Drangedal kommune. Årsmelding



Like dokumenter
Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

ÅRSBERETNING Vardø kommune

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Årsregnskap Resultat

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Formannskap Kommunestyre

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Årsmelding 2012 Drangedal kommune

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Nøkkeltall for kommunene

1. kvartal Hammerfest Eiendom KF

INVESTERINGSREGNSKAP

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Styresak Driftsrapport august 2017

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Styresak Driftsrapport juni og juli 2017

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: Sak: PS 23/14

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Levanger kommune Møteinnkalling

Årsmelding med årsregnskap 2015

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget AMU Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Budsjettjustering pr april 2013

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

Budsjett og økonomiplan

Fylkeskommunens årsregnskap

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

Styresak Driftsrapport april 2017

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

Trivselsundersøkelse

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Årsmelding Drangedal kommune

REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Formannskapet Kontrollutvalget

Styresak Driftsrapport mars 2017

Finansieringsbehov

Styresak Driftsrapport september 2018

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

Nøkkeltall for kommunene

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget i Lardal. Dato: kl. 09:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 16/00221

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Transkript:

Drangedal kommune Årsmelding 2011

Innhold Rådmannens kommentarer... 3 1. Årsberetning 2011 for Drangedal kommune... 5 1.2 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon... 5 1.2 Økonomisk utvikling... 6 1.3 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser... 7 1.4 Forhold av betydning for økonomisk utvikling... 7 1.5 Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap... 7 1.6 Likestilling... 8 1.7 Interkommunalt samarbeid... 9 1.8 Øvrige forhold... 9 1.9 Forbruk... 10 1.10 Kommentarer for Drangedal kommune... 11 1.11 Kommunestyresaker i 2011... 14 2. Drangedal kommune 2011... 17 2.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene... 17 2.2 Brukermedvirkning... 18 2.3 Tilgang til informasjon... 19 2.4 Medarbeidertilfredshet... 20 2.5 Tilgang til informasjon... 22 2.6 Medvirkning... 23 2.7 Sykefravær... 24 3. Oppvekst og undervisning... 26 3.1 Barnehagene... 27 3.2 Grunnskolene... 28 3.3 Skolefritidsordning (SFO)/Skoleferieordning... 29 3.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)... 29 3.5 Flyktningetjenesten... 29 3.6 Voksenopplæringa... 30 3.7 Drangedal musikk og kulturskole... 30 3.8 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene... 31 3.9 Brukermedvirkning... 32 3.10 Tilgang til informasjon... 33 3.11 Medarbeidertilfredshet... 34 3.12 Sykefravær... 35 3.13 Tilgang til informasjon... 36 3.14 Medvirkning... 37 3.15 Forbruk... 38 4.Helse og velferd... 39 4.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene... 39 4.2 Brukermedvirkning... 41 4.3 Tilgang til informasjon... 42 4.4 Medarbeidertilfredshet... 43 4.5 Sykefravær... 44 4.6 Tilgang til informasjon... 45 4.7 Medvirkning... 46 4.8 Forbruk... 47 4.9 Mer om innsparingskravene for 2011... 48 4.10 Mer om hva sektor 300 har gjennomført eller deltatt i:... 49 4.11 Oppsummering folkehelsearbeid 2010/2011... 51 4.12 Gjennomførte aktiviteter... 51

5. Teknikk, landbruk og kultur... 53 5.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene... 53 5.2 Brukerundersøkelse, Tilgang til informasjon:... 54 5.3 Medarbeidertilfredshet... 55 5.4 Sykefravær... 55 5.5 Tilgang til informasjon - medarbeidere... 56 5.6 Medvirkning - medarbeidere... 57 5.7 Forbruk... 58 5.8 Kommentarer til drifta... 59 5.9 Drift og vedlikehold... 59 5.10 Kultur... 60 5.11 Kart, brann og oppmåling... 62 5.12 Landbruk og viltforvaltning:... 62

Rådmannens kommentarer Rådmannen legger med dette frem sin årsmelding for 2011. Kommunens driftsregnskap for 2011 er gjort opp med kr. 1.54 mill. i mindreforbruk. Årsresultatet fremkommer bl.a. som følge av fortsatt lavt rentenivå med flytende lånerente på ca 3%, samt diverse besparelser i rammeavtaler og stort fokus på løpende effektivisering og kostnadskontroll. I løpet av 2011 er det arbeidet og videreført både små og store prosjekter. Først og fremst er det viktig å understreke at det er blitt arbeidet godt i alle organisasjonens ledd slik at det samlede tjenestetilbud til våre innbyggere har blitt opprettholdt, og i noen sammenhenger også utvidet. Her kan f.eks. nevnes ny barnehage i Bø og utvidelse av barnehagen på Heirekshaug. Når det gjelder pågående skoleutbygging med kultursenter i sentrum har det vært foretatt anbudsinvitasjon i løpet av senhøsten, og det påregnes byggestart i løpet av våren og forsommeren 2012. Bygging av boliger til funksjonshemmede (FH-boliger) ble klargjort for anbudsinvitasjon i løpet av desember 2011, og vil bli fulgt videre opp med utvelgelse og kontraktsinngåelse av entreprenør i løpet av våren 2012. Det har i 2011 blitt arbeidet videre med hovedprosjektering for bygging av flisfyrt sentralvarmeanlegg i Drangedal sentrum. Det vil bli lagt frem sak for klarsignal på utbygging i løpet av vinteren/våren 2012. Stedsutvikling Toke Brygge har vært arbeidet med fortløpende i 2011. Det planlegges satt i gang renovering- og fornyelsesarbeider langs vannkanten, samtidig som det arbeides med prosjektering for utbygging av leiligheter. Her arbeider Drangedal Næringsselskap AS og Drangedal kommune nært sammen med private grunneiere og andre aktuelle næringsaktører. For øvrig er felles satsing mellom Nissedal og Drangedal for vann og avløpsløsninger på Gautefallheia formelt vedtatt og startet opp. Det har i 2011 vært satt spesielt fokus på samarbeid og resultater mellom NAV Drangedal og Drangedal Produkter AS i forhold til attføring og tilrettelagt arbeid. Drangedal kommune har i 2011 hatt en beskjeden økning på 2 personer i folketallet, med totalt 4.126 innbyggere pr. 31.12. 2011. Pr. 01.09. 2011 ble funksjonen vei, vann og avløp overført fra den kommunale organisasjon til DKE KF (Drangedal kommunalteknikk og eiendomsforvaltning kommunalt foretak). Side 3

Det har i løpet av 2011 vært arbeidet intenst med forberedelse til oppstart og gjennomføring av den såkalte Samhandlingsreformen innen Helse. Drangedal kommune har deltatt, og er en del av formelle samarbeidsavtaler mellom kommunen Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal og Sykehuset Telemark HF. Formelle avtaler skal godkjennes og undertegnes i løpet av januar 2012. Ny politisk organisering med komitè-struktur trådte i kraft fra kommunevalget i september 2011. På grunn av arbeid med nødvendig ansvars- og fullmaktsdelegering vil ikke komitèene komme i gang før nyåret 2012. Rådmannen vil takke alle kommunens ansatte, samarbeidspartnere og kommunens folkevalgte for innsatsen og samarbeidet i 2011. Drangedal, 23. april 2012 Jørn Chr. Knudsen Rådmann Side 4

1. Årsberetning 2011 for Drangedal kommune 1.2 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Kommunens finansielle stilling har også i 2011 blitt positivt påvirket av et fortsatt lavt rentenivå med flytende lånerente på ca. 3 % som gir positivt avvik i forhold til budsjettert nivå på 3,25 %. Konsumprisindeksen har fra desember 2010 til desember 2011 økt med 0,15 %. I statsbudsjettet for 2011 ble det lagt til grunn en generell prisvekst på 2,0 %. Harmonisert konsumprisindeks har vært -0,1 % i fra desember 2010 til desember 2011. I Euroområdet var tilsvarende tall 2,7 %. Harmonisert konsumprisindeks bygger på felles internasjonale kriterier. Innkjøpssamarbeidet i Grenland gir oss årlige besparelser. Ved forhandling om nye rammeavtaler og reforhandlede avtaler på samme varer og tjenester som tidligere er forhandlet, er det krevende å oppnå ytterligere gevinster på toppen av det vi har oppnådd før. Etter hvert blir derfor begrenset prisvekst i forhold til lønns- og prisvekst for øvrig, det som er realistisk å oppnå i gevinst. Besparelsene i rammeavtaler inngått i 2011 er for Drangedal estimert til kr. 126.000. I tillegg kommer effekten av ny bankavtale som ble forhandlet frem i 2010 og som fikk virkning fra 2011. Denne har bl.a. gitt oss 0,55 % høyere rente på innskudd i lokal bank enn det vi betaler på nytt lån på 50 mill.kr. som ble tatt opp i Kommunalbanken i mars 2011. For kjøp av elektrisk kraft har innkjøpssamarbeidet gitt oss en oppnådd strømpris på 35,90 øre pr. KWh i 2011 mot gjennomsnittspris på 38,61 øre pr. KWh i Spotmarked. Besparelsen på strøm kan da estimeres til ca. kr. 150.000 for Drangedal kommune. Innkjøpsregelverket blir stadig mer krevende å etterleve. GKI (Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet) er til stor hjelp for Drangedal for å være i stand til å etterleve regelverket. Drangedal Everk KF har også i 2011 hatt et driftsår med resultat noe over det budsjetterte. Vinteren 2010-2011 gav imidlertid begrenset med vann i magasinene. Selv om det kom mye nedbør gjennom sommeren, var prisene på kraftbørsen lave. Lønnsoppgjøret i 2011 i kommunal sektor ble gjennomført med en ramme på om lag 4,25 %. Dette er vesentlig over forutsetningene på 3,25 % i Side 5

statsbudsjettet for 2011. Vi har i 2011 hatt en svikt i skatteinngangen sammenlignet med budsjett. Denne har i hovedsak blitt kompensert av rammeoverføringer fra Staten. 1.2 Økonomisk utvikling Drangedal har i løpet av 2011 hatt en økning i folketallet med 2 personer. Folketallet pr. 1.1.2012 er 4126. Det nye folketallet ved årsskiftet gir behov for å nedjustere kommunens rammeoverføring fra inntektsutjevningen med ca kr. 0,7 mill. ved budsjettrevisjon i 2012. Til grunn for budsjettet for 2012 ble nemlig brukt folketallet pr. 1.7 2011 som var 4159. Kommunen har siste året videreført sin satsing innenfor kommuneplanarbeidet. Toke Brygge fortsetter i økonomiplanen med avsatte midler i både drifts- og investeringsbudsjett. Felles satsing mellom Nissedal og Drangedal for vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia er startet opp. Dette ledes av en felles styringsgruppe. Målsettingen er å skape grunnlag for videre vekst i kommunen spesielt med tanke på forvaltning av tomtearealer og utvikling av lokalt næringsliv knyttet mot hyttebygging og turisme. Kommunehuset i Drangedal (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 6

