Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no www.kriser.no www.fhi.no
TEMA Hva betyr et selvmord for de nærmeste? Er det økt risiko for selvmord hos de etterlatte? Om sorgarbeid og muligheter for personlig vekst Hva bidrar til å hjelpe etterlatte videre i livet? Hvordan kan fagfolk hjelpe etter selvmordet for å forebygge nye selvmord?
Om noen hadde sluppet en atombombe midt i sentrum så hadde det ikke gjort oss noe mer. Det hadde ikke vært verre da. Far som mistet sin 14-årige sønn ved selvmord, 1 ½ år tidligere
SELVMORD - et traume for etterlatte Amaya-Jackson et al., 1999; Dyregrov, 2003; Figley et al., 1997; Murphy et al., 1999; Murphy & Johnson, 2002; Stewart, 1999 Død skjer brått (kort tid fra liv til død) Død skjer uventet ( lyn fra klar himmel ) Mange unge/unge voksne dør ( i feil ende av livet ) Liten/ingen tid til avskjed (uoppgjorte ting?) Kan medføre sterke sanseinntrykk / fantasier Døden som selvpåført hvorfor???? (Tidligere) stigmatisering av selvmord
Etterlattes situasjon Eksistensiell krise Traumatiske etterreaksjoner Somatisk sykdom Komplisert sorg Sosiale vansker Relasjonelle/familievansker Ny-orientering og personlig vekst Risiko for nye selvmord?
Selvmordsrisiko for etterlatte ved selvmord Større selvmordsrisiko enn ved naturlig død de Groot et al., 2006 Økt selvmordsrisiko etter selvmord i familien Qin, Agerbo & Mortensen, 2002 (OR 2.58, CI 1.84-3.61) Agerbo, 2005; Brent et al., 1994; Cheng et al., 2000; De Groot et al., 2006; Gould et al., 1996; Mann et al., 1999; Powell et al., 2000; Roy, 1992 Økt selvmordsrisiko uavhengig av psykopatologi hos etterlatte Qin et al., 2002 Ytterligere økt selvmordsrisiko hos etterlatte med psykisk lidelse som krever sykehusinnleggelse Agerbo, 2005; Mortensen et al., 2000
Indirekte og relativ selvmordsrisiko for etterlatte ved selvmord Relasjon til avdøde Agerbo, 2005; Dyregrov, 2003; Li et al., 2003; Mitchell et al., 2004; Pompili et al., 2006; Schaefer et al., 1995 Det uventede - lyn fra klar himmel Barry et al., 2002; Li et al., 2003 PTSD Pfeffer et al., 1997; Sethi & Bhargava, 2003 Komplisert sorg Barry et al., 2002; Boelen et al., 2003; Dijkstra, 2000; Dyregrov, 2003; Jacobs, 1999; Latham & Prigerson, 2004; Mitchell et al., 2004; Nelson & Frantz, 1996; Prigerson et al., 1999, 2001 Depresjon, isolasjon og håpløshet Brent et al., 1993, 1996; Kerkhof, 2000; Pfeffer et al., 1997; Rakic, 1992; Sethi & Bhargava, 2003; Stroebe et al., 2005
Sorg-/krisebearbeidelse etterlatte snur hver stein (Stroebe, Hansson, Stroebe & Schut, 2001) Konfrontere vansker Unngå Forholde seg til det som er Det som var Erkjenne det som har skjedd Benekte Være i opplevelser Oppgaver selvmordet
Over tid - Posttraumatisk vekst hos kriserammede Når utviklingen etter betydningsfulle tap gir opplevelse av positiv endring (Tedeschi et al., 1998) Vanskelig og konfliktfylt begrep, ufrivillig vekst Internasjonal forskning viser at 75-90% gjennomgår positive endringer etter traumer og tap over tid (Davis, 2001) 84% av norske etterlatte ved selvmord rapporterer endrede verdier og personlig vekst i svært/nokså stor grad (Dyregrov, 2000; 2005, 2007)
Hva kan posttraumatisk vekst innebære? Økt nærhet til egne følelser Setter mer pris på livet, sterkere fokus på viktigste verdier Endret livsstil; endring i relasjoner og prioriteringer i levemåte Mer opptatt av å ta vare på øyeblikket; leve i nuet Stoler mer på seg selv; er sterkere, mer moden og uavhengig Mer forståelsesfulle, aksepterende og medfølende overfor medmennesker Åndelig og religiøs utvikling Styrkede relasjoner, familiemedlemmer bringes nærmere
