Driftsrapport 2/2013 pr til fylkestinget

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune Driftsrapport 2/2013 pr til fylkestinget

2 Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/ Tone Mediaas Reitlo Driftsrapport 2/2013 pr til fylkestinget Driftsrapport 2/2013 pr til fylkestinget Innledning Sammendrag drift Sektorkommentarer drift Fylkestingets budsjettområde Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Tannhelse og Folkehelse Fagskolene Regional utvikling Samferdsel Kultur Kontroll og tilsyn Nærmere om investeringer Administrative investeringer Investering i utstyr tannhelse Investering i videregående skoler Veginvesteringer Fylkeskommunens finansforvaltning Finansaktiva, likviditet Låneporteføljen

3 1 Innledning Driftsrapporten er en prognoserapportering. Denne har fokus på å holde økonomien på virksomhets- og sektornivå innenfor vedtatt netto driftsrammer for året. Samlet for fylkeskommunen er prognosen for året 2013 ca. 25,9 mill. kroner i mindreforbruk etter at tiltak er iverksatt. Det vises til den innledende tabellen nedenfor og til sektorkommentarene. Noen sektorer har mye prosjektmidler som viderefordeles sent på året. Bruken av midlene er avhengig av om planer igangsettes eller hvordan prosjektet forløper. Ubrukte prosjektmidler som ikke kan avsettes til bundne fond, bidrar til positivt årsresultat utover det som er skissert her. Hvor mye det utgjør, er det ikke mulig å fastslå nå. Imidlertid må slike midler gjøres tilgjengelig neste år. En del av årsresultatet må derfor disponeres til dette. Flere inntektsposter under fylkestingets eget område er usikre. Det gjelder bl.a. momskompensasjon fra investeringer og pensjonsoppgjøret. Skatt og inntektsutjevning prognoseres med langt høyere tall enn tidligere ut fra nye beregninger. Tabellene som er brukt i denne rapporten, er sammendrag for alle sektorene og en virksomhetsoversikt pr. sektor (punktene 2 og 3). Alle tall er i 1000 kroner. Punkt 4 omhandler investering. Finansrapport til fylkestinget er tatt inn i punkt 5. Det vises til etterfølgende punkter og til saksframlegget med omtale av budsjettendringsbehov. Denne rapporten og rapporter fra Statens Vegvesen følger som linkede vedlegg til saksframlegget. 2 Sammendrag drift 2013 Konsernrapport Sektor (i 1000 kr) Rev. Bud. Vurdert avvik Tiltak Prognosert avvik Prognose 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTDANNING FAGSKOLENE TANNHELSE OG FOLKEHELSE KONTROLL OG TILSYN REGIONAL UTVIKLING SAMFERDSEL KULTUR FYLKESTINGETS EGET OMRÅDE Totalt: Positive tall = merforbruk, negative tall = mindreforbruk eller merinntekt For fylkeskommunen samlet forventer vi et mindreforbruk på ca 25,9 mill. kroner i 2013 i forhold til revidert budsjett. Sektor for Samferdsel forventer merforbruk med 4,8 mill. kroner. Fem sektorer melder om mindreforbruk hvor de største postene er innenfor Politisk virksomhet, ledelse og stab, innen Utdanning og Fagskolen. Innen 3

4 Fylkestingets eget område forventer vi en merinntekt. I tillegg har tre andre sektorer mindre avvik fra innvilget budsjettramme. 3 Sektorkommentarer drift 3.1 Fylkestingets budsjettområde Sammendrag/konklusjon Fylkestingets eget område omhandler bl.a. følgende: Skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning, konsesjonskraftinntekter, momsdisponeringer, midler fra NTE, m.v. Renteinntekter og utgifter samt avdrag på innlån. Avsetning til og bruk av sentrale fonds og overføring fra drift til investering. Samlet for året forventer vi et resultat med økt inntekt på 20 mill. kroner. Avviket i forhold til opprinnelig budsjett er innenfor skatt og inntektsutjevning, renteutgifter samt momskompensasjon. Det er noe usikkerhet med hensyn til prognosene innenfor området, spesiellt for pensjon og eksterne finansinntekter. Prognosen bygger på et forsiktig anslag, og det er sannsynlighetsovervekt for at det kan komme ytterligere merinntekter. Budsjettkontroll drift Rammetilskudd Rammetilskudd forventer vi å være i hht budsjett. Skatt og inntektsutjevning Skatt og inntektsutjevning er budsjettert med 679,6 mill. kroner etter økning i forbindelse med driftsrapport 1, med 8,25 mill. kroner. Økningen var knyttet til delvis dekning av utgifter til naturskade på fylkesveg. Både i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2013 og framlegging av statsbudsjett for 2014 i oktober 2013 er anslaget for skatt og inntektsutjevning økt. Når en prognoserer dette ut fra samme inntekter i siste regnskapsår 2012, er det en økning på skatt med 19,3 mill. kroner og en nedgang på inntektsutjevning med 1,6 mill. kroner. Sum økning er altså 17,7 mill. kroner i Vi har konsekvent lagt våre skatteanslag i tråd med anslag staten har gjort i nasjonalbudsjetter og revidert nasjonalbudsjett. Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter er i 2013 budsjettert med 9 mill. kroner. I 2012 ble det regnskapsført 5,8 mill. kroner og 17,3 mill. kroner i El-prisene er fortsatt lave, men ikke slik som i Men el-markedet i Norden og Europa er preget av ny tilgang på fornybar kraft, svak økonomi/etterspørsel, og andre forhold. Det forventes 4