1.3 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatteinngangen i Norge ga en økning i frie inntekter for 2011 utover budsjettert nivå. For Drangedal kommune utgjorde dette kr. 1,7 mer enn det som var nødvendig for å dekke sviktende skatteinngang i egen kommune. Dette kanaliseres via inntektsutjevningen til kommunene. Norges Bank har etter årsskiftet 2011/2012 satt ned rentenivået. Vårt vedtatte finansreglement gir grunnlag for å utjevne noe av risikoen for renteøkning gjennom en fordeling av våre lån på fast og flytende rente. Ved utgangen av 2011 var vår fastrenteandel 30 % mens reglementet sier minimum 1/3. Ved nye låneopptak gjennom 2012 vil vi sørge for å tilpasse oss til reglementet. 1.4 Forhold av betydning for økonomisk utvikling Året 2011 er andre året med ny eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen. Dette har gitt en inntekt på kr. 3,5 mill. med sats på 2 0/00. Maksimal tillatt sats etter regelverket er 7 0/00. Budsjettet for 2012 er vedtatt med sats på 4 0/00. Det forventes at lavt rentenivå og svært lav prisstigning vil medføre et moderat lønnsoppgjør for kommunene i 2012. Dette er viktig siden pensjonskostnadene har hatt høy vekst. Kommunen har videreført det påbegynte moderniseringsarbeidet som ble initiert i budsjettdokumentet for 2010 for å gjøre oss i stand til å jobbe smartere og mer effektivt der det er teknisk mulig. Dette er en løpende prosess som vil gå over flere år. 1.5 Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Sektor 099 Finansiering har positivt avvik som gir merinntekt på kr. 3,7 mill. og som i hovedsak skyldes følgende forhold: Inntektsutjevning fra Staten Lavt rentenivå Flere nye eiendommer som gir eiendomsskatt Indirekte effekt av ny bankavtale Avkastning fra KLP Sektor 100 Rådmann med stab har merforbruk kr. 0,1 mill. i forhold til budsjett. Sektor 101 Politikk ligger på budsjettert nivå. Sektor 102 Fellesutgifter har mindreforbruk på kr. 2,8 mill. i forhold til budsjett. Mindreforbruket i sektor 102 skyldes i hovedsak premieavvik knyttet til Side 7

pensjonsordningene, overskytende margin for sosiale kostnader og ubrukte rammer for Reserverte bevilgninger. Sektor 200 Oppvekst og undervisning har mindreforbruk på kr. 0,2 mill. i forhold til budsjett. Dette er satt av til sektorvis disposisjonsfond slik at sektor 200 viser forbruk lik budsjett. Sektor 300 Helse og velferd har merfobruk på kr. 3,3 mill. i forhold til budsjett og sektor 400 Teknikk, landbruk og kultur har merforbruk på kr. 1,9 mill. i forhold til budsjett. De mest vesentlige avvikene blir forklart i kommunens årsmelding for 2011. Kommunens driftsregnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr. 1,5 mill. i forhold til budsjett. Kommunens investeringsregnskap er gjort opp med et overskudd på kr. 0,3 mill. Det er gjennomført kommunale investeringer på kr. 35,8 mill. i 2011. Av dette er kr. 27,8 mill. finansiert med lån. Utover dette har det blitt gjennomført salg av en eiendom i sentrum. Investeringene fordeler seg på bl.a. Bø barnehage, Heirekshaug barnehage, FH-boliger, planlegging av ny skole i sentrum, nytt sak-/arkivsystem, kommunale veier, vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia, vann- og avløpsløsninger for øvrig samt en del mindre prosjekter. Det vises til note 10 for ytterligere detaljer. Kommunen har ubrukte lånemidler på kr. 52,8 mill. som forventes brukt i løpet av 2012. Investeringer i Ny skole og FH-boliger har blitt ytterligere forsinket sammenlignet med investeringsbudsjett for 2011 da fremdriftsdsplanene ikke var ferdige når grunnlag for budsjett for 2011 ble lagt. Derfor var også likviditeten svært god pr. 31.12.2011. 1.6 Likestilling Kjønnsfordeling i lederstillinger Toppleder Kvinner 4 18 Menn 3 4 Mellomleder Drangedal kommune har overvekt av kvinnelige ansatte. Ved rekruttering tilstrebes det å innkalle kvalifiserte søkere av begge kjønn til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger legges det vekt på likebehandling av kvinner og menn. Side 8

1.7 Interkommunalt samarbeid Drangedal kommune deltar i følgende interkommunale samarbeid: Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS (IATA IKS) Telemark Kommunerevisjon IKS Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS GKI Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet Overformynderiet i Grenland Grenlandssamarbeidet Vekst i Grenland AS I tillegg kommer samarbeid på enkelte andre område som er organisert etter 27 i kommuneloven Fellesprosjekt for vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia er startet opp med en felles styringsgruppe 1.8 Øvrige forhold Rådmannen har ikke funnet det nødvendig å iverksette nye tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Revidert anskaffelsesreglement for Grenlandskommunene ivaretar etisk standard på innkjøpsområdet og har også et eget punkt om etisk handel. Velfortjent gullklokke etter 25 års tjeneste i Drangedal kommune Foto: Ingunn Nestestog Tilstede på overrekkelsen og middagen på Gautefall hotell var: Dagny Voje, Inger Naas Odden, Åshild Haug, Sylvia Bastnes, Susanne Solheim, Tove Winther, Anne Marie Berntsen, Karin Vrålstad, Anne Gry Eie Lauvtangen, Kari Stalsberg, Berit Aase, Ingvill Tveit Vøllestad og Hilde Molberg. Overrekkelsen ble foretatt av ordfører Karianne S Reiten, rådmann Jørn Christian S Knudsen og personalsjef Ingunn Nestestog. De som fikk gullklokke i 2011, og som ikke var tilstede på overrekkelsen: Vigdis Fluer, Gro Heidi Gjelstad, Ann Tove Hagen Grana, Gro Haustveit, Lillian Knudsvik, Jorunn Marcussen, Vigdis Møane, Randi Furuvald Naas, Liv Marit Halvorsen Opsahl, Mari Ellen Vøllestad og Elisabeth Pedersen. Side 9

1.9 Forbruk Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 101,1% jan 2011 - des 2011 Resultat i NOK 221 262 608 NOK jan 2011 - des 2011 Avvik i % -1,1% jan 2011 - des 2011 Avvik i % htl -1,1% jan 2011 - des 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 93,6 % 92,1 % 92,1 % 91,4 % 94,5 % 96,9 % 98,5 % 94,7 % 94,8 % 95,5 % 95,0 % 101,1 % Avvik i % 6,4 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 5,5 % 3,1 % 1,5 % 5,3 % 5,2 % 4,5 % 5,0 % -1,1 % Avvik i % htl 6,4 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 5,5 % 3,1 % 1,5 % 5,3 % 5,2 % 4,5 % 5,0 % -1,1 % Side 10

1.10 Kommentarer for Drangedal kommune Økonomi Utvikling i nøkkeltall fra driftsregnskapet: Alle tall i millioner kr. 2011 2010 2009 2008 2007 Driftsinntekter -301,4-272,4-263,1-229,4-210,0 Driftskostnader 293,2 274,1 265,5 231,3 207,9 Brutto driftsresultat + Underskudd 1,7 2,4 1,9 - Overskudd **) -8,2-2,1 Netto finansposter 12,5 14,1 13,8 12,6 11,5 Motpost avskrivninger -12,4-12,6-11,4-10,5-9,6 Netto driftsresultat + Underskudd - Overskudd **) -8,2 3,2 4,8 4,0-0,2 Fortegn fra bokføringen er brukt i tabellen. Dette betyr at minusfortegn er inntekt eller overskudd, mens tall uten fortegn er kostnad eller underskudd. *) Se definisjoner 2011 2010 2009 2008 2007 Brutto driftsresultat i % 2,7 % -0,6 % -0,9 % -0,8 % 1,0 % Netto driftsresultat i % 2,7 % -1,2 % -1,8 % -1,7 % 0,1 % **) I overskuddet inngår momskomp fra investeringer med kr. 5,1 mill. i 2011 og kr. 2,0 mill. i 2010. Definisjoner: Brutto driftsresultat: Kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Netto driftsresultat: Kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi. Bruk og avsetning til fond: Alle tall i millioner kr. 2011 2010 2009 2008 2007 Disposisjonsfond 9,1 8,9 15,7 19,0 23,1 Bundne driftsfond 3,8 3,4 3,1 4,4 4,8 Ubundne investeringsfond 0,2 2,0 2,0 2,3 4,0 Bundne investeringsfond 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum fond 14,1 14,3 20,8 25,7 31,9 Endring i fond: Bruk av fond Avsetning til fond -0,2-6,5-4,9-6,2 ** 9,9 ** Avsetning av overskudd fra 2006regnskap Side 11

Utvikling i egenkapitalen: Alle tall i millioner kr. 2011 2010 2009 2008 2007 Total egenkapital i 30,3 72,5 77,3 81,6 84,9 balansen Endring i egenkapital + Økning - Reduksjon * -42,2-4,8-4,3-3,3 0,9 * Dette skyldes i vesentlig grad endring av prinsipper for pensjonsbokføringen i kommunene. Amortisering av estimatavvik for pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt redusert fra 15 til 1 år for de som fra før av har benyttet 15 år. Estimatavvik fra før 2011 som har blitt amortisert over 15 år, balanseføres fullt ut i 2011. Effekten av dette føres direkte på kapitalkonto og medfører derfor en vesentlig korreksjon av egenkapitalen. Amortiseringen av premieavvik endres fra 15 til 10 år med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Dette må nå kostnadsføres over driftsregnskapet. Pr. 31.12.2011 har vi balanseført netto kr. 12,5 mill. som må kostnadsføres over drift i fremtiden. Utvikling i langsiktig lånegjeld: Alle tall i millioner kr. 2011 2010 2009 2008 2007 Langsiktig gjeld 208,3 168,2 177,0 169,5 144,2 Endring i lånegjeld 40,1-8,8 7,5 25,3 4,5 Gjeld i hele tusen kr. pr.innb. *) Innbyggere basert på 4159 som er faktisk tall 01.01.2010 **) Innbyggere basert på 4124 som er faktisk tall 01.01.2011 ***) Innbyggertall basert på 4126 som er faktisk tall 01.01.2012 50tkr ***) 41tkr **) 43tkr *) 41tkr *) 35tkr *) Beregnet netto lånegjeld: Alle tall i millioner kr. 2011 2010 2009 2008 2007 Langsiktig lånegjeld ekskl. 208,3 168,2 177 169,5 144,2 pensjonsforpliktelser Utlån -12,4-11,5-9,2-9,3-8,2 Ubrukte lånemidler -52,8-28,6-45,2-35,6-11,1 Netto lånegjeld 143,1 128,1 122,6 124,6 124,9 Netto lånegjeld i % av brutto 47,5 % 47,0 % 46,6 % 54,3 % 59,5 % driftsinntekter Netto lånegjeld i hele tusen kr. pr. innbygger etter samme folketall som i tabellen over 35tkr 31tkr 29tkr 30tkr 30tkr Kommentarer til driftsregnskapet for 2011: Vi har en svikt i budsjettert skatteinngang på kr. 2,3 mill. Denne er i hovedsak kompensert fra Staten gjennom garantiordningene i inntektssystemet. Side 12

Rammeinntektene fra Staten overstiger budsjettet med kr. 4,0 mill. Dette inkluderer kompensasjonen for svikt i skatteinngangen. Dette er kompensert gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet og det er i hovedsak total skatteinngang i Norge for 2011 som har muliggjort dette. Overføringen til den enkelte kommune for 2011 disponeres fritt. Inntekt fra momskompensasjon på investeringer utgjør kr. 4,1 mill. mer enn budsjettert. Kommunen inngikk tidlig i 2011 ny bankavtale med Drangedal og Tørdal Sparebank. De nye betingelsene gjorde det gunstig for kommunen å forskuttere et lånebehov på kr. 50 mill. som likviditetsmessig har blitt plassert som innskudd i lokal bank innenfor den nye avtalen. Den nye avtalen er etablert som en konsernkontoavtale som også inkluderer kommunale foretak. Etter vedtak i kommunestyret i forbindelse med tertialrapportering, har vi fra 2011 bokført avkastning fra KLP som finansinntekt i stedet for å la det gå som en kostnadsreduksjon på lønns- og sosiale kostnader. Renteinntekter og avkastning var samlet kr. 3,8 mill. mer enn budsjettert. Rentekostnader var kr. 0,9 mill. mer enn budsjettert. Det er overført kr. 4.7 mill. fra driftsregnskap til investeringsregnskap. Kr. 0,6 mill. gjelder finansiering av kapitalinnskudd i KLP og kr. 4,1 mill. gjelder momskomp fra investeringer utover kr. 1. mill. som er vedtatt å beholde i driften i henhold til budsjettet. Utvikling i endelige innbyggertall: 1.1.2012 1.1.2011 1.1. 2010 1.1. 2009 1.1. 2008 Innbyggertall 4126 4124 4159 4138 4111 Dette gir en økning på 2 personer i Drangedal i løpet av 2011 tilsvarende en økning på 0,05 % i forhold til forrige årsskifte. Befolkningsveksten på landsbasis ble 1,33 % i 2011. Tilsvarende vekst for Telemark i 2011 utgjør 0,50 %. Yrende liv på Gautefall (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 13

