Driftsrapport 1/2013 pr til fylkestinget

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune Driftsrapport 1/2013 pr til fylkestinget

2 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/ Tone Mediaas Reitlo Driftsrapport 1/2013 pr til fylkestinget 1 Innledning Sammendrag drift Sektorkommentarer drift Fylkestingets budsjettområde Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Regional utvikling Samferdsel Kultur Kontroll og tilsyn Nærmere om investeringer Administrative investeringer Investering i utstyr tannhelse Investering i videregående skoler Veginvesteringer Fylkeskommunens finansforvaltning Finansaktiva, likviditet Låneporteføljen

3 1 Innledning Driftsrapporten er en prognoserapportering. Denne har fokus på å holde økonomien på virksomhets- og sektornivå innenfor vedtatt netto driftsrammer for året. Samlet for fylkeskommunen er prognosen for året 2013 ca 3 mill. kroner i mindreforbruk. I utgangspunktet er det prognosert er netto merforbruk på om lag 15,8 mill. kroner, men tiltak iverksettes på 18,9 mill. kroner. Det vises til den innledende tabellen nedenfor og til sektorkommentarene. I revidert nasjonalbudsjett av er anslaget for lønnsvekst nedjustert med 0,5%. For Nord-Trøndelag fylkeskommune beregnes dette til 6,8mill. kroner. I prognosen er ikke dette hensyntatt og det legges ikke opp til inndraging av midler fra sektorene grunnet denne endring. I saksframlegget til denne rapporten inngår omtale av behov for budsjettendringer, som må behandles i fylkestinget. Flere inntektsposter under fylkestingets budsjettområde er usikre. Det gjelder bl.a. momskompensasjon fra investeringer og pensjonsoppgjøret. Det gjelder også renteanslagene, men der reduseres usikkerheten for budsjettåret etterhvert. Tabellene som er brukt i denne rapporten, er sammendrag for alle sektorene og en virksomhetsoversikt pr. sektor (punktene 2 og 3). Alle tall er i 1000 kroner. Punkt 4 omhandler investering. Finansrapport til fylkestinget er tatt inn i punkt 5. Det vises til etterfølgende punkter og til saksframlegget med omtale av budsjettendringsbehov. Denne rapporten og rapporter fra Statens Vegvesen følger som linkede vedlegg til saksframlegget. 2 Sammendrag drift 2013 For fylkeskommunen samlet forventes det et indreforbruk på ca 3 mill. kroner. De vesentligste poster er merutgifter innenfor utdanning med 5,7 mill. kroner, samferdsel med 7 mill. kroner, mens det innenfor fylkestingets eget område 3

4 forventes en merinntekt. I tillegg prognoserer 3 andre sektorer mindre avvik fra innvilget budsjettramme. 3 Sektorkommentarer drift 3.1 Fylkestingets budsjettområde Sammendrag/konklusjon Fylkestingets budsjettområde omhandler bl.a. følgende: Skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning, konsesjonskraftinntekter, momsdisponeringer, midler fra NTE, m.v. Renteinntekter og utgifter samt avdrag på innlån. Avsetning til og bruk av sentrale fonds og overføring fra drift til investering. Samlet for året ventes et resultat med økt inntekt på 14,9 mill. kroner. Dette er innenfor skatt og inntektsutjevning, renter og eksterne finansinntekter/-utgifter samt momskompensasjon. Det er usikkerhet i forhold til anslaget også innenfor pensjonsutgifter slik at en i driftsrapport 2/2013 vil komme tilbake til dette for en nærmere vurdering. Budsjettkontroll drift Rammetilskudd Rammetilskudd forventes å være i hht budsjett. Skatt og inntektsutjevning Staten har i revidert nasjonalbudsjett for 2013 oppjustert skatteanslaget for fylkeskommunene samlet med 200 mill. kroner i forhold til nivået i statsbudsjettet. I tillegg oppdateres anslått fordeling mellom fylkeskommunene med de nyeste skattegrunnlag og faktisk folketall pr Anslaget for skatt og inntektsutjevning for Nord-Trøndelag fylkeskommune økes da med 6,6 mill. kroner. Opprinnelig budsjett 2013 er 679,6 mill. kroner. Regnskap 2012 var 664 mill. kroner Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter for 2013 er budsjettert med 9 mill. kroner, hvorav 2,3 mill. kroner på fylkestingets budsjettområde og 6,7 mill. kroner under sektor Regional utvikling. Regnskapsført i 2012 var 5,8 mill.kroner og i ,3 mill.kroner. Nedgangen fra 2011 til 2012 skyldtes at forventet prisunderlag ble vesentlig lavere enn de siste årene, samt at konsesjonskraftgrunnlaget ble omberegnet og redusert for kraftverkene i Meråker. 4

5 Momskompensasjon Momskompensasjon fra investeringer er prosjektavhengig. Når veginvesteringer nedjusteres forventes andel momskompensasjon som brukes i drift nedjustert med 1,7 mill. kroner. Anslaget kan være noe usikkert. Den obligatoriske overføringen av investeringsmoms fra drift til investering er i 2013 på 80 % av betalt investeringsmoms. Pensjon Effekten av endelig pensjonsoppgjør er noe usikker. Avregningen her belastes/ godskrives fylkestingets budsjettområde, og vil bli konkretisert ved mottak av endelige aktuarberegninger for 2013, i januar Imidlertid sender pensjonsselskapene ut en foreløpig aktuarberegning i september slik at vi pr driftsrapportering 2/2013 har mere oppdaterte data for rapportering. Eksterne finansinntekter Forventet rentekompensasjon for veginvesteringer forventes på samme nivå som budsjett. Bl.a. på grunn av ny bankavtale og mindre utsikkerhet, kan det anslås merinntekter på innskudd på 5 mill. kroner. Eksterne finansutgifter Avdrag på innlån forventes belastet i henhold til budsjett. Nivået på renteutgifter (innlånsrenter) har sammenheng med utviklingen i markedet, avtaler om sikring av flytende rente samt gjennomsnittlig lånevolum gjennom året. Prognose på renteutgifter i 2013 er ca 5 mill.kroner lavere enn budsjettert nivå. Dette har sammenheng med generelle renteutsikter samt at man nå trenger å holde av mindre reserver for året (mindre risiko). Se for øvrig punkt 5 om fylkeskommunens finansforvaltning. Tiltak og virkninger av tiltak Det er ikke ventet iverksatt spesielle tiltak innenfor sentral økonomi i 2013 i forhold til forutsetningene i budsjettet. Aktivitet / produksjon De ordinære økonomiprosesser gjennomføres i henhold til økonomirundskriv I og II for Finansrapportering I henhold til finansreglementet skal det i driftsrapporten pr. april og september samt i tilknytning til årsregnskapet avlegges finansrapport til fylkestinget. Det er pr. april 2013 ikke konstatert avvik fra reglementet. Det vises til punkt 5. 5

