HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HORDVIK SKOLE Revidert mars 2012.
Forord Arbeidet mot mobbing har fått sin forankring i lovverket. Opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleåret 2006-2007 deltok Hordvik skole i Zero - program mot mobbing. Zero er et program mot mobbing som skoler kan bruke for å forebygge og redusere mobbing. Programmet er utarbeidet ved Senter for atferdsforskning ved Høgskolen i Stavanger. Zero gir ansatte i skolen kunnskap i å avdekke mobbing, løse mobbesaker, forebygge mobbing og gjøre innsatsen mot mobbing som en del av skolens arbeid. I Zero deltar elevene aktivt i skolens arbeid for et mobbefritt miljø. Nulltoleranse mot mobbing er hovedprinsipp. I arbeidet mot mobbing er det viktig at skolen arbeider systematisk, og alle skoler er pålagt å ha en handlingsplan mot mobbing. Som en del av Zero - arbeidet, utarbeidet Hordvik skole en handlingsplan mot mobbing. Vi håper at handlingsplanen kan gi oss gode rutiner og mulighet for forbedringer. Handlingsplanen skal brukes aktivt, og at den skal være et godt redskap i arbeidet mot mobbing! I manifest mot mobbing fra 2009-2010, forplikter vi oss til å arbeide for at alle barn og unge har et godt og inkluderende oppvekst - og opplæringsmiljø Barn og unge skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi, diskriminering eller utestenging Vårt mål er: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Randi Eimstad Rektor Hordvik skole Revidert mars 2012.
Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Ved mistanke om mobbing 1.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse-/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage - skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 5. Litteratur
Hordvik skoles arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Planen setter opp hvem som er ansvarlig. Når vi bruker begrepet alle voksne/de voksne, er det de voksne som arbeider på skole/sfo. Eller brukes det foreldre/foresatte.
1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever: Årlig trivselsundersøkelse blant alle elever i 2. 7-klasse. Ansv: Ledelsen, plangruppen og kontaktlærerne. Elevsamtaler kontinuerlig gjennom hele året. Ansv: Kontaktlærerne. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Hver vår gjennomfører 1. 7.trinn en undersøkelse for å avdekke trivsel blant elevene ved skolen. Ansv: Plangruppen har lager undersøkelsen for 1-4 trinn For 5-7 trinn gjennomføres Elevundersøkelsen dom er utarbeidet av Udir. Kontaktlærerne gjennomfører undersøkelsen.. Ledelsen presenterer resultatet for de ansatte ved skolen og FAU. 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1. Hver vakt har et eget ansvarsområde. Vakt 1: Øvre skoleplass Vakt 2 : Bak skolen / crossløypen Vakt 3 Nedre skoleplass / skolens fotballbane Vakt 4: Skoleskogen Vakt 5 : Fotballbane nede for 5-7 2. Alle som har vakt bærer gul vest som gjør dem synlige i skolegård / uteområde. Dette gjelder også vikarer, o.a. voksne som har tilsyn med enkeltelever. Ansvarlig: Alle 3. Generelle regler for vaktene: Vaktene er presise, aktive og har et godt overblikk. Vaktene bruker vest slik at de er godt synlig for barna. Alle tar med blokk og penn slik at den vakthavende kan notere beskjeder og gi denne til kontaktlærere ved vaktslutt. 4. Tilsyn i forbindelse med gymtimer: Tilsyn i garderobe: Lærer skal være tilgjengelig. Lærer velger ut lag ved aktiviteter. 5. Tilsyn i garderoben: Lærer og assistent har ansvar for elevene så lenge de er i garderoben. 6. Tilsyn på SFO : Et av målene til SFO er at det skal være et trygt sted å være. For å oppnå dette målet vil vi ha gode omsorgspersoner som er der for barna ute og inne. Vi skal være synlige og tilgjengelige hele tiden barnet er på SFO. Alle bruker vest ute.