5 at denne situasjonen varer ved ennå noen år, med «kraftoverskudd» og svak elprisutvikling. I 2013 forventes det inntekter på nivå med budsjettert. Momskompensasjon Momskompensasjon fra investeringer er prosjektavhengig. I 2013 overføres minimum 80 % av momskompensasjon ført i driftsregnskapet, vedr investeringer til investeringsregnskapet. Når veginvesteringer nedjusteres endres andel momskompensasjon som brukes i drift, og nedjusteres med 0,9 mill. kroner. I tillegg nedjusteres andre investeringer i rapporten slik at total innvirkning er 1,6 mill. kroner. Anslaget kan være noe usikkert. Pensjon Pensjonsselskapene KLP og SPK sender hvert år i september ut nye oppdaterte pensjonsberegninger. Det er mange faktorer i økonomiske forutsetninger og demografiske parametre som innvirker på pensjonskostnaden, slik at endelig beregning for regnskapsåret 2013 kan endre seg. I forhold til mottatt beregning i september ligger vi an til en samlet kostnad for begge ordninger i samsvar med budsjett. Dette bygger bl.a på at lønnsoppgjøret i 2013 ble noe rimeligere enn opprinnelig lagt til grunn. Slik sett er pensjonskostnadene relativt sett høyere enn beregnet. Eksterne finansinntekter Merinntekter på innskudd anslår vi til 2,8 mill. kroner. Utviklingen og eventuell verdijustering på obligasjoner i Sparebank 1 foreligger det ikke opplysninger om før ved årsskiftet. Eksterne finansutgifter Avdrag på innlån blir belastet i henhold til budsjett. Nivået på renteutgifter (innlånsrenter) har sammenheng med utviklingen i markedet, avtaler om sikring av flytende rente samt gjennomsnittlig lånevolum gjennom året. Prognose på renteutgifter i 2013 utarbeidet pr er 3,2 mill. kroner lavere enn budsjettert. Renteutgifter budsjetterer vi vanligvis med en viss reserve, for å møte risikoen for rentestigning. For utfyllende informasjon vises til pkt 5 om fylkeskommunens finansforvaltning. Sak under avklaring Administrativt i fylkeskommunen er det på rapporteringstidspunktet ikke oppnådd avklaring av leieavtaler på kopimaskiner. Disse avtaler er inngått som finansiell leasing og er i strid med innkjøpsavtalen på området. Finansiell leasing anses likt med kjøp, sidestilles med låneopptak og kan ikke inngås uten godkjenning fra Fylkestinget. Totalt for fylkeskommunen er restbeløpet med forbehold om korrigeringer 2,3 mill. kroner eks. merverdiavgift. Vi jobber videre med avklaring og tar sikte på utkjøp av avtalen innen utgangen av Utkjøpet planlegges belastet sentralt og vil føre til reduserte kostnader på virksomhetene fremover og som kan hensyntas i budsjett. 5

6 Tiltak og virkninger av tiltak Det er ikke grunn til å iverksette spesielle tiltak innenfor sentral økonomi i 2013 i forhold til forutsetningene i budsjettet. Aktivitet / produksjon De ordinære økonomiprosesser gjennomføres som forutsatt fra fylkesrådet og i henhold til de administrative økonomirundskrivene I og II for Finansrapportering I henhold til finansreglementet skal vi i driftsrapporten pr. april og september samt i tilknytning til årsregnskapet avlegge finansrapport til fylkestinget. Vi har pr. september 2013 ikke konstatert avvik fra reglementet og viser til punkt Fylkesordfører og fylkesting Sammendrag / konklusjon På dette området har fylkestinget selv vedtatt detaljbudsjetteringen. På sektor fylkesordfører og fylkesting forventer vi et merforbruk i 2013 på 0,2 mill. kroner. Pr er det ubalanse i budsjettet mellom fylkesordfører og fylkestinget (drift). I denne saken foreslår vi en budsjettjustering med overføring av 0,8 mill. kroner fra fylkesordfører til fylkestinget for å avhjelpe på budsjettbalansen. Budsjettkontroll drift Årsakene til ubalansen mellom regnskap og budsjett er sammensatte. Reduserte rammer til drift av fylkestinget i budsjettet er ikke fulgt opp med konkrete tiltak for å få ned utgiftsnivået. Blant annet har praksisendringen med at komitemøter og gruppemøter nå gjennomføres ei uke før fylkestingssamlingene, medført en kostnadsøkning på 0,4 mill. kroner. Lønnsutgifter til fylkesvaraordfører er budsjettert på fylkesordførers budsjett, men belastet fylkestinget da fylkesvaraordfører også er gruppeleder. 3.3 Politisk virksomhet, ledelse og stab Sammendrag/konklusjon Sektoren forventer et mindreforbruk på 3,36 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. 6

7 Budsjettkontroll drift Fylkesrådet Under forutsetning av at midlene på fylkesrådets disposisjonspost blir disponert i løpet av året forventer vi budsjettmessig balanse i driften. På rapporteringstidspunktet sto det igjen 1,2 mill. kroner på disposisjonsposten. Administrasjonssjef På administrasjonssjefens budsjett forventer vi et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner. Administrasjonsavdelingen Fra og med er Eiendomsavdelingen overført fra utdanningssektoren til Administrasjonsavdelingen. Vi forventer at administrasjonsavdelingen får et mindreforbruk i driften i 2013 på ca. 2,6 mill. kroner. Avdelingen har redusert kapasitet som følge av en restriktiv ansettelsespolitikk for å nå krav om reduserte kostnader i budsjett Kommunikasjonsavdelingen Vi forventer et mindreforbruk innen Kommunikasjonsavdelingen på ca. 0,5 mill. kroner i Det planlagte tiltaket Omdømmemåling vil ikke bli gjennomført i 2013 på grunn av kapasitetsmangel. Flere stillinger har til tider ikke har vært besatt. Aktivitet/produksjon Som følge av rammereduksjon i driften i budsjett 2014 har sektoren holdt en restriktiv ansettelsespolitikk siden ressursgjennomgangen i Dette har medført redusert kapasitet i enkelte deler av sektorens virksomhet. Hovedutfordringen for administrasjonsavdelingen er å øke kvaliteten og effektiviteten i de gjennomgående fellesfunksjonene, selv om det samtidig er vedtatt at det skal brukes mindre ressurser på administrasjon. I praksis er det administrasjonsavdelingen som bærer kostnadene for de effektiviseringstiltak som initieres, mens gevinstene hentes i virksomhetene. En konsekvens av dette kan bli at vi ikke klarer å nå vedtatte rammereduksjoner i virksomhetene i takt med kravet om reduserte budsjettrammer. Det har sammenheng med at enkelte omstillingstiltak vil lide under den restriktive ansettelsespolitikken som er ført for å nå vedtatt rammereduksjon i Ros-analyse Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) som ble gjennomført av firmaet Atea avdekket over 100 sårbarhetspunkter i forhold til informasjonssikkerhet, både i forhold til lovmessige krav og trusler i forhold til å opprettholde en effektiv tjenesteproduksjon. ROS-analysen gir et godt utgangspunkt for endringer som må gjennomføres. Administrasjonsavdelingen vil med bakgrunn i analysen gjøre egne vurderinger og iverksette tiltak. Telefoni Det tradisjonelle telefonnettet vil etter hvert erstattes av tale over internett (VoIP) og mobilnett. I løpet av 2013 har vi utredet ny kommunikasjonsløsning for alle fylkeskommunens virksomheter. Valgt løsning vil gi muligheter for å forene behovet for telefoni, deling av applikasjon- og arbeidsflate, video- og telefonkonferanser og lynmeldinger i en løsning. Det er i tillegg mulig å integrere mobiltelefoni. 7