6 3.2 Fylkesordfører og fylkesting Sammendrag / budsjettkontroll drift Sektor Fylkesordfører og fylkesting forventer å gå i budsjettmessig balanse i Det er avsatt 0,7 mill. kroner til gjennomføring av høstens stortingsvalg og som er et anslag på kostnadene ut fra erfaringer fra tidligere utgifter i forbindelse med valg. Ved høstens stortingsvalg tar man i bruk nytt valgadministrativt system (EVA) for første gang. De direkte kostnadene i forbindelse med dette systemet vil være lavere enn før, da systemet eies av KRD, og kommunesektoren slipper å betale for systemet. Det vil likevel påløpe kostnader til installasjon og support. Politisk sekretariat har ansvaret for å gjennomføre regionale konferanser for å bygge kompetanseteam i nytt valgadministrativt system. 3.3 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sammendrag/konklusjon Sektoren forventer et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett I driftsrapport 1/2013 foreslås det å trekke inn 3,4 mill. kroner fra revidert budsjett i sektoren, slik at samlet budsjettbevilgning i realiteten er 104,2 mill. kroner. I prognosene er det tatt høyde for en slik inndragning. Budsjettkontroll drift Fylkesrådet Under forutsetning av at midlene på fylkesrådets disposisjonspost blir disponert i løpet av året forventes det budsjettmessig balanse i driften. Administrasjonssjef På administrasjonssjefens budsjett forventes et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner. Administrasjonsavdelingen Det forventes balanse i driften av administrasjonsavdelingen. Dette forutsetter at man har kapasitet til gjennomføring av alle budsjetterte tiltak i Avdelingen har redusert kapasitet som følge av en restriktiv ansettelsespolitikk for å nå krav om reduserte kostnader. Midler knyttet til prosjekt «Nytt intra-/internett» som er budsjettert på kommunikasjonsavdelingens budsjett for 2013, foreslås overført til 6

7 administrasjonsavdelingen ved IT funksjonen. Dette innebærer en reduksjon i kommunikasjonsavdelingens budsjett på 0,3 mill. kroner og en styrking av administrasjonsavdelingen med samme beløp. Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen forventer et lite regnskapsmessig mindreforbruk med 0,1 mill. kroner i forhold til budsjett I interregprosjekt "Nyheter og informasjon over grensen" er det et lavere aktivitetsnivå enn forutsatt i prosjektsøknad. I prosjektet dekkes faktisk forbruk. Det var forutsatt hel stilling til prosjektledelse, men med vakanser i avdelingen lar dette seg ikke gjennomføre. Aktivitet/produksjon Administrasjonsavdelingen mottok rapport om gjennomgående administrative funksjoner fra konsulentselskapet Rambøll i månedsskiftet februar/mars. Det er satt i gang et arbeid for å se nærmere på hvordan man skal løse de gjennomgående administrative fellesfunksjonene i fremtiden. Økt effektivitet og mer fokus på styring og internkontroll er den viktigste begrunnelsen for dette. Svært mange aktører bidrar med en større eller mindre bit av den samlede funksjonen. Summen av slike enkeltbidrag må oppfylle funksjonell og faglig helhet. Formelle krav til utøvelsen er dessuten definert i lovverk og generelle regler for god forvaltningsskikk/ internkontroll. Gjennomgående funksjoner må i fremtiden koordineres/styres og kvalitetssikres sterkere sentralt, for å øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen. Dette kan innebære en restrukturering av fellesfunksjonene på alle nivå i fylkeskommunens virksomhet. Jamfør FT-sak 46/13 jobbes det med problemstillinger og tiltak i forhold til fylkeskommunens administrative styringssystem. Som saken viser er dette et relativt omfattende og langsiktig arbeid. Fylkeskommunen innehar sekretariatsfunksjonen for å administrere Oppreisningsordningen for barnevernsbarn i Nord-Trøndelag. Like før søknadsfristens utløp kom det inn noen flere søknader som er i ferd med å bli ferdigbehandlet. Det er kun sluttrapporten som gjenstår etter dette. Sykefraværet i fylkeskommunen i første kvartal er på 7,5 %, noe som er 0,5 % høyere enn tilsvarende periode i Det ytes bistand og kurs til ledere i forhold til sykefraværsproblematikk og oppfølging. Virksomheter som har høyt sykefravær ytes aktiv støtte, bl.a. med prosjektdeltakelse. Det jobbes på HMS siden med å få til felles en HMS håndbok for alle virksomheter samt felles oppfølgingssystem for sykefravær. Det arbeides også med oppfølgingsverktøy for overtallige og ivaretakelse av egne ansatte, som må ha nye arbeidsoppgaver eller arbeidssted på grunn av helsemessige årsaker. Dette arbeidet forventes å være fullført i løpet av IT funksjonen har startet arbeidet med å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse der det settes fokus på informasjonssystemenes evne til å møte utfordringer (systemteknisk, fysisk, og personellmessig sikring) som kan forringe kvaliteten på de tjenester som fylkeskommunen utfører. Analysen skal synliggjøre sterke og svake sider ved sikkerhetssituasjonen, og skal fortelle hvordan man kan forebygge eller løse fremtidige problemer på en bedre måte enn i dag. Norsk datasenter gikk til motsøksmål i «Elev-PC saken». Saken ente med forlik der hver av partene dekker sine egne saksomkostninger. For å dekke kostnadene til 7

8 juridisk tilføres administrasjonsavdelingen kroner fra sentralt disposisjonsfond. Fra er det startet med sentral registrering og skanning av dokumenter til 360 sikret sone. Gjelder registrering og skanning av dokumenter som inneholder sensitive personopplysninger. Oppgaven gjøres sentralt. Dersom slik skanning skulle bli utført lokalt, ville dette kreve store ressurser, både til investering i infrastruktur og egnede lokaliteter for denne arbeidsprosessen. Som følge av at Eiendomsavdelingen går fra å være en utbyggingsorganisasjon til en forvaltningsorganisasjon overføres eiendomsavdelingen til en funksjon i administrasjonsavdelingen fra I budsjettrevisjonen overføres revidert budsjett for året 2013 for eiendomsavdelingen fra utdanningssektoren til sektor for politisk virksomhet ledelse og stab. 3.4 Utdanning Sammendrag/konklusjon Sektor utdanning venter et samlet merforbruk i 2013 på ca 5,8 mill. kroner i forhold til revidert budsjett og etter at virksomhetene har iverksatt tiltak. Dette er en forverring sammenlignet med fjorårets rapporterte merforbruk på samme tidspunkt. Det meldes om gjennomgående stramme driftsrammer. Ressursbruken er nøktern og en har løpende fokus på innsparingstiltak. Det hersker en viss usikkerhet bl.a. med tanke på elevkapasitet som kan medføre endringer. En forutsetter at de virksomheter som melder merforbruk iverksetter tiltak for å komme i balanse ved årets slutt. Skoler som ikke makter å dekke inn tidligere års akkumulerte underskudd, vil måtte påregne tett oppfølging gjennom året. Budsjettkontroll drift Virksomhetene viser i sin rapportering til utfordring med å dekke inn tidligere års merforbruk, nedgang i elevkapasitet og høye FDV-kostnader som årsak til årets 8

