investeringer Prognosert Sektor (i 1000 kr) Rev. Bud. Vurdert avvik Tiltak Prognose avvik 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTDANNING FAGSKOLENE TANNHELSE OG FOLKEHELSE SAMFERDSEL KULTUR FYLKESTINGETS EGET OMRÅDE Kjøp aksjer og avsetninger FYLKESTINGETS EGET OMRÅDE Finansiering og salg anleggsmidler Totalt: Fylkestingets eget område Salg av bygg og anlegg I budsjett 2014 er det forutsatt salg av eiendommer for 13 mill. kroner. Barlia har vært forsøkt solgt tidligere, men prosessen har stoppet opp. Eiendomsavdelingen har derfor engasjert Skifte Eiendom for å bistå og få fortgang i salg av denne eiendommen. 18

19 Fradeling og salg av Øvre Nauma, Namsos forskyves til høsten Resterende del av Finsåseiendommen forutsettes solgt i løpet av 2014 da Mære landbruksskole ikke har bruk for eiendommen til utdanningsformål. Salg av tomter på Rotvoll er gjennomført, vinteren NTFK sin andel er 25 % av salgssummen, dvs. 2,2 mill. kroner. Salget budsjetteres og avsettes til ubundet kapitalfond. 4.2 Politisk virksomhet, ledelse og stab Som følge av at det meste av utgiftene til investeringsprosjektene vil påløpe sommer og høsten 2014 er det ikke gjennomført kostnadsanslag i denne rapporten. Mye av investeringsutgiftene på skolene vil skje i skolenes sommerferie for å skjerme skoledriften. Det vil bli mer presis rapportering i forhold til anslag på årets kostnader i driftsrapport 2/ Administrative investeringer Oppgradering av sak-/arkivsystemet 360: Oppgradering er gjennomført og ny versjon av 360 tatt i bruk. Tre nye moduler ble installert: Innsynsbegjæring, Politisk agenda (OpenGov for publisering av politiske saker) og SvarUt (for digital kommunikasjon) Avslutning av leasingavtale med Konica Minolta Vi har underskrevet kontrakt Med Konica Minolta vedrørende avslutning av leasingavtale pr Dvs. at NTFK kjøper ut alle maskiner vi har til disposisjon, fra og med denne datoen. I budsjettet 2014 er kjøpet budsjettert i investeringsregnskapet. I praksis må dette tas i driftsregnskapet. Dette innebærer at vi i denne saken foreslår å redusere planlagt overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet og budsjetterer kjøpet i driftsregnskapet. Ny telefoniløsning NTFK Sentralbordet i Fylkets hus FH har tatt i bruk nytt sentralbordsystem. Mære landbruksskole vil være pilot i prosjektet. IT funksjonen har i forbindelse med testing av ny løsning tatt i bruk ny telefoniløsning og kan nå ringe på det offentlige telenettet med Lync-klienten. Pilot må gjennomføres før utrullingsplan fastsettes for FH og resten av fylkeskommunen. For ansatte og sentralbord i fylkeskommunen vil innføring av ny kommunikasjonsløsning innebære at alle vil få nytt telefonnummer. E-handel og verktøy for anbuds- og konkurransegjennomføring Ny helhetlig løsning for innkjøpsprosessen fra anbud til kjøp av varer og tjenester innføres i løpet av Dette vil innebære en automatisering av det administrative arbeidet omkring innkjøpsprosessen. Innføring av e-handel vil få litt forsinket oppstart grunnet utløp av konsulentavtale med systemleverandør som skal ut på anbud. Vi planlegger med å komme i gang med de første avtalene til høsten. Vi vil få en trinnvis innføring av systemet der vi først prøver å få på plass de avtaler som gir de største innsparinger. FollowMe print Utskriftsløsningen FollowME print sørger for at vi får bedre kontroll med utskrift, kopiering og scanning av dokumenter for ansatte og elever, ved at den som sender dokumenter til utskrift fysisk må gå til utskriftsenheten for å få sin utskrift. 19