1.11 Kommunestyresaker i 2011 Møtedato Sak nr. Sakstittel 15.03.2011 PS 001/11 Godkjenning av protokoll fra møte 21.12.2010 15.03.2011 PS 002/11 Referater 15.03.2011 PS 003/11 Statusrapport Toke Brygge 15.03.2011 PS 004/11 Tilstandsrapport for grunnskolen i Drangedal kommune 15.03.2011 PS 005/11 Søknad om seksjonering av gnr. 44, bnr. 203. 15.03.2011 PS 006/11 Reguleringsplan for eiendommen Nordstrand hytteområde, gnr. 25, bnr. 23. Ny 2. gangs behandling. 15.03.2011 PS 007/11 Reguleringsplan for Solberg, Dukefoss søndre, gnr. 13, bnr. 21. Ny 2. gangs behandling. 15.03.2011 PS 008/11 Miljøsertifisering i Drangedal kommune etter Nedre Eiker-modellen 15.03.2011 PS 009/11 Årsmelding 2010 for kontrollutvalget i Drangedal kommune. 15.03.2011 PS 010/11 Endring av kommunalt skatteøre for personlige skatteytere for 2011 15.03.2011 PS 011/11 Vedtekter for kommunale barnehager i Drangedal 15.03.2011 PS 012/11 Vedtekter for skolefritidsordningen i Drangedal kommune 15.03.2011 PS 013/11 Politivedtekter for Drangedal kommune - 2. gangs behandling 15.03.2011 PS 014/11 Oppnevning av nytt fast medlem og varamedlemmer til kommunestyret for Senterpartiet 07.06.2011 PS 015/11 Godkjenning av protokoll fra møte 15.03.2011 07.06.2011 PS 016/11 Referater 07.06.2011 PS 017/11 Drangedal everk KF, regnskap for 2010 07.06.2011 PS 018/11 Årsberetning 2010 for Drangedal everk KF 07.06.2011 PS 019/11 Årsoppgjør 2010 for DKE KF 07.06.2011 PS 020/11 Årsoppgjør 2010 for Gautefall Biathlon KF 07.06.2011 PS 021/11 Årsmelding 2010 07.06.2011 PS 022/11 Rapportering pr. 31.12.2010 i henhold til finansreglement. 07.06.2011 PS 023/11 Skatteregnskapet 2010 07.06.2011 PS 024/11 Kommuneregnskapet for 2010 07.06.2011 PS 025/11 Tertialrapport januar - april 2011 samt budsjettendringer 07.06.2011 PS 026/11 Investeringer 2011 for DKE KF 07.06.2011 PS 027/11 Årsmelding for Grenlandssamarbeidet 2010 07.06.2011 PS 028/11 Årsberetning 2010 for Vekst i Grenland 07.06.2011 PS 029/11 Etablering av kommunale næringsfond - retningslinjer 07.06.2011 PS 030/11 Prinsipper og ansvar ved utvikling av Stemmen Næringspark og andre kommunale næringsarealer og lokaler 07.06.2011 PS 031/11 Drangedal kommunale eiendomsforvaltning KF - Forslag til endring av foretaksnavn 07.06.2011 PS 032/11 Kjøpe eller lease biler til hjemmetjenesten 07.06.2011 PS 033/11 Boligpolitikk i Drangedal 07.06.2011 PS 034/11 Anskaffelsesreglement for Grenlands kommunene 07.06.2011 PS 035/11 Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS Endring av selskapsavatelen 5- Representantskap 07.06.2011 PS 036/11 Forvaltningsrevisjonsrapport nr. 717 009 Sektor for teknikk, landbruk og kultur. Vei, vann og avløp - Drangedal kommune 07.06.2011 PS 037/11 Skille drift og forvaltning innan sektor for Teknikk, landbruk og kultur 07.06.2011 PS 038/11 Forprosjekt "Felles skatteoppkrever i Grenland" - sluttrapport 07.06.2011 PS 039/11 Selskapskontroll av Drangedal Næringsselskap AS Side 14

07.06.2011 PS 040/11 Anleggsbidrag for tilkopling av vatn og avløp til kommunale anlegg. 07.06.2011 PS 041/11 Utvidelse/rehabilitering av Kroken kirke 07.06.2011 PS 042/11 Utvidelse av Drangedal kirkegård 07.06.2011 PS 043/11 FH-boliger 07.06.2011 PS 044/11 Godkjenning av vedtekter for Gautefallheia VA 07.06.2011 PS 045/11 Reguleringsplan for området Kåsdalen-Prestehefte-Dalane, ny 2 gangsbehandling 07.06.2011 PS 046/11 Evaluering av PC- ordning ved Drangedal tiårige skole 07.06.2011 PS 047/11 Drangedal everk, strategiplan 2011-2015 30.08.2011 PS 048/11 Godkjenning av protokoll fra møte 07.06.2011 30.08.2011 PS 049/11 Referater 30.08.2011 PS 050/11 Kommunedelplan for Toke med Oseidvann. Ny 2.gangsbehandling 30.08.2011 PS 051/11 Prioritering av tiltak vedr. rehabilitering/sikring- og utvidelse ved kirkene i Drangedal 30.08.2011 PS 052/11 Seniorpolitiske tiltak -evaluering 2011 30.08.2011 PS 053/11 Søknad " Saman om ein betre kommune" 30.08.2011 PS 054/11 Endring av vedtekter for Drangedal boligstiftelse 27.10.2011 PS 055/11 Opprop av valgte kommunestyremedlemmer for perioden 2011-2015 27.10.2011 PS 056/11 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Godkjenning av valgstyrets møtebok 27.10.2011 PS 057/11 Valg av formannskap for perioden 2011-2015 27.10.2011 PS 058/11 Valg av ordfører og varaordfører for perioden 2011-2015 27.10.2011 PS 059/11 Valg av medlemmer og varamedlemmer til valgnemnd for perioden 2011-2015 27.10.2011 PS 060/11 Oppnevning av representant og vararepresentant til Kommunenes Sentralforbund 27.10.2011 PS 061/11 Prolongering av viltnemnda 27.10.2011 PS 06211 Oppnevning av medlemmer til kontrollutvalg for perioden 2011-2015 17.11.2011 PS 063/11 Godkjenning av protokoll fra møte 30.08.2011 og 27.10.2011 17.11.2011 PS 064/11 Referater 17.11.2011 PS 065/11 Endring av vedtekter - DKE KF 17.11.2011 PS 066/11 Sammensetning av styrer for Kommunale Foretak KF 17.11.2011 PS 067/11 Styrer, råd og utvalg for perioden 2011 til 2015. 17.11.2011 PS 068/11 Selskapskontroll - Drangedal Produkter 17.11.2011 PS 069/11 Driftsrapport pr 30.06.11 (2 kvartal 2011) 17.11.2011 PS 070/11 Driftsrapport pr. 30.09.11 (3 kvartal) 15.12.2011 PS 071/11 Godkjenning av protokoll fra møte 17.11.2011 15.12.2011 PS 072/11 Budsjett for 2012 Drangedal Everk KF 15.12.2011 PS 073/11 Budsjett 2012 - Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF 15.12.2011 PS 074/11 Budsjett 2012 - Gautefall Biathlon KF 15.12.2011 PS 075/11 Godkjenning av vedtekter for Drangedal bygdetun 15.12.2011 PS 076/11 Energi- og klimaplan for Drangedal 15.12.2011 PS 077/11 Ubrukte lånemidler 2011 15.12.2011 PS 078/11 Elektronisk løsning for folkevalgte 15.12.2011 PS 079/11 Nye vedtekter for kommunens kraftfond. 15.12.2011 PS 080/11 Tertialrapport januar - august 2011 med budsjettendringer 15.12.2011 PS 081/11 Tilstandsrapport for skoleåret 2010/2011. Side 15

15.12.2011 PS 082/11 Talenter for framtida. 15.12.2011 PS 083/11 Spillemidler 2012 15.12.2011 PS 084/11 Hjemling av 7 plasser i Lauvåsen kollektiv for demente 15.12.2011 PS 085/11 Styrer, råd og utvalg for perioden 2011-2015 15.12.2011 PS 086/11 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 for Drangedal kommune Ordfører Karianne S Reiten. (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Drangedal fikk sin første kvinnelige ordfører i 2011. På Gaustatoppen: Stein fra kommuner i Norge (Foto: Jens Arnfinn Brødsjømoen) Side 16

2. Drangedal kommune 2011 2.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,9 2011 Kommentarer Målet for brukertilfredsheten for 2011 var satt til 4,5. Drangedal kommune har i 2011 oppnådd et resultat på 4,9 totalt for brukerundersøkelsene. Brukertilfredsheten var i 2010 på 5,0. Resultatet fra brukertilfredsheten for 2011 er godt over måltallet på 4,5, selv om den viser en liten nedgang fra i fjor. Side 17

2.2 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,6 2011 Kommentarer Drangedal kommune oppnår 4,6 poeng på brukermedvirkning for 2011. Dette er over målet på 4,5, en liten nedgang fra 2010, og likt resultat som i 2009. Skogdag og 100 års jubileum for Drangedal skogeigarlag (Foto: Thor Wraa) Side 18

2.3 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,7 2011 Kommentarer Resultatet for 2011 for brukernes tilgang til informasjon viser 4,7. Målet var 4,5, og resultatet er over målsetting. Resultatet er likt som i 2009 og 0,1 poeng under fjorårets resultat. Tilgang til informasjon til innbyggerne via internett vil være en av kommunens satsningsområder fremover. Det er i 2011 startet et arbeid med å oppdatere Drangedal kommune sin internettside. Dette arbeidet fortsetter i 2012. 17. Mai feiring i Drangedal (Foto: Johnny Stene) Side 19

2.4 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,4 2011 Mål 4,7 2010 Kommentarer Medarbeiderundersøkelsen for 2011 ble gjennomført i oktober. Det var totalt 418 ansatte som mottok undersøkelsen og 290 svarte. Dette gir en svarprosent på 69,4 %. Svarene gis på en poengskala fra 1-6. Målet for medarbeidertilfredshet ble satt til 4,7 for 2011. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er gjennomgått av rådmannens ledergruppe og på samarbeidsmøte med de hovedtillitsvalgte og hovedverneombud samt med kommunens bedriftshelsetjeneste, Vestmar Bedriftshelsetjeneste. Sektorlederne har hatt ansvaret for å følge opp resultatene med sine ledere. På medarbeiderundersøkelsen gir de ansatte poeng for hvert spørsmål på en skala fra 1-6. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen ble totalt for hele kommunen 4,4 poeng, og viser en økning fra 2010 da resultatet ble 4,2. Resultatet viser at medarbeiderne trives godt med sine kollegaer og gir dette 5,32 poeng. Samarbeidet med kolleger på arbeidsplassen får 5.08 poeng. De gir også 4,95 poeng på spørsmål om det er et mobbefritt miljø. De ansatte mener de har nødvendig kompetanse til å gjøre jobben, og gir dette 4, 81 poeng, og de ansatte gir 4,88 poeng til hvor fornøyde de totalt sett er med innholdet i jobben sin. De ansatte opplever at det er trygt på arbeidsplassen sin, og gir dette 4,85 poeng. De synes de kan varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og gir dette 4,6 poeng. Skjema for varsling ligger lett tilgjengelig på Ansattportalen og informasjon om varsling blir gitt hver måned i interninformasjonsavisa «Blekka». Ansatte er godt kjent med målene for sine arbeidsplasser og gir dette 5 poeng. De bidrar også aktivt til at arbeidsplassen skal nå disse målene, og gir dette 4,93 poeng. Medarbeiderne gir 3,73 poeng på spørsmålet om de har nok tid til å gjøre jobben sin, en liten økning fra i fjor, men fremdeles er det mange som ønsker bedre tid til arbeidsoppgavene. Inneklimaet får også i år lav poengsum på 3,53. Dette er en liten økning fra i fjor da resultatet ble 3,49. Hvor fornøyde de ansatte er med den overordnete ledelsen i kommunen får i år 3,63 poeng På spørsmålene om overordna ledelse velger mellom 12,59 % og 28,87 % av de ansatte svaralternativet «Vet ikke». Dette kan bety at de ansatte føler at de ikke har kjennskap eller noe forhold til den overordna ledelsen. De ansatte er derimot godt fornøyde med sin nærmeste leder, og gir hele 4,84 poeng på dette spørsmålet. På spørsmålet om de får tilstrekkelig tilbakemelding på jobben de gjør, gir de 4,29 poeng. De ansatte har mulighet til å jobbe selvstendig, og gir dette 5,31 poeng, og de mestrer jobben sin ut fra forventningene som stilles, og gir dette 4,85 poeng. Muligheten til å få en stillingsstørrelse som er tilpasset den ansattes behov får 4,32 poeng. Side 20