9 merforbruk i prognosen. Det oppgis også kostnader knyttet til leie av anlegg og utfordringer med å kutte kostnader i samsvar med effektiviseringskrav i skolesaken som grunner til at det generelt oppleves som stramme tider. AVGO Avdeling for videregående opplæring forventes å gå i budsjettmessig balanse. En økning av voksne søkere med rett tilsier et overforbruk på området med 1-2 mill.kroner. Dette må dekkes innenfor sektor. Området fagopplæring forventer et merforbruk på 2 mill. kroner ved årets slutt før iverksetting av tiltak. Dette skyldes høyere antall nord-trønderske lærlinger og lærekandidater enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Overforbruket inndekkes innenfor egen ramme innen utgangen av året. Området skoleutvikling melder om usikkerhet med tanke på overbooking av elevplasser, behov for spesialundervisning og behov for plasser i barnevernsinstitusjoner. Området inntak melder om at inntektene på brukerbetaling på privatisteksamen er godt over budsjett. Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen forventes å gå i budsjettmessig balanse ved årets slutt. Som følge av at Eiendomsavdelingen går fra å være en utbyggingsorganisasjon til en forvaltningsorganisasjon overføres eiendomsavdelingen til en funksjon i administrasjonsavdelingen I budsjettrevisjonen overføres revidert budsjett for året 2013 for eiendomsavdelingen fra utdanningssektoren til sektor for politisk virksomhet ledelse og stab. Se også omtale under pkt 3.3. Meråker videregående skole Skolen rapporterer et merforbruk før tiltak på 1,5 mill. kroner ved utgangen av Skolen har i inneværende skoleår en elevkapasitet på 219 men frykter i verste fall at denne vil bli redusert til 179 i neste skoleår. Allerede har man en utfordring på 1 mill. kroner som skyldes et merforbruk fra 2011/12 som inngår i gjenbevilgningsprinsippet. Reduksjonen til neste skoleår øker denne utfordringen med nye 1,63 mill. kroner slik at summert har man en utfordring på 2,63 mill. kroner. 1,1 mill. kroner av dette forventes å innspares gjennom generelle effektiviseringstiltak. Etter dette står da igjen 1,5 mill. kroner som skolen planlegger å dekke inn gjennom en optimalisering av elevkapasiteten og lærerressursene, samt økt innsalg til eksterne. Det er noe usikkerhet om det er mulig å ta igjen hele merforbruket på 1,5 mill. kroner. Levanger videregående skole Skolen ser ut til å gå mot et merforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Skolen melder også om redusert økonomisk handlingsrom iform av reduserte leieinntekter på Levangerhallen etter at Trønderhallen kom i drift samtidig som det er økte effektiviseringskrav til drift og energiøkonomisering. En har pr. dato ikke blitt enig om tiltak for å innarbeide dette merforbruket, men arbeider med å komme frem til tiltak som har til hensikt å få driften i balanse ved slutten av året. Verdal videregående skole Skolen melder et prognostisert avvik ved slutten av året på 1,63 mill. kroner som er identisk med opparbeidet merforbruk fra årene 2010/2011/2012. Skolen har som målsetting å gå budsjettmessig i balanse i 2013, noe som innebærer at man ikke 9

10 greier å innarbeide noe av tidligere års merforbruk. Det arbeides med å inndekke i alle fall deler av det. Leksvik videregående skole Leksvik vgs forventer å gå mot et merforbruk på 1.0 mill. kroner ved årets slutt. Dette skyldes at man allerede i opprinnelig budsjett hadde en utfordring på 0,7 mill. kroner for å komme i balanse. Tiltak vil ikke komme før til høsten når man får et nytt skoleår. Det ser i tillegg ut til at skolen vil få lavere elevkapasitet neste år sammenlignet med dette året, noe som vil bringe nye utfordringer med tanke på innsparinger. Det siste utgjør en reduksjon i budsjettrammen på 0,3 mill. kroner. Skolen ser store utfordringer med å dekke inn avviket gjennom skisserte tiltak. Inderøy videregående skole Skolen prognostiserer et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner ved årsslutt. Det gjennomføres stram økonomistyring, sammenslåing av klasser og grupper der det er pedagogisk forsvarlig. Man har fokus på fornuftig ressursbruk og sparer der det er mulig. Mære landbruksskole Skolen rapporterer et merforbruk på 0,3 mill. kroner som er siste rest av et opparbeidet merforbruk på 0,8 mill. kroner. Man forventer gjennom tiltak å innarbeide 0,5 mill. kroner av det opparbeidete merforbruk på 0,8 mill. kroner. Steinkjer videregående skole Steinkjer vgs skisserer et merforbruk i 2013 på 2,4 mill. kroner, som bl.a. skyldes utfordring med tilpasning til driftsramme grunnet effektiviseringskrav, skoleutbyggingssaken og sammenslåingsprosessen. Man har heller ikke klart å leie ut arealer som forutsatt i budsjettet og også økte FDV-kostnader knyttet til utbyggingen av Steinkjerhallen. Det er i det rapporterte avviket ikke tatt hensyn til en forventet nedgang i elevtallet som kan redusere den årlige driftsrammen med 6,5 mill. kroner. Det rapporteres at denne nedgangen kun omfatter noen få færre elever pr. utdanningsprogram slik at det ikke har noen innsparingseffekt. Skolen er avventende til virkningen av elevnedgangen og hvor stor den evt. blir. Skolen har en pågående prosess med å vurdere forskjellige innsparingstiltak som bl.a. bemanningsreduksjoner. Skolen melder at en er bundet til å benytte naturlig avgang grunnet premisser ved sammenslåingsvedtaket og er usikker på hvor stor effekt slike tiltak vil ha i Grong videregående skole Grong vgs rapporterer et merforbruk på 0,5 mill. kroner ved slutten av året etter at generelle innsparingstiltak er satt i verk. Skolen oppgir høyere lønnskostnader enn budsjettert som hovedårsak til merforbruket. En vil imidlertid revidere ressursbruken ved planlegging av neste skoleår med henblikk på de ressurser en får tildelt og med utgangspunkt i forventet elevtall på de forskjellige studieretningene. Det vil bli planlagt tiltak for å komme i balanse slik at det forventede avviket kan innarbeides. Øvrige virksomheter Virksomheter som her ikke er nevnt spesifikt påregner å gå i balanse ved årets slutt. Flere av disse nevner at det er iverksatt tiltak for å nå dette målet. 10