8 Skolebesøk For å følge opp en rapport fra Rambøll, har administrasjonsavdelingen gjennom høsten gjennomført en besøksrunde med de videregående skolene i fylket. Formålet har vært at man gjennom dialog har kommet frem til en rolleavklaring mellom virksomhetene og ADA vedrørende en tydeliggjøring av administrasjonsavdelingens rolle som stabsfunksjon i NTFK. E-handel Innføring av elektronisk handel som innkjøpssystem i fylkeskommunen skal bidra til effektivisering gjennom bedre, enklere og sikrere innkjøp. Dette er en satsing i tråd med regjeringens satsing på snarlig overgang til e-handel. Potensialet for gevinst er knyttet til økt lojalitet til inngåtte avtaler, bedre utnytting av avtaleløsningene, bedre kontroll med avtalevilkårene, enklere administrasjon og bedre grunnlag for inngåelse av nye avtaler. Elektronisk handel skal gi mer effektiv ordre- og fakturahåndtering, færre feil og bedre kontroll gjennom elektronisk sporbarhet. Klarspråk Før sommeren mottok kommunikasjonsavdelingen rapporten «En kartlegging av språket i Nord-Trøndelag fylkeskommune». Prosjektet har som formål å stimulere til et bedre og mer brukervennlig språk i alle fylkeskommunens virksomheter. Vi er den andre fylkeskommunen i landet som gjennomfører en slik satsing. Kommunikasjonsavdelingen har fulgt opp rapporten ved å gjennomføre flere kurs i løpet av høsten, med tips om hvordan ansatte i fylkeskommunens virksomheter kan skrive bedre og mer forståelig. 3.4 Utdanning Sammendrag/konklusjon I sektor Utdanning forventer vi et samlet mindreforbruk i 2013 på 4,8 mill. kroner. Dette stammer i hovedsak fra Avdelingen for videregående utdanning (AVGO) som har et mindreforbruk på 6,5 mill. kroner. For øvrig meldes at skolene er godt i rute med å innarbeide de utfordringer som reduksjon av elevkapasitet har medført. 8

9 Budsjettkontroll drift Virksomhetene peker i sine rapporter på generelt stramme rammer og utfordringer med å dekke inn innstramminger som følge av redusert elevkapasitet. Virksomhetene sparer der de kan og benytter bl.a. sammenslåing av klasser, stram styring av innkjøp og reduksjon av vikarbruk for å holde budsjettene. De fleste som har fått redusert elevkapasiteten melder at de har klart å redusere lærerbruken i takt med det reduserte elevtallet. De som har fått økt sin elevkapasitet melder om noe romsligere rammer. Avdeling for videregående opplæring - AVGO AVGO forventer å ha et mindreforbruk på 6,5 mill. kroner ved årets slutt. Mindreforbruket skyldes i hovedsak innsparinger på tilbudsstruktur, gjennomføringsmidler som brukes i skoleåret 2013/14 og utsettelse av tiltak i regi av Oppvekstprogrammet. Avdelingen har merforbruk innenfor lederutdanning, lærlingetilskudd, fag- og svenneprøveavvikling på totalt over 4 mill. kroner. Oppvekstprogrammets mindreforbruk på 3,5 mill. kroner og mindreforbruk av gjennomføringsmidler er planlagt gjenbevilget i Meråker videregående skole Vi forventer et merforbruk på 1 mill. kroner i 2013 som er identisk med det gjenbevilgede merforbruket fra Skolen arbeider med å optimalisere elevtallet og har søkt om å få utvidet landslinjekapasiteten fra 70 til 90 elever. Det er også iverksett tiltak som bl.a. innebærer reduksjon av bemanning ihht. nye elevtall, samt tiltak for å få ned leiekostnadene. Ole Vig videregående skole Vi forventer et merforbruk på 0,5 mill. kroner i Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere skolens kostnader og det vil bli iverksatt ytterligere tiltak for å komme i balanse. Av tiltak som er gjennomført nevnes reduksjon av skrivere/kopimaskiner og antall utskrifter/kopier, redusert antall årsverk bibliotek og merkantil bemanning, reduksjon i spesielt tilrettelagt opplæring og sammenslåing av grupper. Innkjøp av læremidler holdes på et minimum. Det gjennomføres tiltak for å redusere energiforbruk. Reduksjon av vikarutgifter planlegges, samt reforhandling med kommunen om leie av svømmehall. Dersom forhandlinger ikke fører frem vil leieforholdet bli avviklet. Levanger videregående skole Vi forventer å komme ut med et mindreforbruk på ca.1 mill. kroner ved årets slutt. Grunnen til dette er at faglige nettverk har ubrukte midler på rundt 0,5 mill. kroner. Flere av skolens avdelinger har ubrukte midler som man planlegger å benytte i Disse midlene blir gjenbevilget internt. For øvrig har skolen så langt, holdt en stram linje og gjort betydelige prioriteringer for å unngå merforbruk. Inderøy videregående skole Vi forventer et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner i Skolen har fokus på fornuftig ressursbruk og sparer der det er mulig. Skolen er avhengig av et stramt løp for å nå opplæringsmålene og for å holde seg innenfor tildelte økonomiske rammer. 9

10 Steinkjer videregående skole Vi forventer et merforbruk på 1 mill. kroner ved utgangen av året, etter at ikke-tallfestede tiltak er iverksatt. Salderingsutfordringene var på 9 mill. kroner. I det inngikk økte leiekostnader for Steinkjerhallen, samt trekk i driftsrammen grunnet redusert elevtall. Antall lærerårsverk er redusert i takt med nedgangen i elevtall. Det er også foretatt betydelige bemanningsreduksjoner innenfor ledelse/stab og støttetjenester. Kutt innenfor følgende områder er foretatt: Interne avdelingers driftsrammer, utstyrsmidler (driftsbudsjettet), midler til IKT og energi/oppvarming. Helårs effekten av disse tiltakene er noe usikker. Lokaler ved skolen skal leies ut til eksterne leietakere, som følge av at skolen har tatt i bruk nye lokaler i Steinkjerhallen. Så langt har skolen ikke sikret leieinntekter for alt arealet. Olav Duun videregående skole Vi forventer et merforbruk i 2013 på 0,4 mill. kroner. Merforbruket har sin årsak i ikke budsjetterte merutgifter på husleie/kapitalkostnader vedr Namsoshallen. Fylkeskommunen har solgt til Namsos kommune den forskutterte utbyggingen i 2008, av undervisningslokaler i Namsoshallen. Avtalt salgssum var 11,1 mill. kroner. Innleie av arealet til skolen koster 0,4 mill. kroner, og foreslås tilført skolen. Helårskostnaden er 0,7 mill. kroner. Avtalen løper t.o.m. år Grong videregående skole Vi forventer et merforbruk på 0,5 mill. kroner etter tiltak. Skolen har iverksatt følgende tiltak: Mindre ressurser til ledelse der bl.a. en avdelingslederstilling er fjernet. Llærer-/assistentressurser er redusert med ca. 3,5 årsverk. Vikarbruk søkes refundert. Det er streng behovsvurdering ved innkjøp. Kurs og reisevirksomhet er redusert så mye som mulig. Øvrige virksomheter Virksomheter som ikke er nevnt spesifikt beregner å gå i balanse ved årets slutt. De fleste har iverksatt tiltak for å nå dette målet. Ytre Namdal videregående skole påregner å benytte fond for å komme i balanse. Finansiering av leie undervisningslokaler og båtoppstillingsplass Skjånesbrygga fra Midt Norsk Havbruk Skjånesbrygga ble i 2011 solgt fra Fylkeskommunen til Midt-Norsk Havbruk for 4,2 mill. kroner. Dette området leies tilbake til Fylkeskommunen for 0,6 mill. kroner årlig. Når brygga ble solgt var det forutsetningen at Ytre Namdal vgs skulle få kompensert sine økte leiekostnader som følge av dette. Ytre Namdal vgs og fagskolen har fra før fått tildelt 0,3 mill. kroner til å dekke husleie knyttet til de leide lokalene. En trenger derfor en tilleggsbevilgning på 0,3 mill. kroner for å dekke hele leiebeløpet. Dette innarbeides i budsjettet for 2014 og økonomiplan 2014 til ,15 mill. kroner i budsjett på husleie overføres fra Ytre Namdal Fagskole for 2013 og 0,136 mill. kroner overføres fra sentrale midler. Salg av Vonheim Tilbakeføring av driftsmidler til Leksvik vgs Vonheim ble solgt 1 august Med bakgrunn i at kjøpet av Vonheim i sin tid ble delvis finansiert med driftsmidler fra Leksvik vgs, blir nå disse midlene tilbakeført til skolen. Det dreier seg om 0,63 mill. kroner. 10