1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Vi tar utgangspunkt i den enkelte elevs arbeidsmiljø for å avdekke evt. mobbing: 1. Mobbing tas opp i alle konferanser/utviklingssamtaler. Ta opp temaet mobbing på alle konferanser. Ta opp temaet internett, chatting og mobilbruk, og be foreldrene om å ha god oppfølging av dette etter skoletid.. Ta opp temaet oppførsel og respekt overfor andre. Ansvarlig: kontaktlærer. 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Still åpne spørsmål / lite ja og nei -spørsmål. Forklar hver elev at det å fortelle om mobbing ikke er å sladre. Innhent info om eleven har opplevd mobbing på internett, chat og mobil. Ansvarlig: kontaktlærer. 3. Mobbing er tema på klasseforeldremøter Plangruppen lager resymé fra spørreundersøkelsen på trinnet som kontaktlærerne kan presentere på foreldremøtet og vurderer om ledelsen skal delta på ved saker. Ansvarlig: kontaktlærer. 1.4 Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: Kurs i samtaleteknikker er viktig. 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon av elever Alle voksne informeres dersom mistanke om mobbing er til stede. De voksne skal være ekstra observante når mistanke om mobbing er til stede. Ansvarlig: Alle voksne. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer Kontaktlærer eller sosiallærer skal umiddelbart ha samtale med offer. Avhengig av alvorlighetsgrad, saken og presset på offeret, skal det avtales tid for neste møte før de skilles. Møtene skal skje tett. Offeret skal hele tiden være orientert om hva som skal skje. Foreldre / foresatte skal informeres. Mobbeofferet skal ikke gjøres ansvarlig for prosessen. Ansvarlig: Kontaktlærer og / eller sosiallærer
2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Tidsaspekt er viktig. 2.1. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Alle voksne informeres dersom mistanke om mobbing er til stede. De voksne skal være ekstra observante når mistanke om mobbing er til stede. SFO og skole holder hverandre informert om mobbing. Ansvarlig: Alle voksne 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i Zero. SAF s program mot mobbing. Lærerveiledning. Kontaktlærer eller sosiallærer skal umiddelbart ha samtale med offer. Avhengig av alvorlighetsgrad, saken og presset på offeret, skal det avtales tid for neste møte før de skilles. Møtene skal skje tett. Offeret skal hele tiden være orientert om hva som skal skje. Foreldre / foresatte skal informeres. Mobbeofferet skal ikke gjøres ansvarlig for prosessen. Ansvarlig: Kontaktlærer og / eller sosiallærer 3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Hente inn mest mulig informasjon om mobberen. Rask med å hente inn mobberen til møte. Hvis flere mobbere, skal samtalene gjøres individuelt, og mobberne skal ikke kunne snakke med hverandre mens samtale foregår med den voksne. Lærer må få fram at det er lærer, og ikke mobbeofferet, som har tatt initiativet til samtalen. Informasjon til foreldre / foresatte. Det lages raskt en ansvarsavtale mellom elev/foresatte og skolen. Ansvarlig: Kontaktlærer / sosiallærer.
4. Oppfølgingssamtaler med offer Stabil kontakt med mobbeofferet for å vise støtte mot offeret. Om mulig innhente ytterligere informasjon. Det skal avtales tid for neste møte før de skilles. Ansvarlig: Kontaktlærer / sosiallærer 5. Oppfølgingssamtaler med plager Gruppesamtale. Lærerens holdning skal være konstruktiv. Samtalen avsluttes med en konkretisering som mobberne kan slutte seg til. Dato for oppfølgingssamtale avtales før elevene følges tilbake til klassen. Ansvarlig: Kontaktlærer / sosiallærer. 6. Samtaler med foreldrene til offer Foreldrene skal kontaktes samme dag som mobbingen er avdekket og møte med offer og mobbere er gjennomført. Orientere foreldrene hva som blir gjort. De foresatte orienteres ytterligere. Ansvarlig: Kontaktlærer / sosiallærer. 7. Samtaler med foreldrene til plager(e): Foreldrene informeres samme dag som samtale med deres barn finner sted. Plagernes foresatte kalles inn til møte. Det blir orientert om hva som har skjedd og hva som har kommet fram i samtalene, og det lages avtaler for adferd. De foresatte orienteres ytterligere ved behov. Ansvarlig: Kontaktlærer / sosiallærer. 8. Samle plager(e) og offer: En skal normalt arrangere et godt forberedt fellesmøte mellom plagerne og mobbeofferet, der lærer og/eller sosiallærer deltar.