11 Finansiering av leie av undervisningslokaler i Namsoshallen, Olav Duun vgs Utbyggingen av undervisningslokaler i Namsoshallen i 2008, ble etter avtale forskuttert av Fylkeskommunen med 11,1 mill. kroner eksklusive merverdiavgift. Avtalen gikk ut på at Namsos kommune skulle overta investeringene innen utgangen av Dette gir da kapitalkostnader som skal dekkes inn via økt husleie. Husleieavtalen mellom Namsos kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjelder fra og gjelder i 20 år fremover. Overdragelsen til Namsos kommune er skjedd i 1.termin Dette medfører økte årlige leiekostnader for Olav Duun vgs på om lag 0,712 mill. kroner. For å dekke opp de økte leiekostnadene i 2013 reduseres rente og avdragsutgiftene i fylkeskommunen isolert sett med en årsvirkning på 0,712 mill. kroner mot tilsvarende økning av rammen ved Olav Duun vgs. Da dette er en løpende 20 årlig leieavtale foreslås at fylkeskommunens rente og avdragskostnader reduseres permanent med 0,7 mill. kroner med tilsvarende rammeøkning ved Olav Duun vgs. Dette innarbeides i kommende budsjett og økonomiplaner. Overføring av båten «Hillerø» fra Ytre Namdal fagskole til Ytre Namdal videregående skole I forbindelse med omorganisering av Ytre Namdal fagskole der bl.a. Sikkerhetssenteret etableres som AS, vil driften av båten «Hillerø» igjen overføres til Ytre Namdal videregående skole. Det foreslås derfor at driftsrammene inklusive gjenbevilgning fra 2012 overføres fra og med Tiltak og virkning av tiltak De fleste skolene har skissert at man har iverksatt tiltak for å nå målet om balanse. Det skisseres tiltak som sammenslåing av grupper der det er mulig og vurderes bemanningsreduksjoner, reduksjon i vikarutgifter, samt redusert aktivitet. Det hersker stor usikkerhet med tanke på neste års elevkapasitet og mange tiltak vil bli iverksatt når denne er klarlagt og en vet hvilke budsjettmessige utfordringer en står ovenfor. Generelt preges virksomhetene av nøkternhet med tanke på bruk av midler og fokus på effektivisering og innsparing der dette er mulig. Aktivitet/produksjon Virksomhetene melder i hovedsak at tjenesteproduksjonen går som forutsatt, eller er høyere enn forutsatt. En planlegger å benytte høsten til å justere aktiviteten mot budsjettbalanse, siden en enda ikke vet hvordan man ligger an med tanke på elevkapasitet. 3.5 Tannhelse og Folkehelse 11

12 Sammendrag/konklusjon Sektoren forventer et mindreforbruk i 2013 på 0,9 mill. kroner. Mindreforbruket er innenfor folkehelse og relatert til midler til sektorovergripende arbeid til bruk over flere år. Budsjettkontroll drift Folkehelse Folkehelse har pr. april et mindreforbruk på 2,1 mill kroner. Avviket skyldes periodisering, først og fremst gjelder dette overføringer og tilskuddsposter. Folkehelse disponerer 1,5 mill kroner til sektorovergripende arbeid. Hele beløpet vil ikke bli brukt i 2013, og det gjenstående vil fremstå som et mindreforbruk på anslagsvis 0,9 mill. kroner. Med unntak av dette, forventes folkehelse å gå i balanse for året som helhet. Tannhelse Tannhelsevirksomheten har pr et nominelt merforbruk på 0,7 mill. kroner. Prognosen for året som helhet er balanse. Det er hittil et mindreforbruk på lønn 0,7 mill. kroner, og et mindreforbruk på kjøp av tjenester på 0,5 mill. kroner. Dette balanseres nesten av 1,1 mill. kroner mindre enn budsjettert i honorarinntekter. Reelle inntekter er noe høyere enn regnskapsført. Det har i begynnelsen av året vært noen vakanser i stillinger der det nå blir foretatt ansettelser. Lønnsutgiftene forventes derfor å øke, samtidig vil utgifter til leie av fagpersonell reduseres. Ca 0,5 mill. kroner av merforbruket utgjøres av utgifter til utstyr, inventar og renovering av klinikker, som vil bli dekket av midler fra driftsfond. Tiltak og virkning av tiltak Innenfor tannhelse er ett av tiltakene for å tilpasse driften til et betydelig lavere nivå fra 2014, at fem ambuleringsklinikker er vedtatt nedlagt fra årsskiftet Ambuleringsvirksomheten vil opphøre sommeren 2013, noe som bidrar til lavere utgifter siste halvår. Tannpleiere vil tiltre i et par stillinger som har vært besatt av tannleger. Det er et ledd i å tilpasse bemanning til framtidig behov. Dette betyr lavere lønnsutgifter, men kan også bety lavere honorarinntjening. Aktiviteter/produksjon Målsettingen innenfor tannhelse er et tjenestetilbud til det prioriterte klientell på nivå med foregående år, samtidig som vi skal utjevne ulikheter mellom grupper og geografiske områder. Så langt det er mulig, styres fordeling av personellressurser etter dette. Hovedutfordringen er at nevnte målsettinger overfor prioriterte pasienter skal oppfylles samtidig med at behandlingsomfanget overfor betalende pasienter (egeninntektene) må økes ytterligere i forhold til Inntjening hittil i år er litt i underkant av budsjett. Innen folkehelse er de planlagte aktivitetene i rute. Utviklingsprosjektene «Kommunehelseforskning Nord-Trøndelag» og «Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap» er kommet godt i gang. Interreg-prosjektet PODD-RA ligger 12

