Nygårdsviken Vel Minner med dette m W. Giertsens utbyggingsplan fr Nygårdsviken 1 g Nygårdsvikveien. Klagefristens utløp nærmer seg: Merknadsfristen er 20. august 2013! Det har gjennm smmeren blitt lagt ned et strt arbeid i å gjennmgå planfrslaget g knsekvenser av dette. Det er mye å gripe fatt i, g vi har funnet svært mange feil g mangler i planfrslaget. Det er viktig at det skrives en persnlig merknad basert på hvrdan planfrslaget påvirker hver enkelt. Arbeidsgruppen har satt pp punkter vi ser sm viktige, g du kan gjerne bruke disse sm grunnlag i din persnlige merknad. Plukk det du mener er viktigst fr deg, g legg gjerne til egne innspill. Å sende inn merknaden trenger ikke ta mer enn 10 minutter, g kan gjøres elektrnisk. Din merknad kan utgjøre den stre frskjellen fr sakens utvikling. Merknaden trenger ikke være lang, g den trenger ikke være prfesjnell. De fleste av ss har ikke gjrt dette før. Det er svært viktig at det kmmer flest mulig merknader. Skriv gjerne i spørsmålsfrm, sm frslagstiller senere må besvare. Det ppfrdres til at søknaden sendes elektrnisk. Merknader kan sendes til Bergen kmmune fra denne siden: http://nygaardsvikenvel.weebly.cm/sende-merknad-til-kmmunen.html. Her er allerede kmmunalt saksnummer laget klart, slik at merknaden kmmer riktig frem. Her kan vedlegg sendes med. Merknadene kan gså sendes sm brev til kmmunen, eller leveres til Etat fr byggesak g private planer i Allehelgensgate vis à vis Plitihuset. De sm ønsker hjelp til å utfrme g sende sin merknad, inviteres hjem til Ida Hjerthlm i Alfred Offerdalsvei 1 (i krysset med Nygårdsvikveien) førstkmmende mandag 12. august fra kl. 18.00. Ellers er du velkmmen til å ta kntakt med ss i arbeidsgruppen, kntaktinf finner du under: Kyrre Tvedt, 93463727, Lyrenesveien 3 Marit Sigurdsn, 47835254, Nygårdsvikveien 13 CharltteJhannessen, 93269228, Alfred Offerdalsvei 4 Erlend Rudjrd, 90553129, Furukllen 11 Ida Hjerthlm,45610024, Alfred Offerdalsvei 1 Kjetil Myre, 93487462, Nygårdsvikveien 27 Arun Bhargava, 45422199, Nygårdsvikveien 10 Link til Nygårdsviken Vel på Facebk: https://www.facebk.cm/nygardsviken.velfrening?fref=ts Link til Nygårdsviken Vel sin hjemmeside : http://nygaardsvikenvel.weebly.cm/index.html
Stikkrd til merknader: (Bruk de punktene sm passer deg best, skriv gjerne m til spørsmål) GENERELT: Planfrslaget avklarer ikke hvr str del av mrådet sm skal være regulert til industri, kntr, lager g havn. Uten at dette er redegjrt fr, er det umulig å vite hvr mange arbeidsplasser det blir lagt pp til, mengden biltrafikk ut g inn av mrådet, hvr mange parkeringsplasser det faktisk er behv fr, hvr str aktivitet det vil bli på mrådet, hvilken aktivitet det vil bli, g hvr mye tungtrafikk utvidelsen vil generere. Dette er en av flere stre mangler i planfrslaget. Dette er en plan sm tar mye g gir lite tilbake. Fr at industrimråde g bligmråde skal kunne sameksistere så må utbygger ta hensyn til innbyggerne sitt bmiljø. Denne planen frringer Nygårdsviken med tanke på estetikk, støy, trafikksikkerhet, miljø g frurensning. Det er ikke lagt inn nen tiltak sm virker avbøtende på de knsekvensene planen faktisk har fr innbyggerne i mrådet. Planen får knsekvenser fr minimum 160 bliger. Indre Laksevåg pplever en mrådesatsing fr å heve levekår g bkvalitet, g Bergen Grup flytter sin virksmhet til Askøy. Nen hundre meter unna, i et veletablert villastrøk med svært gde kvaliteter, skjer det mtsatte: næring/industri/havnevirksmhet bygges ut g frringer levekår g bkvalitet. Hvrfr? Hvr er den helhetlige plitikken i dette? I Simnsviken blir det gså planlagt en strstilt industri/havneutvidelse. Det er OPUS sm har ppdraget med å utfrme gså denne planen. De t mrådene ligger like ved hverandre, men utbyggingen sees ikke i sammenheng. Sammen vil de t industriutbyggingene føre med seg stre knsekvenser fr bligmrådet. Hvrfr stilles det ikke krav m en helhetlig planlegging? Det blir freslått parkering på tak, ne sm vil ytterligere ødelegge utsikten fr mange bliger - g fr turgåere på Lyreneset. Vi er i 2013; det må være mulig å bygge parkeringen inn g anlegge gress/ parklignende areal på taket i stedet fr en bilpark. Lyreneset er nettpp blitt regulert til friluftsmråde. Denne utbyggingen er ikke i samsvar med intensjnen m en tilrettelagt grønn lunge i bydelen. STØY Omregulering av Nygårdsviken næringsmråde fra industri med kai til havn g havnefrmål i sjø. Dette innebærer at lvlige støygrenser blir langt høyere, g det blir tillatt med mer støyende virksmhet g støy i helligdager g helg. Støyrapprt fra Swec er basert på utbyggers veitellinger, med alt fr lav trafikkmengde (600 færre biler enn kmmunal telling i 2011, g Statens vegvesens telling i 2013). Det er ikke utført støymåling, kun beregninger. Antallet rapprterte båtanløp er gså fr lavt. T liggeperider på til sammen 29 døgn i 2011 er ikke tatt med i støyberegningene - hvrfr ikke? Tallet på liggedøgn per år er derfr feil. Støyapprten er derfr basert på fr lave tall, g knklusjnene er derfr ikke krrekte.
Det er beregnet at fremtidig støy fra industrimrådet vil være den samme sm i dag. Med økt aktivitet på mrådet vil nødvendigvis støyen gså øke. Hvrfr er ikke det tatt hensyn til økt aktivitet i støyrapprten? Endringer på mer enn 3dB er vurdert sm vesentlige etter T-1442, g krever derfr tiltak fra utbygger. Støyrapprten hevder at økningen i støy vil være ca 3 db -g utbygger trenger derfr ikke gjennmføre tiltak. Men: siden støyrapprten er basert på feile trafikktall, ikke har tatt hensyn til økt aktivitet på kai/industrimrådet g heller ikke har tatt cntaineraktivitet med i støyberegningene, så mener vi at den reelle støyøkningen vil kmme til å bli høyere enn 3 db. Siste støymåling er fra 2001, g denne ble ikke utført etter SFT (Statens frurensningstilsyn) sine retningslinjer. Mangler en ppdatert støymåling sm er utført når det faktisk ligger båter / er aktivitet i viken. Utbygging av større kaier, både i Nygårdsviken g Simnsviken. Åpner fr større båter med enda mer støy g økt aktivitet året rundt. Båtene ligger fte i flere døgn g mtrer står på hele døgnet. Landstrøm blir ikke benyttet sm pålagt i havneinstruksen, g dermed støyer strømaggregater hele døgnet. Planfrslaget legger pp til større kai g mer båttrafikk, dette øker støyprblemene. Mye støy fra tungtrafikk fr de fleste av beberne langs veien ned mt vikene. Tungtrafikken vil øke sm følge av utbyggingen. Den bratte g smale veien pp fra industrimrådet, gjør at tungtransprt støyer mer g lengre enn m det var flat vei. Dette tas ikke med i støyberegninger. Våt asfalt skaper vesentlig mer trafikkstøy g er heller ikke tatt med i beregningen. Det er lvpålagt å ta hensyn til metrlgiske frhld i støyrapprter. FORURENSING Utvidelse av kai med duc d'albe (frtøyningsstøtte/landgang) utver langs Lyreneset, tillater større båter å ligge til kai. Båtskrsteiner ligger på høyde med Lyreneset, g frurenser g lukter mye. Dett er ikke frenelig med satsingen på Lyreneset sm friluftsmråde g bydelspark. Se bilde av frtøyningsstøtte under: Klikk her
Båter sm ligger med mtren/aggregater på hele døgnet. Båter benytter ikke landstrøm, slik de er pålagt i havneinstruksen. Lysfrurensning fra W. Giertsens reklameskilt på taket g båter med stre lyskastere på hele døgnet. TRAFIKK Utbyggingen vil føre til minimum 500 flere biler i døgnet, altså 2700 biler på en veg sm er dimensjnert fr max 1500 biler. Ca 131 av disse vil være trailere/tungtransprt! Trafikkmengde basert på utbyggers egne tellinger 1500 årsdøgntrafikk (ÅDT), sm er LANGT lavere enn fra Statens Vegvesen 2238 årsdøgntrafikk (ÅDT). Bergen Kmmune har en måling på 2200 årsdøgntrafikk fra 2011. Mye tungtrafikk sm skaper farlige situasjner g støy. Dette på bakgrunn av underdimensjnert vei i frhld til tungtrafikk. Stre frskjeller på trafikanter; fra stre semitrailere til små barnehagebarn. Mange av kjøretøyene kjører alt fr frt, det er 30-sne. Måling fra Statens Vegvesen viser at ca 68 hadde mistet førerkrtet hver dag pga fartsvertredelser. Smal g svingete enfelts veg, sm ikke er egnet fr tungtransprt. I planfrslaget står det at Nygårdsvikveien er 8 meter: 6 meter veg + 2 meter frtau. Dette er feil. Vegbredden er 5 meter på det smaleste, med 1,1 meter frtau. Gjennmsnittlig vegbredde er 5,4 meter, g 1,7 meter frtau. De nærmeste husene ligger bare 2,1 meter fra vegen. Det er derfr få muligheter til å utvide vegen. Frtau er i dag bare på en side av vegen. Stedvis er frtau smalt. Frtauet er ikke gjennmgående gjennm hele Nygårdsveien. Det er krav m at det skal planlegges fr universell utfrming (= framkmmelighet fr alle, sm rullestlbrukere sv.). Dette er ikke tatt hensyn til i planfrslaget. Eldre g funksjnshemmede med rullestler ferdes mye i mrådet. Barnetråkk, sklevei. Mange barn pplever veien sm farlig. Se bilder på vår hjemmeside. Banehagen utvides med ca 100 plasser, disse barna vil ferdes i planmrådet g bruker Lyreneset frimråde til turmråde. De nye plassene vil gså generere mer trafikk i mrådet. Nygårdsvikveien har en str andel utkjørsler direkte ut i vei, sm gir mange uversiktlige møter fr kjøretøy g myke trafikanter. Frslagsstiller legger pp til at Nygårdsvegen skal bli tfelts veg. Det vil da bli ulvlig å parkere i gaten. Det er ingen ffentlige parkeringsplasser i mrådet. UTBYGGING BYGG /HØYDE/PARKERING Byggehøyde er maks 18 meter. Utbygger vil ha parkeringsplass lagt på taket på t bygg. I tillegg til 18 meter bygg kmmer biler g gjerde på minimum 1,2 m (pålagt å ha dette gjerdet). Bilheisen vil være minst 3 meter høy. Det blir derfr en ttal byggehøyde på minst 21 meter. Hvrfr vises ikke dette i planfrslaget? Er det meningen å søke m dispensasjn fr de ekstra 3 meterne?
MILJØ 21 meter vil være langt høyere enn Lyrenesveien. Fr de mange nabene sm ser ned på mrådet vil pplevelsen tilsvare utsikten fra Fjellsiden ned på Bygarasjen. Frskjellen er at nabene her vil kmme mye tettere på dette parkeringsanlegget, g det vil derfr bli enda mer visuelt dminerende enn Bygarasjen. Området er gså adkmstvei Adkmst, heis g tekniske rm på taket g takgarasjen er ikke illustrert. Vil ikke disse arealene telle sm Brutt areal på bygget? Om ja, så er bygget ver 15000 m2 Byggevlum på ttalt 18000 m2, ikke inkludert parkering. Regelverket sier at det skal knsekvensutredes på planer ver 15.000 m2. Prblematisk å finne ut hvilke eiendmmer sm mister utsikten. Men det vil påvirke mange. I eksisterende bygningsmasse er det ppstikk pp til 19m. Dette er det ikke tatt høyde fr i nytt planfrslag. Skal disse rives? Nytt strt g høyt industribygg i strandsnen g innseilingen til Bergen. Er det dette vi vil ha? Rødlistefugler: Lmvi (kritisk truet, CR), Krykkje (sterkt truet) Hettemåke g flere Grøntareal/mikrfauna mellm påtenkt nybygg g Lyrenesveien vil ttalt frsvinne slik det er per i dag. Dette får stre knsekvenser fr dyr g planteliv, g ikke minst fr bebere g turgåere sm mister sjøutsikt g det grønne beltet mellm industri g eiendm. Se snitt: AABB EIENDOM Hvis utbygging finner sted, vil mange nærliggende eiendmmer frringes i verdi. Flere eiendmmer langs veien vil miste råderett ver eiendm g beplantning vil ødelegges (erstattes). Flere eiendmmer vil miste sjøutsikt g grønn skjerming. Mange eiendmmer vil se ned på stre grå parkeringsarealer, industri g biler vil stjele hele utsikten. Fare fr skade på hus g eiendm under sprengningsarbeid g utbyggingen generelt.