20 4.2.2 Investeringer skole Investeringer Ole Vig videregående skole I reguleringsplanen for området rundt Ole Vig videregående skole er bygg D, (gml. kantinebygget) planlagt sanert. 3. etasje i Stjørdalshallen eies av NTFK og er pr i dag et tomt skall. Opprinnelig var det planer om å innrede denne etasjen for utdanningsprogram for Ole Vig vgs. Bl.a. ble det vurdert å flytte media og kommunikasjon dit. Det anses nå som mer hensiktsmessig å bruke 3. etasje i Stjørdalshallen til fagskole, bygge om bygg B og tilpasse lokalene til videregående opplæring der fagskolen flytter fra. For å få på plass både innredning av 3. etasje av Stjørdalshallen og renovering av de lokalene der fagskolen er lokalisert i dag, foreslås å omdisponere mindreforbruket på 6,5 mill. kroner fra prosjekt Samlokalisering Ytre Namdal. Prosjekt fikk i 2013 et mindreforbruk på 6,5 mill. kroner pga. registrering etter merverdiavgiftsloven som utleiebygg og er i 2014 ikke rebevilget. Omdisponeringen vil frigi bygg D slik at dette kan saneres. I budsjett for 2014 er det bevilget 17 mill. kroner til innredning av storhall ved Ole Vig vgs. De totale kostnader på investeringene ved Ole Vig vgs blir nå 23,5 mill. kroner. Verkstedbygg Olav Duun videregående skole Det er knyttet stor usikkerhet i forhold til prosjektkostnad i 2014 for dette tiltaket. Bygget vil ikke bli ferdigstilt i 2014, og i reviderte planer regner man med at bygget vil være ferdig til skolestart høsten Et mindreforbruk i 2014 på prosjektet må rebevilges i 2015, slik at vi har finansiering for å ferdigstille verkstedbygget. Verdal videregående skole I budsjett/økonomiplan er det budsjettert med Nytt kantinekjøkken (5,6 mill. i 2014) og renovering av administrasjonsfløya (4,8 mill. i 2015) ved Verdal videregående skole. For å få til en så kostnadseffektiv byggeprosess som mulig må disse prosjektene ses i sammenheng. Dette vil innebære at det vil påløpe utgifter på begge prosjekt både i 2014 og Når vi får bedre oversikt over fordelingen av kostnadene mellom prosjektene, vil vi fremme budsjettendringer innenfor gjeldende rammer på disse prosjektene. Inderøy oppvekst og kultursenter Eiendomsfunksjonen skal ha prosjektledelsen i Inderøy oppvekst og kultursenter. Fylkestinget bevilget i sak 19/2014 et investeringstilskudd på 35 mill. kroner til Inderøy kommune, til delvis finansiering av kommunens utgifter ved bygging av Inderøy oppvekst- og kultursenter. Disse midlene kommer i tillegg til de 26,4 mill. kroner som er bevilget. Mære landbruksskole I budsjett 2014 er det vedtatt å bygge nytt fjøs for 12 mill. kroner. Planarbeider pågår og vi vil i driftsrapport 2/2014 komme tilbake til framdrift i prosjektet. Bussoppstillingsplass/parkering Steinkjer vgs. og Steinkjerhallen I budsjett for 2014 ble det satt av 7 mill. kroner til dette investeringsformålet. Investeringen skulle dekkes gjennom en tredeling mellom NTFK, Steinkjer kommune og BRA-midler (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikk forbedring). Prosjektet deles i 3 byggetrinn: 20

