ÅRSPLAN DEL 2 SOLTRALL

Like dokumenter
ÅRSPLAN DEL 2 SOLTRALL

ÅRSPLAN. Del 2 HOMPETITTEN

PERIODEPLAN HØST 2012

ÅRSPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN KASPER

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

Helårsplan for 2014/2015

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

ÅRSPLAN KASPER

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Plan for Vestavind høsten/vår

Plan for Sønnavind

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

Kropp, bevegelse og helse

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

TELLESTUA NORDBRÅTEN BARNEHAGE

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

ÅRSPLAN. BRUNES NATURBARNEHAGE Del 1

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo høst 2017

Der lek og læring går hånd i hånd

Årsplan Knerten

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

Periodeplan høsten Soltrall SOLTRALL

Satsningsområdet i Kilden

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

MÅNEDSPLAN FOR MARS 2015 HJØRNETANNA

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

HALVÅRSPLAN JANUAR 2019 JUNI 2019 VÅR Lanternen & Naustet, Nilsemarka barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

Meg selv og de andre

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan for Trollebo 2015/2016

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Halvårsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2016

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

ÅRSPLAN 2015/2016 YTTERØY BARNEHAGE LILLE KYLLING (SKOGSTJERNA)

Avdelingens plan Trollebo

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Gro Merethe ( Spesialpedagog)

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2016

Periodeplan for Januar til Juni 2013.

AKTIVITETSPLAN FOR ULVEHIET (Tidligere Gaupehiet)

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Årsplan. Kilden barnehage

EKNE BARNEHAGE ÅRSPLAN BLÅ AVDELING 2013/2014

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅRSPLAN FOR KULTURBARNEHAVEN GRASHAM 2011/2012 AKTIVITETSKALENDER 2011/2012

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

ÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR TIRILTOPPEN BARNEHAGE/SFO

Transkript:

ÅRSPLAN DEL 2 SOLTRALL 2015/ 2016

INNLEDNING Nå har vi begynt et nytt barnehageår og her kommer årsplanen for 2015/2016. I denne årsplanen finner du info om satsningsområdene våre, de temaene vi skal gjennom i løpet av året+ annen diverse info. August og september har vært måneder hvor tilvenning har stått i fokus. Trygghet og det å bli kjent med hverandre og barnehagen har vært hovedfokus. Fra og med oktober vil vi starte opp med temajobbing. Hvert tema vi skal igjennom underbygges av satsningsområdene våre og rammeplanens 7 fagområder. Det vil også sendes ut månedsplaner med oversikt over tema, aktiviteter og andre hendelser. De ansatte: OM SOLTRALL Mona Edgren Barne- og ungdomsarbeider 100% stilling Marianne M. Thorud Assistent 100% stilling Mari Bakken Pedagogisk leder 80% stilling (fri onsdager) Gunn Johansen Utplassert/ arbeidspraksis Jobber mandag- torsdag + annenhver fredag Ida Hiåsen Barne- og ungdomsarbeider 20% stilling (jobber onsdager) Barna våre: Vi er i år til sammen ni barn som går på Soltrall. Fire barn født i 2013, og fem barn født i 2014. Det er tre barn som allerede er kjent på Soltrall og seks nye barn som startet opp i august. Det går fem jenter og fire gutter på avdelingen.

