B ÉCONOMIQUE Returadresse: no- Trondheim Helse, miljø og sikkerhet Årsrapport MEDIA. Trykk: GRØSET Foto: Geir Mogen, geir@mogen.no HMS-seksjonen Postadresse: Trondheim Besøksadresse: Strindveien Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: hms@sintef.no WWW..NO ISBN --1--
1 1 Unni Steinsmo Konsernsjef HMS en suksessfaktor 1 Denne rapporten handler om helse, miljø og sikkerhet (HMS). I er dette første prioritet. Som øverste leder i er det mitt ansvar at alle som arbeider i og i s lokaler, har en god og sikker hverdag på jobb. HMS handler om ledelse og personlig ansvar. Ansvar for vår egen og våre kollegers sikkerhet, for vår egen helse og for å skape et godt arbeidsmiljø. Jeg har tillit til at alle ansatte i bidrar til å skape en god utvikling og løpende forbedringer i vårt HMS-arbeid. I gjennomfører vi jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser, som vi følger opp aktivt. Jeg er stolt over de gode resultatene som kommer fram i undersøkelsene. Resultatene gir oss også informasjon om områder hvor vi må forbedre oss. Jeg er også glad for at var et år hvor vi ikke hadde uhell som førte til skader på miljøet. Omtanken for ytre miljø skal være en integrert del av alt vårt arbeid, og dette vil bli forsterket ytterligere i. Personsikkerhet er et svært viktig område. Her er vi fortsatt ikke gode nok i. Derfor skal vi i og i årene som kommer forbedre vår sikkerhetskultur. Vi har som mål at våre laboratorier skal høste anerkjennelse både for sin høye faglige kvalitet og for sitt HMS-arbeid. Vi skal hele tiden ta vare på egen sikkerhet og aldri godta at arbeidsforhold eller dårlige rutiner setter andres sikkerhet i fare. 1 1 1 Unni M. Steinsmo Konsernsjef
1 Randi Berge Strand HMS-sjef konsernstab Våre medarbeidere er vår kapital 1 1 Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte og avgjørende for at skal nå sine mål. Derfor er det med stolthet vi i denne rapporten kan presentere medarbeidere og ledere som med engasjement og dyktighet er med på å skape et godt arbeids miljø. Rapporten inneholder også status for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i -kon - sernet i og hvilke planer vi har for. Dette finner du i rapportens siste halvdel. jobber hele tiden for å være en attraktiv arbeidsplass arbeidsmiljøet vårt skal være preget av arbeidsglede og unike utviklings - muligheter. Slik skal fortsatt være en foretrukket bedrift for studenter og andre framtidige arbeidssøkende. Hvordan får vi så dette til i praksis? Jeg tror ikke vi lykkes uten at vi hele tiden jobber med ledelses- og organisasjonsutvikling. Vi vil ha en ledelse som er tydelig, inklu derende og inspirerende, og ansatte som føler seg respektert og verdsatt. Skal våre evner bli utnyttet og videreutviklet, må det skje i samspill med andre. Våre grunnverdier ærlighet, raushet, mot og samhold må derfor praktiseres i hverdagen. Det kreves tryg ghet for å være tydelig og for å vise hva en trenger fra andre. Like selvfølgelig som å gi gode råd til kolleger i et arbeidsmiljø, skal det være å be om hjelp og støtte og dele tanker rundt problemer vi står overfor. Slik dyrker vi lagspillet og gir rom for kreativitet og utvikling. Hvordan ligger vi så an? Arbeidsmiljøunder - søkelsen forteller oss at mye er bra i. Folk opplever i stor grad arbeidsglede, faglig utvikling og gode samarbeidsforhold. Men den forteller også at det finnes områder vi må bli bedre på og at vi har enheter som sliter. Vi ser blant annet at trykket er økende folk opp lever mindre samsvar mellom krav og muligheter til å få gjort jobben innen de rammer som er gitt. Dette kan påvirke både arbeidsgleden og helsa til folk. Vi ser også at vi kan bli langt bedre til å ta tak i samarbeidsproblemer og konflikter tidlig. Dette er områder som inngår i konsernets HMS-plan for. I jobber vi også kontinuerlig for å øke den personlige sikkerheten til de ansatte. En god sikkerhetskultur forutsetter godt lederskap, respekt, mot og samhandling. Lederne våre er de fremste kulturbærerne i organisasjonen. Måten lederne bryr seg, handler og følger opp på, er avgjørende for at vi også lykkes i dette. Det er mye vind i segla og mye godt arbeid på gang når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i. Vi har fortsatt utfordringer, som vi har satt oss som mål å møte. Det er også viktig å holde fram det vi lykkes med, gi ros og sørge for godt vedlikehold! Jeg håper denne rapporten vil bidra til dette. 1 1 1
