2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria

2008/108471 project: Health, Safety and Environment (HSE) in the Work place, Bulgaria Takk for invitasjonen. HMS og vernearbeid i Norge. Mitt navn er Kjell Erik Bogen og kommer fra Fellesforbundet i Norge. Jeg satt forleden og leste en forskningsrapport om erfaringsutveksling mellom de nordiske og baltiske land. I den rapporten var det en rekke forhold som var avgjørende for om det var mulig og i hvilken grad det lar seg gjøre å få til en utveksling av erfaringer. Ut i rapporten kom det frem en figur som spesifiserte enkelte element som var viktig. Det tok utgangspunkt i et rammeverk bestående av lovverk, aktører og finansielle rammer for erfaringsoverføring. I min innledning skal jeg snakke litt om HMS arbeid i Norge, - fortelle litt om hvilke erfaringer vi har, men jeg velger å starte litt med vårt rammeverk for arbeidet med HMS, - slik at dere skal få et bakteppe og en forståelse for hvorfor det fungerer som det gjør i Norge. I dag er det satt at inntil en time med innledning fra Norge for deretter å ta en diskusjon videre. Jeg tenker at det er fornuftig av med å starte med en rask gjennomgang av Fellesforbundets struktur og fortelle litt om min egen bakgrunn. Fellesforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i privat sektor. Ta med noen lysark Forbundets hjemmesider (sett inn link til forbundets hjemmesider på nett) Jeg vil innledningsvis si at jeg har begrenset kunnskaper om dere, hvordan dere jobber som tillitsvalgte, hvordan dere er organisert, hvordan deres lov og avtaleverk er. For meg er dette en stor utfordring på grunn av at jeg opplever hverdagen sett fra Norge med vårt system og vår måte å arbeide på. Jeg kan dessverre ikke forstå eller snakke bulgarsk så vi må benytte

tolk. Det kan gi oss noen utfordringer og jeg vet over hode ikke hva tolken sier til dere, men det bruker stort sett å gå bra. Jeg har blitt utfordret til å ta for meg en rekke problemstillinger innen HMS. Det er ikke alle problemstillingene som jeg er ekspert på, men jeg skal forsøke så godt jeg kan. Som dere ser av programmet vil jeg i dag og i morgen gå gjennom hvordan vi Norge arbeider hvilke utfordringer vi har og har møtt. For å få forklart dette på en grei måte er vi avhengig av å se litt på lov og avtaleverk i tillegg til å se på hvilke faktorer som får ting til å fungere og hvilke faktorer som gir det motsatte resultatet. Det er spesielt to faktorer som jeg vil komme innom en rekke ganger i løpet av disse to dagene. Tillit samarbeid - Hvordan skape tillit og hvordan få til samarbeid. Videre er det viktig at vi ser på tillitsvalgtes rolle, verneombudenes rolle og arbeidsgivers rolle i HMS arbeidet og den rolle arbeidstilsynet har. Jeg vil her se på det trepartsamarbeidet som er utviklet og de rollene som hver enkelt har i forbindelse med HMS. Trepartssamarbeid vil si arbeidsgivere arbeidstakere og myndighetene. Hvis det er noen oppklarede spørsmål kan dere ta det etter hvert. Også kan vi ta en debatt til slutt. Som en del av bakteppe ønsker jeg å starte med å si litt om Norge. Norge er et monarki med et parlamentarisk system. Fundamentet for det norske samfunn ligger i et godt utbygd demokrati. Ytringsfriheten setter vi veldig høyt og alle kan ta del i debatter i det offentlige rom. Ytringer og kritikk enten av systemer eller saker kan føres over alt og av alle. Vi har et åpent samfunn med veldig stor grad av frihet. Befolkning i Norge er på 4 842 000 så vi er et forholdsvis lite land. 78 % av befolkning bor i byer. På begynnelsen av 1900 tallet var Norge veldig fattig. Muligens et av Europas fattigste land. Fra dette tidspunkt og frem til i dag har vi gjennomgått en veldig utvikling. Både økonomisk og i forhold til utøvelse av demokrati og den enkeltes medbestemmelse. Når jeg sier medbestemmelse tenker jeg ikke bare på politisk medbestemmelse, men også utvikling av medbestemmelsesrett ute på våre arbeidsplasser. Vi i Norge har i dag en veldig stor offentlig sektor. Helsevesenet (lege, sykehus, behandlinger) er i stor grad offentlig, skoler og utdanning det samme. Vi har i Norge en folketrygdlov som skal gi alle i Norge en mulighet til å berge seg økonomisk i en hver situasjon. Hvis en blir arbeidsledig, arbeidsufør, alderspensjonist eller syk har vi støtteordninger som gir en økonomisk trygghet. Den økonomiske tryggheten gir alle en mulighet til en viss levestandard (og problemer med korrupsjon er fraværende.??) Hvis du sammenligner Norge med andre