21 Byggetrinn 1: Bussoppstilling og adkomstvegen mot vest på siden mot SVGS Byggetrinn 2: Parkering og adkomstvegen mot øst Byggetrinn 3: Gangvegen opp til Steinkjer ungdomsskole Status pr i dag er at vi ikke fikk tildelt BRA-midler til prosjektet som forutsatt. Det vil bli søkt om BRA-midler til gjennomføring av byggetrinn 2 og 3. Byggetrinn 1 må gjennomføres, men Steinkjerhallen AS må først gjøre vedtak om å bidra med 3 mill. kroner for å sikre finansiering av delprosjektet, slik at man kan komme i gang med anleggsarbeidet. 4.3 Utdanning Mære landbruksskole Mære landbruksskole har en gammel fordring i balansen knyttet til investeringsprosjektet Varmelager veksthus. Forutsetningen for fordringen er ikke tilstede og vi foreslår opprydding i dette ved at beløpet 3,5 mill. kroner inndekkes. Forholdet er omtalt i varsel om budsjettendringer. Steinkjer videregående skole 2 investeringsprosjekter viser overskridelser ved utgangen av april. Prosjekt gjelder kriminalomsorgen og skal finansieres ved øremerkede midler. Forbruk pr er 0,14 mill. kroner. Prosjektet styres av eiendomsavdelingen. Prosjekt med forbruk 0,38 mill. kroner pr skal finansieres ved bruk av skolens egne midler. Det forutsettes balanse ved årets slutt for begge prosjekter. 4.4 Tannhelse og folkehelse Ombygging klinikklokaler Grong Det foreligger ferdige planer for utvidelse av nåværende klinikk, og investeringer i utstyr og inventar kan gjennomføres innenfor årets bevilgede rammer. Prosjektet er imidlertid satt litt i bero i påvente av avklaring om det kan være aktuelt å flytte klinikken til den videregående skolen. I så fall blir midlene ikke benyttet før i Inventar og utstyr tannklinikker De planlagte investeringer i utstyr og inventar kan gjennomføres innenfor årets bevilgede rammer. Det gjelder både behov i forbindelse med oppussing/renovering i Lierne og Inderøy og løpende fornyelse av utstyr på andre klinikker. Bygningsmessig renovering av tannklinikken i Inderøy ser ut til å bli mer omfattende enn forutsett, og det kan derfor bli nødvendig å omdisponere midler avsatt til andre formål for å finansieres dette. Det kan bli aktuelt å flytte klinikken i Lierne til nye lokaler i helsetunet, i så fall blir behov for utstyrsinvesteringer der forskjøvet til Fagskolene Fra 2013 er gjenbevilget 0,08 mill. kroner. Så langt i 2014 er ikke noe av disse midlene benyttet. 21

22 4.6 Samferdsel Veginvestering Vedtatt budsjett for veginvestering er 422,4 mill. kroner. Årsresultatet for 2013 viste et merforbruk på 8 mill. kroner som inndekkes i Sum disponible midler er 414,4 mill. kroner. Forslag til omdisponeringer Omdisponeringer for 2014 med innarbeiding merforbruk fra 2013 foreslås slik iht. tabell: 1. Besparelse/mindreforbruk bruer omdisponeres til disp. strekningsvis investering. 2. Besparelse/mindreforbruk punktvis forsterkning og miljøtiltak, totalt 0,917 mill. kroner, omdisponeres til vedlikeholdstiltak forsterkning 10 tonn asfalt. 3. Besparelse bruer 0,281 mill. kroner omdisponeres til disp. strekningsvis investering. 4. Besparelse punktvis forsterkning 0,384 mill. kroner omdisponeres til vedlikeholdstiltak forsterkning 10 t asfalt. 5. Omdisponering av 0,533 mill. kroner fra miljøtiltak til vedlikeholdstiltak forsterkning 10 tonn asfalt. Dette er iht. fylkesvegplanen som sier at det kan være aktuelt å omdisponere disse midlene (miljø) til andre formål. Prognosen viser etter dette et forventet forbruk på 395,7 mill. kroner, som er et antatt mindreforbruk på ca. 18,7 mill. kroner. Hovedårsaken til antatt mindreforbruk er sammensatt. Det forventes både mindreog merforbruk på de ulike underpostene (se tabell nedenfor). Vi forventer et mindreforbruk på grunn av forsinket oppstart på tre gang- og sykkelvegprosjekt, billigere asfaltprosjekt, samt mindre behov for planleggingsmidler. Samtidig viser prognosen et merforbruk på strekningsvis omlegging. Dette skyldes ras på fv. 17 ved Bangsund og antatt merforbruk på fv. 17-prosjektet. På grunn av et antatt mindreforbruk totalt på investering er trafikksikkerhetstiltak foreslått forsert tilsvarende kutt i fjorårets budsjett. Det er også foreslått en forsering av fornyingsprosjektet i år. Dette er innarbeidet i prognosen for året. 22