11 Tiltak og virkning av tiltak Skolene har iverksatt tiltak i forbindelse med redusert elevkapasitet og melder at de er godt i rute med å tilpasse ressursbruken til dette. For øvrig praktiserer de fleste sammenslåing av grupper der det er mulig, samt at det fortløpende vurderes bemanning i forhold til behovet. Behovet for innkjøp av læremidler og annet vurderes nøye, og reisevirksomheten holdes på et minimum. Aktivitet/produksjon Virksomhetene melder generelt om at produksjonen går som forutsatt, tar sikte på å opprettholde denne og styre mot budsjettbalanse. 3.5 Tannhelse og Folkehelse Sammendrag/konklusjon Prognosen for året som helhet er et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner. Innen folkehelse forventer vi et mindreforbruk på 1,2 mill. kroner, og innen tannhelse et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Budsjettkontroll drift Tannhelse Merforbruket pr på 0,8 mill. kroner til utstyr, inventar og renovering av klinikker, vil bli dekket av midler fra driftsfond. Utgifter til opplæring er 0,5 mill. kroner mer enn budsjettert og som dekkes av ekstrabevilgning til kompetansetiltak. Det er et mindreforbruk til lønn på 1,3 mill. kroner, og et mindreforbruk på kjøp av tjenester på 1,3 mill. kroner. Dette balanseres omtrent av 2,2 mill. kroner mindre i honorarinntekter og 0,6 mill. kroner mindre i fødselspengerefusjon enn budsjettert. En del årlige husleieutgifter og andre driftskostnader ved noen av klinikkene betales først i siste kvartal slik at årets resultat forventes å være et merforbruk på ca 0,5 mill.kroner. Folkehelse Området Folkehelse har pr et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. Avviket skyldes periodisering, først og fremst gjelder dette overføringer og tilskuddsposter. Vi disponerer 1,5 mill. kroner til sektorovergripende arbeid. Dette skal finansiere prosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i perioden Ubrukte midler vil ved utgangen av året fremstå som et mindreforbruk på anslagsvis 1,2 mill. kroner. Med unntak av dette, forventer vi balanse for året som helhet. 11

12 Tiltak og virkning av tiltak For å øke honorarinntjening, vil behandling av betalende pasienter bli prioritert høyere i siste kvartal. Aktiviteter/produksjon Målet er et tjenestetilbud til det prioriterte klientell på nivå med foregående år, samtidig som vi skal utjevne ulikheter mellom grupper og geografiske områder. Så langt det er mulig, styres fordeling av personellressurser etter dette. Hovedutfordringen er at nevnte mål for prioriterte pasienter skal oppfylles samtidig med at inntektene fra betalende pasienter må økes. Hittil i år er omfanget av behandling av prioriterte pasienter som planlagt, mens honorarinntjeningen er lavere enn budsjettert. 3.6 Fagskolene Sammendrag / konklusjon Sektor Fagskolene går mot et samlet mindreforbruk på ca. 1,7 mill. kroner. Dette mindreforbruket stammer i hovedsak fra Fagskolene felles. Budsjettkontroll drift Fagskolene felles Ansvarsområdet omfatter blant annet utgiftene til sekretariatet samt styret for fagskolene. Mindreforbruket skyldes at rammene ved enkelte fagskoler er redusert grunnet manglende oppstart av klasser. Det er tilført Fagskolene felles. To klasser ble utsatt grunnet manglende NOKUT-godkjenning og en klasse ble utsatt grunnet liten søknad. Vakanse i forbindelse med skifte av administrasjonspersonell har også redusert lønnsutgifter og aktivitetsnivå. Noen oppgaver er som følge av dette forskjøvet til Det legges opp til at mindreforbruket på 2,2 mill. kroner blir kan disponeres i 2014, hvorav 0,6 mill. kroner avsettes til fond. Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole melder et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Situasjonen for Steinkjer fagskole er den samme som under driftsrapport 1/2013 med et merforbruk på 0,5 mill. kroner fra De tiltak som vi der foreslo har ikke hatt noen virkning. I skoleåret 2013/14 har skolen gått til det skritt å benytte innleide forelesere i stedet for å benytte egne ressurser. Så langt har vi ikke maktet å spare inn merforbruket. 12