1 1 Torstein Haarberg Konserndirektør Materialer og kjemi «Safety first!» 1 Som direktør for Materialer og kjemi leder Torstein Haarberg et fagmiljø med flere hundre personer som har nærkontakt med det meste av farlige kjemikalier og maskiner. Men i stedet for å bli stresset av det, blir han engasjert. Brennende engasjert: Jeg har den gamle HMS-erklæringen innebygd et sted i pannebrasken, sier han. «Det eneste som er viktigere enn forholdet til våre kunder, er sikkerheten til våre ansatte.» Jeg prøver å forankre den samme innstillingen hos forskningssjefene mine. Bordet foran oss er dekket med papirer, stati - stikker og diagrammer. Haarberg vet at ledelse er viktigere enn systemer, men han har også tro på å sette konkrete mål for å bli bedre på bestemte områder. Vil man ha skadeantallet til å gå ned i en bedrift, må man få innrappor -tert nestenulykker og fjernet årsakene til hendelsene. Derfor har han fått inn tall på alt av skader og rapporteringer fra fagmiljøet sitt. Se her, sier han og holder opp et stolpediagram. Det er innrapportert like mange nesten - ulykker i tredje kvartal i år som i hele, og til sammen. Men skadenivået er det samme! Folk begynner å forstå at det ikke er flaut å vedgå en «tabbe» at det er atskillig verre at en kollega skader seg senere, fordi man ikke varslet fra. Det nye er at ansatte nå tør å påpeke: Hei du har glemt vernebrillene! Uten å bli kritisert. Fordi dette ikke handler om politivirksomhet, men om omsorg. Skal innrapporteringene ha effekt, trengs det i tillegg et godt system for å bli kvitt avvikene. Når en person snubler i ledningen mellom pc og projektor, må ledningen legges i skinne. Eksploderer glasskolber, er det ikke nok å rydde opp etterpå. Man må legge inn forebyggende tiltak som å dele ut skademeldingsskjema i lommeformat til alle ansatte. Noe Haarberg har gjennomført i hele. Flere innrapporteringer betyr et større apparat for å følge opp. Det krever igjen tett sam - handling mellom linjeledelse, HMS sentralt og huseieren Eiendom. Men Haarberg står på sitt: Sikkerhet først. Så får en heller ta kostnadene med et større apparat i arbeid. I tillegg til å bli flinkere på «fysisk HMS» neste år, skal ledelsen ved Materialer og kjemi jobbe med den mykere delen av arbeidsmiljøet. Konsernområdet har ikke spesielt høyt sykefravær, men ønsker likevel å få det ned. Ledelsen skal være tett på medarbeiderne sine for å unngå arbeids - relatert sykefravær og utbrenthet. Hvordan det skal gjennomføres, vet ikke Torstein Haarberg helt. Men at han får det til, er sikkert. Han har jo satt seg et nytt mål. 1 1 1
1 1 Marit Aursand Forskningssjef Fiskeri og havbruk AS Flyttelass på plass 1 1 1 1 Jeg tror kanskje vi har litt voksesmerter her, sier Marit Aursand. Det hun snakker om, er verken fet oppdrettslaks eller torsken som svømmer i Sea- Labs laboratorier. Hun snakker om avdelingen hun leder. For få år siden bestod den av Marit selv og to kolleger som forsket på marint fett og hva magnetisk resonans (MR) kunne fortelle om fiskekjøttets egenskaper. I dag teller avdelingen Foredlingsteknologi ved Fiskeri og havbruk personer, og det ansettes stadig flere. Markedet for teknologi knyttet til foredling og be arbeiding av fisk, er i vekst. Læringskurven har vært bratt for både forskningssjefen og forskerne hun arbeider sammen med. I tillegg til å holde det faglige nivået på et internasjonalt toppnivå, og skaffe seg nye kunder og medarbeidere, har denne avdelingen møtt en del praktiske utfordringer. I løpet av fem år har forskerne arbeidet på tre steder. Nå er de endelig samlet i nye lokaler i åpent landskap på SeaLab, med fjorden som nærmeste nabo. Den raske veksten i antall ansatte, den høye aktiviteten, samt flyttesjauen ga nok utslag på arbeidsmiljøundersøkelsen. Selv om undersøkelsen viser at vi gleder oss til å gå på jobben, og at arbeidsmiljøet er godt, avslørte den at stressnivået var for høyt. Vi var i overkant plaget av hodepine, nakke- og skuldersmerter. Da tok Marit kontakt med HMS-avdelingen for å få profesjonell hjelp: De gikk systematisk til verks, og det resulterte i en liste over tiltak som vi nå jobber med. Sammen laget vi en tavle som viser problemene, og nå krysser vi stadig av på lista under punktet «tiltak». Et av hovedpunktene var å finne en bedre måte å organisere arbeidet på i det åpne landskapet. Selv om løsningen gir bedre informasjonsflyt og øker kreativiteten, kan åpent landskap være en utfordring i en travel forskerhverdag. Nå er en industridesigner i gang med å lage et fysisk symbol som signaliserer at «nå trenger jeg ro». I tillegg har avdelingen fått på plass en del støydempende tiltak og kartlagt hvem som trives i det åpne landskapet og hvem som ikke gjør det. For det er ikke sånn at alle må sitte i åpent landskap om det ikke fungerer. Det fikk sjefen selv erfare da hun valgte å jobbe fra den mest åpne plassen i landskapet. Som leder jobber man ofte med konfidensielle problemstillinger. Det ble problematisk både for meg og kollegene. Etter et års tid ble jeg så godt som kommandert inn på dette kontoret. Her er den store glassdøra åpen det aller meste av tiden, men den kan lukkes når det trengs, sier forskningssjefen. Takket være HMS-seksjonens råd og fleksi - ble medarbeidere, er jeg sikker på at vi har kommet et langt steg i riktig retning. Her er vi bokstavelig talt åpne for nye løsninger.
