Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no

Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling. 1999-2000: Vurdering for læring. 12 u-skoler. 40 lærere. 6 dialogkonferanser 2002-2004: PILOT: 17 skoler i Et Lærende nettverk prosjekt. Initiering av dialogkonferanser som arena for læring. 12 dialogkonferanser 2004 2009: Lærende Nettverk: 24 skoler i 14 kommuner, Videreutvikling av dialogkonferanser som arena for læring.20 dialogkonferanser 2006-2009 : Lære og lede i praksisfelleskaper: 130 ledere fra skole og barnehage, 12 dialogkonferanser. 2009-2010: Vurdering for læring. 17 skoler, 45 lærere og ledere fra 1 skoler 4+4 dialogkonferanser 2010-2012 (VLS) Vurdering for læring og skoleutvikling-prosjektet. 80 deltakere, 18 skoler 4 kommuner 8 dialogkonferanser + 4 egne lederkonferanser Sum: Om lag 250 lærere og 160 ledere har deltatt i nettverk med totalt avviklet mer enn 65 dialogkonferanser.

Min observasjon så langt, det viktigste utgangspunktet: Når lærere og skoleledere samhandler om noe som betyr noe for dem i hverdagen, når de blir sett i deres jakt på fremgang, når de får være med på en felles jakt i et kjent og ukjent terreng og språket og tankene får uttrykksmuligheter, og det kollektive forventingspress utvikles.både i salen og baren.ja da.

En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

Skoleutvikling handler stort sett om å pakke ut og oversette reformer og idèer til den lokale kontekst Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06- Fra ord til handling,, Lærende Nettverk, Vurdering for læring osv)

Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

Vi vet en masse om betingelser for skoleutvikling Svake begrunnelser og det er uklart hvem som vil tjene på endringer Prosjektet er for omfattende og lærerne må yte på for mange fronter eller prosjektet for lite til at det betyr noe Forandringen skjer for fort til at læreren henger med, eller for sakte slik at det kjeder deltakerne Forandringsarbeidet er for dårlig finansiert eller ressursene forsvinner så snart prosjektperioden er over. Prosjektet er overlatt læreren uten support. Det er ingen langsiktig horisont på utviklingsarbeidet som ivaretar frykten for det ukjente, frustrasjoner og fortvilelsen knyttet til den tidlige eksperimenteringen og uforutsette problemer. Nøkkelpersoner er ikke involvert i prosjektet og andre kan føle seg ekskludert. Elever er ikke involvert i forandringsarbeidet Foreldre er ikke involvert og yter motstand på grunn av frykten for det ukjente Ledere er enten for kontrollerende, for ineffektive, eller tar for tidlige beslutninger om forandringens resultat Forandringen er for mye isolert til enkeltgrupper og forblir der (Hargreaves 2005)

En plassering i en tradisjon;teacher as researcher (Stenhouse 1975) Skoleutvikling/læreplanutvikling tilhører lærerne Problemet: at gode pedagogiske ideer og forskning ikke adopteres av lærere Enhver pedagogisk ide må underlegges kritisk underprøving av lærere i praksis Pedagogiske ideer og forskning trenger utprøving i hvert unike klasserom som grunnlag for å styrke den enkelte læreres praksis

En mulig aksjonslæringsspiral Hvilke nye handlinger kan foreslås? Handlinger som løser Hvilke nye spørsmål Stilles på bakgrunn av resultatet? Resultat av Handlinger/hva er lært? Handlinger for løse problemet Noe som er interessant og problematisk Kartlegging rundt problemet? Hva er Problemet

En analytisk modell Erfaringer knyttes til teori Erfaringer Kobles i hop Spontane samtaler Erfaringer ordnes

3 metaforer for læring: Overførings-metaforen Deltaker- metaforen Kunnskaps skapings - metaforen

Nettverkets intensjoner: Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer

Dialogiske nettverk Kjennetegnes av: Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Jakten på å unngå monologiske problemdefinerere Jakten på å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige

Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

Blogg i naturfag forsøk Wikispace i Eng fordypning 10. kl Skjelnan Kroken Digitale kart i engelsk veibeskrivelser Kila Tromsdal Photostory i 3. kl Rossfjord Sammensatte Tekster, norsk Sporing av Isbjørner via Google Erath Kvalsund skolen Lærings plattformen Skaland Spansk via videokonf Photo story i Samf, 10 kl Hagebyen Gibostad Nye muligheter tilpasninger Digitale ferdigheter i Lokalt kulturarbeid Skånland Tromstun Setermoen Google earth i Nord området Fronter i fagene

LærendeNettverk og hvordan det er konstruert for læring Den enkelte skole og hvordan den er konstruert for læring Nettverkets Grunnlag: Læringsforholdet mellom disse Er vi jakt etter gode eksempler eller skoleutvikling som varer..?

Hva slags robusthet er utviklet hvor? Nettverkets praksis Skolens praksis LUs praksis Nettverksleders praksis

Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)

Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Unngå monologiske problemdefinerere Avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

Premisser for endring At noen taler til oss og lytter til oss er en viktig forutsetning for at vi skal kjenne oss som handlende og tenkende mennesker Det er derfor viktig for vår egen læring at vi kan gå i dialoger om våre egne erfaringer

Kunnskapsbygging som interaksjoner Kunnskapsbygging som interaksjon Mellom teori og praksis (den medierende diskurs) Mellom deltakelse i diskusjoner og plenum(språklige handlinger) Mellom tekst og kontekst Mellom ulike praksiser Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og innovasjon)

Erfaring og læring Man kan ha mange erfaringer uten nødvendigvis å lære av disse. Å benytte seg av erfaringer som grunnlag for læring handler om å flytte handlinger ut i språket Vi trenger begrep og modeller som hjelp. Derfor bruker vi også teori.

Læringsarkitektur Arkitekturbegrepet Designbegrepet Læringsarkitektur: Måten skoler og barnehager (organisasjoner) skaper arenaer og muligheter som enten hemmer eller fremmer læring for deltakerne, og hvilke grunnleggende prinsipper, antagelser eller grunnmurer disse bygges på

Dialogkonferanser som læringsarkitektur og redskap for kunnskapsutvikling i mindre og større læringsggrupper

Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis (det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!! Dialoger er å vise fram meningsretninger!

Premisser for endring At noen taler til oss og lytter til oss er en viktig forutsetning for at vi skal kjenne oss som handlende og tenkende mennesker Det er derfor viktig for vår egen læring at vi kan gå i dialoger om våre egne erfaringer

Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

Betydningen av struktur i samtalen Ordstyrer velges og leder møtet Referent velges og lager notat fra diskusjonen. Referatet leveres inn. Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar. Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at tiden rekker til begge deler. Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine fortellinger fra egen praksis. Det er alles ansvar å se til at alle deltar i diskusjonen.

Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

Dialogkonf. som refleksjonsarena Struktur, fokus Skrive Snakke Perspektivere Lese Kritisk blikk