13 litt etter fremdriftsplanen, men vil bli forsert i løpet av høsten. Prosjektgruppa som jobber med etablering av tverrsektoriell kunnskapsenhet for folkehelsearbeid har lagt et grunnlag for det videre arbeidet gjennom utarbeidelse av en prosjektplan og en oversikt over hva som skal være innholdet i oversiktsdokumentet over folkehelsen i fylket. 3.6 Fagskolene Sammendrag / konklusjon Sektor Fagskolene går mot et samlet merforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Dette merforbruket stammer i sin helhet fra Steinkjer fagskole. De øvrige fagskolene melder om budsjettbalanse ved årets slutt. Budsjettkontroll drift Fagskolene felles Ansvarsområdet omfatter blant annet utgiftene til sekretariatet samt styret for fagskolene. Området forventes å gå tilnærmet i balanse ved årets slutt. Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole melder om et merforbruk etter tiltak på 0,3 mill. kroner ved årets slutt. Dette er det tidligere meldte merforbruket på 0,5 mill. kroner som påløp da man i 2012 fikk sine rammer redusert fra 3,8 mill. kroner i 2010 til 3,3 mill. kroner i En forventer å kunne redusere dette merforbruket med 0,2 mill. kroner som følge av bruk av innleid foreleser i stedet for bruk av fast undervisnings personell. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole forventer et resultat i balanse ved utgangen av året. En viser til at en pr. dato har et overskudd på 0,6 mill. kroner på Nautisk linje som følge av inntekter i forbindelse med salgskurs. Sikkerhetssenteret har så langt gått med et overskudd på ca. 1,1 mill. kroner. Det forventes et overskudd ved senterets omorganisering den Båtdriften av «Hillerø», som fra og med driftsrapport 2 skal rapporteres under hovedskolen, har så langt gitt et underskudd på i underkant av 0,4 mill. kroner. Båten har ikke hatt inntekter så langt i år. En forventer imidlertid at båten blir sjødyktig til høsten, noe som igjen vil gi inntekter. En påregner at et underskudd i årets drift må dekkes av skolen. Størrelsen på underskuddet avhenger ikke minst av inntektene en forventer av driften i høstsesongen. 13

14 Aktivitet/ produksjon Bortsett fra båtdriften under Ytre Namdal fagskole går produksjonen som planlagt i sektor Fagskolene. Båten «Hillerø» ligger som kjent i opplag grunnet motorhavari, men forventes snart å være i drift igjen. 3.7 Regional utvikling Sammendrag Sektor 7 Regional utvikling innbefattet tidligere Samferdsel, men f.o.m er Samferdsel skilt ut som egen sektor 5. Det forventes at sektor Regional utvikling totalt sett ligger innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Sektoren består i tillegg til lønnsutgifter for ansatte, overføring av driftsstøtte til bl.a. regionråd, reiselivsaktører, samt forvaltning av statlige støtteordninger og budsjettmidler for å ivareta mindre utviklingsoppgaver. I tillegg er det budsjettert med konsesjonskraftinntekter på 6,7 mill. kroner. Det forventes at lønnsutgiftene på sektoren ligger innenfor budsjettrammen, og det er tatt høyde for utbetaling av driftsstøtte i hht til budsjett. Det er noe usikkerhet omkring nivået på budsjetterte konsesjonskraftinntekter. Endelig sluttoppgjør fra NTE blir ikke klart før på nyåret Regionalt utviklingsfond. Regnskapsmessig legges det opp til at rammen vil holde, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Aktivitet/ produksjon Det er gjenbevilget om lag 11,8 mill. kroner fra 2012 til prosjekt i sektoren. Av dette er om lag 10 mill. kroner bevilget til forprosjekt «elektrifisering av Trønderbanen/ Meråkerbanen» Det forventes at aktiviteten i prosjektet vil ta seg opp i Regionalt utviklingsfond. Virkemiddelsituasjonen er tilfredsstillende. Det er i notat til fylkesrådet om virkemiddelsituasjonen meldt om et handlingsrom på om lag 18 mill. kroner pr. april. For samme tidsrom ligger det ubehandlede saker tilsvarende en søknadssum på om lag 11 mill. kroner. Det er imidlertid vanskelig å forutse hvordan søknadsporteføljen utvikler seg utover året. 14

15 Tiltak og virkning av tiltak Det er ikke ventet iverksatt spesielle tiltak for Regional utvikling. 3.8 Samferdsel Sammendrag Det forventes i 2013 i sektor Samferdsel et merforbruk etter tiltak på om lag 7 mill. kroner som er innenfor bilrutetjenester/kollektivtransport. Innenfor fylkesveg drift/vedlikehold melder Statens vegvesen om et forbruk i hht budsjett før eventuell gjenbevilgning fra mindreforbruk på området i Det knytter seg usikkerhet med hht drivstoffkostnader innenfor bilrutetjenester, og i tillegg vurderes omfanget av kollektivtilbudet. Det blir en utfordring å styre mot balanse, uten at dette vil få store konsekvenser for kollektivtilbudet i fylket. Budsjettet på båt/ ferjer forventes å holde ved årets slutt. Gjennom en økning av takstene samt reduksjon i ruteproduksjonen, reduksjon i tilbringertjenesten og endring i reglementet for TT, vil et eventuelt merforbruk reduseres. En del av tiltakene vil kun få halvårseffekt, men vil ha full uttelling neste år, slik at budsjettet for 2014 forventes å gå i balanse. Budsjettkontroll drift Bilrutetjenester/ Kollektivtransport Det var i 2012 store overskridelser på bilruter/ kollektivtransport som i stor grad skyltes økte drivstoffkostnader og økt produksjon innenfor bestillingstransport. Sektoren sett under ett hadde et merforbruk på 14,1 mill. kroner. Det er vanskelig å se for seg at tjenesten styres mot balanse i 2013 uten at det tilføres ekstraordinære midler for å dekke overskridelsen fra Det er i notat «Varsel om budsjettendringer på bakgrunn av regnskapsresultatet for 2012» foreslått en inndekking av merforbruket på 11 mill. kroner. Budsjett for 2013 er styrket med om lag 5 mill. kroner innenfor sektorens budsjett i forhold til opprinnelig budsjett I tillegg ble det foretatt takstendringer i 2012, som vil få full effekt i Det er likevel utfordrende å styre tjenesten mot balanse i 2013 uten vesentlige produksjonsreduksjoner. 80% av kostnadene gjelder skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. Utgifter til skoleskyss med drosje ligger høyt i forhold til budsjettet, spesielt for videregående elever. Skyssomfanget for kommende skoleår vil være avgjørende for årsresultatet. Dette gjelder både skyss av grunnskole- og videregående elever. Delt 15