1 1 Mads Blyberg Senioringeniør IKT Med blikk for mikrosøppel 1 Ved Mikro- og nanoteknologilaboratoriet MiNa Lab i Oslo er forskernes arbeidsantrekk hvit kjeledress som går utenpå både sko, klær og hår. I et renromslaboratorium for mikrokomponenter er nemlig støv på hjernen obligatorisk. Men like viktig som det er å unngå forurensning inne i laboratoriet, er det å unngå at det kommer forurensning ut av laboratoriet. Det har senioringeniør Mads Blyberg () arbeidet mye med. Hvor mye «urent» kommer egentlig ut av et renromslaboratorium? I MiNaLab bruker vi store mengder med kjemikalier i forhold til annen laboratorie - virksomhet. Når de har gjort jobben sin hos oss, må disse kjemikaliene håndteres på en forsvarlig måte. Ultrarent vann er det kjemi - kaliet vi bruker mest av i de mange rense - prosessene som mikrokomponenter går gjen nom under framstillingen. Det produserer vi selv i et eget vannrenseanlegg. På en travel dag i laboratoriet kan vi forbruke femten tusen liter vann. Etter bruk er dette vannet kjemisk avfall. Hva skjer med det kjemiske avfallet? Det samler vi opp og sender til destruksjon eller gjenvinning. I antall er det heldigvis få kjemikalier vi bruker svært store mengder av. Så vi har tilpasset infrastruktur og utstyr i bygningen for å håndtere disse. Laboratoriet har fire separate avløpssystemer som ender i sentrale oppsamlingstanker. Andre kjemikalier samles opp i beholdere som er integrert i arbeidsbenker og utstyr. Sammen med gode rutiner for laboratoriearbeidet, gjør dette at avfallshåndteringen er effektiv og sikker. Dessuten forsøker vi å etterleve prinsippene for det man kaller kjemikalieregnskapsføring, nemlig at man har full kontroll både på det som går inn i prosessene og det som kommer ut. Er det andre forurensningskilder dere må være oppmerksomme på? Ja. Både støy og luft. Men det har vi under kontroll. De store mengdene avløpsvann kunne også ha blitt et problem for oss. Men forurensningen i dette vannet består stort sett av saltsyre, og den blir vi kvitt på en enkel måte. Og hvordan foregår det? Vannet må nøytraliseres til en ph som er innenfor kravene til den kommunale vann- og avløpsetaten. Det foregår i et eget nøytrali - seringsanlegg i bygningen. Utstyr for vann - behandling er faktisk blant de aller viktigste installasjonene i et mikroteknologilaboratorium. Heldigvis ble dette laboratoriet bygd for å ta høyde for dagens miljøkrav. 1 1 1
Kondiskameratene Blant disse MARINTEK-karene finner du en snekker, to teknikere og tre mekanikere. De har et av verdens største havlaboratorier som arbeidsplass og det krever topp innsats, både over og under vann. Derfor har de brukt året som gikk til å bli i enda bedre form og bedre rustet til å utføre jobben med både modellforsøk og vedlikehold av bassenget. For å nå sine fysiske mål har de benyttet råd fra s bedriftslege, som er spesialist i dykker - medisin. Doktorens resept lød på intensiv intervall trening for å øke oksygenopptaket. Det har de drevet med både i arbeidstida og på fritida. For å nå de tekniske kravene har alle gjennomført opplæring og bestått eksamen fra Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand i Oslo. I dag er teamet topp rustet til en jobb på bunnen! Mekaniker og yrkesdykker Roy Lundeberg (foran i midten) omkranset av kollegene Frits Paulsen, Frode Hansen, Rune Torbjørnsen, Tomas Berntsen, Sverre Langolf og Terje Rosten.
1 1 1 Thale Kvernberg Andersen Forsker Teknologi og samfunn Med Europa som tumleplass 1 1 1 Som syttenåring pakket Thale Kvernberg Andersen kofferten og dro til Frankrike. Uten å kunne fransk. Målet var å ta en fransk eksamen artium. Hun synes ikke det var spesielt modig. For å reise er noe av det morsomste hun vet, og å treffe nye mennesker gir henne et kick. Dessuten: Denne dama liker å bryne seg på det som er nytt. Thale tok jobben med å lede s arbeid med etableringen av den europeiske organisasjonen YEAR (Young European Associated Researchers). Det kom nok ikke som en over - raskelse for dem som kjenner forskeren. Men at hun ble vinneren av s arbeidsmiljøpris for av samme grunn, var derimot en overraskelse for Thale. Jeg visste ikke at jeg var foreslått engang og lurte på om det var en spøk. Men det var det ikke, og nå er jeg veldig, veldig glad for prisen. Mest fordi oppmerksomheten vil gjøre YEAR enda mer kjent. I juryens begrunnelse står det at «Thale får prisen for sin store innsats for å etablere YEAR, en organisasjon for unge forsker fra hele Europa. YEAR har som formål å bygge inter - nasjonale nettverk for unge forskere for å øke kulturell forståelse, utveksling av ideer og utvikling av felles prosjekter». Etter fire år i Lyon, kunne Thale reise hjem med sine franske eksamener. Nå, 1 år senere, har hun hovedfag i psykologi fra NTNU og er ansatt som forsker i. Men fremdeles er hun opptatt av tverrfaglighet og hva man kan lære på tvers av kulturer. Historien starter i : Det nederlandske TNO og finske VTT har for lengst etablert egne organisasjoner for unge forskere, og de skal møtes til en workshop i Delft. Gjennom sjefen sin får Thale tilbud om en studietur til dette møtet. Turen blir en opplevelse. Her får hun se og høre hvordan de to organisasjonene hjelper sine unge forskere med nettverksbygging, kursvirksomhet og erfaringsutveksling, på tvers av akademisk disiplin og nasjonalitet. Kan de, kan vi, tenker Thale. I dag har YEAR sju medlemmer (EIDON, Fraunhofer, JOANNEUM Research,, TNO, VITO og VTT) og har blant annet fått tilslag på et «Marie Curieprosjekt» der er koordinator. Prosjektet er knyttet til ulike aspekter ved det å jobbe i store inter -nasjonale prosjekter. Som ung forsker mangler man både nettverk og erfaring, og går ofte inn i en slags assistent - rolle for andre forskere. Samtidig er man proppfull av ideer, pågangsmot og arbeidsvilje. Å delta i YEAR, vil åpne for både nettverk og raskere profesjonell og personlig utvikling. Dessuten tror jeg at YEAR vil gjøre til en enda mer attraktiv arbeidsplass for unge akademikere, sier prisvinneren, som nå er i gang med et nytt prosjekt: En doktorgrad i IKT-basert endring av arbeidspraksis.