13 Ytre Namdal Maritime fagskole Fagskolen som helhet melder ikke om avvik i forhold til budsjett. Nautisk linje: Den gode utviklingen som startet i 2012 har fortsatt og nautisk linje har et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets utløp. Hovedårsaken til mindreforbruket er at det i vintersesongen 2013 ble kjørt kurs som har gitt merinntekt på ca. 0,4 mill. kroner. Samme høye kapasitet og like høy aktivitet på kurssiden kan vi ikke forvente fremover. Forøvrig pekes på tiltak som sammenslåing av grupper i fag der det har vært mulig, samt en generell nøktern holdning til det daglige forbruk. Mere normalisert forbruk ut resten av året forventes. Sikkerhetssenteret: Sikkerhetssenteret er fra omorganisert til aksjeselskap under navnet Sikkerhetssenteret Rørvik AS (SSR AS). Resultatet pr innenfor fagskolens organisering, er et underskudd på 0,5 mill. kroner. Fra og med september er alle inntekter ført på SSR AS, mens kostnadene for september og noe i oktober, 0,7 mill. kroner, er ført på fagskolen. SSR AS skal ihht. avtale dekke alle kostnader som påløper i september og oktober. I tillegg vil det bli forhandlet om noen av kostnadene fra juli og august også skal dekkes. Husleiebudsjett kr 0,15 mill. kroner for siste termin 2013 vedr leie Skjånesbrygga overføres til Ytre Namdal vgs. Vi viser til kap 3.4.foran. Øvrige fagskoler De øvrige fagskolene forventer en drift i økonomisk balanse i Både Stjørdal fagskole og Levanger fagskole opplever trange økonomiske rammer og beskriver driften som nøktern. Aktivitet/ produksjon Produksjonen som planlagt i sektoren med unntak av at: Merkantile fag ved Ytre Namdal fagskole og boreriggoperatør ved Stjørdal fagskole ble ikke igangsatt høsten Kjemi med fordyping innen prosessteknikk og matteknikk ved Levanger fagskole ikke ble igangsatt høsten

14 3.7 Regional utvikling Sammendrag Innenfor sektor Regional utvikling forventer vi totalt sett å være innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Sektoren består i tillegg til lønnsutgifter for ansatte, overføring av driftsstøtte til bl.a. regionråd, reiselivsaktører, samt forvaltning av statlige støtteordninger og budsjettmidler for å ivareta mindre utviklingsoppgaver. I tillegg er det budsjettert med konsesjonskraftinntekter på 6,7 mill. kroner. Vi forventer at lønnsutgiftene på sektoren ligger innenfor budsjettrammen, og har tatt høyde for utbetaling av driftsstøtte i hht til budsjett. Det er noe usikkerhet omkring nivået på budsjetterte konsesjonskraftinntekter, men nye prognoser tilsier at inntektene blir i hht budsjett. Endelig sluttoppgjør fra NTE blir klart på nyåret Regionalt utviklingsfond Regnskapsmessig vil det bli balanse i regionalt utviklingsfond. Eventuell overskridelse vil finansieres ved bruk av sektorens disposisjonsfond. Aktivitet/ produksjon Det er gjenbevilget om lag 11,8 mill. kroner fra 2012 til prosjekt i sektoren. Storparten av dette gjelder forskyving av prosjektaktivitet, og bl.a. en bevilgning til forprosjekt «elektrifisering av Trønderbanen/ Meråkerbanen» på 10 mill. kroner (FT-sak 48/12.) Aktiviteten i prosjektet blir utsatt til Prosjektmidlene på 10 mill. kroner vil derfor avsettes disposisjonsfond, for bruk i Driftsrammen ble ved budsjettbehandlingen i 2013 styrket med 5 mill. kroner til etablering av et gründerfond, også benevnt tidligfasefond. I løpet av høsten er Tidligfasefond i NT A/S opprettet. Midlene overføres fra drift til investering, da kjøp av aksjer skal føres i investeringsregnskapet. Regionalt utviklingsfond Det er et gap mellom tilgjengelige midler og ubehandlede søknader. Det er nødvendig med en stram virkemiddelforvaltning ut året. Tiltak og virkning av tiltak Det er ikke ventet iverksatt spesielle tiltak for Regional utvikling, utover avsetning/ bruk av sektorens disposisjonsfond. 14

15 3.8 Samferdsel Sammendrag Innen sektor Samferdsel forventer vi et merforbruk på om lag 4,8 mill. kroner som er innenfor bilrutetjenester/ kollektivtransport. Innenfor fylkesveg drift/ vedlikehold melder Statens vegvesen om et forbruk i henhold til revidert budsjett. Budsjettkontroll drift Div. felleskostnader Prognosen for felleskostnadene er et mindreforbruk. Stor aktivitet med løyver har gitt en høyere gebyrinntekt enn budsjettert. Bilruter Bilruter er prognostisert til å gå med et overforbruk på 8 mill. kroner i Det er noe usikkerhet i prognosen knyttet til refusjon for skoleskyss fra kommunene. Vi har ikke ferdigforhandlet kontrakt med en av aktørene, og utviklingen av drivstoffprisen. I prognosen for refusjon fra kommunene er det tatt utgangspunkt i refusjonen for første halvår, korrigert for antall skoledager og takstøkning andre halvår. Inntektene ser ut til å bli noe lavere enn budsjettert. På utgiftssiden er budsjettavviket prosentvis størst på Transport elever/klient VGS (taxi) med 59 %. Denne posten er de to siste skoleårene økt med 38 % og 32 %. Dette kan sees i sammenheng med en liten økning i antall elever og reduserte utgifter til skysstilskudd. Stadig færre elever ønsker å kjøre egne kjøretøy til skolen, for så å motta skysstilskudd. I stedet benyttes ordningen med taxi, der det ikke går skolebuss. I kroner er budsjettavviket størst på kjøpte tjenester, dvs. skoleskyss med buss, ordinær rutedrift og deler av bestillingstransporten. Disse tre som til sammen utgjør 90 % av budsjetterte utgifter til bilruter er prognostisert til et overforbruk på 4,4 mill., 2 % over budsjett. Fylkesvegferjer Prognosen for fylkesvegferjer er et mindreforbruk på omkring 2,9 mill. kroner. Tettere avtaleoppfølging har bidratt til kostnadsbesparelser. Vi har en framtidig kostnad som vi ikke vet størrelsen på ennå. Ferjeoperatøren Norled har stevnet Nord-Trøndelag fylkeskommune m.fl. for å få riktige kompensasjonsnivå som følge av innføring av økt rabattsats og innføring av nasjonalt ferjekort i riksvegferjedriften som vi overtok fra Statens Vegvesen etter forvaltningsreformen. Utredningskostnader på kroner som forberedelser til saken kan komme på årets budsjett. Båtruter Prognosen for båtruter er et mindreforbruk på omkring 1,9 mill. kroner. Tettere avtaleoppfølging har bidratt til kostnadsbesparelser. Vi har to uavklarte kostnader med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Den ene er kostnader i forbindelse med 15