Etterlattes behov for faglig hjelp Rapporterer stort behov for hjelp (Clark, 2005; de Groot et al., 2006; Dyregrov, 2003; Jordan et al., in press) bredspektret utstrekkende fleksibelt individuelt-, familie og barnetilpasset over tid Større behov enn ved naturlig død (de Groot et al., 2006) 69% vs. 24% (p <.001) Lignende behov som ved andre traumatiske dødsfall (Dyregrov, 2003) (brå) barnedød, ulykker, mord
Hva kan bidra til sorgbearbeiding og personlig vekst? hjelpsom sosial nettverksstøtte tilpasset likemannsstøtte et systematisk, tilpasset, offentlig psykososialt hjelptilbud informasjon emosjonell førstehjelp kartlegging og profesjonell spesialisthjelp ved behov (Brent, 1998; Shear et al., 2001; Shear & Smith- Caroff, 2002; Shut et al., 2001) = støtte til egenmestring
Sentralt ved kriseplaner som fungerer Rutinene har stor grad av presisering og operasjonalisering av begrep og tiltak Rutinene er spesifikke (ift. målgrupper for hjelpen, hvem skal yte hjelp, type hjelp, hvem tar kontakt, når tas kontakt, tidsperspektiv på oppfølging) Langtidsoppfølging er omtalt (i tillegg til akuttfasen) Barne- og familieperspektiv er inkludert Enkeltfaggruppers ansvar er klart beskrevet Presisering av når f.eks. 1.linjen avslutter sitt arbeid og 2. linjen påbegynner sitt Sørge for å nedfelle og koordinere kommunens ulike virksomhetsplanene med 2. linjens tiltaksplaner NB! Se www.kriser.no: lage/evaluere plan
Hva kan fagfolk gjøre i akuttfasen (første uken)? (1) Målsetting: Roe ned og begrense opplevelsen av kontrolltap, medvirke til igangsetting av naturlige sorgprosesser og minske komplikasjoner for disse. NB! Ta innspill fra de etterlatte på alvor Sørge for emosjonell førstehjelp gjennom omsorg, skjerming og informasjon. Gjøre det uvirkelige virkelig, roe ned situasjonen, en hånd å holde i. (Emosjonell støtte og stressreduksjon er avgjørende før en kan nå etterlatte med informasjon) Bidra til å få oversikt over situasjonen ved at de rammede få tilgang på tilgjengelig informasjon, og gjenta denne Gi familien råd i forbindelse med tidlige ritualer
Hva kan fagfolk gjøre i akuttfasen? (2) Starte tanke- og følelsesmessig bearbeiding av det som har skjedd særlig ift. hvorfor spørsmålet Holde familien intakt og sikre åpenhet og kommunikasjon innad i familien Sikre at barn og unge tas med i samtaler, får informasjon og ivaretas Gi praktisk hjelp, eks. avlaste med omsorgsoppgaver Hjelp til å få nettverk på banen, og råd for å holde dem der Bidra med informasjon og råd ift. arbeidsplass og skole Merke seg tegn til at personer kan trenge særskilt hjelp
Hva kan fagfolk gjøre over tid? (1) Målsetting: Gi nødvendig hjelp og støtte over tid slik de rammede gradvis kan komme tilbake til normal hverdag ( hjelp til selvhjelp ) Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet Praktiske råd og veiledning ift.: ivaretakelse av barn og unge, vansker i parforholdet, familiekommunikasjon, etc. Fortsatt praktisk hjelp Bidra til å unngå at sorgen låser seg fast spesifikk hjelp for komplisert sorg og PTSD
Hva kan fagfolk gjøre over tid? (2) Fortløpende vurdering av behov for, og evt. hjelp til: Kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få kvalifisert hjelp (eks. CBT, eksponeringsteknikker, EMDR) til å: forstå hvorfor spørsmålet dempe skyld og tankekjør tilrettelegging på arbeidsplass og skole å holde på sosiale nettverk kontakt med LEVE / andre etterlatte Må være klart: Hvem fortsetter å ha/ta kontakt? Hvor lenge?
Konklusjon Selvmord i nære relasjoner gir økt risiko for nye selvmord Etterlatte ved selvmord sliter Etterlatte ved selvmord mobiliserer store ressurser Sosiale nettverk, likemenn og profesjonelle kan bidra til best mulig mestring og posttraumatisk vekst LYKKE TIL!