Miljøaktivisten Erik Gøsta Nilsson spiller på flere strenger. Noen av dem finnes på gitaren hans. Som en av s mest aktive revydeltakere og som aktivt medlem i husbandet «Spin-Off», hvor han trakterer både gitar og piano, fortjener Erik tittelen «kulturminister». Av revygruppens totalproduksjon på nummer, har Erik skrevet hele 1! Derfor ble han tildelt s Hedersblomst for : «Erik Gøsta Nilsson har gjort en helt særegen innsats for arbeidsmiljøet i over lang tid gjennom sin rolle som ildsjel og organisator for revygruppa og revybandet i Oslo. Dette er institusjoner som sprer glede, stolthet og oppslutning, og som tjener som sikkerhetsventil når det trengs», står det i begrunnelsen fra juryen. Vi gratulerer!
1 1 1 Eva Nygjelten Hovedverneombud Alltid beredt 1 1 1 Som hovedverneombud har Eva Nygjelten () rett til å overprøve konsernsjefens avgjørelser. Det synes begge er helt ok. Men at hun vil bli nødt til å overkjøre sin egen sjef, tviler hun på. Konsernsjef Unni Steinsmo er ifølge Eva en av hennes sterkeste støttespillere. Skulle det allikevel bli nødvendig, har jeg både plikt og rett til å gjøre det, takket være arbeidsmiljøloven. Den gir meg makt til å gjøre noe med forhold som ikke er bra, enten det gjelder det fysiske eller det psykososiale arbeidsmiljøet i. Da Eva Nygjelten, her fotografert foran seks av s øvrige verneombud, ble hovedverneombud for et år siden, visste hun ikke helt hva hun gikk til. Men med fem års erfaring som tillitsvalgt i fagforeningen Tekna, var ikke kjemiforskeren ukjent med å ta ansvar og tale fellesskapets sak. Dessuten er hun en person som liker å bry seg om andre. Omsorg er en av de viktigste drivkreftene i meg og er den direkte årsaken til at jeg tok jobben. Nå har forskeren brukt et år på å finne ut av hvordan hun skal fylle rollen som hovedverneombud, og hvilke arbeidsmetoder som fungerer. Med seg på laget har hun verneombud i. HMS-seksjonen er også en god rådgiver. Verneombudene er de operative enhetene ute i organisasjonen. Er det noe som må opp på bordet, tar de det lokalt med linjeledelsen og noen ganger med meg. De er de som gjør det viktige arbeidet i felten. Jobben som hovedverneombud er ikke alltid så enkel. Den krever mot, både til å ta avgjørelser og ta tak i konflikter. Da er det godt å kunne koble inn HMSseksjonen, som har konflikthåndtering som fag. Min jobb er å sørge for at saken blir «tatt tak i», fordi arbeidsdagen skal oppleves som bra for alle i. Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt både for den enkelte og for. Akkurat det fikk Eva til å ta en viktig, men vanskelig, avgjørelse sist høst: Et knippe av SIN- TEFs forskere holdt til i gamle og dårlige lokaler, men med kort og behagelig vei til sine fagfeller og samarbeidspartnere ved NTNU. Da inneklima-forskere avdekket plager som gjentatte luftveisinfeksjoner og trøtthet, slo Eva alarm og iverksatte flytting. Noe ikke alle var like glade for. Etter to dager var hele gjengen flyttet til nye lokaler. Det hjalp: I dag er hverdagen til de som hadde helseplager, mye bedre. Og snart flytter forskerne tilbake. Til gamle, men nyoppussede kontorer.
1 May Britt Myhr Adm. direktør Petroleumsforskning AS Mangfold gir merverdi 1 1 Ved Petroleumsforskning arbeider folk fra 1 nasjoner. I tillegg ønsker adm. direktør May Britt Myhr seg folk med bakgrunn fra områder som ikke har direkte med olje og gass å gjøre. Helseforskere, for eksempel. Vi har allerede tatt spranget fra blodstrøm til oljestrøm, sier May Britt.??? Ja. Strømningsteknikk er i store trekk det samme, enten man er i en blodåre eller en oljeledning. En av forskningssjefene våre kommer fra Helse og er spesialist på visuali - sering av blodstrøm. Nå er det oljestrøm han hjelper oss med å synliggjøre og beregne. Det multinasjonale miljøet ved Petroleumsforskning er en naturlig konsekvens av at kundene er internasjonale. Det tverrfaglige miljøet de nå er i ferd med å etablere, er en bevisst strategi for å utnytte kunnskaps - potensialet i utveksling av tanker, ideer og ikke minst folk fra ulike miljøer. Når vi ansetter medarbeidere fra andre institutter, knytter vi bånd til andre fagmiljøer og får ny kunnskap. Det er et pluss både for arbeidsmiljøet og virksomheten. Nå er dette på full fart inn i hele, sier direktøren og smiler fornøyd. Selv har May Britt «eksportert» forskere fra eget miljø til Energiforskning og Helse. Selv om Petro - leumsforskning stadig søker etter flere folk, ser ikke direktøren på overflyttingen av egne medarbeidere til andre institutter som et tap. De går jo til, ikke til en konkurrent. Skal man være et flerfaglig forskningskonsern, holder det ikke med et bredt organisasjonskart! I tillegg til flerfaglighet, er arbeidsmiljø et tema direktøren er spesielt opptatt av. På den fronten får instituttet mer enn ståkarakter av HMSseksjonen, som annethvert år gjennomfører en arbeidsmiljøundersøkelse for alle miljøene i : Her er HMS tema i alle møter, og det er stort fokus på HMS-opplæring både for ledere, verneombud og laboratoriepersonell. HMS er et viktig arbeid, ikke minst fordi vi har ansvaret for folks hverdag. Dessuten er stadig flere kunder opptatt av at måten man gjør ting på er like viktig som hva man gjør, forklarer May Britt Myhr. Kundene har blitt svært bevisste på at vi gjør jobben vår på en skikkelig måte og de krever dokumentasjon på at vi gjør det. De krever også at vi gjør det samme til våre egne underleverandører. Det synes jeg er flott. Så viktig synes hun HMS er, at Petroleumsforskning nå er i gang med en egen miniarbeidsmiljøundersøkelse, for å få en måling av status på de tre viktigste forbedringsmålene som det er jobbet bevisst med det siste året. Vi vil ikke vente i to år for å se hvordan det går med oss. Jeg har tro på at tett oppfølging må til for at vi skal bli skikkelig gode. Og det har vi tenkt å bli! 1 1 1