Arbeidstakerne i kommunen er stabile, og gir 4.95 poeng på spørsmålet om de tror at de jobber i kommunen om 3 år. Medarbeiderne i Drangedal er også stolte over arbeidsplassen sin, og gir dette en høy poengsum på 4,85. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen fordelt på år: Servicekontoret ble 10 år i 2011 (Foto: Jens Arnfinn Brødsjømoen) Side 21

2.5 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,6 2011 Mål 4,5 2011 Kommentarer Målet for medarbeidernes tilgang til informasjon ble satt til 4,5 for 2011, og resultatet ble 4,6. Dette er en økning fra 2010, da medarbeiderne opplevelse av tilgang til informasjon fikk 4,3 poeng. Informasjon gjøres tilgjengelig for de ansatte på Ansattportalen, og det har i 2011 vært gjennomført opplæring i bruken og mulighetene på vårt intranett. Personalavdelingen utarbeider hver måned Blekka, med aktuell informasjon. Denne gjøres tilgjengelig for alle ansatte i kommunen. De ansatte mener at de får nok informasjon til å gjøre en god jobb, og gir dette 4,7 poeng. 07 08 09 10 11 Virkelig 3,7 4,7 4,6 4,3 4,6 Side 22

2.6 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,8 2011 Mål 4,6 2011 Kommentarer Medarbeiderne gir tilbakemelding om at de er godt fornøyde med muligheten til medvirkning på arbeidsplassen. Resultatet på 4,8 er likt med resultatet for 2010, og over måltallet som ble satt til 4,6 for 2011. Medarbeiderne mener at nærmeste leder er lydhør for deres synspunkter, og gir dette 4,82 poeng. 07 08 09 10 11 Virkelig 4,5 4,8 4,8 4,8 4,8 Side 23

2.7 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 6,2% 2011 I fjor 5,6% 2010 Mål 5,4% 2011 Antall sykedager 5 006 2011 Mulige dager 80 833 2011 Sykefravær <16 dager 1,9% 2011 Sykefravær 4,2% 2011 07 08 09 10 11 Virkelig 5,8% 5,9% 6,4% 5,6% 6,2% I fjor 6,1% 5,8% 5,9% 6,4% 5,6% Kommentarer Sykefraværet for Drangedal kommune for 2011 var totalt på 6,2 %. Dette er en økning fra 2010, da sykefraværet var på 5,6%, men under resultatet for 2009 på 6,4 %. Målet på sykefraværet var 5,4 % for 2011. Det legemeldte sykefraværet økte mest, fra 3,9 % i 2010, til 4,2 % i 2011. Sektor for Teknikk, landbruk og kultur hadde lavest fravær på 1,8 %, en oppgang fra 1,5 % i 2010. Oppvekst og undervisning hadde en økning i sykefraværet i 2011 til 5,9 % fra 4,4 % i 2010. Helse og Velferd hadde et fravær på 7,7 %, en nedgang fra 8,1% i 2010. Side 24

Det har vært fokus på oppfølging av sykemeldte i 2011. Informasjonsavisa Blekka gir informasjon om utviklingen i sykefraværet gjennom året til alle ansatte. Det er innført nye rutiner for oppfølging. Lederne følger opp de ansatte og lager oppfølgingsplaner. Det ble innført elektronisk rapportering av oppfølgingen via Altinn i 2011. Bedriftshelsetjenesten har deltatt på dialogmøter på arbeidsplassene og bistått ved behov for tilrettelegging. Det har vært gjennomført ulike aktiviteter i HMS arbeidet i 2011. Det er gjennomført 40 timers HMS-kurs og opplæring i risikokartlegging for ledere og verneombud, og det er gjennomført ergonomikurs for barnehageansatte og renholdere. Kommunen har videreførte avtale om trening for de ansatte og har tilbud om kurs i kosthold og livsstil i Roede bedrift. Høststemning (Foto: Thor Wraa) Side 25

3. Oppvekst og undervisning Skoleelever: Totalt 576 (VO inkludert) Følgende fordeling: Drangedal 10-årige: 195 elever på barnetrinn, 169 elever på ungdomstrinn og 42 elever på voksenopplæring Kroken skole: 113elever Bø: 34 elever Bostrak: 23 elever Barnehagebarn: Totalt 165 Følgende fordeling: Heirekshaug: 102 barnehagebarn Kroken: 42 barnehagebarn Bø/Bostrak: 21 barnehagebarn Kulturskolen: 99 elever Bø barnehage Side 26

3.1 Barnehagene Høsten 2011 sto nyoppført flott barnehage på Bø i Tørdal klar til å tas i bruk ved barnehageårets start. Dette er en avdelings barnehage som er godkjent for 25 barnehageplasser. Bø og Bostrak barnehage har åpent henholdsvis tre og to dager i uken. Det vil si at ved behov for barnehageplass mer enn tre dager på Bø eller to dager på Bostrak må barnehagebarna benytte tilbudet i begge barnehagelokalene. Heirekshaug barnehage er godkjent for 115 barnehageplasser. Flott nytt tilbygg sto klart i august 2011, og rommer to avdelinger forbeholdt småbarn. De to nye avdelingene har plass til 18 barn under 3 år. Forrige periode holdt deler av barnehagen til i leide lokaler, slik at behovet for plass kunne ivaretas. Kroken barnehage er godkjent for 57 plasser. Kroken har de siste årene hatt et stabilt antall barn i barnehagen totalt sett (kun en økning på ett barn fra forrige periode). Det totale antallet barnehageplasser har imidlertid økt mer. Det registreres at flere familier enn tidligere ønsker 80 % og 100 % plass (40 % tilbudet som kunne benyttes tidligere ble tatt bort i 2010) I barnehagene generelt ser man en utvikling i forhold til at det ønskes plass til flere barn under 3 år. Heirekshaug barnehage på tur Side 27

3.2 Grunnskolene Skolene i Drangedal kommune har i løpet av 2011 jobbet seg frem til felles retningslinjer og rutiner for opplæringen av elevene, og oppfølging av systemene i skolene. Retningslinjene er nedfelt i dokumentet Kvalitetsvurdering av virksomhetene etter opplæringsloven i Drangedal kommune. Teksten i dette dokumentet inneholder en oversikt over aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling, verktøy for vurdering hvorvidt opplæringsloven følges, verktøy for vurdering av kvaliteten på opplæringen og plan for gjennomføring av kvalitetsarbeidet. Satsningsområdene har vært (og er fortsatt) klasseledelse, relasjonskompetanse og hjem- skole-samarbeid. Drangedalskolene utarbeidet i fellesskap følgende visjon i 2011: Felles ansvar for faglig, sosial og personlig vekst Effekten av kvalitetsarbeidet, etter planen som er skissert over, bør på lengre sikt kunne måles i bedre elevresultater på nasjonale prøver, obligatoriske kartleggingsprøver, avgangskarakterer i grunnskolen samt eksamen etter endt grunnskole. Sektorleder ser imidlertid med glede på avgangskarakterene i 2011 for Drangedal kommune: Resultater Standpunktkarakterer Grunnskole Fag 2009/2010 2010/2011 Differanse fra Telemark (2011) forrige periode Engelsk skriftlig 3,3 3,5 +0,2 3,7-0,2 Engelsk 3,4 3,8 +0,4 3,9-0,1 muntlig Engelsk 2,9 3,6 +0,7 3,6 0 fordypning Tysk 1 3,2 3,3 +0,1 3,8-0,5 Kunst og 4,5 4,5 0 4,2 +0,3 håndverk Kroppsøving 4,5 4,8 +0,3 4,4 +0,4 Matematikk 3,5 3,6 +0,1 3,4 +0,2 Mat og helse 4,4 4,8 +0,4 4,3 +0,5 Musikk 4,4 4,9 +0,5 4,2 +0,7 Naturfag 3,6 3,9 +0,3 3,9 0 Norsk 3,1 3,3 +0,2 3,1 +0,2 fordypning Norsk 3,3 4,0 +0,7 3,8 +0,2 hovedmål Norsk sidemål 3,1 3,6 +0,5 3,6 0 Norsk muntlig 3,4 3,9 +0,5 4,0-0,1 RLE 3,4 3,7 +0,4 4,0-0,3 Samfunnsfag 3,9 3,9 0 4,0-0,1 Differanse mellom fylke og kommune Elevresultatene viser ingen nedgang i standpunktkarakterer i noen fag fra forrige periode. Drangedal kommune viser framgang i alle fag bortsett fra kunst/håndverk og samfunnsfag, som begge ligger på samme snittkarakter som året før. På fylkesnivå viser resultatene at Drangedal kommune ligger over gjennomsnittet i flere fag. Side 28

For neste periode vil det bli jobbet med to sentrale problemstillinger i forhold til tabellen over: 1. Er det tilfeldige eller systematiske årsaker til fremgangen? Hvordan viderefører skolene det gode arbeidet slik at den stigende kurven opprettholdes? 2. Hvilke kvantitative resultatmål bør kommunen fastsette; både i forhold til standpunktkarakterer, og andre områder som berøres av den årlige tilstandsrapporten? 3.3 Skolefritidsordning (SFO)/Skoleferieordning I Drangedal Kommune er det SFO ved Drangedal 10-årige skole, Kroken skole og Bø skole. I tillegg finnes det skoleferieordning ved Drangedal 10-årige skole, som også kan benyttes av elever ved de øvrige skolene. Per 31.12.2011 var antall elever som benyttet SFO som følger: SFO Drangedal 10-årige skole: 55 elever. SFO Kroken skole: 22 elever. SFO Bø skole: 15 elever. 3.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Ved utgangen av 2011 har PPT 112 aktive saker fordelt på barnehage, skole og VO. Dette er en liten økning i antall fra 2010, da tallet var 106 saker. Hovedtyngden (82 %) av den totale saksmengden ligger på grunnskole. Ved utgangen av året var det gjort enkeltvedtak om spesialundervisning for 12,7 % av elevene mot 8,2 % forrige år, og enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage for 4,8 % av barna i barnehagene mot 5,1 % året før. PPT fikk i løpet av 2011 oppmeldt 41 nye saker (51 året før) og avsluttet 35 saker (33 året før). Sentrale føringer gir signaler om at PPT ikke skal ha ventetid, og at sakkyndig vurdering av oppmeldt barn bør foreligge innen 3 måneder. Dette har Drangedal kommunes PPT overholdt. Tallet på elever/barn med enkeltvedtak er i dag høyt i Drangedal kommune og litt høyere enn gjennomsnittet for Telemark. Sektoren står overfor en utfordring med å få redusert antall enkeltvedtak og satse på bedre tilpasning for elever og barnehagebarn innenfor den vanlige skole eller barnehagesituasjonen. Det må imidlertid likevel presiseres at det er slik at de elevene som ikke følger de nasjonale kompetansemåla for alderstrinnet, samt de elevene som må ha aleneundervisning skal ha utarbeidet sakkyndig vurdering og enkeltvedtak rundt sitt opplegg. I tillegg til arbeidet med utredning og sakkyndighetsarbeid i forhold til enkeltelever og enkeltbarn har PPT arbeidet mot foreldre og skole/barnehageansatte, med veiledning og mindre kurs i forhold til diagnoser og funksjonsvansker hos enkeltelever/barn og grupper av elever/barn. PPT leder Fagforum for alle barnehagene i kommunen og deltar i samarbeidsteam/tilpassede opplæringsteam ved de ulike skolene i kommunen. 3.5 Flyktningetjenesten Kommunen har dette året tatt i mot 20 flyktninger (barn og voksne). Dette er inkludert familiegjenforening. Flyktningetjenesten har en person tilsatt i i 80 % stilling. Så mange som 20 nye flyktninger i løpet av et år fører til store utfordringer i forhold god nok tilrettelegging og til å skaffe boliger i kommunen. Vi ønsker derfor ikke å ta i mot nye flyktninger i 2012 (bortsett fra eventuell familiegjenforening). Sektoren finner det fornuftig å ta en «pause» fra mottak av nye flyktninger et år, for å kunne tilrettelegge best mulig for de flyktningene som allerede bor i Drangedal kommune. (Vedtak om inntak av 10 per år er gjort fordi 10 er antatt til å være et passelig antall i en kommune på Drangedal størrelse. I 2011 kom det som sagt over 20 nye flyktninger til Drangedal.) Side 29