23 Usikkerhet med tanke på gjennomføring er rapportert på prosjektnivå. Krevende reguleringsplanprosesser og strengere krav til geotekniske undersøkelser er hovedårsaken til usikkerheten. Prosjektene er kommentert pr. bevilgningskode/type tiltak, jfr. utvidet driftsrapport fra Statens Vegvesen som trykt vedlegg. Under forutsetning av gjenbevilgning iht. foregående tabell, blir årsprognosen pr. bevilgningskode slik: 1000 kr Tiltak Overført Bevilgning Til disp. Prognose Avvik Q310 Strekningsvis omlegging Q320 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning 10 t asfalt Q325 Bruer Q326 Punktvis forsterkning Q327 Flaskehalser/Andre tiltak Q330 Gang- og sykkelveger Q340 Trafikksikkerhetstiltak Q350 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q410 Rassikring Totalt Tap på fordring vedr sak FR 203/13. Bru over jernbanen sluttoppgjør Fv 108 i Åsen sentrum. Høsten 2006 ble det vedtatt en omlegging av Fv108 i Åsen sentrum. Prosjektet ble planlagt og gjennomført med finansieringsbidrag fra Levanger kommune, Jernbaneverket og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Av flere årsaker ble prosjektet forsinket og mer kostnadskrevende enn antatt. Sluttoppgjør for prosjektet har vist seg vanskelig på grunn av ulike oppfatninger om hvem som skal bidra til dekning av prosjektkostnadene. I fylkesrådet er fattet følgende vedtak i sak FR 203/ Utestående restfordring på Levanger kommune (fra årene ) for ny bru og gang-sykkelveg over Nordlandsbanen i Åsen sentrum, føres som tap på fordring. 2. Tilleggsfinansiering av beløpet 1,36 mill kr. forutsettes dekket opp som del av budsjettendringene som går i tilknytning til årsrapport for fylkesveger. I denne saken foreslår vi inndekking av beløpet. 23

24 5. Fylkeskommunens finansforvaltning 5.1 Finansaktiva, likviditet Innledning Fylkeskommunens finansforvaltning er regulert av gjeldende finansreglement, fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av med virkning fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. I tilknytning til finansreglementet er det utarbeidet oppdatert rutine i 2012 som ble vedtatt av Fylkesrådet i sak 14/13. Rapporteringen i henhold til denne driftsrapporten tar hensyn til denne. Innskudd og plasseringer Plasseringer av ledige midler er ikke endret siden siste årsskifte og er pr : Løpende innskudd iht. til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,5 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 45,3 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Sum bankinnskudd varierer noe gjennom året, og var samlet pr på 714,7 mill. kroner inklusive fonds, men eksklusive avsetning skattetrekk og plasseringer utenom hovedbankforbindelse. Hovedposten innenfor fonds er regionalt utviklingsfond og spillemidler. Bundne fondsmidler finansierer tilskudd og annen innvilget bruk av slike midler gjennom året. Konsernkontoens likviditetsbilde må derfor vurderes sammen med disse. Nivået for likviditeten gjennom året vil variere noe sammenlignet med budsjett. Dette må spesielt ses i forhold til framdriften i investeringsaktiviteten og tidspunktet for opptak av nye lån. I tillegg må det ses i sammenheng med hvor detaljert likviditetsbudsjettet kan lages. Likviditeten pr er tilfredsstillende, og i 2014 noe høyere enn budsjettert likviditet likt med Tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner har ikke vært benyttet i inneværende år. 24

25 Den konkrete utviklingen i likviditeten for fylkeskommunens konti eks. skattekonto og plasseringer utenom hovedbankforbindelse, illustreres som følger (tall i 1000 kr.): Grafen viser virkelig likviditet pr , sammenlignet med likviditetsbudsjett 2014 og reelle tall for 2012 og Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, regulert i henhold til ligningsverdi til 47,2 mill. kroner i balansen pr , var pr innenfor denne grensen. Avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende og innløsning er sålangt ikke aktuellt. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor). Denne var på 1,75 % ultimo april Låneporteføljen Forklaring av ord og uttrykk finnes bakerst i denne omtalen. Sammendrag: Vår låneportefølje, som består av lån fra Kommunalbanken, KLP og verdipapirmarkedet, har nå et samlet volum på om lag mill. kroner (2 009 mill. kroner ved årsskiftet). Vi har tatt opp nytt lån på 250 mill. kroner, og har ikke betalt avdrag, så langt i år. Fastrenteandelen er 44 %. Vi har etablert lånene i Kommunalbanken og KLP (omlag 3/4 av porteføljen) med lang løpetid. Det medfører lav eller ingen refinansieringsrisiko. Lånene som vi har etablert i verdipapirmarkedet er billigere, men de har kortere løpetid. Vi skal refinansiere dem i 2015 og Gjennomsnittlig porteføljerente er 3,03 %. 25