HMS-regnskap for. MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade» Prosjekt Øke oppmerksomheten omkring risikonivået ved våre laboratorieaktiviteter Status Etablert internrevisjon hvor HMS inngår. Opplæringsaktiviteter gjennomført. Risikovurderinger gjennomført i henhold til krav i s styringssystem. Utvikling av sikkerhetskulturen er definert som en prioritert endringsprosess i. 1 1 1 1 1 1 1 HMS-policy Sikkerheten til våre ansatte er overordnet alle andre hensyn. Også hensynet til våre kunder. har definert HMS til å omfatte helse/ arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet. Ledelse og bedrifts - kultur inngår som en del av dette. Våre viktigste HMS-mål er: skal ha et godt arbeidsmiljø Virksomheten skal ikke føre til helseskade Vi skal ikke forurense ytre miljø Sammendrag Denne rapporten gir status for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i -konsernet. Den viser at det er lagt ned god innsats for å nå de mål vi hadde satt oss for. Mye av dette arbeidet skal videreføres i. Fortsatt gjenstår utfordringer. Vi ser en økning i antall personskader som medfører sykefravær, og dette er bekymringsfullt. To av våre prioriterte aktiviteter i er å styrke vår sikkerhetskultur og å etablere s miljøprofil. I rapporten presenteres status for handlingsplan for og resultater for våre overordnede HMS-mål. Grad av måloppnåelse er evaluert gjennom konsernområdenes egne HMS-årsrapporteringer, skade- og sykefraværsstatistikk, risikovurderinger, arbeidsmiljøundersøkelser og HMS-seksjonens statistikk. Rapporten omfatter også NBI som en del av Byggforsk. NBI avlegger også egen årsrapport. s styringssystem for HMS er en integrert del av konsernets totale styringssystem. s styringssystem tilfredsstiller krav i ulike standarder (ISO 1:, Norsok, OHSAS, ISO ). Flere enheter er sertifisert/akkreditert. Åtte av ni forretningsområder er innmeldt i databasen Achilles. Achilles er en database for prekvalifisering av leveranser innenfor petroleumsbransjen. Endring i atferd i forhold til bruk og håndtering av verneutstyr Opplæringsaktiviteter. Etablert internrevisjon hvor bruk av verne - utstyr inngår. Brillepåbud i lab innført. Bedre rapportering av ulykker og nestenulykker Inkludere aktiviteter i bygg-, energi- og marintekniske laboratorier i laboratoriehåndboken Gi prioritet til HMS-utfordringer ved internasjonalisering Tydeliggjøre tilbud om rådgiving vedrørende mellommenneskelige forhold. MÅL: «Vi skal ikke forurense ytre miljø» Prosjekt Bevisstgjøre om at s aktivitet kan påvirke ytre miljø Gjennomføring av risikovurderinger Nytt meldesystem innført. Pilotprosjekt for avvikshåndteringssystemet «Synergi» gjennomført og evaluert. Systemet innført i hele fra... Rapportering er gitt økt oppmerksomhet fra lederne. Ikke startet. Gis prioritet i. Foredrag om sikkerhet/internasjonalisering ved flere enheter. Beredskapsdag for konsernledelsen gjennomført. Informasjon i ulike lederfora, kurs. Utnyttes i stadig større grad av ledere og ansatte. Status Gjennomført arbeidssamling vedrørende ytre miljø i. Definerte satsingsområder: energiforbruk, avfallshåndtering, kjemikaliehåndtering, transport og innkjøp. Det er etablert et samarbeid med NTNU vedrørende ytre miljø. s forhold til ytre miljø er tatt inn som en endringsleveranse i «Veikartet» under hovedtema «Miljøprofil». Kontinuerlig i henhold til krav i s styringssystem. Evaluere Chess som mulig verktøy for kjemikaliehåndtering Chess er ajourført. Godt verktøy for å ta ut status for kjemikalie - mengde i. Ny evaluering i forhold til brukervennlighet høsten. Implementere bedre rutiner for håndtering av kjemikalier og biologisk materiale. Gjennomført målrettede HMS-kurs Inngår som tema i laboratoriekurs. Inngår i laboratoriehåndboka som er en del av s styringssystem, skal videreutvikles. Status handlingsplan HMS for ledere HMS grunnkurs Laboratorium/ verksted Førstehjelp Flussyre Brannvern Ytre miljø/ avfall Verneombudseminar Sikkerhetsopplæring Stressmestring AMUopplæring.1 MÅL: «skal ha et godt arbeidsmiljø» Prioriterte tiltak i Status Byggforsk Materialer og kjemi 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Arbeidsmiljøundersøkelsen Gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler Implementere prosjektet «Ledelse og organisasjonsutvikling» i alle konsernområder HMS som fast punkt på alle leder-, avdelings- og prosjektmøter Integrere s HMS-system i Byggforsk Gjennomført som planlagt. Arbeidsmiljøprosesser og oppfølging av resultater og handlingsplaner pågår løpende. Gitt prioritet og god framgang i de fleste konsernområder. Noen er i gang, andre fortsatt i startgropa. Innført, fortsatt ikke godt nok utnyttet. Løfte fokus til også å gjelde mellommenneskelige forhold. Fortsatt bevisstgjøring/ trening av ledere. Godt i gang. Eksempler på gjennomførte tiltak: risikovurderinger, laboratoriekurs, overføring av bedriftshelse-ordninger, oppstart helsesamtaler, deltagelse i -skolen, bistand i arbeidsmiljøprosesser, og etablert lederstøtte. Teknologi og samfunn Helse Energiforskning IKT Petroleumsforskning Marintek Fiskeri og havbruk Konsernledelse og stab 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 HMS inngår også som en del av -skolens kurs «Velkommen til» og «Introduksjon til ledelse».