SATSNINGSOMRÅDENE VÅRE 2015/ 2016 LEK og FRISKUS Lek er et satsningsområde vi tar med oss videre fra tidligere år, mens friskus er et felles satsningsområde for barnehagene i Modum "FRISKUS -friske barn i sunne barnehager." Selv om dette er to forskjellige satsningsområder, har de også mye til felles. Lek, bevegelse, glede, aktivitet og kosthold- alt dette henger sammen. Leken kjennetegnes av at den er frivillig, lystbetont og oftest spontan aktivitet som barnet velger å delta i, lek skal gi glede. Lek er også preget av spenning og fantasi. Lek bidrar til fellesskap, trivsel og vennskap. "Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse." R-11 Dagligdagse inntrykk barna får, bearbeides ofte gjennom leken. Det er f. eks ikke uvanlig at barn som har vært med på f.eks matbutikken leker ut dette etterpå. Eller f.eks at de leker et eventyr de har hørt eller sett noen ganger. Barn lærer gjennom lek og lek er en måte og utforske verden på. Barn utforsker, skaffer seg erfaringer og blir kjent med forskjellige elementer gjennom leken. F.eks erfarer de at ved å hoppe i en søledam så spruter vannet, eller ved å sparke til en ball så triller den avgårde. Lek er læring. Små barn er kroppslige av seg, leken er som regel preget av mye bevegelse og bruk av sansene. Barn vil se, høre og kjenne. Barn blir kjent med omgivelsene, seg selv og andre gjennom kroppslige signaler og utrykk. "I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet." R11 Toddlerkroppen er i seg selv lekens viktigste spiller, som for eksempel i fellesløping fram og tilbake mellom to punkter i et (gjerne tomt) rom Toddlerkroppen utfolder seg gjerne rundt store lekeelementer, som for eksempel en madrass eller en stor pappeske "Småbarnspedagogikk - Haugen, Løkken og Rothle" For å ha et best mulig utgangspunkt for lek, bevegelse, aktivitet og læring er kostholdet svært viktig. "Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres er av stor betydning. Gode vaner har man med seg hele livet. Mat og måltider er en sentral del av den daglige virksomheten i barnehagen, og måltidene i barnehagene utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold." frukt.no I løpet av barnehageåret 15/ 16 skal alle ansatte i barnehagene i Modum gjennom et «bra mat»- kurs. På dette kurset blir det gjennomgang av hva et sunt og variert kosthold innebærer, viktigheten av fysisk aktivitet osv.

Vi tilbyr varierte smøremåltider, frukt og grønt hver dag. Ellers varierer vi også mellom salatbar og havregrøt. Ca en gang i måneden har vi varme retter, med varierende innhold av blant annet fisk, kjøtt og grønnsaker. "Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter." R 11 VOKSENROLLEN På bakgrunn av satsningsområdene "Lek" og "Friskus" er det viktig at vi voksne i barnehagen legger til rette for spennende og varierte lekeopplevelser som bidrar til fysisk utfoldelse. Vi må tilby forskjellig lekemateriell og fysiske rom som innbyr til lek og oppfordrer til bevegelse. Vi må gi barna forskjellige muligheter og inspirere, utfordre og oppmuntre til lek og aktivitet både inne og ute. "Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek." R-11 For å oppmuntre og inspirere til lek og aktivitet må vi voksne vise engasjement og glede rundt dette, vi må gå foran som gode eksempler. Voksne påvirker barna gjennom holdninger og handlinger. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Det er avgjørende at personalet kjenner seg selv, stoler på seg selv og er trygg i egen rolle. Vi må også gi barna varierte inntrykk, noe vi kan bidra med på forskjellige arenaer, f.eks i samling eller på tur- dette til inspirasjon for barna. Det er også viktig at vi er fleksible og gir tid til lek og utfoldelse, noen ganger må vi kanskje "glemme" klokka litt. Vi voksne må være observante på barnegruppa som helhet, men også det individuelle barnet, for at barna skal få utfordringer ut ifra sitt eget nivå, både når det gjelder lek og fysisk aktivitet. Samtidig er det viktig at vi voksne ikke blander oss unødig inn i lek og aktiviteter, noe som kan virke forstyrrende. Vi må være oppmerksomme på barnas lek og heller løfte leken videre dersom vi ser at leken holder på å stagnere. Når det gjelder kosthold er det også her viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi må bidra med den kunnskapen vi har, til å gå foran som gode rollemodeller. Det er viktig at vi har gode holdninger i forhold til et variert og sunt kosthold. Dette kan vi blant annet vise ved å være positive til å smake på forskjellige nye og ukjente ting. For at barna skal få god balansegang mellom lek, aktivitet og hvile er organisering og gjennomføring av dagen viktig. "Personalet skal organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile." R-11