3.6 Voksenopplæringa Voksenopplæringa har nå 42 elever fra 11 ulike nasjoner. For stabilitet i bemanning og god planlegging er det ønskelig med et jevnt og forutsigbart tilsig av flyktninger/elever. VO har trange forhold slik det er i dag, men ser frem til å få det bedre når den nye skolen står ferdig i Drangedal. (Da er det tenkt at VO skal ta i bruk «gamle bygget» på tidligere Solberg skole.) Dansekurs på kulturskolen 3.7 Drangedal musikk og kulturskole Drangedal kommune tilbyr og gir gjennom kulturskolen undervisningstilbud av høy kvalitet innen kunstfag til barn og unge i Drangedal. Kulturskolen jobber i den hensikt å kunne bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge i bygda. Elevene får meningsfylte og stimulerende aktiviteter som bidrar til både faglig og sosial utvikling. Et godt kulturskoletilbud kan gi gevinst både samfunnsmessig, og overfor enkeltmennesket. ( Med hensyn til selvtillit, tilhørighet, identitet, sosial læring, formidlingsevne og kunnskap.) Drangedal kulturskole er svært populær og har spesielt gode resultater på brukerundersøkelsen. Det er fortsatt ventelister og både elever og rektor uttrykker ønske om å utvide tilbudet med flere plasser og flere kurs. Kulturskolen har ansvaret for Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Den kulturelle skolesekken (DKS). Side 30

Samlede resultater fra Sektor for Oppvekst og undervisning 3.8 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,8 2011 Mål 4,5 2011 Kommentarer Resultatet av brukerundersøkelsen viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestene sektoren leverer. Et skår på 4,8 på en skala fra 1-6 opplyser om tilfredse brukere. Målet som er satt for Drangedal kommune er 4,5. Oppvekst og undervisning har i flere år fått resultater godt over dette måltallet.resultatet for 2011 er identisk med resultatet for 2010. 07 08 09 10 11 Resultat 4,9 4,9 4,8 4,8 4,8 Mål 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Side 31

3.9 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,7 2011 Mål 4,5 2011 Kommentarer Resultatene viser at brukerne utrykker tilfredshet med hensyn til å kunne medvirke. Sektoren har i 2011 et skår på 4,7. Dette er en økning fra forrige år og 0,2 poeng over måletallet for Drangedal kommune. 07 08 09 10 11 Resultat 4,5 4,8 4,5 4,6 4,7 Side 32

3.10 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,9 2011 Target 4,5 2011 Kommentarer Resultatet av brukerundersøkelsen viser et skår på 4,9 poeng med hensyn til tilgang til informasjon. Poengsummen ligger høyere enn måltallet for Drangedal kommune, som er 4,5, og likt med fjorårets resultat for sektoren. 07 08 09 10 11 Resultat 5,0 5,2 4,8 4,9 4,9 Side 33

3.11 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,5 2011 Mål 4,7 2010 Kommentarer Resultatet av undersøkelsen viser at medarbeidertilfredsheten gir et skår på 4,5. Resultatet for 2011 er identisk med resultatet for 2010, og 0,2 poeng under måltallet for Drangedal kommune. 07 08 09 10 11 Virkelig 4,7 NA 4,7 4,5 4,5 Mål NA NA 4,5 4,7 4,7 Side 34

3.12 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 5,9% 2011 I fjor 4,4% 2010 Mål 5,4% 2011 Antall sykedager 1 996 2011 Mulige dager 33 949 2011 Sykefravær <16 dager 1,7% 2011 Sykefravær >16 dager 4,1% 2011 Kommentarer Sykefraværet har vært høyere i 2011 enn tidligere år. Et resultat på 5,9 prosentpoeng ligger 0,4 prosentpoeng høyere enn måletallet som var 5,4%. 07 08 09 10 11 Virkelig 4,9% 3,6% 5,5% 4,4% 5,9% I fjor 5,6% 4,9% 3,6% 5,5% 4,4% Side 35

3.13 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,8 2011 Mål 4,5 2011 Kommentarer Resultatet av medarbeiderundersøkelsen viser at tilgangen til informasjon gir et skår på 4,8 poeng. Dette er 0,1 poeng høyere enn resultatet for 2010, og 0,4 poeng høyere enn måltallet for Drangedal kommune. 07 08 09 10 11 Virkelig 4,1 NA 5,0 4,7 4,8 Side 36

3.14 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 5,0 2011 Mål 4,6 2010 Kommentarer Resultatet av medarbeider undersøkelsen gir et skår på 5,0 poeng med hensyn til medvirkning. Dette er 0,1 poeng høyere enn resultatet for 2010, og 0,4 poeng høyere enn måltallet for Drangedal kommune. 07 08 09 10 11 Virkelig 5,1 NA 5,1 4,9 5,0 Side 37

3.15 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 100,0% 2011 Resultat i NOK 73 315 023 NOK 2011 Avvik i % 0,0% 2011 Avvik i % htl 0,0% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 97,7 % 102,0 % 94,5 % 95,1 % 97,9 % 97,3 % 99,0 % 96,1 % 94,7 % 97,0 % 96,0 % 100,0 % Avvik i % 2,3 % -2,0 % 5,5 % 4,9 % 2,1 % 2,7 % 1,0 % 3,9 % 5,3 % 3,0 % 4,0 % 0,0 % Avvik i % htl 2,3 % -2,0 % 5,5 % 4,9 % 2,1 % 2,7 % 1,0 % 3,9 % 5,3 % 3,0 % 4,0 % 0,0 % Kommentarer Sektor for oppvekst og undervisning viser i regnskapet for 2011 et forbruk lik budsjett. Sektoren har imidlertid i 2011 et mindreforbruk på kr. 0,2 mill. i forhold til budsjettet. Kr. 0,2 mill. er satt av til sektorvis disposisjonsfond. Tiltak Det avsatte disposisjonsfondet på kr. 0,2 mill. skal brukes til spesialpedagogiske tiltak i skole og spesialpedagogisk hjelp i barnehage Side 38

4.Helse og velferd 4.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 5,0 2011 Mål 4,5 2011 07 08 09 10 11 Resultat 4,2 NA 5,0 5,3 5,0 Mål 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Kommentarer I 2011 ble det foretatt brukerundersøkelser i hjemmesykepleien, hjemmehjelpen, helsesøstertjenesten og blant pårørende til beboere på sykehjemmet. Det ble totalt sendt ut 166 spørreundersøkelser, og det kom inn 70 svar. Dette gir en svarprosent på 42%. Høyest deltagelse var det blant pårørende på sykehjemmet, der svarprosenten ble 65%. Det er god måloppnåelse i alle tjenestene der det er gjennomført brukerundersøkelser. Trenden er noe nedadgående sammenlignet med fjoråret. Det er som tidligere den menneskelige faktor som scorer høyt blant brukerne. De er godt fornøyd med omsorg og vennlighet de møtes med fra ansatte. Resultatene av brukerundersøkelser blir formidlet til personalet. Noen avdelinger lager seg satsingsområder for forbedring på bakgrunn av resultatene. Effekten av brukerundersøkelser vil ofte være at den praksisen man har i det daglige arbeidet bekreftes å være god nok. Utfordringen ved gjennomføring av brukerundersøkelser er den forholdsvis lave oppslutningen sektoren opplever å ha rundt dette. Ved årets undersøkelser har sektoren fått flere tilbakemeldinger på at spørreskjemaene oppleves som vanskelige å svare på. Det er derfor et mål at undersøkelsene skal revideres før gjennomføringen i 2012. Brukerundersøkelse ved NAV Drangedal høsten 2011 som ble gjennomført i ukene 37 og 38. Side 39

Undersøkelsen var lagt opp elektronisk, dvs at brukere som var innom veiledningssenteret disse ukene ble anmodet om å delta via kontorets publikumsmaskiner. Brukerundersøkelsen bestod av spørsmål og påstander med tallvekting der 1 = svært lite fornøyd og 6 = svært fornøyd. NAV Drangedals score er sammenlignet med gjennomsnittet for Telemarkskontora for øvrig. Sammenlignet med resten av fylket er brukerne mer fornøyd med veilederne i Drangedal enn ved de andre NAV kontora. De gir uttrykk for at veilederne fikk de til å se nye muligheter ( 4,5/ 4,4), hadde god kunnskap om lover og regler som gjelder deres sak ( 4,9/ 4,8), at veilederne var interessert i å finne gode løsninger ( 5,2/ 5,1) og at veilederne la vekt på det brukerne hadde å si ( 5,3/ 5,1). NAV Drangedal hadde også høyere score når det gjaldt fornøydheten med ventetid for å få kontakt med rett person. Her var scoren for NAV Drangedal 4,5, mens gjennomsnittet for Telemark var 4,3. Når det gjelder områdene arbeidsretting og respekt scoret NAV Drangedal lavere enn gjennomsnittet for Telemark. I arbeidsretting ligger det at veileder snakket med bruker om muligheten for å komme i jobb/ tilbake i arbeide. Her var NAV Drangedals score 59 % mot gjennomsnittet i fylket på 77%. I påstandene som omhandler respekt var scoren 4,8 ved Nav Drangedal mens gjennomsnitt i fylket var 4,9. Deltakerne som deltok i undersøkelsen hadde anledning til å legge inn kommentarer og fritekst. Tilbakemeldingene her kan sies å være i hver sin ende av skalaen enten svært fornøyd eller ikke fornøyd og det innenfor samme områder. Eksempler her var veiledernes servicegrad, kunnskap- og kompetansenivå, kontorets beliggenhet, fysisk utforming, åpningstider, størrelse på ytelser, praktisering og tolking av regelverket. I arbeidet med resultatene av brukerundersøkelsen valgte NAV Drangedal å jobbe med områdene respekt og arbeidsretting og det ble igangsatt tiltak som skulle støtte opp om ett bedre arbeide innenfor disse områdene. Resultatet av disse tiltaka vil kontoret få en tilbakemelding på i det det gjennomføres ny brukerundersøkelse 1. kvartal 2012, dvs ukene 10 og 11. Tursti (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 40

4.2 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,7 2011 Mål 4,5 2011 07 08 09 10 11 Resultat 3,9 NA 4,9 4,9 4,7 Kommentarer Sektoren er godt innenfor måloppnåelse når det gjelder brukernes fornøydhet med medvirkning. Trenden er også her noe nedadgående sammenlignet med fjoråret. Det er verd å merke seg at hjemmetjenestene har bedre resultater på dette området enn tidligere. Side 41

