Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle. Innhold. Antall selvmord,

Transkript

1 Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle Gudrun Austad RVTS Vest - Min far døde da jeg var 8 år. De voksne sa at hjertet hans hadde stoppet. Jeg tenkte han hadde en hjertefeil eller noe. Flere år senere, da jeg var 14, overhørte jeg en samtale mellom min onkel og en venn av ham. «Hadde ikke Leif tatt livet sitt, ville mye vært annerledes». Jeg ble kald og løp ut. Min onkel kom løpende etter, og siden har jeg strevd med tankene mine. Alt jeg trodde jeg visste ble snudd på hodet. Jeg følte de siste 6 årene hadde vært én stor løgn. Jeg tror det er det de mener når de sier at man legger sten til byrden. Jeg klandret min mor etterpå. Hun sa de bare ville skåne oss barna. Misforstått skåning, spør du meg. Photo by Matthew Hamilton on Unsplash Innhold Antall selvmord, Barn som etterlatte etter selvmord Hvem er de? Hva trenger de? Hva gjør vi? Totalt Menn Kvinner

2 Hvem er etterlatte? Før: Nærmeste familie Nå: Barn, foreldre, ektefelle, søsken, besteforeldre, venner, bestevenner, kjærester, klassekamerater, medpasienter, terapeuter, arbeidskolleger; noen som selv opplever å ha nære bånd til den som er død. «Etter selvmordet» (2011) 614 x 10 (antall selvmord x antall etterlatte) Antall selvmord fordelt på alder, Mann 16 Kvinne 16 Antall selvmord fordelt på alder, 2016 Hvorfor trenger etterlatte etter selvmord noe spesielt? Begge kjønn Begge kjønn ꜛ nivå av: Post traumatisk stress, forlenget (komplisert) sorg, depresjon, angst, selvmordstanker og/eller -forsøk som ved annen brå død + ꜛ følelse av avvisning, skam, stigma, behov for å skjule dødsårsaken Pfeffer et al Dyregrov et al de Groot et al

3 Etterlatte etter selvmord spesielle forhold Det tematiske innhold i traumet og sorgen Den sosiale situasjonen for de etterlatte Den effekten selvmordet kan ha på familiesystemet «Etter selvmordet» (19) Barn og unges reaksjoner er avhengig av Barn er etterlatte Barn spesielt sårbare Snakke med barn om selvmordet på en alderstilpasset måte Sørge for at barn blir ivaretatt av andre voksne hvis foreldre i en periode ikke makter dette fullt ut For lite fokus på barneperspektivet Alt som sies skal være sant uten at man behøver å si alt som er sant. Etter selvmordet, 2011 Alder, kjønn, modenhet Omsorgsperson følelsesmessig tilgjengelig Kommunikasjon i familien Støtte fra familie og venner Relasjon til den som tok sitt liv forut for dødsfallet Personlige ressurser og erfaringer 3

4 Aldersavhengige reaksjoner Førskolebarn: Opptatt av de konkrete sidene ved hverdagen. Reaksjoner i situasjoner med endring i faste rutiner. Veksler fort mellom savn/sorg og lek/ normalitet år: Økt evne til å forstå omfanget av hendelsen gjøre dem mer utsatt for angst, bekymringer og skyldfølelse. Kan lett forstrekke seg og «usynliggjøre» seg selv. Sensitive for reaksjoner hos voksne og opptatt av å ikke gjøre deres situasjon vanskeligere år: Stort utviklingsspenn. Kombinasjonen av voksen måte å tenke på og ukontrollerbare følelser kan gjøre potensielt traumatiserende hendelser vanskelig å takle år: Oppsøker/ønsker sjelden å ta imot hjelp etter kriser. Kan bli gående alene med reaksjonene sine. «Når krisen rammer» Raundalens råd Fortelle sannheten om selvmordet, grad av detaljer tilpasset ulike alderstrinn Kommunisere åpent, slik at ikke familiehemmeligheter skaper et anstrengt klima der en rekke temaer ikke kan snakkes om Være åpen om dødsårsaken, ikke legge opp til en misforstått skåning av barn ved å unnlate å fortelle at avdøde tok sitt eget liv Hjelpe pårørende til å fremme åpenhet slik at barn opplever at selvmordet er noe vi tåler å prate om To-prosess modellen (Stroebe & Schut, 1999) «The Dual Process Model of Coping with Bereavement» Tapsorientert mestring Sorgarbeid Påtrengende sorg Bryter stabiliserende relasjoner Fornektelse, unngåelse av endringer Erfaringer i hverdagslivet Gjenoppbyggings mestring Utfører daglige gjøremål Gjør nye ting Avkobling fra sorg Benekter/ unngår sorgen Nye roller/ identiteter/ relasjoner Kjønnsforskjeller Tidsaspekt Familiedynamikk 4