1 1 Resultater.1 MÅL: «Vi skal ha et godt arbeidsmiljø».1.1 Opplevd arbeidsmiljø gjennomfører annethvert år en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse for å kartlegge hvordan ansatte i opplever sitt arbeidsmiljø. Undersøkelsen dekker bredden i arbeidsmiljøbegrepet og gir et solid grunnlag for organisasjonsutvikling i. Det legges stor vekt på oppfølging av resultatene på alle nivå. Arbeidsmiljøundersøkelsen ble sist gjennomført i med en oppslutning på prosent. Den ga et gjennomsnittsresultat for som i store trekk er godt. Undersøkelsen viser imidlertid at det er variasjon i resultatene mellom enhetene, og at enkelte miljøer har betydelige arbeidsmiljøutfordringer. HMS-indikatorer for opplevd arbeidsmiljø (Skalaen går fra til. Vårt mål er en score over.),, Medarbeidersamtaler fordeling - Konsernadministrasjon Konsernstab % % MARINTEK Marintek % % Byggforsk % Energiforskning 1 % Fiskeri og havbruk % Nytteverdi og oppfølging (Skalaen går fra til. Vårt mål er en score over.) Helse % % IKT % % Materialer og kjemi % % Petroleumsforskning 1 % 1% Teknologi og samfunn % % I s arbeidsmiljøundersøkelse etterspørres de ansattes opplevelse av nytte av medarbeidersam - talen og om den følges opp. Vi ser en oppadgående tendens, men vi kan fortsatt bli mye bedre.,, 1, 1 1, Jeg opplevde siste medarbeidersamtale som nyttig Jeg er fornøyd med min egen oppfølging Jeg er fornøyd med min leders oppfølging 1 1 1 Involvert i interessante arbeidsoppgaver Samarbeidsklima Jobbtilfredshet Lederutøvelse Undersøkelsen dokumenterer kvalitet og stabilitet over tid. s medarbeidere har en jobb de trives i, de opplever å bli involvert i interessante oppgaver og har et godt samarbeidsklima, til tross for en svak nedgang. Medarbeiderne opplever at jobben er stimulerende og gir overskudd. Fortsatt er det rimelig samsvar mellom opplevde krav og muligheter til å få gjort jobben. Men det er grunn til å være oppmerksom på dette, da balansen synes å svekkes, og ansatte bekymrer seg mer for at arbeidet på sikt kan gi helseplager. Ledelses- og organisasjonsutvikling er tillagt stor vekt i og er sentralt for å lykkes som attraktiv og helsefremmende arbeidsplass. Vi har fortsatt gode resultater når det gjelder lederutøvelse, men tallene for indikerer noe nedgang. Utfordringer som arbeidsmiljøundersøkelsen har påvist, vil ha høy prioritet. Kompetanseutvikling Jobben gir overskudd Balanse krav og muligheter Ikke bekymret jobb - helse. MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade»..1 Sykefravær Stiftelsen, MARINTEK og Fiskeri og havbruk har siden hatt avtale med myndighetene om et inkluderende arbeidsliv (IA). IA-arbeidet har gitt økt lederfokus på oppfølging av sykefravær og arbeidstakere med spesielle behov for tilrettelegging. Sykefraværet i er stabilt lavt. Legemeldt fravær og langtidsfravær utgjør hovedparten av syke fraværet. I var legemeldt fravær, % og egenmeldt fravær 1,1 %. Noen enheter ligger høyere enn andre i sykefravær. Dette har bl.a. sin årsak i kronisk sykdom og langtidsfravær. Sykefraværet overvåkes og følges godt opp. Sykefravær (Prosent av totaltid, uten ferie og overtid) Konsern: Intern fordeling: %, %,1 %, %, %.1. Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtalen er en planlagt, årlig samtale mellom leder og medarbeider. Tema som vektlegges er arbeidsoppgaver, mål, arbeidsmiljø og utvikling. Samtalen skal konkludere i en personlig handlingsplan. Årlige medarbeidersamtaler er et kvalitetsmål i, og vi er ikke tilfreds med den negative utviklingen fra. % % % Medarbeidersamtaler i -konsernet % % % % % % % Konsernstab * Tall er ikke tilgjengelig * Byggforsk Helse Materialer og kjemi Teknologi og samfunn Energiforskning Petroleumsforskning IKT Marintek Fiskeri og havbruk
.. Arbeidsrelatert sykefravær har som mål å ikke ha arbeidsrelatert sykefravær. Status kartlegges gjennom eget spørsmål i arbeidsmiljøundersøkelsen. Hver enkelt svarer på om de i løpet av de siste 1 måneder har hatt sykefravær som helt eller delvis kan skyldes jobben. prosent har vurdert sitt sykefravær som mulig arbeidsrelatert i siste arbeidsmiljøundersøkelse. Dette er lavt sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i EU. Vi har likevel et klart mål om null arbeidsrelatert sykefravær, og vi ser en økning som vi tar tak i. Fraværsskadefrekvens (H1-verdi) (Antall fraværsskader per million arbeidede timer) Konsern: 1, 1,,, Andel arbeidsrelatert sykefravær (Kilde: -konsernets arbeidsmiljøundersøkelse) 1 % % 1 % % Intern fordeling: Byggforsk * Energiforskning Materialer og kjemi Marintek IKT Fiskeri og havbruk Petroleumsforskning Helse Teknologi og samfunn Konsernstab 1 1 1 1.. Arbeidsrelaterte helseplager I er alle medarbeidere knyttet til en HMS-/bedriftshelsetjeneste. For medarbeidere i Oslo, Bergen og Stavanger, kjøper lokale tjenester. Det er ønskelig å ha mest mulig likt tilbud uavhengig av arbeidssted. I et forebyggende perspektiv er det av interesse for å vite hvilke arbeidsrelaterte plager folk søker hjelp for. Grafen under viser utvikling av antall nye arbeidsrelaterte diagnoser for de tre siste årene. Antall nye arbeidsrelaterte diagnoser: (Statistikken gjelder hele konsernet med unntak av Energi