4.3 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,5 2011 Target 4,5 2011 07 08 09 10 11 Resultat 3,4 NA 4,7 4,7 4,5 Kommentarer Brukernes opplevelse av tilgang til informasjon er et område det er utfordrende å imøtekomme på en god måte. Årets resultat er innenfor måloppnåelse, men også her vises det en nedadgående tendens. Også her er resultatene fra hjemmetjenesten bedre enn før. Sjukeheimen har hatt bedret informasjon mot pårørende som et av sine satsingsområder foregående år, som en oppfølging av brukerundersøkelsen 2010. Dette har ikke gitt synlige resultater i undersøkelsen for 2011. Side 42

4.4 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,3 2011 Mål 4,7 2010 07 08 09 10 11 Virkelig 4,0 NA 4,3 4,3 4,3 Mål NA NA 4,5 4,7 4,7 Kommentarer 65% av sektorens medarbeidere svarte på medarbeiderundersøkelsen i 2011. Sektoren lykkes ikke med å nå målet for medarbeidernes tilfredshet. Det er de samme forhold som tidligere år som påvirker dette. Tidspress og deltidsproblematikk er gjennomgående tema, der resultatene i medarbeiderundersøkelsen har lav score. Kommunestyret har gitt en bestilling til sektoren om å prioritere arbeidet med reduksjon av deltid. Det ble i 2011 søkt midler til dette fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kommunen fikk ikke tilskudd. Ved inngangen til 2012 har sektoren prioritert et slikt prosjekt innenfor egne midler. Det tas sikte på oppstart av prosjektet medio 2012. Sektoren får bedre score på spørsmål som gjelder kompetanseheving enn tidligere. Verd å nevne er Demensomsorgens ABC, som startet opp i 2011. Dette er en studiering over to år som inkluderer fire fagdager. Kragerø og Drangedal samarbeider om dette og fra Drangedal kommune er det 24 deltagere. I 2011 har to lærlinger tatt fagbrev som helsefagarbeidere i kommunen. Kompetanseløftet (tilskuddsmidler fra fylkesmannen) er blant annet brukt til stipendstøtte til medarbeidere som høyner sin formelle kompetanse. I 2011 har en sykepleier fullført spesialisering innen kreftomsorg og to hjelpepleiere har fullført sin sykepleierutdanning. Flere medarbeidere er underveis i et utdanningsløp. Side 43

4.5 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 7,7% 2011 I fjor 8,1% 2010 Mål 7,5% 2011 Antall sykedager 2 677 2011 Mulige dager 34 930 2011 Sykefravær <16 dager 2,4% 2011 Sykefravær >16 dager 5,2% 2011 07 08 09 10 11 Virkelig 6,5 % 8,9 % 8,2 % 8,1 % 7,7 % I fjor 7,9 % 6,5 % 8,9 % 8,2 % 8,1 % Sykefraværet for sektoren har gått ytterligere ned sammenlignet med de to foregående årene. Årsresultatet endte på 7,7 %. Dette er nesten måloppnåelse for sektoren, da målet er satt til 7,5 %. Sykefraværet har hatt en nedgang på 0,4 % sammenlignet med 2010. Mange avdelinger har svært lavt sykefravær, slik som NAV, tjenestekontoret, legekontoret, Gudbrandsveien bofellesskap og helsesøstertjenesten. Både psykisk helse og rusomsorg, det kommunale kjøkkenet, hjemmesykepleien i Stranna og Lauvåsen bokollektiv har lavt sykefravær sammenlignet med det som kan være vanlig i slike tjenester. Drangedal Sjukeheim og Bo- og avlastningstjenesten for funksjonshemmede har sykefravær på henholdsvis 8,3 og 8,6 %. Det er noe høyere enn foregående år. Dette er de største avdelingene i sektoren, og resultatet ansees som godt. Sykefraværsoppfølgingen følger vedtatte rutiner.. Noen avdelinger har hatt ekstra tiltak i regi av bedriftshelsetjenesten. Kostnadsmessig har netto utgifter knyttet til sykefravær vært noe høyere enn i 2010, på tross av nedgang i fraværet totalt sett. Sektoren nettoutgifter, inklusiv sosiale utgifter, beløper seg til ca. 1,4 millioner for 2011. Sektoren fortsetter det systematiske arbeidet for å forebygge og redusere sykefravær. Side 44

4.6 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,6 2011 Mål 4,5 2011 07 08 09 10 11 Virkelig 3,4 NA 4,4 4,4 4,6 Kommentarer Tilgang til informasjon for medarbeiderne er innenfor måloppnåelse og har bedre resultat enn alle tidligere år. Det har vært gjennomført intern opplæring i bruk av ansattportalen, der flere ansatte har deltatt. Informasjonsblekka til ansatte distribueres hver måned, både på ansattportalen og i papirutgave til alle avdelinger. Medarbeiderundersøkelsen gir gjennomgående bedre resultater på spørsmål som dreier seg om tilrettelegging av arbeidet og informasjon om arbeidsoppgaver, enn det har vært tidligere. 69 ansatte, av de som deltok på medarbeiderundersøkelsen har fått tilbud om medarbeidersamtale foregående år. Dette tilsvarer rundt 30% av medarbeiderne, og er en fordobling fra tidligere. Det er god score på hvordan de opplever at medarbeidersamtalene følges opp. Målet er at alle ansatte skal tilbys medarbeidersamtale årlig. Side 45

4.7 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,7 2011 Mål 4,6 2010 07 08 09 10 11 Virkelig 4,2 NA 4,7 4,6 4,7 Kommentarer Resultatet for medarbeidernes medvirkning er innenfor måloppnåelse og bedre enn fjoråret. De største avdelingene har månedlige partsmøter mellom plasstillitsvalgt, lokalt verneombud og leder. Sykefravær og avviksgjennomgang er faste tema på møtene. Personalmøter gjennomføres jevnlig i de fleste avdelinger. Det gjennomføres også samarbeidsmøter med hovedtillitsvalgte og hovedvernombud på sektornivå. Det er bevissthet rundt tillitsvalgtes rett til medbestemmelse. Side 46

4.8 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 103,2% 2011 Resultat i NOK 103 773 710 NOK 2011 Avvik i % -3,2% 2011 Avvik i % htl -3,2% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 91,0 % 91,6 % 93,2 % 93,2 % 95,3 % 102,0 % 101,7 % 98,9 % 100,5 % 100,7 % 101,1 % 103,2 % Avvik i % 9,0 % 8,4 % 6,8 % 6,8 % 4,7 % -2,0 % -1,7 % 1,1 % -0,5 % -0,7 % -1,1 % -3,2 % Avvik i % htl 9,0 % 8,4 % 6,8 % 6,8 % 4,7 % -2,0 % -1,7 % 1,1 % -0,5 % -0,7 % -1,1 % -3,2 % Kommentarer Sektor for helse og velferd har også i 2011 hatt et merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket er 3,2 %, og dette tilsvarer 3,3 millioner kroner. Til sammenligning var merforbruket i 2009 på 4,5% og i 2010 på 2,3%. Mer om merforbruket Det er som tidligere år NAV og barneverntjenesten som står for rundt 1 million av merforbruket. KOSTRA-tall for 2011, som baserer seg på regnskapstall og ikke budsjett, viser at disse tjenestene likevel har lavere driftsutgifter pr. bruker enn gjennomsnittet. Spesielt barneverntjenesten har tydelig mindre forbruk både mht. saksbehandlere i forhold til antall barn med tiltak, tiltak til hjemmeboende barn og tiltak for barn der kommunen har overtatt omsorgen. Det er fortsatt fristbrudd i undersøkelsessaker og for lav andel av barn som har tiltaksplaner. Barneverntjenesten i Drangedal har høyere andel faglærte saksbehandlere enn de vi sammenlignes med. Henleggelsesprosenten etter undersøkelser er lavere enn i andre kommuner. Ved utgangen av 2011 hadde 68 barn i Drangedal tiltak fra barneverntjenesten. I 2011 ble det tildelt øremerkede midler fra regjeringen for å styrke den kommunale barneverntjenesten. Drangedal har styrket tjenesten med 40 % saksbehandlerstilling for disse tilskuddsmidlene. I 2012 har kommunen mottatt tilskuddsmidler tilsvarende 100 % stilling for å styrke tjenesten. Rekrutteringen av faglærte medarbeidere har vært Side 47

god. I budsjettet for 2012 er både NAV og barneverntjenesten styrket for å få et mer realistisk budsjett. Resten av merforbruket i helse og velferd knytter seg i stor grad til hjemmetjenestene, både Granveien bo- og avlastning for funksjonshemmede, Neslandstunet og Gudbrandsveien bofellesskap har betydelig merforbruk. Dette knytter seg i stor grad til behov for innleie av ekstrahjelp, vikarer og overtid. Slik innleie styres av brukerbehov og handler om tjenestenes mulighet for å gi forsvarlige tjenester. Det er en restriktiv holdning til bruk av ekstra bemanning. Ved budsjettplanlegging for 2012 er budsjettposter knyttet til tillegg for kveld/natt/lørdag og søndagsarbeid justert. Det samme er tilfelle for budsjett til ferievikarer. Begge disse budsjettpostene har vist seg å være reelt underbudsjettert. Sjukeheimen har hatt en ekstra utfordrende periode høsten 2011 i forbindelse med MRSA smitte. Det har i hele denne perioden vært behov for leie av sykehjemsplasser i Nissedal. I tillegg har det påløpt en del ekstra utgifter knyttet til tiltak på sykehjemmet. KOSTRA-tall for 2011 viser at kommunen har lavere enhetskostnader pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn de vi sammenligner oss med. 4.9 Mer om innsparingskravene for 2011 Sektoren ble stilt overfor noen innsparingskrav i budsjettet for 2011. Den største innsparingen ble kanalisert til Drangedal kommunale kjøkken. Det er derfor med en viss stolthet at sektoren kan vise til at netto utgifter i 2011 er 974 000,-kr. lavere enn i 2010 ved Drangedal kommunale kjøkken. Innsparingskravet var 1 million kroner. Sammenlignet med netto utgift i 2009, er resultatet en mindre netto utgift på 1,5 millioner i 2011 enn i 2009. Kjøkkenet har likevel et merforbruk i forhold til budsjett på 200 000,-kr. Dette har sammenheng med at budsjettpost for matvarer ikke har blitt prisjustert på mange år, og må sies å være en reell underbudsjettering. Kjøkkenet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Både fysioterapitjenesten og Drangedal Aktiviteter har gjennomført tiltak etter omstillingsarbeidet våren 2010. Reduksjon av tilbud ved Drangedal Aktiviteter er gjennomført. Fysioterapitjenesten har også overholdt budsjettreduksjonene. Side 48

4.10 Mer om hva sektor 300 har gjennomført eller deltatt i: DKE KF gjennomførte i 2010 energieffektiviseringstiltak på Drangedal Sjukeheim. Investeringen var på 495 000,-kr eks. mva. Innsparingen første driftsår var på ca. 300 000,- kr. Dette gir en forventet PAYBACK på 1,5 år. Drangedal kommune innførte som kommune nr. 2 i Grenlandsamarbeidet, e-melding for pleie- og omsorgssektoren i oktober 2011. Dette gir mulighet for elektronisk kommunikasjon vedr. pasienter mellom pleie- og omsorgstjenestene og fastlegene. Kommunikasjonen lagres automatisk i pasientens journal, og tjener derved også som dokumentasjon. Dette gir en kvalitetsforbedring i tjenesten, øker pasientsikkerheten og gir en større effektivitet i hverdagen. Første 2,5 mnd. ble det sendt ca. 500 e-meldinger. Mange telefoner, ventetid og gule huskelapper spart! E-meldingsprosjektet i Grenlandssamarbeidet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Multidose ble innført fra desember 2011. Dette vil si at pasientenes medisiner kommer ferdig dosert i endoseposer fra apotek. Sektoren frigjør dermed sykepleieressurser til mer direkte pasientoppfølging. Det er også en kvalitetsforbedring. Multidose (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 49