5 Aktuelle bøker Hvorfor snakke med barn om selvmord? De vil ofte finne ut av sannheten en gang uansett Unngår at det utvikler seg «familiehemmeligheter» Små barn kan tro at de var årsaken til dødsfallet Barn kan tro at den som tok selvmord ikke var glad i dem Hvordan snakke med barn om selvmord? Mange voksne har stor motstand mot å snakke med barn om selvmord viktig å avklare dette med foreldrene/nærmeste pårørende For at foreldrene skal oppleve mestring, bør de oppfordres til å snakke med barna selv Dersom forholdene tilsier at du skal snakke med barna, bør foreldrene oppfordres til å være i samme rom (støtte og læring) Barn kan takle selvmordet om voksne hjelper dem Det barn ikke vet, har de vondt av Alt man sier skal være sant, - men man trenger ikke si alt som er sant Man skal snakke slik at barn lytter og lytte slik at barn snakker Støtte til familien er støtte til barnet (K. Dyregrov m.fl. 2009) 5

6 Ungdoms ønske om informasjon Ønsker informasjon om: Hva som har skjedd Innhold i avskjedsbrev Politiundersøkelser Obduksjonsrapporter Hva som skal skje videre Hva er normale reaksjoner i en krise Pårørendeorganisasjoner (Dyregrov, 2008) Hvem kan hjelpe etterlatte? Sosial nettverksstøtte Familie/ Venner Familievern Generelt ansvar Barnehage Skole Kommune helsetjenesten Kriseteam Profesjonell hjelp Fastlege/ Legevakt BUP Spesialistansvar Hvilke tilbud kan vi bruke? AMK Psyk. ambulanse Legevakt/ Fastlege Psykiatrisk mottak (AMC2) DPS/BUP AAT Kommunal psykisk helsetjeneste TIPS Helsesøster (barn/unge) Sosialrådgiver (barn/unge) PPT (barn/unge) Kirkens SOS Alarmtelefonen for barn og unge Mental Helses hjelpetelefon???? Lovendringer I dag har helsepersonell plikt til å ivareta barn som pårørende til foreldre. Nå får de også plikt til å ivareta barn som er søsken til pasienter med alvorlig fysisk og psykisk sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. De får også plikt til å ivareta barn som etterlatte etter foreldre og søsken. Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 6

7 Litteratur Etter selvmordet, 2011 Pfeffer, C. R., Martins, O., Mann, J., Sunkenberg, M., Ice, A., Damore, J. P., et al., (1997). Child survivors of suicide: Psychosocial characteristics. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 36, Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2003). Predictors of psychosocial Distress after suicide, SIDS, and accidents. Death studies, 27, de Groot, M. H., de Keijser, J., & Neeleman, J. (2006). Grief Shortly After Suicide And Natural Death: A Comparative Study Among Spouses and First-Degree Relatives. Suicide and Life- Threatening Behavior, 36, Litteratur Dyregrov, Plyhn & Dieserud Etter selvmordet veien videre. Abstrakt forlag Dyregrov, Kari. Ungdom som etterlatt ved selvmord. Hvilken hjelp og støtte ønsker de? Suicidologi 2008 nr 1. Raundalen, M. Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi nr 1/2016: e/viewfile/2900/2520 Runvik, M. Pappa ville ikke leve. UIO, 2003 Dyregrov, A. Hva skjer når vi dør? Gyldendal, 2010 Steinkjer, E. De glemte sørgende, Voksne for barn,

8 Nettsteder 8