2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster Skolelege PPT Barnevern Politi Lokale fritidsorganisasjoner Samarbeid med instanser utenfor skolen følges opp av ledelse / administrasjon. 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Oppfølgingssamtaler Rollespill Gruppearbeid om mobbing Stilskriving Logg Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer / sosiallærer. 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken / evaluering med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ansvarlig: Skolens ledelse. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1. Ansvarlig: Skolens ledelse.
3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til! Det betyr at alle barn skal føle seg trygge på at de voksne ved skolen bryr seg om dem og tar vare på dem. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Elevsamtaler Samtaler i klassene FN-samling og andre fellessamlinger (dans- og sangsamlinger) Gode vakt og tilsynsordninger Trivselsleder-programmet. Samarbeid SFO og Team 1 (1.- 4. trinn) 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr at lærer ser det enkelte barn i klassen, og at hvert barn opplever trygghet innenfor rammer. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Ledelsen bruker interne og eksterne foredragsholdere på plandager. Ledelsen er positiv til at lærere og andre ansatte kurser seg innenfor feltet.
3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Det betyr at elevene må vise respekt for hverandre og være snille mot hverandre. Mobbing som tema i undervisningen og gode tips som forebygging mot mobbing: Ukemålene følges opp med samtale og spørsmål ved ukens start / slutt. Ved fødselsdager: la alle elevene si noe positivt om bursdagsbarnet. Gi konkret ros! Les bøker som handler om temaet. Eks: Trinebøkene. Syng vennskapssanger. Ha postkasse i klasserommet hvor elevene kan legge oppi lapper / brev til lærer med tema som de ønsker skal tas opp i klassen. Ha klassetimer med temaet mobbing jevnlig. Ha Hemmelig venn med jevne mellomrom. Gruppearbeid med sosialisering som mål. Lærer organiserer gruppeinndeling i undervisningen. Fadderordning. Kurs for 4. trinn på våren. Samlingsstunder. Fellesopptredener. Varierte undervisningsmetoder og variasjon i bruk av læringsarenaer. Trivselslederen - med aktiviteter i storfriminutt. 3.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr jevnlig kontakt mellom hjem og skole. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Minimum to konferanser/ utviklingssamtaler og to foreldremøter pr. år. Ellers kontakt ved behov via e-post, tlf eller brev. Foreldrekontaktene og kontaktlærer i den enkelte klasse/ trinn har ett møte pr år der det legges sosiale planer for skoleåret for bidra til et godt klassemiljø. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen: På evt. invitasjoner til temamøter må temaet viktiggjøres. (Nederst på invitasjonen kan den enkelte elev skrive noen ord selv til sine egne foreldre om viktigheten av at de deltar på møtet.) Temakveld hvor handlingsplanen mot mobbing presenteres. Etter evt. fellessamling går man trinnvis og har diskusjon rundt temaet. Ta opp aktuelle tema på foreldremøter. Ansvarlig: Administrasjonen og Lærerne.