Dagsenter for eldre ble åpnet i oktober. Tilbud to dager pr. uke. Det er stor oppslutning om senteret, og brukerne trives. God middag og stor trivsel på Dagsenteret (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Neslandstunet og Gudbrandsveien bofellesskap ble omgjort til heldøgns bemannede boliger i april 2011, ved at det ble satt inn stasjonær nattevakt i boligene. Drangedal har på denne måten økt kapasiteten sin med 28 plasser med heldøgns bemanning. Dette har som konsekvens at beboerne kan være i bofelleskapet selv om pleie- og tilsynsbehovet øker. Øvrig bemanning er ikke økt, dette er en del av forklaringen på til dels stort merforbruk på ekstrahjelp i disse boligene. Sektoren jobber for tiden med å finne løsninger på denne utfordringen, ved å vurdere organisering og bemanning i hjemmetjenesten som helhet. Ved NAV er det innført nasjonalt kontaktsenter. Det vil si at sentralbordet betjenes sentralt for alle NAV-kontor i landet. Dette frigjør saksbehandlingsressurser til møte med brukeren. Kvalifiseringsprogrammet har god progresjon, og NAV ser gode resultater blant deltagerne. I forbindelse med samhandlingsreformen er det prøvd ut tiltak med ambulerende audiograf i kommunen. Det har vært tilbud en gang pr. mnd. ved legekontoret, og det har hatt stor oppslutning. Som et ledd i samhandlingsreformen er det også gjennomført intravenøs-opplæring for alle sykepleierne på Drangedal Sjukeheim. Intravenøsbehandling blir nå gjennomført ved sykehjemmet. Kragerø kommune har fått en million i tilskudd til arbeidet for å se på en helhetlig utvikling av Kragerø Sykehus. Drangedal og Bamble kommuner samarbeider med Kragerø om dette. Rapport fra forstudie kommer på høring i kommunene i juni 2012 Bygging av 15 FH-boliger med passivhus-standard var klar for anbudsrunde ved utgangen av året. Side 50

Helsesøstertjenesten, barnevernet og psykisk helse/rusomsorg ble organisert under felles leder fra september 2011. Dette følges opp med forslag om en formell organisering som Familiens Hus i løpet av 2012. Drangedal kommune er deltagende kommune i Talenter for framtida i regi av fylkesmannen. Både barnevern, NAV og helsesøstertjenesten deltar i arbeidet. Hovedhensikten for kommunens deltagelse er å iverksette langsiktige tiltak for øke gjennomføringen av videregående utdanning. Inn på tunet prosjekt. Drangedal har fått nasjonale tilskuddsmidler for se på muligheter for å styrke tiltak i gårdsbruket. 4.11 Oppsummering folkehelsearbeid 2010/2011 Folkehelsekoordinator etablert. i 40 % stilling fra 25.05.10. Organisering: Forankret i kommunestyret og øverste administrative ledelse. Organisatorisk delegert til sektorleder for helse og velferd. a) Deltatt på partnerskapsmøter for folkehelsekoordinatorer i Telemark og folkehelsekonferanser b) Formidlet informasjon fra Folkehelseprogrammet og tatt initiativ til en rekke aktiviteter. Se nedenfor. c) Folkehelseråd etablert mars 2011. Hatt to møter i 2011. d) Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid e)samarbeid frivillige organisasjoner : Røde Kors, Jeger- og fiskeforening, Helselaget m.flere. Gjennomført ulike aktiviteter Folkehelseråd: Representanter: Ivar Skogvold, repr sektor for helse og velferd Lars Naas, repr sektor for teknikk og kultur Brit Elin Kilane, repr sektor oppvekst og undervisning Knut Haugen, repr for Eldrerådet Aud Skarpodde, repr for Rådet for funksjonshemmede Ulf Rønneberg; Frivillig sektor, Kragerøvassdragets grunneierforening Waldo Prinsen; Frivillig Politiker(e) Ikke oppnevnt ennå Sekretær/ folkehelsekoordinator; Kari Vogsland Hatt to møter; 14.06 og 13.09. i 2011. Informasjonsutveksling. Forslag til prioriteringer og tiltak. 4.12 Gjennomførte aktiviteter Koordinator har initiert til samarbeid om aktiviteter og i stor grad deltatt i gjennomføring; 1. Barn og ungdom: Fysisk aktivitet: 1.1 Aktiv 365. Ti elever og en lærer Drangedal ungdomsskole deltatt på 2 dagers kurs. 1.2. Aktivitetsdag for alle 8-klassinger (51), 50 pensjonister og 30 fremmedspråklige. Ansvarlig: Folkehelsekoordinator i samarbeid med lokalforeningene av Nasjonalforeningen for folkehelse, pensjonistlaget, Tannhelsetjenesten i Telemark, Drangedal bygdetunlag. Side 51

1.3. Fire fra skolesektor deltok på studietur om skolenes uterom. 1.4 Gåbuss utsatt til etter erfaringer/tips fra prosjekt Aktiv Eiker 1.5. Friluftsliv for ungdom og voksne med nedsatt funksjonsevne; 8 turer. 2. Voksne, Fysisk og psykisk helse: 2.1. I samarbeid med Mental helse arrangert temamøte om arbeid og psykisk helse. 2.2. Turmarsj på bygdetunet/ stien for alle. 40 barn og 15 voksne deltok i regnvær. 2.3 Drangedal kommune sponser ansatte som trener på treningsstudio 2.4 HMS-kurs om kosthold og fysisk aktivitet/ livsstil for ansatte i Drangedal kommune. 3. Eldre / Aktiv senior 3.1 Deltakelse på seminar i Bø om utearealer ved sykehjem og Fysisk aktivitet 3.2 Informasjon og tiltak gjennomført /utbedring av utearealer ved Sjukeheimen. 3.3. Den kulturelle spaserstokk ; Deltakelse i arbeidsgruppe. Søkte og tildelt kr 80.000 av nasjonalt tilskudd. Gjennomført to store arr./ 2 konserter med ca 80 deltakere på hver. Ukentlig konsert på 4 institusjoner/bofellesskap for eldre v/drangedal kirkelige fellesråd. Frivillige; Besøkstjeneste; Leseombud, trekkspillklubben m.fl 3.4 Smiekra aktivitetssenter; Frivillige har cafe og strikke-cafè hver uke. 30-40 deltakere hver uke. 3.5 Eldre som ressurs / turvenn etablert. Ønsker flere. 3.6 Seniortrim i idrettshallen med fysioterapeut ukentlig.(20 deltakere) 4. Mennesker med nedsatt funksjonsevne 4.1 Tre grupper Fritid med bistand for slagrammede og unge med utviklingshemming. Friluftsliv og sosialt fellesskap. Bevissthet på sundt kosthold. 4.2 Trimgruppa på Henneseid. Gjennomfører trim og turer ute ukentlig. 4.3 Slagrammede og andre; Trening i grupper med fysioterapeuter. 4.4 Aktivitetsdager/ friluftsliv for utviklingshemmede, vinter, vår, sommer, høst.(ca 20) 4.5 Inn på tunet hvor samvær med dyr, arbeidstrening bidrar fysisk, psykisk og sosialt. 5. Universell utforming 5.1 En sti for alle rundt Motjenn/Drangedal bygdetun; Planlegging, søknader og dugnader 5.2 Utbedringer ved sjukeheimen ute og inne. Side 52

5. Teknikk, landbruk og kultur 5.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene (gjelder byggesaksbehandling) Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,8 2011 Mål 4,5 2011 Kommentar Brukertilfredsheten er god og over måltall. Liten nedgang fra i fjor. Toke Brygge på Handelsstevnet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 53

5.2 Brukerundersøkelse Tilgang til informasjon (byggesak) Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4,2 2011 Mål 4,5 2011 Kommentar Tilgang på informasjon fra sektoren blir oppfattet som god og stabil fra 2010. Bryggedans ved Toke. (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 54

5.3 Medarbeidertilfredshet Resultatet for 2011 ble 4,3, målet var 4,7. Medarbeidertilfredsheten er tilnærmet snittet for Drangedal kommune, men under måltallet så dette er fortsatt et prioritert område for forbedring. 5.4 Sykefravær Målet for sykefravær for 2011 var 5,4. Sykefraværet ble 1,8 for sektoren. Dette er et resultat sektoren er svært fornøyd med. Det vil jobbes videre med å sikre gode arbeidsforhold og for å beholde et lavt sykefravær. Side 55

5.5 Tilgang til informasjon - medarbeidere Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,6 2011 Mål 4,5 2011 Medarbeideres vurdering av tilgang på informasjon er svært god og med tydelig økning fra 2010. Vinterlandskap (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 56

5.6 Medvirkning - medarbeidere Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4,7 2011 Mål 4,6 2011 Medarbeideres vurdering av medvirkning gir også høy score og har økt siden 2010. Heilt Vilt i 2011 (Foto: Johnny Stene) Side 57

5.7 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 110,2% 2011 Resultat i NOK 20 938 449 NOK 2011 Avvik i % -10,2% 2011 Avvik i % htl -10,2% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 59,3 % 61,5 % 55,3 % 66,8 % 79,9 % 81,3 % 82,8 % 75,0 % 76,0 % 74,1 % 67,2 % 110,2 % Avvik i % 40,7 % 38,5 % 44,7 % 33,2 % 20,1 % 18,7 % 17,2 % 25,0 % 24,0 % 25,9 % 32,8 % -10,2 % Avvik i % htl 40,7 % 38,5 % 44,7 % 33,2 % 20,1 % 18,7 % 17,2 % 25,0 % 24,0 % 25,9 % 32,8 % -10,2 % Kommentarer til forbruk Årsresultatet viser et merforbruk på i underkant av 1,9 mill i 2011. Hovedårsaken til dette er å finne innenfor vann og avløp der fullstendig omlegging av forskrifter for innkreving av avgifter samt økning av avgiftene til fritidsboliger gjorde budsjetteringen usikker. Til tross for økte gebyrinntekter på i underkant av 1,4 mill i forhold til i 2010 er samlet resultat for VA-sektoren 1,6 mill under budsjett. Det er også ett merforbruk på kommunale veier på 448000 som må tilskrives underbudsjettering som er kompensert i budsjett for 2011. Videre er det merforbruk på over kr 100.000 innen eiendomsskatt, tiltak på boligsektoren og for brannvesenet. På grunn av unormalt høy aktivitet med fradeling/oppmåling av nye hyttetomter/hytter på Gautefallheia har oppmåling merinntekt på over 600.000.- i 2011. Side 58

5.8 Kommentarer til drifta Overføring av driftsfunksjonene innen vei vann og avløp overført til DKE KF Kommunestyret vedtok å overføre driftsansvaret og de ansatte innen drift av vei, vann og avløp til DKE KF fra 010911. Kommunedelplan for Toke og Oseidvann. Etter lang behandlingstid ble kommunedelplanen for Toke og Oseidvann stadfestet i kommunestyret i august 2011. Denne har gjennomgått en betydelig revisjon i forhold til forrige plan. Planen legger til rette for betydelig hyttebygging på utvalgte steder, har forenkla prosedyrer for mindre bryggeanlegg og innført fartsgrense nær land. Gautefallheia VA. Kommunestyra i Nissedal og Drangedal formaliserte samarbeidet om utbygging av felles vann- og avløpsanlegg på Gautefallheia. Dette prosjektet har vært krevende å få etablert, men vil etter alt å dømme være en langsiktig og miljømessig god måte å løse behovet for vann og avløp på Gautefallheia, Planstrategi: Det er satt i gang arbeid med planstrategi. Kommunal planstrategi er et nytt overordna planverktøy der formålet er å klargjøre hvilke planoppgver kommunen bør prioritere i kommunestyreperioden. Reguleringsplan for Kåsdalen, Prestehefte, Dalane vedtatt juni 2011. Eiendomsskatt: Det pågår løpende taksering, fastsettelse av takst og klagebehandling. Kommunestyre vedtok i budsjettmøte i desember 2011 å øke promillen fra 2 til 4 for 2012. 5.9 Drift og vedlikehold 1531 Kommunale veier Det er utført normal drift og vedlikehold på de kommunale veiene og plassene. Vinterdriften av veinettet er i hovedsak utsatt på konkurranse. Det vil si at det er lokale entreprenører og maskineiere som utfører 85% av disse oppgavene. Det ble utført normalt og generelt drift på veinettet. Det ble gjennomført noe vedlikehold som grøfting på noen strekninger på grusveiene. Investering: Det er utført forsterkningsarbeider på Oseidveien. Det er gjort oppstart på ny vei Dalane Fjerdingdmyrdalen. 1562 Drikkevannsproduksjon. Normal drift og nødvendig vedlikehold på vannverkene. Det har vært stabil og god drift i 2011. Ingen avvik når det gjelder kvalitet av levert drikkevann. Investering; Detaljprosjektering av ny brønn på Bostrak. Prosjektering av nytt drikkevannssystem på Gautefallheia. 1563 Drikkevannsdistribusjon Generell drift på ledningsnettet. Det er ca. 50 % lekkasje på ledningsnettet. Lekkasjeprosenten varierer på de forskjellige vannverkene. Det blir brukt resurser på å finne lekkasjepunkter på hovedledningsnettet, men dette er tidkrevende og kostbart. Situasjonen er den at det er tettet noen lekkasjer og det har oppstått nye lekkasjer. Aktiviteten på området for å redusere lekkasjeandelen på ledningsnettet må økes. Side 59

