Låneporteføljen Rapport 31. august 2015.

Transkript

1 Levanger kommune. Låneporteføljen Rapport 31. august Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag: Mot slutten av 2. tertial har verdens finansmarkeder vært urolige. Hovedårsaken til dette er usikkerhet omkring den kinesiske økonomien. Oljeprisen har også falt og dette er den hendelsen som har størst betydning for norsk økonomi. Rentene har falt både i Norge og internasjonalt. Samlet lånevolum 31. august er millioner kroner og av dette har 30% fast rente. Lånene kommer i hovedsak fra Kommunalbanken (66%), mens resten er innvilget fra KLP (5%), Husbanken (6%) og verdipapirmarkedet (24%). Fast rente er i hovedsak etablert ved bruk av renteswapper, men også i Husbanken er det etablert fast rente med ordinære fastrentelån. Refinansieringsrisikoen anses å være akseptabel da store deler av lånevolumet har lang løpetid. Gjennomsnittlig lånerente er 2,59%. I markedet for prising av flytende rente frem i tid (FRA-markedet), ser vi at markedsaktørene legger til grunn at den korte renten vil bli lavere Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Markedet for lån med kommunal risiko. Sensommeren har vært urolig på verdens finansmarkeder og oljeprisen har falt. Oljerelaterte næringer strammer inn på investeringer og vi har sett at mange har fått oppsigelse fra sin arbeidsplass. Råvarevalutaer svekker seg, så også den norske krona - som er nært knyttet til olje. Mange er også urolige for at vi får en avmatning i Kina (verdens nest største økonomi) og at dette vil gi globale ringvirkninger. Usikkerheten medfører fallende renter i alle markeder. Dette er, isolert sett, gode nyheter for låntagere. I FRA-markedet ser vi hvordan aktørene priser nivået på 3M nibor frem i tid. Denne viser en tro på fallende rente den nærmeste tiden, slik det fremgår av grafen: 1

2 M nibor forwardrente 2,400 1,900 1,400 0,900 3M nibor forwardrente 0,400 Forwardprisingen innbærer en tro på at Norges Bank vil kutte renten med 0,25 prosentpoeng i løpet av høsten. For kommuner og fylkeskommer, som er ansett som gode låntagere, har ikke marginen (kredittpåslaget) på lån endret seg nevneverdig i løpet av 2. tertial. Grafen nedenfor illustrerer endringen i pris på fastrente som har funnet sted de siste 2 måneder: 2,50 Swaprenter 2,00 1,50 1,00 ultimo juni ultimo august 0,50 3 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år Forventninger om lavere rente innbærer en tro på lavere økonomisk aktivitet. Selv om nivåene er lave, koster en lang rentebinding dobbelt så mye som en kort rentetilpasning. Sammensetning av låneporteføljen. Samlet volum på låneporteføljen er millioner ved utløpet av august. Lånene er etablert via Kommunalbanken, KLP, verdipapirmarkedet og Husbanken. 2

3 Långiver 31.aug.15 andel Kommunalbanken ,66 KLP 92 0,05 Verdipapirmarkedet 443 0,24 Husbanken 112 0,06 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (mai - august). Det er ikke foretatt tilpasninger i låneporteføljen i 2. tertial. Løpetid på lånene. Refinansieringsrisikoen i kommunens låneportefølje anses som akseptabel. Dette begrunnes med at alle lån i Kommunalbanken og KLP har lang løpetid. Det samme gjelder for lån i Husbanken. Kommunen har 2 lån via verdipapirmarkedet og disse forfaller i mars 2016 (50 mill) og i mars 2018 (393 mill). Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. Tabellen nedenfor illustrerer alle lån med volum og utløpsdato: saldo utløps- Långiver dato Kommunalbanken - flytende margin mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin desember 2037 Kommunalbanken - flytende margin mars 2037 Kommunalbanken - flytende margin mars 2031 Kommunalbanken - flytende margin desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin juni 2027 Kommunalbanken - flytende margin desember 2028 Kommunalbanken - flytende margin mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin mars 2030 Kommunalbanken - flytende margin juni 2031 Kommunalbanken - flytende margin desember 2041 Obligasjonslån FRN + 20 ff 3/18 Danske B mars 2018 Sertifikatlån ff 03/ mars 2016 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/17) desember 2039 Husbanken fast til juli 2029 Husbanken fast til januar 2022 Husbanken fast til desember 2024 Husbanken fast til april 2027 Husbanken flytende juli 2033 HB flytende juni 2039 HB flytende mai 2031 HB flytende desember 2036 HB flytende mars 2035 HB flytende oktober 2042 Husbanken fast til august 2030 Husbanken fast til desember 2032 Husbanken fast til juni 2031 Om kommunens låneportefølje. Lånene i Kommunalbanken og KLP har flytende rente basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg som er på 0,4 prosentpoeng. Margintillegget kan endres på kort varsel (Kommunalbanken), men har vært uendret også i dette tertialet. I Husbanken rentereguleres de flytende lånene fortløpende. Her er også etablert noe fastrente gjennom tradisjonelle nedbetalingslån. 3