SEPTEMBER Tilvenning- meg og oss Mål: Skape trygghet, gi tid og rom for å bli kjent med hverandre og barnehagen. Et nytt barnehageår er i gang, med nye barn og voksne. Det å starte i barnehagen er en stor overgang, nye mennesker å forholde seg til og mange inntrykk på en og samme gang. Vi ønsker derfor å starte året rolig, med fokus på trygghet. Vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv, andre barn og voksne, og etter hvert finne sin plass i barnegruppa. For å oppnå dette er det viktig at vi voksne er rolige og gjør ting i barnas tempo. Vi må sette av tid og gi rom for å skape trygghet sammen. Det er også viktig at vi ser hvert enkeltes barn individuelle behov, samtidig som vi må se gruppa som helhet. Vi skal være tydelige voksne som setter grenser på en god måte, dette skaper forutsigbarhet og trygghet. For å bli kjent med barnehagen som arena, legger vi vekt på at barna skal få utforske det som er nytt og spennende, både i barnehagens inne- og uteområde. Vi legger stor vekt på omsorg hele tiden, og dette er ekstra viktig i denne oppstartsfasen. "En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning." R-11 Etter hvert som vi kommer godt i gang vil vi også fokusere på å få rutinene på plass. Rutiner gir en forutsigbar hverdag, som igjen skaper trygghet for barna. Eksempler på arbeidsmetoder: Samlinger Bilder av barna og deres familier Opprop (ved hjelp av bilder) Navnesanger Leikegrupper Dagtavle Dette skjer i september: 22.09: Foreldremøte 25.09: Oppstart aldersinndelte grupper

OKTOBER/ NOVEMBER Bevegelse Mål: Øve motoriske ferdigheter, være i fysisk aktivitet. Gjennom satsningsområdet «Friskus» vil bevegelse være i fokus gjennom hele året. Vi ønsker likevel å ha et ekstra fokus på dette nå i begynnelsen av barnehageåret, fordi det er nettopp gjennom det kroppslige at barna blir kjent med det rundt seg. Vi legger fortsatt vekt på at barna blir kjent med seg selv, andre, barnehagen og få erfaringer med de kroppslige mulighetene vi har. Vi ønsker at barna skal få positive opplevelser i forhold til egen kropp og helse. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna skaffer seg gode erfaringer med - 11 Vi vil i denne perioden fokusere særlig på bevegelse og kroppslig aktivitet, altså grovmotoriske aktiviteter. De små barna er spesielt kroppslige av seg, og de uttrykker seg gjennom kroppen. Barns første kontakt med andre og omverdenen skjer ofte gjennom kroppslige signaler og uttrykk. Vi ønsker å inspirere barna til å prøve ut sine kroppslige muligheter og oppleve kroppslig mestring. Barna vil få forskjellige fysiske utfordringer og vi vil bruke nærmiljøet rundt barnehagen blant annet for å gå på turer. Vi vil bruke både inne- og uteområdet i barnehagen til variert lek og kroppslige aktiviteter. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av store betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. R- 11 I november vil vi også ha en del juleforberedelser, som f.eks julehemmeligheter. Eksempler på arbeidsmetoder: Musikk, dans, bevegelsessanger Øve grunnleggende motoriske ferdigheter Puteleik Mini-røris Turer i forskjellig terreng/ forskjellig underlag Tjukkas- leik Klatre i ribbeveggen Klatre i trær Gym- dag Leik med fallskjerm Balleik Dette skjer i oktober/ november: 22.10: Foreldrekaffe 10.11: Plandag- barnehagen stengt November, uke 47: Varslet brannøvelse

DESEMBER Jul Mål: Skape en god og rolig førjulstid og gi barna erfaringer med tradisjoner og julebudskapet. Desember er en måned fylt med spenning og forventninger. Julemåneden kan til tider også være en stressende tid for noen, derfor ønsker vi å markere julehøytiden ved å ha en rolig førjulstid som foregår i barnas tempo. Noen av forberedelser som julehemmeligheter ønsker vi å være ferdig med i løpet av november. På denne måten kan vi ta det med ro i desember måned, og konsentrere oss om merkedagene som f.eks nissefest og julegrantenning. Denne måneden vil vi fokusere spesielt på verdier og holdninger som omsorg, godhet og giverglede. Vi gleder oss sammen, og lager julestemning blant annet ved hjelp av kjente og kjære julesanger. Vi pynter på avdelingen og vi teller ned til jul ved hjelp av adventskalender og adventssamlinger. Barna vil også få kjennskap til julehøytiden og dens tradisjoner. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. R- 11 Eksempler på arbeidsmetoder: Øve på kjente julesanger Høre på julemusikk Snakke om og se på forskjellige bilder av jul Tenne lys Leikegrupper Dette skjer i desember: Adventsamlinger hver mandag i desember Julekalender 01.12: Julegrantenning 07.12: Adventssamling med Arild Løvik 10.12: Julemiddag 17.12: Nissefest Juleferie f.o.m 24.12- t.o.m 04.01 (plandag). Første åpningsdag etter jul: 05.01.16

JANUAR/ FEBRUAR Kroppen vår Mål: Få erfaringer rundt og kjennskap til kroppslige funksjoner og sanser. Lære navn på forskjellige kroppsdeler. Under detter temaet vil vi se nærmere på kroppens anatomi. Vi tar en nærmere titt på hvordan kroppen er satt sammen, med hode, skuldre, armer, mage, bein osv. Vi vil se nærmere på hvilke kroppsdeler som lar oss gjøre forskjellige funksjoner som f. eks kaste ball, løpe, klappe, tegne, hoppe og krabbe Vi fokuserer også på de forskjellige sansene og skaper oss erfaringer rundt hvilke kroppsdeler man bruker for å smake, lukte, høre osv. Vi ønsker at barna skal få erfaringer med å bruke sansene på forskjellige måter. Vi prøver å lære navn på forskjellige kroppsdeler. "Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold" R-11 Eksempler på arbeidsmetoder: Se på bilder av/ snakke om kroppen/ forskjellige kroppsdeler Bevegelsessanger: eks "Tommelfinger", "Hode, skulder, kne og tå" Bevegelsesaktiviteter 3lags puslespill (kroppen) Instrumenter Hånd/ fotavtrykk Tegne omriss av kroppen Sanse- stasjoner Steg for steg Påskeaktiviteter Dette skjer i januar/ februar: Første åpningsdag etter juleferie: 05.01.16 02.01: Tobias 2 år 18.02: Tropisk fest 21.02: Alma Linnea 3 år 27.02: Linnea 3 år

MARS, APRIL OG MAI Natur Mål: se endringer i naturen Vi vil at barna skal bli kjent med naturen og de forandringene som skjer til forskjellige årstider. Vi tilbringer tid ute i naturen for å se hva som skjer og vi snakker om dette i barnehagen. I løpet av denne 3 måneders- perioden håper vi å få et glimt av både vinter og vår. "Fagområdet "Natur, miljø og teknikk" skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær." R-11 I mars vil vi kanskje få oppleve siste rest av vinteren, med snøsmelting og alt hva det innebærer. Det våres, og om våren blir det varmere i været og både fugler og insekter titter frem igjen. Vi kan også se det begynner å spire blant trær og planter. Alt dette har vi muligheten til å se i barnehagens nærmiljø. For å vite noe om hvilke endringer som skjer og hva vi skal se etter, snakker og ser vi på bilder av dette på forhånd. Vi dokumenterer noe av det vi ser og finner ved hjelp av bilder og snakker om dette i etterkant. Mars måned vil også være en måned hvor vi har litt forskjellige påskeaktiviteter. Eksempler på arbeidmetoder: Vi lager markterrarium Se og dokumentere forandringer Vi synger sanger om årstidene Studere snøen Småkrypjakt Gå på turer Leikegrupper Dette skjer i mars, april, mai: 10.03: Vinterfest Uke 11: Påskesamling med Arild Løvik 16.03: Påskefrokost 21-25.03: Påskeferie- barnehagen stengt 29.03: Plandag- barnehagen stengt 26.04: Odin 2 år 27.04: Matheo 3 år 18.05: Pia 2 år

JUNI Tradisjonsleker Mål: Få kjennskap til tradisjonsleker. Få erfaringer med å følge regler og vente på tur. Mange av dagens leker og aktiviteter foregår gjerne ved hjelp av tekniske hjelpemidler (nettbrett, data, tv osv). Aktivitetene foregår gjerne innendørs og med lite kroppslig bevegelse. Aktivitetene nevnt ovenfor kan både være flott og lærerike, men samtidig fører de til mye stillesitting. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom bør være fysisk aktive i minimum 60 minutter hver dag, noe som kan være en utfordring i disse «nettbrett- tider» Med temaet tradisjonsleker ønsker å videreformidle noen av de lekene vi lekte som barn, leker som kanskje har blitt litt glemt i dagens samfunn. Vi ønsker at barna skal inspireres, oppleve glede og spenning ved å leke tradisjonsleker sammen. Vi ønsker å være kroppslig aktive, bruke forskjellige muskelgrupper og å bli litt andpustne samtidig som vi har det gøy. Det er mye som skal øves på, læres og mestres i småbarns-alderen. F.eks kan det å vente på tur være en utfordring for mange. Det er derfor viktig at vi voksne tar leken ned på et nivå som er tilpasset denne aldersgruppen og deres forutsetninger. Hovedfokus skal være å ha det gøy sammen. "Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse." R-11 Eksempler på arbeidsmetoder: Gjemsel Hoppe paradis Hinderløype Balleik Rødt og grønt lys Vannlek Danse limbo Dette skjer i juni: 06.06: Plandag- barnehagen stengt 09.06: Foreldrekaffe 16.06: Sommerfest 25.06: Kayla 3 år

JULI Sommer Mål: Oppleve det sommeren har å tilby Denne måneden er det ferieavvikling for barn og voksne i Løkkeveien barnehage. Vi kommer derfor til å ta noen ting på sparket denne måneden. Vi vil ta barnas initiativ, følge deres ønsker og behov. Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet R- 11 Ellers nyter vi sommeren og det den har å by på, vi koser oss med f.eks vannlek, turer osv God sommer!

AUGUST Tilvenning- meg og oss Mål: Skape trygghet, gi tid og rom for å bli kjent med hverandre og barnehagen. Et nytt barnehageår er i gang, med nye barn og voksne. Det å starte i barnehagen er en stor overgang, nye mennesker å forholde seg til og mange inntrykk på en og samme gang. Vi ønsker derfor å starte året rolig, med fokus på trygghet. Vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv, andre barn og voksne, og etter hvert finne sin plass i barnegruppa. For å oppnå dette er det viktig at vi voksne er rolige og gjør ting i barnas tempo. Vi må sette av tid og gi rom for å skape trygghet sammen. Det er også viktig at vi ser hvert enkeltes barn individuelle behov, samtidig som vi må se gruppa som helhet. Vi skal være tydelige voksne som setter grenser på en god måte, dette skaper forutsigbarhet og trygghet. For å bli kjent med barnehagen som arena, legger vi vekt på at barna skal få utforske det som er nytt og spennende, både i barnehagens inne- og uteområde. Vi legger stor vekt på omsorg hele tiden, og dette er ekstra viktig i denne oppstartsfasen. "En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning." R-11 Etter hvert som vi kommer godt i gang vil vi også fokusere på å få rutinene på plass. Rutiner gir en forutsigbar hverdag, som igjen skaper trygghet for barna. Eksempler på arbeidsmetoder: Samlinger Bilder av barna og deres familier Opprop (ved hjelp av bilder) Navnesanger Leikegrupper Dagtavle Andre ting som skjer i august: 15.08: Plandag- barnehagen stengt 15.08: Filippa 2 år 25.08: Oliver 2 år

Å rshjul mat 2015/2016. Torsdag 17. september Onsdag 30. september Torsdag 15. oktober Torsdag 29. oktober Onsdag 11. november Mandag 23. november Torsdag 10. desember Torsdag 17. desember Onsdag 13. januar Mandag 25. januar Torsdag 11. februar Onsdag 24. februar Torsdag 10. mars Torsdag 7. april Mandag 18. april Mandag 2. mai Torsdag 19. mai Onsdag 1. juni Torsdag 16. juni Havregrøt Fiskekaker, grønnsaker og fullkornspasta Salatbar Linsesuppe Havregrøt Wok med kylling og fullkornsris Julemiddag Nissegrøt Salatbar Lapskaus Havregrøt Torskefilet med grønnsaker og pasta Pølser til vinterfesten Salatbar Kyllingfilet, grønnsaker, ris og saus Havregrøt Fiskegrateng og gulrøtter Salatbar Hjemmelagd pizza med grov bunn.