Detaljprosjektering av ledningsnett mellom Bostrak og Bø samt vannbasseng på Bø/Bostrak. 1565 Avløpsrensing. Generell drift på avløpsrenseanleggene. Anleggene på Bostrak, Henseid og Drangedal sentrum er forholdsvis av ny dato og disse går godt. Det blir driftet godt på anleggene på Neslandsvatn, Bø og Gautefall slik at også disse går bra og tilfredsstiller kravene til renseeffekt. Det blir bygd nytt renseanlegg på Neslandsvatn i løpet av 2012. Renseanlegget på Bø blir nedlagt i løpet av 2012/13. Renseanlegget på Gautefallheia blir nedlagt innen 2014. Dette vil føre til at kommunen vil ha fire forholdsvis nye og oppdaterte renseanlegg. Investering; Ny taktekking på Gautefall RA. Prosjektering av nytt renseanlegg på Neslandsvatn. 1566 Avløpsinnsamling. Normal og generell drift av ledningsnett og pumpestasjoner. Byttehandel (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) 5.10 Kultur Kulturkontoret har ansvar for følgende overordna felt på kulturområdet: - Idrett - Kulturvern - Scenekunstfeltet (musikk, dans og teater) - Bildende kunst Dette innebefatter bl.a. ansvar for rådgivning og informasjon ut til lag og foreninger, saksbehandling, prosjekt- og planarbeid. Side 60

Stillingsressurser Kulturkonsulent 85 % (15 % studiepermisjon), 30 % engasjement på kulturkontoret, 25 % daglig leder Drangedal bygdetun. Saksbehandling: Administrativ behandling av søknader i tillegg til saker lagt frem for politisk behandling i formannskapet og kommunestyret. Kulturmidler: Den største delen av tilskudd til kulturtiltak i Drangedal formidles gjennom Aktivitetstilskudd (41 søknader), utdeling av grendekretsmidler, tilskudd til drift av idrettslag og større arrangementer øremerket i budsjettet. Ut over dette er det gitt tilskudd til prosjektstøtte formidlet gjennom Drangedal kulturråd, dirigentstøtte til korps, tilskudd øremerket PU, tilskudd øremerket Den kulturelle Spaserstokken i Drangedal og div. enkeltsøknader. Til idrettsformål ble det gitt tilskudd til drift og vedlikehold av private idrettsanlegg, barne- og ungdomssatsing, lysløyper, kurs og spes. tiltak. Det ble gitt tilskudd til løypekjøring, ulike idrettsarrangementer og kommunal andel spillemidler. Til anlegg ble det også gitt tilskudd til Sti rundt Motjenn, trinn 2. Til større arrangementer, ble det gitt tilskudd til Drangedal Folk Fest, Drangedalsdagene og Heilt Vilt i Drangedal. Planarbeid: Kommunedelplan for idrett- og fysisk aktivitet (revidering tekstdel og rullering handlingsplan). Diverse tiltak/prosjekt: Sekretariat i Den kulturelle spaserstokken i Drangedal. Mottatt kr. 80.000,- i tilskudd fra Kulturdepartementet. Den kulturelle Spaserstokken er et nytt satsingsområde rettet mot seniorer i kommunen. Det ble totalt gjenomført 325 arrangementer ved institusjoner, 1 tur og 12 øvrige arrangementer. Prosjekt kultursal i Drangedal 1-10 årige skole Prosjekt Toke Brygge Rådgivning/samarbeid med lag og foreninger: Deltatt på møter med Drangedal Idrettsråd Deltatt fast på møter med Drangedal kulturråd I tillegg til ulike lag og foreninger som har søkt bistand og hjelp, har kulturkontoret hatt tett samarbeid med bl.a. Drangedal Folk Fest og Heilt Vilt i Drangedal Planlegging og deltakelse i ulike arrangementer: I løpet av året har kulturkontoret deltatt med planlegging og gjennomføring av bl.a. Drangedalsdagene, UKM, Friluftskino Heilt Vilt, Mann a Huse og 17. mai Informasjon: Redaktøransvaret for kommunens hjemmesider ligger til kulturkontoret. Det ble nedsatt en egen redaksjonsgruppe bestående av representanter fra alle sektorene. I tillegg har kulturkontoret påtatt seg ansvar for formidling av kommunens virksomhet på Facebook gjennom sider for Drangedal kommune, Drangedalsdagene, Toke Brygge og Drangedal bibliotek. Side 61

Øvrig arbeid: I tillegg til ovennevnte har kulturkonsulenten ansvar for, eller bidratt med følgende: Kulturkalender i samarbeid med Vinter- og Sommeravisa (formidlet til alle hustander i Drangedal og Nissedal i tillegg til ulike møteplasser og formidlingsarenaer) Kulturpris Sekretær i Ad-hoc utvalg kultur Deltatt i kommunens styringsgruppe for NRK TV-aksjonen Deltatt i 17. mai komité Gjennomført kulturhistoriske vurderinger i forbindelse med byggesaker Bistått Drangedal Bibliotek om oppussing av lokalene 5.11 Kart, brann og oppmåling Oppmålingsavdelingen har fortsatt stor aktivitet og det er behandlet ca. 95 saker som omfatter gjennomføring av oppmålingsforretning og metrikkelføring, av disse er 62 nye hyttetomter, 4 nye boligtomter og resten er andre typer saker som fradeling av tidligere festetomt, tilleggstomt og tomt til annet formål. Videre er det fullført 55 av de gamle sakene som er blitt opprettet med midlertidig kartforretning. Avdelingen matrikkelfører også alle jordskiftesaker som blir krevd og senere gjennomført. Det samme gjelder grunnerver til offentlig vei, utvidelse av eksisterende eller ny veigrunn. I følge FDV avtalen inngått mellom kommunen og Statens kartverk for en del kartbaser har kommunen ansvaret for ajourhold basene og har levert oppdaterte data til Kartverket. Brannvesenet har hatt 37 registrerte utrykninger som fordeler seg slik: 3 brann i bygning, 5 trafikkulykker, 2 grassbranner, 1 pipebrann, 22 falske/unødige meldinger og 4 andre utrykninger. To av mannskapene har gjennomført blålys kurs. 5.12 Landbruk og viltforvaltning: Jordbruket i Drangedal er inne i en god utvikling. Vi har fått unge krefter inn som melkeprodusent. Utviklingen innen fjørfe fortsetter med uforminsket kraft. Ved utdeling av spesialitetsmerket fra «Matmerk» forsynte Drangedal seg med 4 av 9 utdelte på landsbasis. Med sterk oppmerksomhet både i lokal og landsdekkende presse, er dette en sterk drivkraft i Drangedalsjordbruket. Planlagt utvikling i 2012 vil sette markante spor etter seg. Noe nedgang i saueholdet i 2011. Inn på tunet satsingen med prosjekt for å utvide brukergruppene er i full gang. Det blir stadig færre kornprodusenter i Drangedal, det nærmer seg null. Noe bedring i de økonomiske vilkårene gir et håp om en lysere fremtid. Hogsten har tatt seg opp fra bunnåret i 2009, og er for 2011 på 65 000 kubikk, noe som er litt over gjennomsnittet siste 10 år. Dette kvantumet er halvparten av det som er mulig å ta ut fra skogen i Drangedal hvert år og man har derfor et stort uutnyttet potensiale. Det er vedtatt bygging av et flisfyrt sentralvarmeanlegg i sentrum. Planen er å starte bygging i august 2012. Fjernvarmeanlegg basert på bioenergi blir stadig etablert i fylket og når man er ferdig med å bygge ut de prosjekter som er under arbeid kan man anta et behov på tømmer i regionen som kan passere 100 000 kubikk. Denne økte etterspørselen vil være viktig for skogeierne i Drangedal, og regionen som sådan, for å øke etterspørselen av virke fra skogen. Bioenergi er og viktig som klimatiltak for å redusere bruken av fossilt brensel. Når det gjelder planting og ungskogpleie er aktiviteten for lav. Særlig gjør dette seg utslag innenfor ungskogpleie. Ungskogpleie er viktig for å sikre god kvalitet og prioritere ønskede treslag i framtidsskogen. Side 62

I Drangedal er planteaktiviteten på gjennomsnittet i Telemark, men under landsgjennomsnittet. Det plantes for lite og for glissent på en del områder. Det å sikre tilfredsstillende foryngelse er viktig og et nasjonalt mål. Mulighetene i Drangedalsskogbruket er store. Utfordringen blir å opprettholde aktiviteten slik at man ikke mister kompetanse og entreprenører, samt sikrer rekrutteringen. Den kommunale skogforvaltningen i Drangedal har og ansvaret for skogbruket i Kragerø, noe som gjør at distriktet er stort og hovedutfordringen ligger i å få utført tilstrekkelig med kontroller, samt drive veiledning ut mot skogeierne. Elgforvaltning Per 2011 er det beregnet å være i overkant av 1000 elg etter jakt i Drangedal. Elgtettheten økte fra en beregnet tetthet i underkant av 1000 elg etter jakt i 1986 til et «toppnivå» i 1999 med en beregnet elgtetthet rundt 1900 elg etter jakt. De høye jaktuttakene i perioden 1998/99-2006/07 førte til en jevn reduksjon i elgtettheten. Fra 2007 har den beregnede tettheten holdt seg stabil i overkant av 1000 elg etter jakt. Jaktuttaket på 260 elg i 2011 er forventet å gi en stabil elgtetthet frem mot jakta 2012. Per 2011 har man et kjønnsforhold rundt 2,1 ku per okse. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalver og ungdyr i 2011 var på henholdsvis 48 og 111 kg. Kalveraten og tvillingraten falt kraftig i Drangedal i perioden 1992-2002. Etter dette har både kalvraten og tvillingraten vært stabile på lave nivå. I 2011 ble det observert 0,5 kalv per ku og 5 % tvillingandel (1,05 kalv per kalveku). Dette er mye lavere nivå enn ønsket. Sammenlignet med resten av Norge er bestandskondisjonen i Drangedal dårlig. Hjorteforvaltning Tettheten av hjort ser fremdeles ut til å øke kraftig i Drangedal. I 2011 ble det felt totalt 61 hjort, noe som er ny rekord. Det blir observert ca. 3,5 elg per hjort under jakta. Bestandskondisjonen hos hjorten i Drangedal er god. Kalveraten ser heller ut til å være noe økende enn minkende, og ligger rundt 0,6 kalv per hind. Slaktevektene for kalver og ungdyr holder seg brukbare. I 2011 var snittvektene henholdsvis 28 og 51 kg. Side 63

Skogdag (Foto: Thor Wraa) Side 64