16 omsorg for barn i grunnskolen, og ordningen med midtskyss fører til ekstraordinære utgifter. Nord-Trøndelag har innført setebeltegaranti fra høsten 2013, som fører til at man må leie inn flere busser egnet til formålet og som fører til en ekstraordinær belastning på rammen. Takstendring av billettinntektene i juni i fjor får en positiv helårseffekt for 2013, og det forventes at inntekt er i hht budsjett for Fylkesrådet vil forberede en sak med ytterligere takstendringer fra annet halvår 2013, som vil få full effekt i Utgiftene til TT-transport ligger fortsatt høyt i forhold til budsjett, selv om det er igangsatt samordning med bestillingstransport. Båt/ferje. Det forventes ingen overskridelse på båt/ ferje for Det foreligger usikkerhet om kostnadene i forbindelse med igangsetting av ny avtale for hurtigbåten Vanvikan- Trondheim, da kostnadsdelingen ennå ikke er avklart, samt at det vil påløpe utgifter i forbindelse med gjennomføringen av innkjøpsprosjektet og avklaring av sambandskostnader. Fylkesveg drift og vedlikehold kr Overført Bevilgning Til disp. Prognose Avvik Totalt Prognosen tilsier et forbruk på disponible midler 279,046 mill. kroner. Følgende skal utføres: Driftskontrakter, avsatt 170,0 mill. kroner Asfalt og oppmerking, avsatt 63,0 mill. kroner Trafikksikkerhet, avsatt 2,5 mill. kroner Bruvedlikehold, avsatt 20,4 mill. kroner Andre kontrakter (skilt, veglys og grøntanlegg), avsatt 23,0 mill. kroner Tiltak og virkning av tiltak Ytterligere kutt i ordinær ruteproduksjon, anslått besparelse: 3,5 mill. kroner Ordningen med tilbringertjeneste, redusering av tilbudet, besparelse: 1,3 mill. kroner Revidering av TT-retningslinjene: besparelse 1 mill. kroner Takstendring: 7,5 mill. kroner. Disse tiltakene viser en helårseffekt, som betyr at det forventes et merforbruk på bilruter i størrelsesorden 5-7 mill. kroner for Med den gjenbevilgningspraksis vi har, vil dette innarbeides i produksjonen i Aktivitet/ produksjon 16

17 Bilrutetjenester/ kollektivtransport Det er i de siste årene fokusert på å utvikle et mer helhetlig kollektivtransporttilbud som er tilpasset Nord-Trøndelag. Styrking av regionale stamruter, utvikling av behovsstyrt tilbringertransport og lokale servicetransporttilbud samt samordning av andre offentlige betalte transporter er sentrale momenter. I dette arbeidet har det vært en vridning av tilskuddsbasert ruteproduksjon med buss til bestillingstransport. Det er videre lagt ned et betydelig arbeid med å videreutvikle tilbudet med bestillingstransport i distriktene i mange deler av fylket. Det har vært nedgang i antall brukere av ordningen med tilrettelagt transport som følge av samordning av bestillingstransport og TT-transport i flere kommuner. Det har også vært en nedgang i bruken av ordningen gjennom at brukerne kjører kortere og færre turer, samt at flere TT-brukere benytter bestillingstransport i stedet for TTtransport. Fylkesveg drift og vedlikehold Det vises til egen driftsrapport fra Statens vegvesen, som trykt vedlegg. 3.9 Kultur Sammendrag Det forventes at sektoren totalt sett ligger innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Foruten produksjon av musikktjenester, består kultursektoren i hovedsak av lønnsog tilskuddsposter, og regnskapsmessig legges det opp til at tilskuddsrammen vil være disponert, da det ikke forbrukes mer enn budsjettert ramme. Musikk i Nord- Trøndelag drives etter budsjett og når budsjetterte refusjoner er på plass i løpet av året, vil det gå mot balanse. Tiltak og virkning av tiltakene. Det er ikke ventet iverksatt spesielle tiltak innenfor kulturområdet i 2013 i forhold til forutsetningene i budsjettet. Aktivitet/ produksjon Administrasjon, Midt-Nordensamarbeidet, Kunstformidling og Kunstproduksjon. Består i hovedsak av 50 % lønnsutgifter til leder, i tillegg til tilskuddsposter som er fast på budsjettet. Kulturforvaltning: 17

18 Kulturforvaltning består av tjenestene kulturminnevern og museum. Innenfor funksjonsområdet ligger i hovedsak lønnsutgifter og tilskudd til andre. Innenfor tilskuddspostene legges det regnskapsmessig opp til at rammen vil være tilnærmet disponert. Feltarkeologitjenesten er fra denne perioden etablert som to faste stillinger i 85 %. Ved å ansette fast framfor på korttidskontrakter ønsker fylkeskommunen å styrke kontinuiteten og dermed kvaliteten på arbeidet, og bidra til et stabilt og godt arbeidsforhold. Det er utarbeidet en lokal særavtale mellom fylkeskommunen og fagforeningene. Styrkingen av kulturminneområdet i 2012 til arbeid innenfor kulturminner og verdiskaping og kulturminner og arealplanlegging er ikke videreført i For å få til en løsning for oppsyns- og forvaltningsoppgaver for Sør- Gjæslingan, har sektoren omprioritert lønnsmidler innenfor årets budsjett i et spleiselag med Vikna kommune og Riksantikvaren. Idrett og frivillighet: Funksjonsområdet består av tjeneste idrett, andre kulturaktiviteter, barne- og ungdomsarbeid og kulturbygg- og anlegg, og består i hovedsak av lønnsutgifter og tilskudd til andre. Innenfor tilskuddspostene legges det også her regnskapsmessig opp til at rammen vil være tilnærmet disponert. En stor del av funksjonsområdets stillingsressurs går med til saksbehandling av spillemidler til idrettsanlegg. Nord-Trøndelag har for 2013 et rekordstort volum godkjent søknadssum (ca 190 mill kroner). Dette har nok en gang resultert i en rekordhøy tildeling til Nord-Trøndelag, med totalt nært 42 mill. kroner. I løpet av 1. halvår skal strategi for frivillighet sluttføres og behandles i Fylkestinget. Prosjektet er i rute. Formidling: Funksjonsområdet består av bibliotektjenester, kunstformidling, den kulturelle skolesekken, unginfo og kulturnett. Aktiviteten fylkesbiblioteket og DKS er innenfor rammene av det som er planlagt hittil i år. Arbeidet med årsmålene for DKS (Barn og unge pkt 8-12) har gått som planlagt hittil i 2013: DKS- programmet for er ferdigstilt og Møteplassen 2013 arrangert 16. og 17. april, med vellykket arrangement i anledning 10-årsjubileet for DKS i Nord-Trøndelag. Videre er arbeidet i forhold til Vrimmel godt i gang, prosjektet DKS som utviklingsaktør er koblet blant annet til denne satsingen. Arbeidet med årsmålene for Bibliotekområdet går som planlagt. Litteraturhus Nord- Trøndelag er inne i sitt siste prosjekthalvår, og god resultatoppnåelse så langt er bekreftet med utmerkelse som årets bibliotekprosjekt 2012 og mange spørsmål om erfaringsspredning til andre fylker. Forberedelse av prosjektet Nord-Trøndelag leser er i gang, dette omfatter møter i alle Namdalskommunene i løpet av våren. Fjernlånsvirksomheten videreføres i samme omfang som tidligere, men forlengelse av avtale om frakt krever mer ressurser enn tidligere. Omdisponering av ressurser gjøres innenfor bibliotekbudsjettet for å komme i mål. Musikktjenesten. 18