16 anbudsprosessen for sambandet Vanvikan Trondheim. Denne kan bli avklart i år og vil bli belastet årets budsjett, pris til kroner. Den andre er kostnader forbundet med etablering og drift av ny hurtigbåtterminal og tankanlegg på Brattøra i Trondheim. Her er ikke kostnadene kjent ennå. Tilrettelagt transport og prosjekt med bestillingsreiser Prognosen for TT- transport viser et merforbruk på 1,6 mill. kroner. Nord-Trøndelag fylkeskommune er et forsøksfylke som mottar tilskudd fra Samferdselsdepartementet for å se på organisering av ordningen med tilrettelagt transport for personer som av ulike årsaker ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Prosjektet har som målsetting å se på muligheten for å samordne bestillingstransport med tilrettelagt transport. Tilbudet til de ordinære TT brukerne ble kuttet fra første januar 2013 etter overforbruk i Prognosen for TT-transport separat viser at vi vil holde oss innenfor budsjett i Overforbruket er knyttet til bestillingstransporten. Fylkesveg drift og vedlikehold kr Bevilgning Justering Til disp. Prognose Avvik Totalt Budsjettet er justert/økt med 11,25 mill. kroner, derav er 8,25 mill. kroner skjønnsmidler til dekning av naturskade på fylkesveg, og gjenbevilgning av 3 mill. kroner fra mindreforbruk i Prognosen tilsier et forbruk på disponible midler 290,296 mill. kroner. Følgende skal utføres: Driftskontrakter, avsatt 183,8 mill. kroner Asfalt og oppmerking, avsatt 67,4 mill. kroner Trafikksikkerhet, avsatt 2,5 mill. kroner Bruvedlikehold, avsatt 21,2 mill. kroner Andre kontrakter (skilt, veglys og grøntanlegg, ferjekaier), avsatt 15,5 mill.kroner Det vises til egen driftsrapport fra SVV. Tiltak og virkning av tiltak Vi forventer ikke balanse før i Gjenbevilgningspraksis tilsier at det skisserte merforbruket innarbeides i produksjonen i Det vil bli vurdert ytterligere kutt dersom det viser seg at dette ikke er nok. Aktivitet/ produksjon Utvidet produksjonskontroll med leverandørene har vært et kostnadsbesparende tiltak i Det er i tillegg i løpet av året kuttet en del av produksjon som ikke er lovpålagt skoleskyss, men likevel hatt en økning i produksjonen som en følge av økning i skoleskyss og overtakelse av ruter som tidligere er blitt betjent med busser fra Sør-Trøndelag. Det har vært en forskyvning av produksjonen fra nord til sør i 16

17 fylket i tråd med befolkningsutviklingen. Nå er det en svært liten andel igjen av transporten som ikke er en del av skoleskysstilbudet. Det er bestillingsrutene, noen få lokalruter, deler av bybuss trafikken i Namsos, Steinkjer og Levanger, Pendelen og et par bygderuter i Stjørdal. Alle disse rutene er under vurdering. Kommunene med det beste tilbringerrutetilbudet, har fått brev der vi ber om hjelp til å prioritere avgangene. Arbeidet med å utvikle et mer helhetlig kollektivtransporttilbud tilpasset til Nord- Trøndelag er videreført. Her har det vært en liten vridning fra tilskuddsbasert ruteproduksjon med buss, til bestillingstransport. Tilbudet med bestillingstransporter er fortsatt høyt verdsatt av publikum og vi ser ut til å få en kostnadsvekst på 17 % på bestillingstransport. 3.9 Kultur Sammendrag Innenfor sektor Kultur forventer vi å være innenfor budsjett for Budsjettkontroll drift Foruten produksjon av musikktjenester, består kultursektoren i hovedsak av lønnsog tilskuddsposter. Regnskapsmessig legger vi opp til at tilskuddsrammen vil være disponert, da vi ikke forbruker mer enn budsjettert ramme. Musikk i Nord-Trøndelag melder om inntektssvikt på ca 0,7 mill. kroner som følge av at en kommuneavtale ikke er realisert, men tiltak og omprioriteringer gjør at vi styrer mot balanse ved årets slutt. Tiltak og virkning av tiltakene. Noe omprioriteringer innenfor sektoren, bruk av disposisjonsfond, samt uforutsatte inntekter gjør at vi forventer balanse. Aktivitet/ produksjon Administrasjon, Midt-Nordensamarbeidet, Kunstformidling og Kunstproduksjon Består i hovedsak av 50% lønnsutgifter til leder, i tillegg til tilskuddsposter som er fast på budsjettet. I forbindelse med mindreforbruket på Kultur i 2012, ble det gjenbevilget 2,225 mill. kroner til et produksjons/ frivillighetsfond med oppstart i Det har blitt en forskyving i oppstarten på prosjektet, og dette avsettes til disposisjonsfond, for anvendelse når aktiviteten blir som forutsatt. Kultur-forvaltning Kultur - forvaltning består av tjenestene kulturminnevern og museum. Innenfor funksjonsområdet ligger i hovedsak lønnsutgifter og tilskudd til andre. Aktiviteten siste periode er i hovedsak knyttet til ordinær drift, feltarkeologitjenesten og kommuneprosjektet i Indre Namdal. Videre er rådgivingstjenesten innen kulturmiljøforvaltningen styrket med en 60 % stilling. Den nye 17

18 bygningsvernrådgiveren skal styrke arbeidet med Sør-Gjæslingan, som nylig er fredet som kulturmiljø, og øvrige fredete bygg i Namdalen. Feltarkeologitjenesten forutsettes egenfinansiert, og det jobbes med rutiner for å få dette på plass. Kultur - idrett og frivillighet. Funksjonsområdet består av tjeneste idrett, andre kulturaktiviteter, barne- og ungdomsarbeid og kulturbygg- og anlegg. En stor del av funksjonsområdets stillingsressurs går med til saksbehandling av spillemidler. Nord-Trøndelag har for 2013 en godkjent søknadssum på ca 190 mill. kroner, som har ført til en tildeling på omlag 42 mill. kroner i spillemidler til idrettsanlegg. Følgende prosjekt gjennomføres på funksjonsområdet og er godt i rute: «Turløypemerking Trøndelag» og «Universell Utforming». I tillegg jobber vi med handlingsplan for frivillighet, idrett og friluftsliv, som skal vedtas i fylkesrådet i løpet av året. Formidling Funksjonsområdet består av bibliotektjenester, kunstformidling, den kulturelle skolesekken, unginfo og kulturnett. Arbeidet med DKS har gått som planlagt. Prosjektet DKS som utviklingsaktør er koblet mot Vrimmel, og dette gjennomføres som planlagt i høst. Arbeidet med årsmålene for bibliotekområdet går som planlagt. Prosjektene «Litteraturhus Nord-Trøndelag» og «Nord-Trøndelag leser» har hhv ført til utmerkelse som årets bibliotekprosjekt 2012 og utgivelse av «Den første boka mi». Holdningskampanjen om høytlesing for barn er godt i gang og fjernlånsvirksomheten videreføres i samme omfang som tidligere. Forlengelse av fraktavtalen krever mer ressurser enn tidligere, og omdisponering innenfor området er nødvendig for å komme i mål. Det arbeides med ny modell for fjernlån og koordinering av lånesamarbeid, dette i forbindelse med ny biblioteklov. Musikk i Nord-Trøndelag Vi har foretatt organisatoriske tilpasninger fra Musikktjenesten og Den Kulturelle skolesekken er slått sammen til en funksjon under fylkeskultursjefen. Budsjetteknisk vil endringene skje fra og med 2014, for å sikre kontinuitet i regnskapet i Musikk i Nord-Trøndelag hadde et merforbruk i 2012 på ca 0,3 mill. kroner, som er innarbeidet i driften i Vesentlig del av egenproduksjonsvirksomheten gjenstår, bl.a. Vrimmel-festivalen i Midtre Namdal. Erfaring tilsier forbruk ihht budsjett. Uforutsette utgifter kan oppstå gjennom prosjektperioden. Vi har avdekket uforutsatte utgifter og i tillegg en inntektssvikt på ca 0,7 mill. kroner som følge av at en kommuneavtale ikke er realisert. Tiltak i form av interne omprioriteringer, bruk av disposisjonsfond, samt mottatte, uforutsatte inntekter i løpet av året, gjør at Musikk i Nord-Trøndelag likevel styrer mot balanse i