4 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 mar.19 jun.19 sep.19 des.19 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) Ved siste renteregulering (IMM juni) var 3M nibor 1,4% og med tillegg på 0,4% i margin gir dette en flytende rente på 1,80% for lånene i Kommunalbanken/KLP. Renten antas i bli lavere ved neste renteregulering pr IMM september. Kommunen har etablert fast rente i låneporteføljen ved å benytte renteswapper. Swappene sikrer kontantstrømmen for det etablerte volumet og gjør den mer stabil. Swappene utgjør den største delen av kommunens totale rentesikring. Totalt utgjør faste renter 30% av den samlede lånemassen. Flere av fastrenteposisjonene har forholdsvis kort løpetid og dette vil bidra til at fastrenteandelen i porteføljen vil gå ned mot nedre grense i finansreglementet (20%) i løpet av I grafen nedenfor er kommunens fastrenteandel fremskrevet for hele økonomiplanperioden: 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0, , ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) Nedre grense for fastrenteandel Øvre grense for fastrenteandel , , ,00 0 Kommunens fastrenteposisjoner er etablert over flere år, da nivåene var høyere. Fastrentene fremstår på denne bakgrunn høye, sammenlignet med dagens fastrentenivåer. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå for alle fastrenteposisjoner fremgår av tabellen nedenfor: Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,47 3,78 4,19 4,67 4,12 4,37 4,63 3,88 4,74 3,87 4,45 2,54 4,16 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 0,82 år, mens rentefølsomheten ligger på 0,81 %. 4

5 Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. Når markedsrenten faller, slik den har gjort i 2. tertial, blir det et økt avvik mellom nivået på markedsrenten og kommunens tidligere etablerte fastrenter. Overkursen på etablerte rentesikringer vil øke som en følge av dette. I og med at flere av kommunens rentesikringer har relativt kort løpetid (med høy fastrente) vil denne effekten likevel ikke bli særlig sterk, sett under ett. Holdt opp mot samlet lånevolum utgjør overkursen 2,8% ved utløpet av august (2,7% ved utløpet av 1. tertial). Når det gjelder flytende lån rentereguleres disse fortløpende, slik at det ikke oppstår nevneverdig kursutslag på denne delen av lånemassen. Tabellen under viser løpende renteswapper med motpart, hvilken fastrente som betales på disse, sluttdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Endringer i markedskursen på rentesikringer skal ikke regnskapsføres så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Nordea 3,7775 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1875 imm mar , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6700 imm jun , løpende kontantstrøm SMN1 3,8675 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar , løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar , løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun , løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 4,3675 imm des , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. 5

6 rente Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 2,59%. Porteføljerenten preges av nivået på tidligere etablerte fastrenter, slik formålet med fastrente er. Ved en fremskriving av kommunens lånerente tas det hensyn til forventede låneopptak og avdrag (fra økonomiplanen), samt bortfall av eksisterende fastrenter. For flytende lån er forwardkurven lagt til grunn. Fremskriving av kommunens lånerente fremgår av grafen: Porteføljerente - prognose (ex. margin) 3,20 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Porteføljerenten inkluderer den kredittmargin som betales, mens referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Grafen illustrerer at porteføljerenten preges av nivået på gamle fastrenter, mens referanserenten har fått inn i seg et lavt nivå på nye fastrenter: 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt 6

7 renteutgift (brto.) i millioner Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Grafen nedenfor viser en prognose på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). Det er også beregnet hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på brutto renteutgifter (lys farge i grafen). Denne "stresstesten" har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. 95 Stresstest renteutgifter prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Levanger, september Arnstein Kjeldsen 7

8 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 31. august 2015 Rapport "Forrige" : IMM juni 2015 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 30 % 30 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 70 % 70 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 0,82 1,07 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 0,81 1,05 Utløpsår lengste rentebinding Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 21 % 21 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,59 % 2,60 % Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 48,51 48,86 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 41,05 44,44 Innløsningsverdi rentesikring (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -2,80 % -2,76 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 3 3 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Urolig i finansmarkedene internasjonalt. Lav oljepris. Rentene har falt i 2. tertial. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 8

9 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Risiko Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk/generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Henvisning til kapittel i Beskrivelse finansreglementet ja nei merknad Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering x oppfylt? Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement 9

10 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast- /flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 10