forskning) 1 1 * Tall er ikke tilgjengelig Personskadefrekvens (H-verdi) (Summen av antall fraværsskader og andre personskader eksklusive førstehjelpsskader, per million arbeidede timer) Konsern: 1,,,, 1 Intern fordeling: 1 1 Muskel og skjelett Psykisk Annet 1 Totalt antall nye diagnoser Totalt antall konsultasjoner Byggforsk * Energiforskning Marintek IKT Fiskeri og havbruk Materialer og kjemi Petroleumsforskning Helse Teknologi og samfunn Konsernstab Muskel- og skjelettplager er fortsatt den vanligste årsaken til at folk tar kontakt, deretter kommer psykiske årsaker. Kategori «Annet» gjelder helseplager som slapphet, hodepine, hørselsproblemer, kutt skader og luftveisproblemer. Byggforsk er med i materialet for første gang i. Dette forklarer økningen i diagnoser og antall konsultasjoner. For å forebygge muskel- og skjelettplager jobbes det systematisk med ergonomisk utforming. Bedrifts - fysioterapeut brukes aktivt ute i miljøene for rådgiving. Bevisstheten rundt ergonomi og forebyggende tenking er økende. Vi har sett et økende behov hos ledere og ansatte for veiledning i forbindelse med mellommenneskelige eller psykiske problemer. har derfor de senere år styrket sin kompetanse innen veiledning og rådgiving. Dette gjennom egne tjenester ved HMS-seksjonen gjennom tilknyttede psykologtjenester... Personskader har som mål at virksomheten ikke skal føre til helseskade. Dette målet er ikke nådd, og vi ser en nega tiv utvikling når det gjelder personskader som har ført til fravær. En av personskadene kategoriseres som alvorlig. Totalt har åtte skader ført til sykefravær, mot seks i. Dette gir en økning i H1-verdi fra, til,. 1 1 1 * Tall er ikke tilgjengelig.. Nestenulykker Etter innføring av nytt avvikshåndteringssystem i juni og bevisst fokusering fra lederne, ser vi en økning av antall rapporterte nestenulykker. Dette er riktig utvikling for å kunne drive et godt og systematisk forebyggende arbeid for å unngå alvorlige skader. Rapporterte nestenulykker -konsernet 1 1
1 1 1 1 1 1 Nestenulykker - fordeling 1 Materialer og kjemi * Tall er ikke tilgjengelig Energiforskning Byggforsk Helse Fiskeri og havbruk Alvorlighetsgrad uønskede hendelser (personskader, ulykker og nestenulykker) Faktisk skade Mulig skade 1 Førstehjelpsskade * 1 Marintek IKT Teknologi og samfunn Petroleumsforskning 1 Medisinsk behandlingsskade Moderat skade eller fraværsskade Inngår i H-verdier Figuren viser alvorlighetsgrad på faktisk skade og mulige konsekvenser («worst case») av alle uønskede hendelser. Vurderingene er gjort ut fra skade/mulig skade på menneske. Faktisk skade viser alvorlighetsgrad av alle personskader inkl. førstehjelpsskader. Mulig skade viser mulig skade etter en risikovurdering av alle personskader og nestenulykker. Følgende uønskede hendelser er klassifisert med mulig kritisk utfall (rødt): Eksplosjonsulykke (faktisk skade). Fall, m fra lett-tak til betonggulv. Eksplosjon av m høy glassøyle. Feiljustering av trykket. Ingen sto i umiddelbar nærhet. Fare for velt av stillas, sterk vind, evakuering. Ytterligere sikring foretatt. Kjemisk reaksjon og brann i hanskeboks. Umerkede flasker. Hydrogen dannet. Sprekk i ovnsforing under forsøk, smelte rant ut på gulvet, antenning. Farlig trafikksituasjon ved leide lokaler. Konsentrert syre lagret over hodehøyde. Konsernstab Meget alvorlig/ kritisk skade Andre selskaper har strategisk eierskap i fire aksjeselskaper i Norge. Disse er: RTIM, Molab, NBL og MRB. s krav er at tilsluttede selskaper skal ha minimum samme nivå for systematikk innenfor HMS som. Oppfølgingsansvar ligger i det konsernområdet de ulike virksomhetene tilhører. -konsernets HMS-plan MÅL: «skal ha et godt arbeidsmiljø» Tiltak: Oppfølging av resultater og handlingsplaner fra Arbeidsmiljøundersøkelsen Styrke organisasjonen i håndtering av endringsprosesser og mellommenneskelige forhold Implementere ny rusmiddelpolicy Forberede og gjennomføre Arbeidsmiljøundersøkelsen MÅL: «Virksomheten skal ikke føre til helseskade» Tiltak: Iverksette program for styrking av sikkerhetskulturen Etablere samordningsavtaler når det er flere arbeidsgivere Styrke samarbeidet med NTNU Implementere «Synergi» som avvikshåndteringssystem Prioritere HMS i tverrfaglige interne revisjoner MÅL: «skal ikke forurense ytre miljø» Tiltak: Gjennomgå og forsterke miljøprofilen Etablere rutiner og dokumentasjon for å lage miljøregnskap i konsernet Risikovurdering av kjemikalier for å identifisere mulige substitutter Ansvar og roller i s HMS-arbeid Apell-linja skal påse at arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalg Ansvarslinja HMS er et lederansvar på alle nivå Konsernsjef Konserndirektør/ adm. direktør HMS-seksjonen: Forvaltningsansvar på konsernnivå Bistand til arbeidsgiver, arbeidstaker, AMU-er og verneombud. MÅL: «skal ikke forurense ytre miljø» har i ikke hatt uhell som har ført til skade på miljø. har bestemmelser og etablert praksis når det gjelder ytre miljø, men har identifisert behov for videreutvikling, systematisering og dokumentasjon. Verneombud Forskningssjef/ avdelingssjef HMS-koordinator I november ble det gjennomført en arbeidssamling vedrørende ytre miljø i. Denne er fulgt opp med en grovkartlegging