19 Musikkformidlingsressursen er styrket med to stillinger knyttet til kommuneavtalen med Namsos. Musikk i Nord-Trøndelag er tett på planleggingen av Vrimmel 2013 og har lagt turneer i Vrimmelområdet Midtre Namdal. Oppdragsmengden og etterspørsel etter musikertjenester har en merkbar økning etter ansettelse av nye musikere i Trio Namsos Kontroll og tilsyn Sammendrag/konklusjon Kontroll og tilsyn er kontrollutvalgets budsjettområde. Det ventes at virksomheten vil gå i budsjettmessig balanse ved årets slutt. Budsjettkontroll drift Kontroll og Tilsyn har en revidert budsjettramme på 6,2 mill. kroner, tatt hensyn til gjenbevilgning av mindreforbruk fra 2012 med 0,762 mill. kroner. Gjenbevilgningen av mindreforbruk 2012 foreslås inndratt. Hovedpostene på utgiftssiden er overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Vedtak i selskapenes representantskap kan ha betydning for årets overføringer. Aktivitet, produksjon Det vises til kontrollutvalgets møteaktivitet, organisasjons- og interne kompetansetiltak. 4 Nærmere om investeringer 4.1 Administrative investeringer Økonomisystem Agresso Investeringsregnskapet for 2012 ble gjort opp med en udisponert bevilgning på 1,3 mill. kroner for oppgradering av økonomisystemet Agresso. I løpet av våren har man vurdert oppgradering høsten Udisponert bevilgning i budsjett 2012 foreslås derfor gjenbevilget, for å få budsjettmessig dekning for denne investeringen. IT-strategi Prosjekt IT-strategi har fått overført budsjettmidler fra 2012, men arbeidet med implementering har ennå ikke kommet i gang. Det foregår en fortløpende vurdering av tiltak i forhold til strategiens målsettinger. 19

20 4.2 Investering i utstyr tannhelse Det er investert ca. 0,5. mill. kroner til digital røntgen og 0,9 mill. kroner til utstyr på tannklinikker. Dette er innenfor budsjett etter forslag om gjenbevilgning av ubrukte midler fra Digital røntgen Utstyr/inventar hovedkl Guldbergaunet Ombygging klinikklokaler Steinkjer Ombygging klinikklokaler Grong Investering i videregående skoler Namsoshallen Fylkestinget vedtok i sak 07/76 investering i leide lokaler fra Namsos Kommune ved Namsoshallen for studieareal for Idrettsfag, som en forskuddsfinansiering fra skoleutbyggingsprosjektet. Salget av investeringen til Namsos kommune var planlagt refundert fra kommunen innen På grunn av Namsos kommune sin økonomiplan og heftelse i de formelle avtaler rundt salget ble overdragelsen ikke aktuell før i Overdragelsen budsjetteres på nytt i 2013 (salg i investeringsregnskapet med avsetning av beløpet til sentralt kapitalfond) til dekning av investeringsutgift ved Olav Duun vgs. Investeringsutgift ved Olav Duun vgs er imidlertid dekket av reserver tiltenkt sluttføring av skoleinvesteringsprosjektene. Salget i Namsos tilføres kapitalfondet og reserver tiltenkt sluttføringen dekkes ved bruk av lånemidler. Resultat skolesaken 2012 Skoleinvesteringene totalt viste et mindreforbruk pr på ca. 3,9 mill. kroner. Tilskudd 5,827 mill. kroner til Stjørdal kommune vedr «Storhallprosjektet» ble regnskapsmessig belastet drift. Korrigert for dette fikk skolesaken reelt et overforbruk på ca. 2.0 mill. kroner. Investeringsrammen 2013 nedjusteres med samme. Prosjektnr Sikkerhetssenter Rørvik Utbygging av Sikkerhetssenter samlokalisert ved Ytre Namdal videregående skole/ytre Namdal Fagskole. Vedtatt ramme mill. kroner + 4 mill. kroner i Prosjektet viste pr et underforbruk på 25,6 mill. kroner som gjenbevilges, for ferdigstillelse i Diverse 3,2 mill. kroner, tilskudd fra Meråker kommune til utbygging til dekning av merkostnader, jamfør vedtak k-sak 69/07. Faktura er utstedt i 2012 til Meråker kommune, men er så langt ikke betalt tross flere purringer. Fakturaen er ikke tatt inn i kommunens regnskap i 2012, og det er så langt ikke gitt noen begrunnelse eller tilbakemelding på fylkeskommunens henvendelse. Saken følges opp. Paviljongbygg brukt til skoleformål ved utbygging av Ole Vig vgs er solgt for kr ,- Med fradrag av annonsekostnad Netto kr Dette 20

21 foreslås isteden for avsetning til kapital-fondet, å nyttes til styrking av kunstnerisk utsmykking, som enda ikke er utført. Rest Enovatilskudd rammeavtale, kr er inntektsført i 2012 og ligger som en belastning i 2013 på prosjekt Utlignes når sluttrapport er revidert og resttilskuddet utbetales fra Enova. Salg av eiendommer Regulering og avhending av tidligere Egge videregående skole pågår fortsatt. Det er ingen endring i forhold til avklaring om «makeskifter» vedr. bygninger og tomtegrunn med Steinkjer kommune. Avhending forutsettes gjennomført 2. halvår Regulering, fradeling og salg Nordre Tun på Mære pågår fortsatt forutsettes solgt 2. halvår Avhending av bygningene ved Øvre Nauma utsettes til 2014 på grunn av uro i markedet på Namsos - Intensjon om utvidelse og videreføring av leieavtale med Namsos opplæringssenter, til dekning av driftsutgifter. Finsås - Takstering av eiendommen er gjennomført forutsettes solgt 2. halvår

22 Omdisponeringer i investeringsbudsjettet knyttet til «skolesaken» I den hensikt å fullføre «En skole for framtida» foreslås følgende disponering av reserve og fordeling EMI-tiltak 4.4 Veginvesteringer Vedtatt budsjett for veginvestering er 408,585 mill. kroner. I tillegg kommer mindreforbruk fra foregående år på 6,737 mill. kroner, så totalt disponible midler er 415,322 mill. kroner. Prognosen viser et forventet forbruk på 372,409 mill. kroner, noe som er et mindreforbruk på ca. 43 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er manglende godkjente reguleringsplaner for flere av gang- og sykkelvegprosjektene samt et strekningsvis prosjekt (Fv. 543 Klungvik x fv.770- Ottersøybrua), bl.a. på grunn av strengere krav til geotekniske undersøkelser. Konsekvensen av dette er forsinket/utsatt anleggsstart for prosjekt som var planlagt 22