19 3.10 Kontroll og tilsyn Sammendrag/konklusjon Kontroll og tilsyn er kontrollutvalgets budsjettområde. Det forventes et mindreforbruk for året på 0,4 mill. kroner. Budsjettkontroll drift Kontroll og Tilsyn har en revidert budsjettramme på 5,464 mill. kroner, etter at gjenbevilgning av mindreforbruk fra 2012 med 0,762 mill. kroner ble inndratt. Hovedpostene på utgiftssiden er overføringer til KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Økte utgifter til KomRev Trøndelag IKS 0,220 mill. kroner og reduserte utgifter til KomSek Trøndelag IKS med 0,066 mill. kroner er dekket innenfor eget budsjett. Økonomien i sektoren er oversiktlig. Aktivitet, produksjon Det vises til kontrollutvalgets møteaktivitet, organisasjons- og interne kompetansetiltak. 4 Nærmere om investeringer 4.1 Administrative investeringer Innenfor administrative investeringer er netto ramme i ,5 mill. kroner inneværende år. Noen av investeringsprosjektene er forskjøvet til neste år og omtalt i Budsjett og økonomiplan Årets investeringsutgifter estimeres til 1,5 mill. kroner. Investeringsbudsjettet i sektoren reduseres med 5 mill. kroner i 2013 og rebevilges i IT-strategi - NanoLearning NanoLearning er basert på en serie læringssnutter med varighet på 2-5 minutt som ligger ute på nettet. Dette er et ledd i arbeidet med å heve kompetansen til alle ansatte. En rekke læringssekvenser finnes på internett. Dessuten kan legge ut egne læringssekvenser i stedet for å holde egne kurs. Tiltaket vil dermed ha en miljøgevinst for fylkeskommunen. Forventet investeringsutgift 2013 er 0,5 mill. kroner. Økonomisystem Agresso I løpet av høsten oppgraderer økonomiavdelingen økonomi-systemet Agresso. Ny løsning vil gi muligheter for at flere arbeidsoppgaver kan gjøres på webapplikasjonen. Oppgraderingen har bl.a vært nødvendig for å unngå økte lisenskostnader på 0,3 mill. kroner årlig. Forventet investeringsutgift 2013 er 0,4 mill. kroner. Oppgradering 360 Ny modul «Politisk Agenda» for enklere publisering av saker og utvalg tas i bruk. Oppgradering er også nødvendig for at de seks samarbeidende fylkeskommunene skal være noenlunde i takt. Kostnaden er beregnet til 0,6 mill. kroner. 19

20 4.2 Investering i utstyr tannhelse Utstyr tannklinikker Dette gjelder i hovedsak kjøp av uniter (tannlegestoler med utstyr). I 2013 er det kjøpt nytt utstyr på Verdal og Snåsa i forbindelse med ombygging og utvidelse av disse klinikkene Digital røntgen Bevilget budsjett til prosjektet er til sammen 3 mill. kroner som er fordelt over årene Prosjektet er på det nærmeste fullført innenfor tildelt budsjettramme Utstyr/inventar hovedklinikk Guldbergaunet Bevilgning til utstyr og inventar hovedklinikk Guldbergaunet er 4 mill. kroner. Nytt kostnadsoverslag for påløpte og gjenstående investeringer i inventar og utstyr er 6 mill. kroner. Det tas sikte på å dekke dette gjennom omdisponering Ombygging klinikklokaler Steinkjer I 2010 ble det bevilget 6 mill. kroner til prosjektet. Steinkjerhallen as som eier har tatt alle investeringskostnadene i bygget. Det er gjenstående behov på 2 mill. til utstyrsinvesteringer på hovedklinikken på Guldbergaunet. I løpet av 2013 har vi renovert klinikken på Verdal og Levanger med til sammen ca. 1 mill. kroner. Det legges opp til at 3 mill. kroner av bevilgningen på 6 mill. omdisponeres for å dekke disse formålene. Resterende bevilgning på 3 mill. kroner behandles i budsjett og økonomiplan Ombygging klinikklokaler Grong Ombygging er nå under planlegging og det har påløpt utgifter til arkitekt. Det vil bli behov for investeringer i utstyr og inventar som det ikke er bevilget særskilte midler til, men vi har foreløpig ikke kostnadsoverslag. Kostnad i år blir 0,5 mill. kroner. Resterende midler, 3,5 mill. kroner, behandles i budsjett og økonomiplan Investering i videregående skoler Salg av Eiendom Utgifter i forbindelse med forberedelse til salg, reguleringsplanarbeid og taksering - Prognose ved årets slutt 0,7 mill. kroner. Vi foreslår dette dekket av kapitalfondet i påvente av fremtidig salg. I 2013 er det budsjettert med 25 mill. kroner i salgsinntekt på ansvar Forutsetningene for salg er endret, og er justert ned til mellom mill. kroner med gjennomføring i Dette skyldes i hovedsak problematikk omkring avhending av formålsbygg der vi ikke eier grunnen selv. I saken foreslås følgende endringer i investeringsbudsjettet vedr. salg av eiendom, ref pkt 4d i saksfremstillingen: 20