3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har som mål å ha et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe og som enkeltpersoner. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: FAU: Skolens ledelse deltar på årsmøte i FAU, og stiller på møter ved behov. FAU: skolemiljøtiltak/trivselstiltak som f.eks. støtte til skidag, diskotek i gymsalen... SU: Skolen er representert med rektor, to pedagoger og en representant fra andre ansatte. I tillegg er det to foreldrerepresentanter og en politisk representant. Skolemiljøgruppe: FAU-representant, styret i elevrådet og kontaktlærer for elevrådet. Rektor sender jevnlig ut informasjonsbrev til hjemmene. Vi har også «Hordvikposten», dette er informasjon som kommer fra skolen med ulike mellomrom. Samarbeid mellom kontaktlærer og foreldrekontakter. Foreldremøter /konferanser settes inn i årshjulet Temakveld min. en gang pr. skoleår. 3.6 Skolestart Skolestarten for 1.klasseelever skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr at alle elever som begynner ved Hordvik skole skal føle seg velkommen. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Informasjonsbrev fra ledelsen til alle 5/6-åringer. Orienteringsmøte våren før skolestart, i forbindelse med førskoledag. Førskoledag. Kontaktlærer for kommende 1.klasse lager et velkomstbrev som sendes ut av administrasjonen første uken i august. Dette skal være fra den nye kontaktlæreren. Første skoledag i august må ha fokus på trivsel og trygghet. Første skoledag skal være høytidelig med rektor som håndhilser alle elever velkommen.. Informasjonsmøte og kaffekos for foreldre mens elevene har sin første skoledag med sin(e) nye lærer(e). 3.7 Klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr at hver enkelt elev skal føle seg velkommen til Hordvik skole etter sommerferien. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Fokus på rutiner, trivsel og trygghet de første skoledagene etter sommerferien. Informasjonsbrev til hjemmet første skoledag.
3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr at barna skal føle trygghet ved å begynne på Hordvik skole eller ungdomsskolen. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Overganger mellom barnehage og skole; Skolen inviterer 5/6-åringene fra nærliggende barnehager til samlingsstund e.a. samarbeid. Ved spesielle behov blant kommende elever hospiterer kontaktlærere og evt. andre ansatte ved skolen, barnehage for observasjon og informasjon. Det arrangeres overgangsmøter og / eller oppfølgingsmøter mellom barnehage og Hordvik skole. Kommunen har utarbeidet nye retningslinjer for dette samarbeidet. Overgang mellom skoleslag; Møte med lærere på ungdomsskolen; elevlister gjennomgås. Besøk av representant fra ungdomsskolen. Skolebesøk på ungdomsskolen; underholdning av ungdomsskoleelever, møte med sine kommende lærere, kjennskap til gruppeinndelingen kommende skoleår. Ved behov arrangeres overgangsmøter og / eller oppfølgingsmøter mellom Hordvik skole og ungdomsskolen. 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr at alle voksne har ansvar for at elevene skal føle seg trygge på skolen og skoleveien. Barn må bli tatt på alvor hvis de klager på gjentatt plaging. Den som plager andre, må eventuelt følges til skolen av de foresatte. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Se pkt. 1.2.
4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det er viktig at der reageres før saken kommer for langt. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: Alle voksne Ansvar for å observere og melde mobbing til kontaktlærer. Dette gjelder både ansatte ved skolen og foresatte. Kontaktlærer Melder til sosiallærer / ledelse og foresatte ved mobbing. Kontaktlærer eller sosiallærer Ansvar for å avholde samtalene beskrevet i pkt. 2. Kontaktlærer eller sosiallærer Ledelsen Følge opp elever og foresatte i ettertid av samtalene. Ansvarlig for gjentatt diskusjon om temaet mobbing i personalet. Sosiallærer/Ledelsen registrerer mobbesaker, og følger opp overfor kontaktlærerne 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. ÅRSHJULET må lages hvert år ved skoleårets slutt. Det settes av tid både i undervisning, i fellestid, teamtid og på møter i elevrådet. Ledelsen ved skolen lager det endelige årshjulet som hvert år skal være klart før sommerferien.
4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen Planen skal revideres hvert år ved skoleårets slutt. b) Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor. Alle ansatte skal kjenne planen og bruke den. Viktig at også nyansatte og vikarer blir informert om planen.
4. Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget.
Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag.