Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11

Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse av klasser og undervisningsforløp Relasjon mellom elev og lærer/pedagog Thomas Nordahl

Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl

Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Dette tilsvarer ca 4 000 i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført ungdomsutdannelse Ikke fullført ungdomsutdannelse Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Relativt mange barn og unge mislykkes både faglig, sosialt og personlig i grunnskolen. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. 30 % av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har en tiltale for kriminalitet før de er 19 år. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Starter utfordringene i barnehagen? I en kartleggingsundersøkelse tilknyttet LP-modellen i barnehagen har vi spurt barn om hvordan de opplever tilbudet og kontaktpedagogene og foreldrene har vurdert barna sin situasjon og kompetanse. En relativt stor andel barn uttrykker at de ikke alltid har det bra og driver med aktiviteter de ikke liker særlig godt. De voksne har en langt mer positiv vurdering av det pedagogiske tilbudet og barna sin situasjon. Gutter kommer systematisk dårligere ut enn jenter på nesten alle områder, både i egenvurderinger og i kontaktpedagogens vurdering. Thomas Nordahl

Hvilke resultater har LP-skoler i Danmark som startet opp sitt arbeid i 2008? Thomas Nordahl

Design, metode og informanter Tidspunkt Metode Informanter Tema November 2008 Desember 2010 Spørreskjema - kvantitativt Spørreskjema - kvantitativt Elever Klasselærer Lærere Elever Klasselærer Lærere Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon Trivsel, relasjoner, atferd, undervisning Læringsutbytte, sosial kompetanse, motivasjon Samarbeid, undervisning, atferd, motivasjon Thomas Nordahl

Utvalg og svarprosent Undersøkelse Informant Besvarte Svarprosent T1 2008 Elev 32 074 90,1 Klasselærer 31 511 88,6 Lærer 6 451 82,3 T2 2010 Elev 28 887 87,4 Klasselærer 28 781 87,1 Lærer 5 303 81,2 Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Faglig læringsutbytte og motivasjon Sumskåre, karakterer Sumskåre, skolefaglige prestasjoner T2 T1 Motivasjon og arbeidsinnsats 490 495 500 505 510 515 520 Thomas Nordahl

14 13 12 11 Spesialundervisning t1 Spesialundervisning t2 10 9 8 2008 2009 2010 Thomas Nordahl

Hovedkonklusjon Arbeid med LP-modellen over en treårsperiode har gitt positive resultater i skolene både når det gjelder elevenes faglige og sosiale læringsutbytte og elevenes opplevelse av læringsmiljøet i skolene. Utviklingen er gjennomgående positiv, men ikke markant Materialet omfatter 140 skoler og ingen skoler har fått noe ekstra økonomisk støtte for å delta i LP-modellen. Resultatene tyder på at anvendelse av forskningsbaserte implementeringsstrategier og systematisk arbeid over tid i skolene gir positive resultater. Thomas Nordahl

Hvorfor er det positive resultater fra arbeidet med LP-modellen? En analytisk tilnærming Lærerne har foretatt pedagogiske analyser, og det er ikke anbefalt noen bestemte enkeltmetoder lærerne skal arbeide etter Fokus på egen pedagogisk praksis Lærere og pedagoger har gjennom arbeid med opprettholdende faktorer i sterkere grad fått oppmerksomheten på undervisningen og seg selv som voksenperson. Bedre undervisning og læringsmiljø Forbedring av kvaliteten på den vanlig undervisning og læringsmiljøet har ført til at færre elever har fått behov for spesialundervisning Felles pedagogisk refleksjon og drøfting Lærere har fått muligheter til å reflektere sammen omkring pedagogiske utfordringer og har gjennom det utviklet et pedagogisk felles språk. Thomas Nordahl

Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

Sammenhenger Undervisning Analyse og refleksjon Læringsutbytte Læringsmiljø Thomas Nordahl

Forståelse av resultatene Det er gode allmennpedagogiske tiltak og tilnærminger som ser ut til å gi resultater i skolen. Tydelig klasseledelse Støttende og anerkjennende relasjoner mellom elev og lærer Deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet for alle elever God struktur på undervisningen Tydelige forventinger til alle elever Vektlegging av feedback og tilbakemeldinger til elevene Disse tilnærmingene er i samsvar med internasjonal forskning om hva som har effekt på elevers læring (Hattie 2009). Thomas Nordahl

Thomas Nordahl Motivasjon og arbeidsinnsats

Faktorer med forklaringsbidrag på skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Elevenes trivsel Relasjon mellom elev og lærer Struktur i undervisningen Klasseledelse

Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon.33.05 Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.36 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Thomas Nordahl Klasseledelse

Ledelse av klasser og elevgrupper Klasse- og gruppeledelse er læreres og pedagogers evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse Klasseledelse handler om å være analytisk samt mer proaktiv enn reaktiv. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Thomas Nordahl

Ledelse og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar Ledelse av klasser og elevgrupper vil slik også måtte innebære at den voksne alltid har et ansvar for det som foregår på ulike læringsarenaer. I praksis vil det innebære at læreren og pedagogen som leder har et ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, problematisk atferd og lignende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Struktur og forutsigbarhet i klasseledelse Ha tydelige rutiner for oppstart, overganger og avslutning av timer. Vær en tydelig voksenperson som tar ledelsen. Anvend strategier som er kjente for elevene slik at timene blir forutsigbare. Bruk kollektive beskjeder der du er bevisst hvor du står, hvordan du bruker blikket, hvordan du får oppmerksomhet, hvilket språk du anvender. Ha tydelige forventinger til både læringsutbytte, arbeidsinnsats og atferd. Ha kontroll og oversikt slik at du holder elevene i læringsaktiviteter. Thomas Nordahl

Barrierer for ledelse av klasser og elevgrupper Voksne som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling Det vil ikke bli noen endringer i din praksissituasjon hvis ikke du gjør noe på en annen måte Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere og pedagoger som tror at de kan løse alle problemer og utfrodringer alene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Forståelse av kompetansebehov Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse Senter for praksisrettet utdanningsforskning

The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

Dimensjoner i pedagogisk praksis Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Relasjon mellom elev og pedagog/lærer Thomas Nordahl

Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Den voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra lærere og pedagoger. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse Den voksne sin forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup). Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Grunnleggende spørsmål Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen?

Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.