land finner du ut at dette er et av de faktorene som gjør Norge spesielt. Setter du sammen demokrati og medbestemmelse, ytringsfrihet, økonomisk sikkerhet så har vi det meget bra oppe i Norge. Dette har ikke kommet av seg selv. Vi har kjempet gjennom rettigheter og fått plikter gjennom lovverk og avtaleverk. Vi har deltatt i utformingen og gjennom dette fått både eierskap til innholdet, og fått en innrettning som vi kjenner oss igjen i slik at vi ser det passer for oss. Våre rettigheter og plikter er nedfelt i Lov og avtaleverk. Jeg har lyst til å si litt om lovverk og avtaleverk i Norge. Starter først med avtaleverket.(lysark) Avtaleverket er bygd opp på følgende måte. Del I) Hovedavtale LO NHO (hovedorganisasjonene) Del II) Overenskomst NI og FF (Landsforeninger og forbund) Del III) bedrift klubb (partene på bedrift/virksomhet) Hovedavtalens historie starter i 1935. Hele avtalen er fremforhandlet under fredsplikt. Det vil si ingen har streikerett hvis en ikke blir enige under forhandling. I Hovedavtalen er det definert hvilke plikter og rettigheter partene har. Det som er viktig her er at det er fremkommet enighet om hvordan partene i arbeidslivet skal opptre, hvilke fullmakter vi har osv. Hensikten med denne delen av avtalen er å få ned konflikt nivået, og samtidig få til et samarbeid på bedriften. Jeg bruker å si en ting som det ofte blir diskusjon om. Arbeidsgivere og arbeidstakere har samme målsetting. Vi går på jobb for å skal skape størst mulig overskudd for bedriften. Høy produktivitet er viktig, lavt sykefravær, få arbeidsulykker er viktig, trivsel og motivasjon er viktig. Det er først når vi skal fordele overskuddet i bedriften vi kan være uenige. Uten overskudd er det ingen ting å fordele. For å få til dette er vi avhengig av å samarbeide med ledelsen, arbeidstakerne er en resurs som kan gi større fortjeneste for bedriften hvis en blir involvert. Dårlig arbeidsmiljø gir lavere produktivitet, høyt sykefravær gir lav produktivitet, når arbeidstakerne ikke trives eller er umotiverte blir produktiviteten lavere. Vi stiller oss spørsmålet: Hva kan vi som arbeidstakere gjøre for at bedriften skal gå bedre?? Men gjør vi dette kun for at arbeidsgiver skal bli rikere??? Nei selvfølgelig ikke. Vi skal ha et bedre arbeidsmiljø og vi skal ha vår del av verdiskapingen. Fordeling av verdier skjer gjennom forhandlinger mellom organisasjoner enten sentralt eller ut på den enkelte bedrift.

Del to i avtalestrukturen i Norge er på forbund- landsforeningsnivå. Det er nasjonalt nivå og avtalene blir gjeldende for hele landet bransjevis. Eksempel metallindustri eller byggeindustri. Fellesforbundet har 47 ulike avtaler og i privat sektor er det om lag 130 avtaler. Det tredje nivået er ute på den enkelte bedrift. De skal følge bestemmelsene i avtaleverket og bygge videre på disse gjennom lokale forhandlinger. Hvis våre avtaler skal fungere på nasjonalt nivå er vi avhengige av å stå sammen på arbeidstakersiden, men vi er også avhengige av at arbeidsgiversiden er godt organisert og at de vi forhandler mot er representativ for bransjen. Det høres kanskje litt rart ut at en arbeidstakerside ønsker en godt organisert arbeidsgiverside, men tanken er kort å greit at det er større muligheter for at avtaleverket blir etterlevd på denne måten. Vi ser at i de delene av arbeidslivet hvor det er liten grad av organisering på arbeidsgiversiden at arbeidere blir utnyttet og at arbeidsmiljøet blir dårligere ivaretatt. For eksempel innen jordbruket. Hvilke bestemmelser kan vi legge på hvilket nivå? På hovedavtalenivå har vi i Norge bestemmelser om tillitsvalgtes rettigheter og plikter, arbeidsgivers rettigheter og plikter, og verneombudenes rettigheter og plikter, bestemmelser om arbeidsmiljøutvalg, bedriftshelsetjeneste og opplæringstiltak. Jeg vil komme tilbake til dette litt senere. På det neste nivå kan en legge inn bestemmelser om for eksempel vernetiltak, samarbeidstiltak, opplæringstiltak osv. tilpasset den enkelte bransje etter behov. Dette nivået i avtaleverket ligger nærmere den enkelte bransje og vil av den grunn føles mer konkret for den enkelte. Det siste nivået er ut på den enkelte bedrift, hvor det blir konkretisert behov tilpasset foretaket og foretakets ansatte. Vi snakker om de ulike rollene som arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud har. Senere skal jeg komme inn på verneombudets rett til å stanse arbeid. Jeg ønsker å definere de ulike

rollene for å kunne beskrive hvilken tekning som ligger bak og hvorfor vi Norge har laget våre bestemmelser som vi har. For oss er en tillitsvalgt en arbeidstaker som velges til å representere oss i saker mot bedriften/ virksomheten. Tillitsvalgt er en representant som kommer fra de ansatte organiserte og blir valgt på grunn av at et flertall av arbeiderne har tillit til vedkommende. De saker som tillitsvalgte tar seg av, er relatert til kollektive avtaler hvor vedkommende forplikter samtlige organiserte arbeidstakere i saker som omhandler lønns og arbeidsvilkår. ( Tillitsvalgtes forhandlingsfullmakter ligger i overenskomsten. -nivå II som jeg pratet om for litt siden). Verneombud blir også valgt blant de ansatte. Trenger ikke å være en arbeidstaker som er organisert men for oss er det naturlig at vedkommende er organisert. De arbeidsoppgaver verneombudet har er hjemlet i avtaleverket og i lovverket og omfatter verne oppgaver, herunder en rett og plikt til å stanse farlig arbeid. Hvis denne personen samtidig er tillitsvalgt og det oppstår en situasjon med farlig arbeid samtidig som det pågår en forhandling, kan arbeidsgiver tro at arbeidet blir stoppet på grunn av forhandlingssituasjonen og ikke på grunn av det farlige arbeidet. Verneombudet har en spesiell stilling og bør ikke settes i en slik situasjon. Derfor bør vi ikke ha to roller samtidig. Min anbefaling til våre lokale klubber er å velge to personer til å inneha disse vervene. Arbeidsgivers plikter ligger nedfelt i lovverk og avtaleverket. Arbeidsgiver er forhandlingsmotpart på den ene siden og ansvarlig i forhold til arbeidsmiljø på den andre siden med de forpliktelser som ligger der. Frem til nå har jeg snakket veldig generelt om avtaleverk og systemer. Videre ønsker jeg å se nærmere på hvilke bestemmelser vi har i lovverket. Arbeidsmiljøloven eller lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern med mer som den heter har bestemmelser knyttet til verneombud og arbeidsmiljøsamarbeid. Før vi begynner å prate om lovtekster må jeg nevne arbeidstilsynet. (sett inn link til arbeidstilsynet sine hjemmesider på nett) Dette er et offentlig organ/ tilsynsmyndighet som er uavhengig av bedrifter, og hovedoppgaven deres er å ivareta loven med forskrifter. Forskrifter er bestemmelser som presiserer hvordan loven er på de ulike områdene. For eksempel

stillasforskriften forteller hvordan bygging, ombygging av stillaser skal foregå, asbestforskriften forteller hvordan en skal handtere asbest osv. I arbeidsmiljøloven - kapitel 6 verneombud - sier at alle virksomheter over 10 arbeidstakere skal velge verneombud. Hvis det er under 10 ansatte kan det avtales at det ikke skal velges ombud. Direktoratet for arbeidstilsynet kan imidlertid beslutte at det skal velges selv om de lokale parter har bestemt noe annet. For bedrifter over 10 ansatte kan det også velges flere enn en person til å ivareta verneombudsoppgavene og da skal det bland disse velges et hovedverneombud. Antallet avgjøres i forhold til organiseringen av arbeidsplassen. Uansett skal et enkelt verneombud ikke ha større ansvarsområde enn at vedkommende har oversikt og kan ivareta sine oppgaver på en ansvarlig måte. De som fastsetter verneområdene er arbeidsmiljøutvalget. Dette utvalget kommer jeg tilbake til om en liten stund. Når verneombudet er valgt skal arbeidsgiver gi arbeidstilsynet beskjed om hvem som er valgt og for hvor lenge vedkommende har vervet. Det er også viktig at de ansatte får vite om hvem som er deres verneombud. Uten dette er det vanskelig å fremme saker om forbedringer eller å varsle om det er situasjoner som bør kartlegges. Her snakker vi om å gi den enkelte mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for sitt eget arbeidsmiljø. Verneombudets oppgaver er også nedfelt i loven. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretatt i henhold til loven. Spesielt skal verneombudet passe på at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare. At verne innretninger og personlig verneutstyr er tilstede i passende antall og at de er i forsvarlig stand. At arbeidstakerne får den nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring. Det er også verneombudets oppgave å tilse at melding om arbeidsulykker blir sendt. Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre fare skal arbeidsgiver gis beskjed. Hvis forholdet ikke blir utbedret skal verneombudet gi arbeidstilsynet beskjed. Dette er ikke en fullstendig liste over oppgaver. Departementet eller myndighetene har utgitt en forskrift som forklarer dette fullstendig.

Verneombudet har også rett til å stanse arbeid hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse og faren ikke straks kan avverges. Eksempel på dette kan være handtering av asbest uten verneutstyr, arbeid i stillaser som ikke er tilstrekkelig sikret osv. arbeidsgiver skal straks få beskjed, og stansen varer til forholdet er utbedret eller at arbeidstilsynet har tatt stilling til stansen. Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som en følge av stansen. Vi har også i Norge særskilte bestemmelser om regionale verneombud innen noen bransjer. Hvis det blir tid i morgen kan jeg gå inn på disse ordningene. Alle disse oppgavene som påligger verneombudene har de i utgangspunktet ikke kunnskaper om. Dette må læres og på opplæring er det også noen bestemmelser. Men disse er ganske enkel. Arbeidsgiver skal sørge for at det gis opplæring. Arbeidsgiver skal gi verneombudet tilstrekkelig tid til opplæring. Arbeidsgiver skal dekke alle utgifter til opplæringen og arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet ikke taper penger på at vedkommende har vervet. I tillegg skal verneombudet ikke få forringet sine lønns og arbeidsvilkår. Hvordan kan vi få ledelsen til å engasjere seg. I Norge vil en ulykke medføre et straffeansvar hvis det avdekkes brudd på regelverket. Det er mulighet til å bli dømt til fengsel eller få pålegg enten om å endre rutiner eller ved bøter. Vi ser også at det er økonomisk lønnsomt å arbeide for et bedre arbeidsmiljø. I Norge må vi se dette i sammenheng med arbeidsgivers plikt til å betale full lønn til ansatte de første 14 dagene i en sykdomsperiode. Sykemeldinger utover dette betales fra det offentlige. Videre er det masse forskning som viser at en arbeidstaker med godt arbeidsmiljø er mer produktiv. Alle disse punktene vil kunne virke som en motivasjonsfaktor for arbeidsgiver i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet. Produktivitet og kostnader forbundet med skader og sykefravær er noe som Norske arbeidsgivere er opptatt av og noe som medfører at de selv tar initiativ til å foreslå endringer både ute på den enkelte arbeidsplass, men også for å få forbedringer i lovverk og avtaleverk. Grunnen til at de selv også er pådrivere tror jeg kommer av for det første at de ser at de selv er tjent med et bedre arbeidsmiljø, og for det andre at det blir konkurranse vridende hvis de

andre bedriftene som de konkurrerer med slippe å gjennomføre tiltakene. I tillegg til dette kan det jo være en og annen arbeidsgiver som har litt omløp i hode også. Når det gjelder opplæring har vi også bestemmelser i hovedavtalen om hvilken opplæring som skal gis og at dette skal være på minimum 40 timer så fremt partene (sentrale parter - ikke ute på bedriftene) ikke har bestemt noe annet. Jeg vil avslutte denne delen med å fortelle litt om arbeidsmiljøsamarbeid. I følge arbeidsmiljøloven har alle bedrifter over 50 ansatte plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsgiver og representanter fra arbeidstakerne og verne- helse personell skal være representert. I bedrifter mellom 20 og 50 ansatte kan det være arbeidsmiljøutvalg hvis en av partene krever det. Når det gjelder arbeidsmiljøutvalg kan arbeidstilsynet forlange at det opprettes i mindre bedrifter på samme måte som valg av verneombud. Videre er det mulig å opprette underutvalg. Så fort arbeidsmiljøutvalget er opprettet skal det lokale arbeidstilsyn få beskjed om hvem som er med, og det skal informeres på arbeidsplassen ved eget oppslag. Oppslaget ute på arbeidsplassen er veldig viktig for at de ansatte skal kunne se hvem som er med og hvem de kan henvende seg til. De oppgaver som er tillagt arbeidsmiljøutvalget er at de skal tilse at det er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i tillegg delta i planlegging og utviklingen av bedriftens HMS arbeid. De skal behandle spørsmål om bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for arbeidsmiljøet. Gjennomgå virksomhetens HMS planer. Med mere. Som dere har hørt har vi i Norge et lovverk som tar hensyn til arbeidstakernes helse miljø og sikkerhet. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for gjennomføringen, men arbeidstaker har også plikt til å delta. HMS arbeidet er godt forankret ute på den enkelte bedrift og hvor det er arbeidsmiljøutvalg som har i oppgave å påse at det jobbes forsvarlig. Arbeidsmiljøutvalgene kan ha flere underutvalg som har samme målsetting, men jobber med ulike ting. Et av utvalgene kan være AKAN som skal være støtteapparat for arbeidstakere med alkohol problemer. Det velges verneombud som har sin rolle i vernearbeidet. Videre har jeg nevnt hvordan koblingen er mot lov og avtaleverk. Jeg har ikke gått inn på den praktiske siden som for

eksempel valgprosesser, nettverksbygging, prosjekter for det har jeg tenkt å diskutere med dere i morgen. Når det gjelder avtaleverket har vi tre ulike nivåer og HMS blir behandlet i alle tre. Det som er utfordringen vår er på hvilket nivå skal vi ta inn bestemmelser og hvordan innrettningen skal være for at arbeidsgiver og arbeidstaker skal kjenne seg igjen. Det er jo også et moment at involvering av de ansatte og bedriften gir større eierskap til bestemmelsene og gjennom dette større sjanse til at bestemmelsene etterleves. Trepartssamarbeidet er bra utbygget i Norge og fungerer bra innen HMS. Vi har tilsynsmyndigheter spredt rundt om i landet og er organisert på en slik måte at vi kan håndtere lovverket på en grei måte. Under punkt prosjekter i morgen vil jeg si litt mer om trepartssamarbeid og hvordan vi jobber for å få forbedret lovverk med forskrift.