23 utført i år. Det er pr. i dag ingen «reserveprosjekt» å forsere da fylkesvegplan ikke er vedtatt. Det vises ellers til egen driftsrapport fra Statens vegvesen. Skjønnsmidler etter naturskade på fylkesveg Fylkeskommunen er tildelt skjønnsmidler som kompensasjon for utgifter til naturskader i 2012 på til sammen 8,25 mill. kroner. Arbeidet med å dokumentere utgifter er i gang. Siden utgiftene allerede er belastet foreslås midlene i 2013 disponert til drift/vedlikehold veg. Fordeling av gjenbevilgning investeringer Årsresultatet for 2012 viste et mindreforbruk for investeringer på kr 6,7 mill. kroner. Det foreslås omdisponeringer/ gjenbevilgninger jfr. tabell med virkning for investeringsbudsjettet 2013, og varig omdisponering av 1 mill. kroner. 1) Besparelse/ mindreforbruk bruer og miljø, totalt 1,034 mill. kroner, omdisponeres til vedlikeholdstiltak forsterkning 10t asfalt 2) Besparelse bruer 0,78 mill. kroner omdisponeres til vedlikeholdstiltak forsterkning 10 t asfalt. 3) Omdisponering av 0,25 mill. kroner fra miljøtiltak til vedlikeholdstiltak forsterkning 10 t asfalt. I henhold til fylkesvegplanen. Nedjustering av årets investeringsbudsjett som følge av endrede prognoser i 2013 Prognosen for mindreforbruk inkl. gjenbevilgning er satt til 42,9 mill. kroner og budsjett 2013 foreslås nedjustert. Avvikene framkommer slik: 23

24 1000 kr Tiltak Overført Bevilgning Til disp. Prognose Avvik Q310 Strekningsvis omlegging Q320 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning 10 t asfalt Q325 Bruer Q326 Punktvis forsterkning Q327 Flaskehalser/Andre tiltak Q330 Gang- og sykkelveger Q340 Trafikksikkerhetstiltak Q350 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q410 Rassikring Totalt Fylkeskommunens finansforvaltning 5.1 Finansaktiva, likviditet Innledning Fylkeskommunens finansforvaltning er regulert av gjeldende finansreglement, fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av (Kommunal- og regionaldepartementet), gjeldende fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. I tilknytning til finansreglementet er det utarbeidet oppdatert rutine, og rapporteringen i henhold til denne driftsrapporten tar hensyn til denne. Innskudd og plasseringer Plasseringer av ledige midler pr er: Løpende innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,5 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 45,3 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Sum bankinnskudd varierer noe gjennom året, og var samlet pr på 598,3 mill. kroner inklusive fonds, men eksklusive avsetning skattetrekk. Hovedposten innenfor fonds er regionalt utviklingsfond. Bundne fondsmidler finansierer tilskudd og annen innvilget bruk av slike midler gjennom året. Konsernkontoens likviditetsbilde (driftslikviditet) må derfor vurderes sammen med disse. Nivået for likviditeten gjennom året vil variere noe sammenlignet med budsjett. Dette må spesielt ses i forhold til framdriften i investeringsaktiviteten og tidspunktet for opptak av nye lån. Likviditeten (konsernkonto inklusiv fonds) pr er tilfredsstillende og på nivå med budsjettert likviditet. Tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner har ikke vært benyttet i inneværende år. 24

25 Den konkrete utviklingen i likviditeten for konsernkonto inklusive fonds, kan illustreres som følger (tall i 1000 kr.): Grafen viser virkelig likviditet pr , sammenlignet med likviditetsbudsjett 2013 og reelle tall for 2011 og Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 45,3 mill. kroner i balansen, var pr innenfor denne grensen. Det har for øvrig ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker og ut fra det faktum at avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor). Denne var på 3,15 % ultimo april Låneporteføljen Sammensetning av låneporteføljen. Pr. utløpet av 1. tertial 2013 var fylkeskommunens samlede lånemasse pålydende millioner kroner. Fordelingen av lån på långivere er slik: 25

26 Långiver 30.apr.13 Kommunalbanken KLP 250 Verdipapirmarkedet 409 (i mill.) Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (januar - april). Fastmargin på flytende lån på 200 mill. kroner i Kommunalbanken, utløp i mars. Lånet fortsetter til flytende rente basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned. Marginen kan endres på kort varsel. Øvrige vilkår på lånet er uendret. Nytt lån på 250 mill. kroner ble opptatt hos KLP Kommunekreditt, etter anbudskonkurranse i januar, med utbetaling Lånet har flytende rente med renteregulering hver 3. måned, med fast margin i 2 år. Fylkeskommunens obligasjonslån pålydende 315 mill. kroner kom til forfall i mars. Lånet ble da delt på to nye lån, etablert etter anbudskonkurranse: Et sertifikatlån på 90 mill. kroner, med flytende rente, basert på 3M nibor, med renteregulering hver 3. måned. Forfallsdato er avtalt til desember 2013, og da skal lånet innfris i sin helhet. Kredittmarginen er fast i lånets løpetid. Tilrettelegger er DnB. Et obligasjonlån på 225 mill. kroner, med flytende rente basert på 3M nibor. Renteregulering skjer hver 3. måned. Forfallsdato er mars 2015 og da skal lånet innfris i sin helhet. Kredittmarginen er fast i lånets løpetid. Tilrettelegger er Danske Bank. Løpetid på lånene. Fylkeskommunen har prioritert å finansiere seg langt. Tabellen under illustrerer forfallsdato på alle lån. Deler av lån med forfall mot slutten av året vil bli innfridd som del av årets avdragsbetaling. Den totale refinansieringsrisikoen anses å være lav. saldo utløps- Långiver dato Obl.lån FRN ff 3/15 (Danske Bank) mars 2015 Sertifikatlån FRN ff 12/13 DnB desember 2013 Sertifikatlån forfall 9/ september 2013 KLP 3M nibor - fast margin til 3/ desember 2037 NKB 3M nibor - fast margin til 3/13 NKB 3M nibor - var margin mars september 2031 NKB 3M nibor - var margin desember 2025 NKB 3M nibor - var margin desember 2025 NKB 3M nibor - var margin desember 2030 NKB 3M nibor - var margin juni 2030 NKB 3M nibor - var margin juni 2030 NKB 3M nibor - var margin september 2027 NKB 3M nibor - var margin NTE obl.lån fast 4,50% til september oktober 2014 Om fylkeskommunens låneportefølje. Fylkeskommunen etablerer hovedsakelig sine lån til flytende rente basert på 3M nibor. Denne referanserenten lå ved siste renteregulering (IMM mars) på 1,85%. I tillegg betales en margin, som långiver (for hoveddelen av lånene) kan endre på kort 26