av forhold som har relevans for ytre miljø. I skal det etableres nye rutiner knyttet til miljøregnskap. Følgende forhold skal prioriteres og følges opp: energiforbruk, avfalls - håndtering, kjemikaliehåndtering, transport og innkjøp. Det er etablert et samarbeid med NTNU vedrørende ytre miljø. s forhold til ytre miljø er prioritert i utviklingen av s miljøprofil. I henhold til krav i s styringssystem, skal risiko for forurensing av ytre miljø systematisk analyseres, når det gjelder egen aktivitet. Dette gjelder særlig ved aktiviteter knyttet til laboratorier, kjemikalier, rigger, tanker og felt. Her inngår substitusjonsplikten d.v.s. å erstatte helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko. Ulike lederroller Ansatt Den enkelte med arbeider har ansvar for å medvirke
Dette er Vår organisasjon er Skandinavias største forskningskonsern. Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Vi skal bidra til økt verdiskaping, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling. selger forskningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. s råd s styre 1 Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold. s mål er å bli Europas mest anerkjente forskningskonsern. Konsernsjef Visekonsernsjef Konsernstab 1 -konsernet består av stiftelsen samt fire forskningsaksjeselskaper og Holding. Vi er et konkurransedyktig forskningskonsern med betydelige muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklingen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi bidrar til å videreutvikle eksisterende og skape nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vårt forretningskonsept er å bygge en forretningskultur i nært samspill med en forskningskultur. 1 1 Noen nøkkeltall Ved årsskiftet hadde -konsernet 1 ansatte, som i leverte kunnskapsarbeid for to milliarder kroner. Over prosent av inntektene kommer fra oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning og fra prosjektbevilgninger gitt av Norges forskningsråd. Basisbevilgninger fra Forskningsrådet utgjør omkring sju prosent. Konsernområder Helse Byggforsk Teknologi og samfunn Marin Marintek Fiskeri og havbruk AS IKT Olje og energi Petroleumsforskning AS Energiforskning AS Materialer og kjemi Holding 1 Samarbeidspartnere 1 har et partnerskap med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og samarbeider med Universitetet i Oslo (UiO). Personell fra NTNU arbeider på -prosjekter, og -ansatte underviser ved NTNU. En utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr kjennetegner samar beidet mellom og NTNU. Over personer er ansatt både ved NTNU og. Internasjonal virksomhet I kom 1 prosent av vår omsetning fra oppdrag i utlandet. Rundt en tredel av vår omsetning internasjonalt kommer fra EUs forskningsprogrammer. Disse har høy prioritet hos oss, fordi vi ser det som viktig å delta i flernasjonal kunnskapsutvikling, og fordi prosjektene gir tilgang til interessante nettverk. Helse er et av de største helseforsk - ningsmiljøene i Norge. Vi har bred og solid kunnskap om både fag og metoder, og vi har evne til å analysere og løse problemer på en helhetlig måte. Teknologi og samfunn utfører FoU innenfor teknologiledelse, arbeidsliv og samferdsel. I konsernområdet inngår også datterselskapet MRB AS. IKT tilbyr helhetlige leveranser av forskningsbasert kunnskap gjennom tilgang til en bred kompetanse- og teknologiplattform innenfor IKT. Materialer og kjemi har høy kompetanse innenfor feltene materialteknologi, anvendt kjemi og anvendt biologi. Vi jobber tett mot industrien for å utvikle avanserte materialer, produkter, prosesser og verktøy. I konsernområdet inngår også datterselskapene RTIM og Molab AS. Resten av den internasjonale omsetningen kommer fra oppdragsvirksomhet for utenlandske kunder. Vår ambisjon er å vokse i utlandet. Vi satser derfor på områder hvor vi er spesielt sterke: olje og gass, energi og miljø, materialteknologi og marin teknologi. Kommersielle knoppskudd fungerer også som en kuvøse for nytt næringsliv. I ble det gjennomført kommer - sialisering av 1 -teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer. Vi er aktive eiere i våre knoppskudd og bidrar til å utvikle selskapene videre. Gjennom salg av eierandeler i vellykkede knoppskudd, realiserer vi gevinster som investeres i ny kunnskapsutvikling. Den viktigste delen av vårt arbeid er likevel å utvikle eksisterende næringsliv. Hvert år bidrar til videreutvikling av norske og utenlandske bedrifter gjennom forskning og utvikling. Byggforsk er det tredje største byggforskningsinstituttet i Europa. Ble opprettet i etter sammenslåing med stiftelsen Norges byggforskningsinstitutt (NBI). I konsernområdet inngår også datterselskapet NBL AS. Marin består av Marintek og Fiskeri og havbruk AS og arbeider med forskning knyttet til utnyttelse av havrommet. Olje og energi består av Petroleumsforskning AS og Energiforskning AS og arbeider med forskning langs hele verdikjeden for petroleumsprodukter og bærekraftige energisystemer. Holding er etablert for å skille aktivitet i grenseland mellom kommersiell virksomhet og forskning ut fra kjernevirksomheten. Holding er skatte pliktig og består av strategiske eierskap og nyetableringer.