21 Sektor Prosj. Beskrivelse Red. innt. / økt utg. Red. utg. / økt innt Salg av eiendom Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Salg av eiendom Energi og miljøinvesteringer Årets bevilgning, 12 mill. kroner benyttes i sin helhet til sluttføring av nye og tidligere igangsatte EMI-tiltak ved flere videregående skoler. Prognose ved årets slutt: i henhold til budsjett. Ytre Namdal vgs, nybygg I forhold til prognose totalentreprise gjenstår utbetaling ca. 5,3 mill. kroner. Prognose ved årets slutt: merforbruk på 0,4 mill. kroner dekkes av mindreforbruk i andre eiendomsprosjekt. Ytre Namdal vgs byggetrinn 2 Utvidelse parkeringsplass Arbeidene er utført. Asfaltering må tas på neste års budsjett. Prognose ved årets slutt: i henhold til budsjett. Steinkjer vgs Bussoppstilling/parkering Forarbeider i forbindelse med etablering av prosjektet Budsjett kommer i 2014 Prognose ved årets slutt: merforbruk på 0,3 mill. kroner - dekkes av mindreforbruk i andre eiendomsprosjekt. Eiendom Prosjektadministrasjon Innleid prosjektledelse Steinkjerhallen ca. 0,312 mill. kroner overføres til drift hvor inntekt er bokført. Videre vil regnskap og budsjett omposteres i henhold til tilhørende prosjekt. Prognose ved årets slutt: mindreforbruk på 0,3 mill. kroner omdisponeres til andre eiendomsprosjekt. Universell utforming Årets bevilgning, 4 mill. kroner benyttes i sin helhet til tiltak ved flere videregående skoler. Prognose ved årets slutt: i henhold til budsjett. Tiltak: Inngangsparti Grong vgs prognose kroner Skilting Olav Duun vgs, Meråker vgs m.fl. prognose kroner Ny adkomst og HCWC kantina Mære lbs prognose kroner Utskifting av heis ved Ole Vig vgs prognose kroner Meråker vgs Nytt arkivrom Behov for nærarkiv er ikke løst gjennom skolesaken. Vi jobber med å finne løsning innenfor eksisterende bygningsmasse som genererer et mindre tiltak. Prognose ved årets slutt: i henhold til budsjett. Inderøy vgs Campus Inderøy oppvekst- og kultursenter 21

22 Vedtak i FT desember vedr. skole- og tilbudsstruktur vil være avgjørende for igangsetting av byggesaken med eventuell oppstart våren Ca. 1,1 mill. kroner er gjenstående utbetaling i forhold til medgått arbeid og fremleggelse av totalentreprisetilbud. Prognose ved årets slutt: mindreforbruk på 22,6 mill. kroner Budsjett nedjusteres, ref pkt 4d i saksfremstillingen. Mære landbruksskole nye mellombygg Prosjektet er fullført og overtatt. Prognose ved årets slutt: i henhold til budsjett Steinkjer vgs trinn 2 Ferdigstilling bygg E, C2 og fullføring utomhus Bygningsmessige arbeider ved bygg E utføres av skolens avdeling for Bygge- og anleggsteknikk. Fremdrift må tilpasses undervisningen. Når det gjelder tekniske fag etableres det nå elektrisk fordeling med belysning, samt varme i bakken mellom miljøstasjon og inngang bygg A. Bygg C2 er ferdigstilt og tatt i bruk. Utomhus ved bygg C er tatt i bruk. Prognose ved årets slutt: merforbruk på ca 0,8 mill. kroner dekkes av mindreforbruk i andre eiendomsprosjekt. Olav Duun vgs byggetrinn 2 Prosjektet er bygningsmessig avsluttet og overtatt. Det pågår avsluttende arbeider knyttet til utomhus. Prognose ved årets slutt: Et noe usikkert mindreforbruk på ca 3,8 mill. kroner Av dette omdisponeres 1,2 mill. kroner til merforbruk i andre eiendomsprosjekt. 4.4 Veginvesteringer Vedtatt budsjett for veginvestering er 372,409 mill. kroner. (etter justering i FT I/2013). Prognosen viser pr.d.d. et forventet forbruk på 349,956 mill. kroner, som er et mindreforbuk på 22,4 mill. kroner. Hovedårsaken til ytterligere mindreforbruk i hht opprinnelig budsjett, er manglende godkjente reguleringsplaner for flere gang- og sykkelvegprosjekt og trafikksikkerhets- og kollektivtiltak. Lov- og forskriftsbestemmelsene om at investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme, kommer i konflikt med oppfyllelse av fylkesvegplanen i perioden , hvis nedreguleringen ikke hensyntas videre i økonomiplanen kr Tiltak Overført Bevilgning Justering Til disp. Prognose Avvik Q310 Strekningsvis omlegging Q320 Mindre utbedringer Q324 Forsterkning 10 t asfalt Q325 Bruer Q326 Punktvis forsterkning Q327 Flaskehalser/Andre tiltak Q330 Gang- og sykkelveger Q340 Trafikksikkerhetstiltak Q350 Miljø- og servicetiltak Q360 Kollektivtiltak Q370 Planlegging Q410 Rassikring Totalt

23 Prosjektene er kommentert pr. bevilgningskode/type tiltak i egen vedlagt rapport fra SVV. 5. Fylkeskommunens finansforvaltning 5.1 Finansaktiva, likviditet Innledning Fylkeskommunens finansforvaltning er regulert av gjeldende finansreglement, fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av (Kommunal- og regionaldepartementet), gjeldende fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. I tilknytning til finansreglementet har vi utarbeidet oppdatert rutine, og rapporteringen i henhold til denne driftsrapporten tar hensyn til denne. Innskudd og plasseringer Plasseringer av ledige midler er ikke endret siden siste driftsrapportering og er pr : Løpende innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,5 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 45,3 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Sum bankinnskudd varierer noe gjennom året, og var samlet pr på 474,2 mill. kroner inklusive fonds, men eksklusive avsetning skattetrekk. Hovedposten innenfor fonds er regionalt utviklingsfond. Bundne fondsmidler finansierer tilskudd og annen innvilget bruk av slike midler gjennom året. Konsernkontoens likviditetsbilde (driftslikviditet) må derfor vurderes sammen med disse. Nivået for likviditeten gjennom året vil variere noe sammenlignet med budsjett. Dette må spesielt ses i forhold til framdriften i investeringsaktiviteten og tidspunktet for opptak av nye lån. Likviditeten pr er tilfredsstillende, men noe lavere enn budsjettert likviditet. Likviditeten så langt i 2.halvår er lavere enn 1.halvår, noe som er likt med Tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner har ikke vært benyttet i inneværende år. Den konkrete utviklingen i likviditeten for fylkeskommunens konti eks. skattekonto, kan illustreres som følger (tall i 1000 kr.): 23

24 Grafen viser virkelig likviditet pr , sammenlignet med likviditetsbudsjett 2013 og reelle tall for 2011 og Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 45,3 mill. kroner i balansen pr , var pr innenfor denne grensen. Det har for øvrig ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker og ut fra det faktum at avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor). Denne var på 1,75 % ultimo september Låneporteføljen Rapport 2.tertial 2013 pr 31. august Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Sammensetning av låneporteføljen. Fylkeskommunens samlede lånevolum utgjør ved utløpet av 2. tertial mill. kroner. Lånene kommer fra følgende kilder: Långiver 31.aug.13 Kommunalbanken KLP 250 Verdipapirmarkedet 409 (i mill.)